Baksjå: april, del 3

Dutton Books, 2018

Jeg pleier stort sett å få tak i bøkene jeg leser fra det lokale biblioteket mitt, men en sjelden gang kjøper jeg bøker jeg får lyst på. Det gjelder to av bøkene i dette innlegget; en som jeg fant i den lokale bokhandelen (før koronaen stengte ned Norge) og en som jeg fikk tips om fra en vlogg jeg følger (Vlog Brothers, med John Green og hans bror Hank Green. Anbefales!)

Fantastiske fortellinger

An Absolutely Remarkable Thing av Hank Green er altså boka jeg fikk tips om på vloggen til Green-brødrene. John Green er en etablert ungdomsbokforfatter, men Hank er ganske ny i gamet.

Dette var virkelig et fint bekjentskap! Boka er godt skrevet, gripende, med en start som drar deg rett inn i mysteriet og en slutt som får deg til å gruble litt og fantasere videre. I engelskspråklig litteratur vil den nok havne i kategorien "young adult", som vi ikke har noe godt uttrykk for i Norge.

Vi er i New York; den 23 år gamle designstudenten April May får en morgen øye på en diger, flott, nesten uvirkelig statue som plutselig har dukket opp på gaten. Hun ringer kameraten sin, medstudenten Andy, som har en YouTube-kanal og som denne gangen får et virkelig scoop: han og April er de første som dokumenterer en av disse statuene, en "Carl".

For Carlene har dukket opp over hele verden på samme tid, 60 i tallet. Ingen vet hvordan de dukket opp eller hvem som har lagd dem. Eller er de lagd? Er de kanskje utenomjordiske intelligenser?

Vennene, særlig April May, blir verdensberømte. April må gjøre seg kjent med sosiale medier og med TV-intervjuer, noe hun ikke har brydd seg om før og vet lite om. Det hjelper henne litt at hun er mer opptatt av kunst og av mysteriet rundt Carl enn hun er av pengene og berømmelsen... men etter hvert tar også dette tak i henne. Hun begynner å forandre seg, glemme vennene sine og ta etiske snarveier.

Midt i alt dette viser det seg at hun har en spesiell rolle å spille i det som blir en verdensvid konkurranse - og et samarbeid - for å finne ut hva Carlene vil. Merkelige, dataspill-aktige drømmer sprer seg fra person til person, men bare April har den helt spesielle varianten av drømmen som kan knekke den siste koden.

Det blir intenst spennende, nerdete, morsomt og rørende, og på veien får en litt tanker om hvor det moderne samfunnet i dag er på vei. Et gullkorn fra side 336:

We are each individuals, but the far greater thing is what we are together, and if that isn't protected and cherished, we are headed to a dark place.

---

Gursli Berg, 2019

Naondel av finske Maria Turtschaninoff er en for-bok til fantasyfortellingen Maresi, som kom i 2017. En trenger ikke lese førsteboka først for å få noe ut av denne.

Her fortelles historien om hvorfor og hvordan de første kvinnene grunnla Det røde klosteret, hvor menn ikke har adgang. Denne har en mye mer intens spenning og episke tragedier, mens Maresi var avstemt og poetisk.

Naondel er en kollektivroman med flere fortellere som veksler på å fortelle gjennom boka. De kommer fra ulike land og kulturer, men alle har det til felles at de har blitt lurt inn i eller fanget inn i et forhold til den narsissistiske skurken Iskan. Først ut er Kabira, ei ung jente som har hatt i oppgave å passe på en hellig kilde, symbolet på guddommen Anji. Iskan får se denne kilden og skjønner snart at han kan bruke den og Kabira til sin fordel. På grusomme måter undertrykker han henne og tar henne så med seg til fyrstens by, hvor et nytt palass er under oppføring.

Kabira blir førstehustruen som har oversyn med stadig nye, unge jenter i Iskans harem. Alt hun nå har er håpet om at barna hennes ikke skal bli som ham, og kunnskapen som fins i det store biblioteket. Kan hun finne noe der som kan ta fra Iskan den stadig voksende, magiske makten?

De ulike jentene/ kvinnene som kommer inn i haremet har ulike styrker og innsikter som viser seg å bli nyttige når de en dag bestemmer seg for å flykte - med båten Naondel. Og alle har en spennende, vond bakgrunnshistorie med seg. En av dem, Garai, var en kriger da hun ble tatt til fange, men må skjule denne delen av seg under fangenskapet. Side 99:

Den nye Garai ikler seg disse upraktiske klærne hver morgen. Hun setter opp håret med en kam. Hun gjemmer arrene under lange ermer og sølvarmbånd (...) Den sanne Garai bærer tegn på huden. Tre arr for blodsoffer. To arr for de løftene hun har avgitt. Ett arr for en nedlagt fiende. Den nye Garai må ikke skyve bort krigeren, kunnskapen, kraften.

