onsdag 10. november 2021

Bøker for de under 18 (cirka) i oktober


Outland, 2021
Rakkan vol. 1 er noe så nytt som en norsk mangaantologi! Det er artig. Når det er sagt, varierer kvaliteten på tegningene og originaliteten i historiene en del.
I tillegg var det litt forvirrende at det også finnes en Rakkan vol. 0, så her fikk vi fortsettelsen på noen tidligere fortellinger (men også noen selvstendige). Og så fortsetter det selvfølgelig i Rakkan vol. 2!

---

Gyldendal, 2021

Freaks
 av Jan Tore Noreng er første bok i en ny serie for ungdom (Gutta). Disse skal være lettleste og actionfylte. Det syns jeg nok at Noreng klarer. Han har skrevet medrivende bøker for gutter før, som #alfahann. Bok 2 i Gutta-serien kommer til våren.

Freaks sliter hovedpersonen vår med å få venner på et nytt sted og blir tatt inn under vingene til det som viser seg å være en kristen sekt. Lederne i sekten driver med torturmetoder mot homofile, og Mikkel må prøve å stoppe dem. 

Cappelen Damm,
2021
Homoterapi er et aktuelt tema i Norge og foregår i noen menigheter i ulike former. Men hvor sannsynlig er det at det fins kristne grupper i landet vårt som driver med vanntortur som "terapi"? Vil unge lesere skjønne at dette er et ekstremt tilfelle? 
Jeg har selv bedehusbakgrunn (men er ikketroende) og er opptatt av at problemer i kristne miljøer ikke skal skyves under teppet, men også at de ikke skal blåses opp til det urealistiske med fare for fremmedgjøring av en større gruppe. Så: litt skeptisk til denne boka.  

---

Bakgårdshund av Magnus Buen Halvorsen tar for seg noe mer allment: den litt hodeløse jakten etter likes på sosiale medier, men med terror og krigserfaringer som en ekstra vri.
Gjengen til fortelleren Balal har gjort noe ekstremt i jakten på flere følgere på YouTube. Terror-pranken får direkte følger for familien til Bilal; moren er tilfeldigvis på T-banen når det skjer og blir livredd, faren blir enda mer ekstrem i forsøkene sine på å beskytte familien. Men samtidig kjenner Bilal på et ansvar for kompisene og at de ikke skal bli avslørt. Hva skal han gjøre? 
Og hvorfor er egentlig faren så rar? 

---

Cappelen Damm, 2021

Dans!
 av Haddy Njie og Christoffer Grav er ei nydelig, lettlest fortelling om Binto, som elsker å danse. Hun danser bare litt annerledes enn de andre jentene i klassen. Hun lever dansen. Er det bra nok? Også for de hun aller mest vil at skal se henne? 

---

Og så kom julestemninga med J.K. Rowlings nyeste fortelling Julegrisen.
Cappelen Damm, 2021

Instagram har jeg notert: 
"Ei søt og litt mørk fortelling om gutten Jack som fortvilet men modig leter etter kosegrisen sin i De forsvunnes land. I starten fløt ikke språket helt som det skulle, det kan være oversettelsen. Men etter hvert tok bare eventyret over. Kan bli en ny klassiker. Blanding av Toy Story, Polarekspressen og Innsiden ut? Men også noe for seg selv. Til og med litt samfunnskritikk, som forfatteren er så kjent for."


Baksjå og framsjå: oktober


Hva skjedde i oktober? 

  • Måneden startet med en spent og frydefull togtur nordover til Trondheim (Smule-treff), og sluttet med paella og venner på besøk.
  • Jeg begynte igjen med faste kveldsaktiviteter (korsang og basketball) etter åpninga av Norge! Merkelig hvor gøy det skal være å risikere fingerforstuelse.
  • Spansk-prosjektet ble avsluttet for denne gang, og nå ligger alle utskriftene fra timene litt i en haug i påvente av at jeg skal gjøre ett eller annet med dem. Lese på nytt? Lage glosekort? Stue dem inn i permen og sette dem bort? Vi får se ;)
  • Jeg deltok som bøssebærer på årets TV-aksjon.
  • Stjernekamp ble avslutta. Etter mitt syn var det to verdige finalister!

Hva leste jeg i oktober?

Jeg leste elleve bøker. De aller fleste av norske forfattere, bare to utenlandske (og oversatt til norsk). Mye splitter nytt. En klassiker i nystøpning. Tre veldig gode romaner, blant annet. Dem kunne jeg sannsynligvis skrevet ett innlegg hver om, men får prøve å sammenfatte. 
Barne- og ungdomsbøkene kommer i eget innlegg. 


Fakta

Kagge, 2021
Jeg har sansen for Are Kalvø. Men mens jeg leste Meininga med livet: eller yessir, I can boogie, kjente jeg at jeg heller skulle hørt ham snakke fra scenen (med lydspor). Det er noe med humoren som blir så tørr at jeg trenger å høre og se ham framføre den...
Hyttetur frå helvete stod støtt på egne bein. Men denne, som er en slags småfilosofisk essaysamling basert på elleve tilfeldige listetopper, blir... litt for springende? Og det føles som om forfatteren tar pauser hvor han venter på latteren fra oss i salen. Dette er en forestilling i tekstformat.
Likevel: ikke bortkasta lesetid!

Spartacus, 2021

Frisk nok! Håndbok i immunforsvar
 av Anne Spurkland stiller og svarer på flere interessante spørsmål, for eksempel: hvor sterkt bør immunforsvaret egentlig være for at en kan være frisk nok? Og hvordan virker søvn, stress og til og med kjønn inn på immunforsvaret og sykdommer? Fins det vidundermidler i vitaminer og mineraler? 
Lett og grei å lese; gjennomført faglig og informativ!

