Lesehesten prøver å oppsummere året så langt

Ny aktivitet:
ta bilde av lokale bøker i bokhandelen

Tenk at dette skulle bli det året der jeg skriver ett blogginnlegg i halvåret! 

Det kan jo bli flere. Vi får se.

Men jeg fikk plutselig lyst til å skrive igjen, i forbindelse med at jeg oppdaterte "Lest i 2023"-sida mi - stort sett med huskehjelp fra Instagram-kontoen, som nå er den viktigste (eneste?) kanalen min for bokomtaler. Og slik skrivelyst må en bare utnytte!

På jobb i voksenavdelinga i dag kikket jeg på sida Nestebok.no. Kjenner du til den? Det er en norsk tips-side for "bøker som ligner", bygd opp av norske bibliotekarer ved hjelp av de såkalte Lesersørvis-verktøyene (hvor bøker får emneord ut fra tone, setting, språk og mye mer). 

Jeg var med på et prosjekt som hette Ønskebok for noen år siden; dette kan minne litt om det, men Nestebok har en søkefunksjon som mange savnet i Ønskebok. Kanskje Nestebok passer bedre for ekte lesehester enn det Ønskebok gjorde; den sistnevnte var myntet på ungdommer som ikke visste navnet på bøker, men ville prøve seg fram med ulike parametre. 

Uansett: Nestebok fikk meg også til å tenke at jeg gjerne kan skrive mer om bøker igjen. Både for jobbens del og for meg selv, for at jeg skal få bearbeidet leseropplevelsene mine mellom hver bok. Ganske ofte setter jeg bare i gang med neste bok når forrige bok er ferdig. Boksluker har jeg forsåvidt alltid vært...

Først vil jeg prøve å komme med litt 

statistikk rundt leste bøker til nå i år

Når det gjelder faktabøker, har jeg beveget meg en del rundt i verden, men som vanlig først og fremst i Nord-Amerika og Europa.
Et firkløver med bøker hadde handling fra flere deler av verden: Samlebiografien Kvinnene jeg tenker på om natten av Mia Kankimääki, David Attenboroughs A Life on our Planet, Brit Bildøens fuglebok Over land og hav og Tim Marshalls Divided, en bok om murene som splitter verden. Alle disse var interessante og godt skrevet.
Jeg startet ellers året med en motorisert rundreise i mitt eget land; Mikal Olsen Lerøen skrev om de negative følgene av korona-nedstengingen.

Utenom de nevnte temaene har jeg vært innom seksualitet, ytringsfrihet og politisk korrekthet, kristendom, rusmisbruk, roing, arktisk klima, andre verdenskrig, flyktningene i Moria, kjærlighet, stamming, amerikansk politikk, 22. juli - samt memoarene til en Harry Potter-skuespiller og en annen, for meg ukjent skuespiller som strevde med både kviser og ganske så intense oppvekstproblemer.
Jeg har også lest en virkelig gammel selvbiografi fra en norsk prestekone.
Så ganske så vidt tematisk! Det har blitt 26 bøker til nå. 5 av dem på engelsk.

Skjønnlitteraturen har fremdeles en plass i hjertet mitt; særlig romanene er lette å ta med hjem. Litt for ofte sluker jeg dem. Bak det ganske store tallet 62 skjuler det seg en halvdel av en hel "kioskserie" fra Haugesund (Clara Wahl). Den var fascinerende for en leser som selv er ny i byen. Jeg har også lest flere andre lokale bøker; naturlig for en lokalhistorisk bibliotekar. 

Ellers har det blitt noen klassikere (blant annet Stormfulle høyder, på nytt), krim og norske og oversatte dramaromaner... til og med et skuespill, av Linn Skåber, og en fin novellesamling av Maria Børja.
Romanene jeg mest kommer til å huske med glede, er: 

• Where the Crawdads Sing av Celia Owens (På norsk: Der krepsene synger). Nydelig, gripende og ikke minst spennende bok om et ensomt liv og en mystisk skikkelse i mangroveskogen i Florida.
  
• Merking av Frida Isberg; dystopisk om et samfunn som går for langt i forsøket på å lede innbyggerne på den rette veien (assosiasjoner til det sosiale poengsystemet i Kina, hvor en får alle mulige fordeler for å være lydig mot myndighetenes ønsker). 
• Meredith, alene av Claire Alexander. Også om en ensom sjel, her med sosial angst. Pluss for at den endte annerledes enn jeg hadde trodd, men likevel godt. 
• Anomalien av Hervé le Tellier. Thriller med premisset: det fins to varianter av et sett med flypassasjerer - de som kom fram på normert tid og de som kom fram måneder senere. Hvem er ekte, hvem har rett til å leve? 

Jeg merker når jeg nå sammenfatter, at det er bøkene med et mysterium - på en eller annen måte litt thrilleraktige - som fenger meg og blir her etterpå. På den andre siden: ekte krimromaner glemmer jeg ofte etterpå. Blir de litt for like, de jeg velger? Er det bare spenning der og da, og blir hendelsene for ekstreme? 

Og hva med de enkeltstående, men litt mer neddempede dramaromanene? Titlene sier meg ikke noe når jeg ser dem på lista. Jeg må smugkikke på Instagram eller i andres omtaler for å huske hva de gikk ut på. De kan likevel være gode. 