Selvhjelp og debattbøker til nytte (og litt uro)

Kagge, 2019

Før koronaen stengte Norge kjøpte jeg altså I tilfelle dommedag: en enkel beredskapsbok for vanlige folk av Egil Aslak Aursand Hagerup. Grei å ha i alle fall.

Omtrent på samme tid kjøpte jeg et utekjøkken (ikke prøvd ut enda). Jeg har begynt å bygge opp et lite beredskapslager av vann på flaske og hermetikk. Og jeg har ikke gitt bort all veden min, selv om jeg per i dag er veldig lite flink til vedfyring. (Jeg har til og med jodtabletter, kjøpt inn før jeg skjønte at jeg er for gammel til å være i risikogruppen!)

Men jeg blir nok aldri en "prepper" som lager tilfluktsrom under bakken og samler utstyr til flere ukers overlevelse. Jeg er på vei til å bli klar til 3 dagers unntakstilstand i Norge, slik brosjyrene for beredskap, som ble sendt ut til norske husstander høsten 2018, anbefaler. Men etter det?
Har jeg blitt litt bortskjemt av å bo på et sted med uforskammet stabilt vær (mer vind de siste årene, forresten) og gode kommunikasjonsforhold?

Uansett. I denne boka får en vite på en enkel og konkret måte hva det er størst risiko for at kan skje av kriser, og hva vi kan gjøre for å være mest mulig forberedte hvis dagligdagse, for oss selvfølgelige, hjelpemidler en dag ikke fungerer.

Er du interessert i temaet, kan jeg også tipse deg om en NRK-dokumentar fra 2018, Innafor: Dommedag. Veldig interessant!

Aschehoug, 2020

Så leste jeg Knytta til hytta: på sporet av den norske lykken av Magnus Helgerud. Dette var omtrent på den tiden hytteturistene ble nektet tilgang til hyttene sine på grunn av smittevernhensyn. Jeg fikk lyst til å vite litt mer om hva hytta betyr for folk.

Helgerud tar utgangspunkt i egen erfaring med hytter i familie og vennekrets og utforsker flere temaer assosiert til hytte(ut)bygging, hytteferier og hyttekultur. Boka er delt i to deler, illustrert med fotografi av en fjellhytte om vinteren (første del) og en kysthytte om sommeren (andre del). Genialt!

Når ble det populært å eie hytter i Norge? Hvorfor? Er hyttene et symbol for noe, en flukt fra moderniteten eller trangboddheten? Hva gjør folk på hytteferie? Hvorfor må ting være som de alltid har vært på hytta? Hva gjør en når hytta skal arves? Fins det regler for hva en kan gjøre med hytta og området rundt?

Vi får høre om statsminister Einar Gerhardsens "flukt" til hytta under en viktig politisk diskusjon, om vestkant-hytteboerne som har overtatt sommerøyer, om mysteriet med de to norske somalierne som visstnok eier hytter, og vi får til og med tilgang til Helgeruds dagdrømmer om Janne Formoe fra Kaptein Sabeltann-teaterstykkene. Han tar en sving også innom den norske campinghistorien.
Knytta til hytta inneholder en miks av fakta og personlig fortelling, mer fakta enn i Mamma er trygda (som jeg blogget om her), men med en lignende oppbygning - perfekt for denne lesehesten.

Forresten, i lørdagens A-magasin (Aftenposten, abonnement) er nettopp hyttefolket et tema! 

Informations forlag, 2019

Til slutt har vi Vesten mod Vesten av Rune Lykkeberg. Ei tjukk bok, og så på dansk (merkelig nok ikke oversatt, men distribuert gjennom innkjøpsordningen til Kulturrådet). Likevel var det noe som fikk meg til å ta den med hjem fra biblioteket.

OK, jeg må innrømme at ordene "Harry Potter", "Hunger Games" og "Divergent" fra baksiden vekket interessen min. Hvis du vil se disse bøkene satt inn i en aktuell og politisk kontekst - og analyser av verdiene i blant annet husene på Galtvort - kan dette være din bok.

Og da jeg skjønte at det også handlet om hvordan vår del av verden ser ut til å falle litt sammen for tiden, med forsøk på å forklare hvorfor, fristet det også.