Romaner og skuespill 

Oktober, 2016

Jeg brukte ikke oktober til å lese den nyeste til Tore Renberg, men derimot Du er så lys fra 2016. Dette var den første nynorsk-boka hans (senere har også Tollak til Ingeborg kommet til). Jeg valgte den etter ei utfordring fra en låner på biblioteket. Hva slags diagnose ville jeg stille på legen i denne boka, lurte hun på. Dermed var interessen min vekket.
 
Boka er raskt lest, men slipper ikke så lett taket. Jeg ville lese alt i en sitting, og samtidig følte at jeg burde ta meg bedre tid. For her er det både et drivende mysterium og fine miljø- og karakterskildringer. Boka får deg til å tenke på hva familier betyr, særlig følelsesmessig stabilitet og omsorg. Fortelleren Jørgen jobber med ungdommer fra vanskeligstilte hjem, og det er hjerteskjærende å lese om dem gjennom Jørgens blikk. Hvordan kan han utgjøre en god forskjell i livet deres på ungdomshjemmet uten at han bidrar til følelsen av svik utenfor?

En ny familie flytter inn i nabolaget til Jørgen. Særlig faren i familien, Steinar, som er på Jørgens alder, setter sitt preg på omgivelsene. For han er uvanlig aktiv og omgjengelig. Men er det ikke noe rart med ham? Jørgen og kona Vibeke blir urolige. Er det trygt å sende sønnen på hyttetur med naboene? Svaret på gåten Steinar er ganske så overraskende, og trist. 
 
Fedreland av Fernando Aramburu tar lengre tid å lese. Den er intrikat oppbygd, med mange fortellere
Bazar/ Cappelen Damm, 2016

(uten kapitteloverskrifter) og stadige hopp i tid. Likevel er den ikke rotete. Hendelser og sammenhenger blir avslørt litt etter litt. 

Vi følger to familier fra en landsby i Baskerland (Spania), anslagsvis i tiåret før og etter 2000. De to mødrene, Miren og Bittori, er bestevenninner og mennene deres kompiser, helt til Mirens eldste sønn Joxe Mari blir engasjert i frigjøringskampen og antatt i ETA. Bittoris mann, en bedriftsleder som blir stemplet som forræder fordi han ikke betaler avgiftene sine til baskerorganisasjonen, blir drept. Hvem har drept ham; kan det være Joxe Mari?
Uansett blir forholdet mellom de to familiene aldri som før. Men etter mange år kommer enken Bittori tilbake til landsbyen hun flyktet fra...

Gjennom den yngre generasjonen får vi vite mer om hvordan det kan være å bli voksen i et Spania i endring - med ulike former for politisk engasjement, forsøk på kjærlighetsforhold og alvorlige helseproblemer. Den jeg først og fremst kjente godhet for, var Joxe Maris mer fredelige og intellektuelle bror Gorka. Et eksempel på hvordan en kan kjempe for nasjonal anerkjennelse og identitet uten å ta liv.
 

Sangria i parken
 av Nils Øyvind Haagensen er en roman fra moderne tid, trass i den middelalderaktige forsiden. Temaet er tidløst: kjønnsroller (særlig mannsrollen) og diskriminering.
Her sakser jeg fra Facebook-innlegget mitt, som jeg skrev morgenen etter lesing. 
 
Leser sjeldent rett før jeg sovner, men i går gjorde jeg ferdig "Sangria i parken" av Nils-Øyvind Haagensen. Alt i boka er sett fra synsvinkelen til Aksel, en ung mann i Oslo som på en måte hater menn (iallfall machokulturen) - men som også bærer på en lengsel etter å bli anerkjent som mann. Her er det mye følelser, fine scener og masse viktig å tenke på - og gjerne diskutere. Mot slutten fikk jeg en skikkelig dårlig følelse for hvordan det kom til å gå. Slutten er åpen. Tror denne kommer til å sitte i meg en stund. 
 
Haagensen er dyktig på beskrivelser av den ensomme mannen som ikke helt føler at han passer inn - og som føler sterkt og mye. 
 
Så leste jeg Dantes inferno: for de late, grådige og syndige av Kristin Flood. Dette er ei moderne og litt
Giutbok, 2021

ekstra uhøytidelig gjendikting av klassikeren til Dante. Forfatteren er norskitaliensk og har gjendiktet ut fra originalen. Versene er ikke alltid så vellykkede; det er vanskelig å få norske ord til å rime og samtidig ha en god setningsoppbygging. Sitat fra side 35: 
Trist og betuttet Dante står 
og hører hennes klager. 
I øynene han tårer får.
I hjertet, smerten gnager. 
Jeg ble også obs på hvordan Inferno ganske ofte gjentar seg selv. Det er ikke så lett å forstå alltid hvorfor de uheldige/ syndige menneskene har havnet på ett nivå og ikke et annet...


Hva skjer i november? 

Jeg har sett en fabelaktig forestilling med Don Quijote, fått med meg et par storfilmer på kinodagen og prøvd overgangen fra Stjernekamp til Maskorama (litt tungt, ja, ikke helt det samme!). Bygdekvinnelaget har hatt årsmøte, og jeg har funnet noter til en konsert i desember. Ellers gleder jeg meg masse til en forsinka høstferie i Oslo nå til helga og utover i neste uke. Tida flyr fram mot jul, vi må bare stoppe opp og tenke litt så ofte vi kan! 
Jeg gleder meg til togturen og vil denne gangen prøve å bruke litt mer av den til lesing. Kanskje Anthony Doerrs nye bok kan passe?