Ny KF-bunke!

CappelenDamm, 2010

I mange fagmiljø har vi våre interne forkortelser. På folkebibliotekene har vi "KF", som betyr "kulturfond". Fortrinnsvis bøker, kjøpt av den norske staten og gitt til oss etter vurdering i fagutvalg. De fleste er bøker av norske forfattere, hurra!

Det er av og til diskusjoner rundt KF-bøkene. Hvilke bøker er gode nok til å bli med? Hvilke blir aldri mer enn "hyllefyll"?

Jeg tror jeg kan si at en overvekt av barne- og ungdomsbøkene fra kulturfondordninga har potensiale. Noen står og stråler med flotte farger og tøffe tema som selger seg selv, andre blir "solgt" med engasjert formidling. Så er det selvfølgelig noen som er potensielle støvsamlere.

Uansett. Nå sitter jeg og ser på ei bunke med barne- og ungdomsbøker vi har fått. Det er:

• faktabøker - om fisking (av Øyvind Berg, friluftslivsforkjemper på sin hals!), om hiphop (Øyvind Holen, i serien Faktaløve - men for barn eller ungdom?), hester (kjempefin bok av Mariangela Cacase!) og - selvfølgelig - om SKI (lekkert gjennomillustrert og informativ bok av Bjørn Ousland).
• dikt (Margrethe Munthe ville vært 150 år i fjor) og skuespill (To skodespel av Ingeborg Eliassen havner... inni kroken der, ja. Hvordan selger en den litteraturformen?). 
• ungdomsbøker - fotball (Best? av Torbjørn Moen, tredje bok i serie) og fantasy (Halvgudene av Mari Moen Holsve, som lesebabbel-Eli har blogget om her. Lese den?)
• barnebøker - også om fotball (Ikke bøll med benkesliterne av Kunstdetektiv-forfatteren Bjørn Sortland), om skyldfølelse og redsel (Bror blir redd av Gro Røsth. I serien Min første leseløve), om en forferdelig uheldig gutt (Teodor Sterk av Jan Chr. Næss. Grøss. Tør jeg lese den?) og om Røre, rabalder og en sulten sjiraff (Mari Kjetun; bok 2 om Tessa og Mikkel).

Og så til slutt: bildebøkene.
Bildebøker er unike i det at bildene ofte betyr minst like mye som teksten for leseren. Og da må de være gode.

Aschehoug, 2010

Hvor er vinter? et lite eventyr om å vente av Arne Berggren og Alexandra Myotte (prisbelønt kanadisk tegner) er et godt eksempel på ei vellykka bildebok. Helt etter min smak iallfall. "Nydelig" er det første ordet jeg kommer på. Korte setninger, litt poetisk men likevel greit å forstå. Flotte, fargerike tegninger med helt spesielle vinkler men med et gjenkjennelig motiv. OG ei nydelig historie om den lille jenta som venter på vinteren og snøen, og møter en liten snøgutt. (Jeg kommer til å tenke på Snømannen av Raymond Briggs, den vakre julefortellinga, og tårene presser seg fram.)

Ellers fikk vi

• Robins reise av Harald Nordberg (en gutt og pappaen hans blir stranda i ei trafikkøy som så blir ei ekte øy der de møter Fredag, Pinocchio og Peter Pan. Ikke naturvern, men fantasivern!),  
• De raske hendene av Line Stene Sander og Jens Kristensen (om ei stressa mamma om morgenen og en gutt som ønsker seg litt tid og omsorg)
• Sitronlimonaden av Hilde Henriksen og Helena Ohlsson (om en syrisk-norsk gutt som er både flau over og glad i sin syriske bakgrunn, mest av alt mamma. Kjempebra med ei sånn bok!)
• Drømmeprinsen av Justyna Nyka (som jeg slett ikke liker tegningene til. Hun har derimot en artig vri på idéen om prinsessa som må finne drømmeprinsen; denne finner ei prinsesse i stedet!)