Lykkeberg bruker Vestens nyere (og litt eldre) fortellinger - både bøker og filmer - til å peke på utviklingstrekk i det vestlige samfunnet. Særlig USA, men også Europa. Han deler etterkrigstiden inn i tre perioder:

• Gullalderen (1945-1975), hvor det var en viss framtidstro og utvikling i både teknologi og menneskerettigheter.
• Reaksjonen (1975-2001), hvor baksidene av den økonomiske og teknologiske utviklingen gradvis kom til syne. Markedsliberalismen blir svaret på alle problemer (tror man). 
• Krisen (2001-2016), hvor de politiske systemene virkelig begynner å falle sammen, og troen på de liberale idéene som vi har tatt for gitt blir satt på prøve.  

Lykkeberg skriver også om synet på Vesten i resten av verden, særlig i koloniene som etter hvert fikk sin frihet. Eller gjorde de det? Paradokset i det at en både drømmer om vestlig kultur og demokrati, og hater det Vesten har stått for av utbytting og overgrep.

En mangslungen bok som en gjerne må bruke litt tid på. Og heldigvis: den ender med en optimistisk tone, selv midt i krisen (som ikke er over).

 

Vpbi-bunka: Noe å tenke på, del 1

For anledningen - når ventepåblogginnleggbunka har blitt stor (og en 2-3 måneder gammel) - velger jeg å dele den inn i to: tenke-bøker og oppleve-bøker. Det er ei veldig grov inndeling, og flere av bøkene passer helt klart inn i begge leire, men slik har jeg valgt.

Dette innlegget er viet tenke-bøkene. Jeg leste dem først og fremst for å få innsikt i en sak, og de gav meg mer eller mindre av denne innsikten.

(Merk: Flere av bøkene (spesielt del 2 av dette innlegget) tangerer temaet på min andre blogg, og der kan du lese om bøker som var viktige for min prosess.)

1. Noe å tro på: en filosofs tanker om tro i vår tid av Henrik Syse

Cappelen Damm, 2011

Hvorfor valgte jeg å lese denne? Fordi tittelen virket interessant, og jeg lurte på om en kristen filosof ville kunne gi meg gode argumenter for gudstro. Ikke fordi jeg ønsket å få en slik tro igjen. Bare av nysgjerrighet.

Fikk jeg noe? Vel. Jeg kan ikke huske noen gode argumenter for gudstro. Selv om Syse prøver å se på religion i en større sammenheng, er boka et tydelig forsøk på kristent trosforsvar (det sier han også i forordet) - men et litt rotete og etter mitt syn dårlig forsvar. Boka vil ganske sikkert føles fremmed for mennesker som ikke har noe forhold til kristen tro; kanskje den først og fremst er for kristne som vil diskutere med ikke-kristne? Dessverre for dem syns jeg ikke de får god ammunisjon her.


2. Åpent sinn eller høl i hue? av Asbjørn Dyrendal m.fl.

Humanist forlag, 2006

Hvorfor valgte jeg å lese denne? Det er mye rart vi mennesker kan tro på. Jeg har tidligere lest boka Skepsis fra samme forlag, og syntes den var interessant. Ellers må jeg innrømme at særlig setninga "Hva har Harry Potter til felles med norsk heksetradisjon?" på baksiden av denne fanget min interesse.

Fikk jeg noe? Ja! Det som fenget meg mest var nok Bjørn Are Davidsens artikkel om røverhistorien bak Hellig blod, hellig gral, som inspirerte den mer kjente Da Vinci-koden. Ellers leste jeg om (tidligere) bruk av søkevinkler (en slags ønskekvister) i Røde Kors, Holocaust-fornektelse og andre ikke veldig koselige fenomener.




3. Religion for Atheists av Alain de Botton



Penguin, 2013

Hvorfor valgte jeg å lese denne? Jeg var på en flyplass og trengte lesestoff, og denne tittelen slo mot meg. Boka så lettlest og interessant ut. Mange tror at ateister er religionsfiendtlige (og noen er også det), men her var det en forfatter som prøvde å bygge broer - det likte jeg. Jeg var også spent på om jeg som ekskristen ville få hjelp til å dekke behov som religionen dekket tidligere.

Fikk jeg noe? Ja! Her var det mange interessante ideer. Selv om en ikke tror på religiøse doktriner, kan en "stjele" elementer fra religion, for eksempel:

• kjærligheten til vakker arkitektur
• kunst som har en mening (ikke "kunst for kunstens skyld")
• utdanning som virkelig gjør oss til bedre mennesker
• fellesskap som setter en ramme rundt livet 
• "reklame" som ikke får oss til å kjøpe mer, men til å tenke oss om. 

