onsdag 19. mai 2021

Baksjå april (del 2): ungdomsbøker

Jeg leste fem ungdomsbøker i april. 

Samlaget, 2020
Først Høgspenning livsfare av Helene Guåker.

Dette skulle vere ei koseleg helg. Mamma og pappa skulle spørje meg om korleis det har vore å flytte på hybel og begynne på vidaregåande. Dei skulle spørje om eg har fått meg venner, og eg skulle lyge. Vi skulle gjere sånne ting ein må gjere når ein kjem heim att fyrste gong sidan sommarferien. Vi skulle plukke dei bæra som er att på buskene, vi skulle sjekke om nokre av plommene var modne. Og no sit pappa framfor meg og seier at det ikkje er min feil at mamma er sånn som ho er, sjølv om han seier at ho vart slik etter at eg flytta. Eg bit saman tennene så hardt at eg får vondt i kjeven. 

Mamma har bipolar lidelse. Lea, som alltid har vært flink til å klare seg selv, savner den livlige mamma som nå har gått langt ned i kjelleren. Lea lager seg et alter ego, Vilde, som takler alt - for å ikke selv synke ned i depresjonen. Hun tøffer seg for å ikke gi etter for alt som tynger.
Det er tøft å lese om denne kampen. 
Jeg skulle gjerne sett boka utgitt med en mindre kunstnerisk og mer fristende forside! Ellers er boka sikkert oppbygd og med personer en blir knyttet til. 


Gyldendal, 2021

Outlaster
 av Nina Borge leste jeg som ebok, i løpet av en kveld. Den fengslet meg intenst. Jeg gråt på et tidspunkt og lurte på når jeg sist gråt over ei bok. 

Adrian elsker å spille dataspillet Counter-Strike. Ikke bare selve spillet, men også vennene han spiller med. Bare der føler han mestring. Han er til og med lagleder! Men utenfor, der sliter han. Tvinger seg selv til å gå på skolen, men er så redd for de rundt seg at han ikke får med seg noe lærerne sier. Prøver å skjule at han har sosial angst som blir verre og verre. Særlig foreldrene må ikke vite noe. 
Hva skjer når de finner ut at han skulker skolen? Uten at han har en PC kan laget bare glemme å vinne gamingkonkurransen...
Og så er det jenta på laget som han er så forelska i. Tør han å fortelle hvordan han har det? 

Vigmostad & Bjørke
2021

Kniven
 av Patrick Ness er første bok i Kaostrilogien (på engelsk Chaos Walking), som har vært populær på engelsk i flere år. Etter Kaostrilogien skrev Ness Monsteret kommer, som jeg likte veldig godt.  

Da jeg begynte å lese Kniven, virket den som en fantasy, men etter hvert ble det tydelig at vi har med en framtidsroman å gjøre. Personene vi møter er mennesker, men de er kolonister på en ny planet, og mennene har blitt smittet av en sykdom som gjør at alle tankene deres kan høres tydelig som "støy". De kan også høre dyr snakke. Ingen kan dermed holde noe skjult for hverandre. Kolonistene finner ulike - mer eller mindre gode - løsninger på dette problemete. 

I landsbyen Todd vokser opp i, har alle kvinner og jenter forsvunnet. Hvorfor? 
Slik er det helt til dagen da Todd må flykte, og møter Viola. 

Dette er tøff lesning. Fordommer, hat, redsel, fortvilelse, alt samles til en hard bylt av mørke. Skurkene ser ut til å vinne, og det er vanskelig å se lyset. 

Boka ble filmatisert nå i vår etter mange års planlegging, og omslaget er hentet fra filmen. 

Gyldendal, 2020

Perfekt ondskap
 er den nest nyeste ungdomsboka til Arne Svingen (i år kom Snitch). Selv med denne tittelen minner fjorårets bok mer om den morsomme Primitive pungdyr (2016) enn den tøffe Alt jeg skylder deg er juling (2019). For det er nok mer humor (og sex!) enn vold og brutalitet her. Svingens forfatterskap svinger gjerne mellom disse to virkemidlene. 

Skage vil virkelig være ond, sier han; han har gjennom flere år spesialisert seg på å ødelegge ting for folk uten å bli avslørt. Han kunne riktignok ikke vært fangevokter i Auschwitz. Han bare prøver å balansere opp godheten i verden. Det går strålende, helt til han får en ny nabo som han får mindre og mindre lyst til å være ond mot. Noe bikker over i en ny retning. 
Men fram til da klarer Skage å gjøre hverdagen verre for både den ene og den andre - blant annet på en episk fest. 
Denne boka har et artig design med helillustrerte kapitteltittelsider i samme stil som omslaget. 

Cappelen Damm, 2021

Den forsvunne markien
 av Nancy Springer er starten på en detektivserie med handling fra det viktorianske England, på Sherlock Holmes' tid. Ikke bare det, Sherlock er en eldre bror av vår heltinne Enola Holmes. De to har riktignok hatt minimal kontakt; Enola har vokst opp med en kunnskapsrik og sterk, men litt fraværende mor. Når moren forsvinner på Enolas femtenårsdag, dukker de eldre brødrene opp for å ta ansvar for huset og for Enolas framtid. Hun har jo rett og slett blitt misskjøttet, mener de. Ikke lært noe av det fornemme unge damer bør kunne. Sykler rundt i bukser i stedet for skjørt, som en annen gatepike. Har fått griller i hodet om planter og kodespråk og alskens ting hun ikke vil få bruk for. Nå er det tid for å bestille syerske og sende henne på en ekte jenteskole. 

Selvfølgelig vil ikke Enola gå med på dette, så hun arrangerer sin egen forsvinning inspirert av morens. Og lærer etter hvert at hun selv har detektiv-evner. For hva kan ha skjedd med den unge markien som også plutselig ble borte? Kan han også ha fått nok? 

Forfatteren får virkelig fram hvilket intellektuelt, sosialt og fysisk tyranni kvinner levde under i England på denne tiden. I tillegg er det god spenning. 
Bokserien Enola Holmes har også blitt TV-serie på HBO Nordic.