Jeg er ikke veldig oppdatert på ateistiske teorier, men skjønner at de Botton her sannsynligvis tråkker på tærne til de aller mest anti-religiøse meningsfellene sine. Det bør han få lov til, syns jeg. I videoen under kan du høre forfatteren tale på en TED-konferanse.




4. Bortsendt av Berit Dahl

Berit Dahl.
Universitetsforlaget, 1990

Hvorfor valgte jeg å lese denne? Misjonærbarna var, da jeg vokste opp, barna til de norske misjonærene som jobbet i misjonslandene vi fikk rapporter fra i misjonsbladene. Jeg fikk nok lese fortellinger om hvordan det var å vokse opp som norskfødt i et annet land, og det var eksotisk, men fort glemt. I voksen alder har jeg blitt kjent med flere tidligere misjonærbarn, og jeg fant denne boka, som skulle være ei personlig og sterk fortelling/debattbok om temaet "trekulturelle barn".

Fikk jeg noe? Ja! Dahl tar utgangspunkt i sin egen oppvekst som misjonær- og internatbarn i Madagaskar på 50-tallet, og skriver både lettlest og sterkt om sine egne minner, i tillegg til mer faktabaserte kapitler. Kari Grasmo, som har en lignende forhistorie fra Japan, har illustrert og skrevet korte tekster til en del av boka. Det var rørende. Jeg hadde hele tiden i bakhodet at misjonærbarnas bakgrunner er forskjellige, men vet at det fins de som har strevd mye. Identitet og tilhørighet er viktige stikkord. Misjonærbarnas situasjon har heldigvis vært i fokus i misjonsorganisasjonene siden boka ble skrevet, og det ser ut til at dette fokuset hjelper.

Gjennem os fullbyrdes mysteriet (Å være kvinne)

Etter å ha vært med på å feire kvinnedagen med historiske og internasjonale tankevekkere vil jeg si at jeg er glad for å være kvinne, og i et land som Norge!

Det betyr ikke at det alltid er så lett. Det var vanskelig for hundre år siden, og det kan være veldig vanskelig i dag, men på en annen måte og av andre grunner. Også. Jeg har lest flere bøker som tar opp dette temaet på ulike måter. Bøker som får meg til å tenke videre. Hvis jeg skal prøve å klassifisere dem blir det slik: en roman, to debattbøker og en fagbok.

Først utgitt 1892

1. Et frit forhold av Hulda Garborg

Paa Knæ, kyssende hans Fødder, saadan likte han Kvinden. Det var den rette Kvindelighed. Og det var i Øieblikket ingenlunde Hykleri fra hendes Side, tvertimod. Hun havde saa meget av Kvindens og Underklassemenneskets Slavenatur i sig, at det i Forelskelsens Øieblik faldt hende naturligt at søge sin Plads ved hans Fødder.

Her skal det egentlig være gåseføtter rundt tittelen. "Et frit forhold", ironisk. For det var det Hulda Garborg tenkte. At et utenomekteskapelig forhold nok kunne kalles fritt, men at bindinger ble skapt likevel, iallfall om ikke det fantes økonomisk likeverd. I denne første romanen hun skrev, en naturalistisk roman (og dermed ganske depressiv), forteller hun om frøken Halvorsen, butikkekspeditrise i Oslo, som er eneste kvinne på jobben, uskyldig og fattig og forelsket i sin gifte sjef. Han legger merke til henne, og de innleder et forhold som starter hett og romantisk, men som etter hvert gjør dem ganske fortvilte og forpinte begge to. Hun blir skjemt bort og lat og dvask, han blir redd for en skandale, lei av hennes krav og føler at han "spreller i garnet".  

Garborg hadde selv erfaring som butikkdame og hadde visstnok flere friere, men dette er ikke noen selvbiografisk roman. Hun var en "forskjellsfeminist" som mente at kvinner og menn var likeverdige, men forskjellige fra naturens side, og at en måtte ta hensyn til dette. Kvinner skulle ikke bli som menn, de skulle utvikle seg for å bli mer kvinnelige, sterke og "hele" (hva nå enn det betyr!). Og ha muligheten for et godt liv om de skulle være så uheldige at de ble ugifte mødre.

På bokhylla.no kan du lese Garborgs bøker, også Kvinden skabt af Manden. (Her skriver hun det jeg har skrevet i tittelen på blogginnlegget!)

Gyldendal, 2012

2. Kunsten å være kvinne av Caitlin Moran

Å være kvinne føltes litt som å bli berømt. En tenåringsjente går fra å være vennlig og allment ignorert - de fleste barns grunnleggende livsvilkår - til å være dypt fascinerende for andre og bli bombardert med spørsmål som: Hvilken størrelse bruker du? Har du gjort det? Vil du ligge med meg? Har du leg? Vil du ha et drag av denne? Er du sammen med noen? Har du prevensjon? Hvilken stil vil du satse på? Kan du gå med høye hæler? Hvem beundrer du? Skal du ta brasiliansk voksing? Hva slags porno liker du? Har du tenkt å gifte deg? Når har du tenkt å få barn? Er du feminist? Flørtet du nettopp med den mannen? Hva har du lyst til å gjøre? HVEM ER DU?
Alt sammen tåpelige spørsmål å stille til en trettenåring bare fordi hun trenger behå. De kunne like gjerne spurt hunden min. Jeg hadde absolutt ikke peiling. (s. 16)

 Denne boka er mangesidig. Den er morsom (forfatteren er humorist) og dypt alvorlig (bl.a. om egne erfaringer med mobbing), den er både lettbeint og grundig. Moran diskuterer hva feminisme er og hvor mange som egentlig burde kalle seg feminister (med stolthet), hvordan det er å være "tjukk" kvinne, hun fabulerer om barn og rollemodeller og mye mer, alt med en gjennomgående stand up-letthet som jeg liker!

Moran har en hjemmeside også, se her.
Forfatterfruen har skrevet mer utfyllende om forfatteren og boka her.

Manifest, 2010

3. Generasjon sex av Hannah Helseth

"Vi vil ligge øverst", sto det på en av de mest siterte parolene fra 70-tallets kvinnesakstog. Nå ligger vi øverst, men det er ikke en hvilken som helst kvinne som ligger der. (s. 158)

I denne debattboka fra sosiologen og feministen Hannah Helseth møter leseren først ei jente - "Babydoll" - som legger ut bilder av seg selv på nettsida deiligst.no. Hun sluttet med det fordi det kom for mange kommentarer om sex. Likevel er Babydoll seg bevisst at bildene kan tolkes som om hun er klar for sex med seerne. Hvorfor gjør hun det da? - Saken er at det å få positive kommentarer på utseendet gjør at en føler seg kvinnelig, og dette er helt sentralt for mange jenters selvfølelse. Burde det være det? I en så stor grad?

Ellers behandler boka temaer som voldtekt og grenser, horestempel, kjærlighet og kjønnsroller i kjærlighetsforhold - og kvinners seksuelle (av)makt. Den er lettlest, veldig reflektert og krydret med personlige historier fra både forfatteren og andre kvinner. Anbefales virkelig!
Helseth skrev forresten også et teaterstykke for Riksteateret, som jeg så gjerne skulle fått med meg. Se traileren til Søstra mi her!

Jeg så nettopp en kanadisk dokumentar på NRK Nett-TV: Alltid sexy

. Den handler om litt av de samme temaene. Ganske sterk.  

Cappelen Damm, 2012

4. Bak lukkede dører: en bok om voldtekt av Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse

Voldtektsmytene konstruerer et offerideal som er like lite ønskelig som det er uoppnåelig. De skaper "verdige" og "uverdige" ofre. I denne boka vil du møte kvinner - og menn - som har opplevd overgrep som gjør at deres verdi som ofre synker, både i media, i rettssalen og blant folk flest. (s. 21)

- Selv om denne boka handler om overgrep som kan ramme også menn, velger jeg å ta den med i innlegget om kvinner.
Folk flest vet vel at relasjonsvoldtekt (voldtekt der offeret og gjerningsmannen/kvinnen kjente hverandre fra før) er den vanligste typen voldtekt i Norge. Likevel, overfallsvoldtektene er de som blir slått opp i media - og blir sett på som de mest "klare" voldtektene. Folk flest mener det, også de som for eksempel deltar i en jury i en straffesak. Relasjonsvoldtektene er gjerne de vanskeligste å dømme i. Det virker inn på resultatet i en rettssak.

Du kjente ham/henne fra før? Ble med personen hjem etter flørting på byen? Kanskje dere til og med var gift, og hadde vært det i flere år? Var det da egentlig voldtekt?

Denne boka var det følelsesmessig krevende å lese. Den er også lengre og mer fagtung enn de over, full av referanser til andres og egen forskning, men ikke misforstå: den er likevel lett tilgjengelig. OG grundig, forfatterene tar for seg mange sider av saken og prøvde også å få overgriperne i tale (det ble via terapeuter).

Alle som mener at de "vet" hva voldtekt er eller ikke er (eller vil vite mer) burde lese Bak lukkede dører.  

--

Det er lett å bli motløs når en leser om og tenker på alle utfordringene vi - kvinner og menn - står overfor. Men jeg vil ikke miste motet!