Jeg har forresten gitt opp en del romaner også. Atlas av Lucinda Riley begynte jeg på, men endte opp med å hoppe litt og lese med en harelabb. Sigrid Undset sin katolske roman Gymnadenia ble jeg interessert i fordi det dukket opp en person med mitt fornavn (hovedpersonens datter); jeg leste en del og likte karakterene, men syntes de religiøse diskusjonene ble litt for framtredende og gjorde at handlingen fløt litt dårlig.

Det er tydelig at jeg ikke lengre har hovedansvaret for barne- og ungdomsbøker i jobben min. Det skal sies, her om dagen kikket jeg gjennom en bunke Håndbok for superhelter-bøker (Våhlund) på en litt stille vakt - uten å skrive det opp på bloggen. Og det kommer en god del nye enkeltbøker og serier for aldersgruppa. 
Siste boka i Alm-trilogien av Øystein Stene hadde jeg gledet meg til; denne fortjener flere lesere. Jeg kan jo lenke til innlegget jeg skrev om andreboka, her.

(Rett før helga fikk jeg forresten være Hermine Grang igjen (fra Harry Potter), på en fest i tilknytning til Sommerles-prosjektet som går hvert år. Det var kjempegøy! Hermine er en karakter jeg jo har en del til felles med.) 

Tegneserier for voksne vil jeg gjerne lese mer av. Jeg har jo noen norske favoritter: Dunce (Jens Styve), TegneHanne og Intet nytt fra hjemmefronten. På starten av året fikk jeg med meg en nydelig engelsk grafisk "faktaroman": Seek you. Jeg føler at jeg har mye å gå på her og mange mulige fine leseropplevelser.  

- Tenk, jeg klarte det. Å oppsummere.

Baksjå fra flyttemåneden april

April var den siste måneden min i Ål og den første i Haugesund. Bytte av sted, jobb, husvære, en ny fastlegeliste å sette seg på vent på... og litt tid til å gjøre seg kjent med byen, blant annet på fottur - "Haugesund på tvers"!

Flyttinga gikk stort sett fint, og de første ukene på det nye stedet har gått som en røyk. Jeg begynner å kjenne meg hjemme i sildabyen; det lover godt. 

Hva leste jeg i april? 

De første ni dagene, som var fulle av flytteaktiviteter, var så å si uten lesing. Så det jeg har ført opp på lista - elleve bøker - er stort sett lånt og lest i Haugesund. 

Flere av bøkene har også Haugesunds-tema; jeg vil jo gjerne bli kjent med byen også litterært! 

Haugesundsbøker

No Comprendo, 2021

Brillegeit av Steffen Kverneland er tegnerens memoarer fra byen han vokste opp i; minner fra familieliv, vennskap, skole og fritidsinteresser. Han forteller om hvordan kunstinteressen ble vekket og hvilke tegnestiler han gikk igjennom. Tegningene er supplert med fotografier fra 70- og 80-tallet.
I lenka under bildet kan du se utdrag fra boka ++.

I Kim, ka, kor: Haugesund og omegn 1954-2004 har den aktive forfatteren Tor

Vormedal forl., 2004

Inge Vormedal plukket ut interessante nyheter fra dagsavisene i Haugesund gjennom flere tiår. Artig konsept og lett tilgjengelig måte å få inn byhistorie på. Det er også lagd et bind om tiårene før 1954. 

Flamme, 2022

Og så har vi Den siste komle av Arild Rossebø, en roman som visstnok har selvbiografiske innslag.
Fortellingen starter med dødsfallet til en far som hovedpersonen ikke har hatt kontakt med på lenge og bare tilfeldigvis får vite at er død. Hvorfor avsluttet faren kontakten? Hvem var han egentlig? Og hva har det vanskelige forholdet til foreldrene gjort med Harald? Dette er ei kort bok som gjør inntrykk. Særlig likte jeg beskrivelsen av det gode forholdet mellom Harald og broren, som reiser sammen til begravelsen. Og så tittelepisoden, hvor moren og Harald for en gangs skyld kan føle på fellesskap gjennom komlelaging.
Rossebø kom på besøk på biblioteket ei uke etter at jeg leste boka, og jeg hørte på.

Tegneserier

I tillegg til et bind i Nemi-serien (fra de første årene) fikk jeg med meg Displacement av Kiku Hughes

First Second, 2020

og Skyward av Joe Henderson. Den første handler om japanerne i USA under 2. verdenskrig; hvordan de ble samlet sammen og internert i leirer. Hovedpersonen er ei ung jente som på mystisk vis reiser i tid og opplever interneringen på kroppen som om hun var sin egen bestemor.

Image Comics, 2018

Skyward er på sin side en ekte science fiction-historie hvor tyngdekraften har blitt alvorlig svekket, så menneskene må bruke spesielle magnetiske belter for å holde seg på jordoverflaten. Men noen - som hovedpersonen Willa - har lært seg å leve med den lave tyngdekraften og bruke den til sin fordel.
Dette er en action-tegneserie med en sterk kvinnelig helt; den kunne gjerne hatt en fortsettelse. 

Diverse

Jeg leste om igjen Bli hvis du kan-trilogien av Helga Flatland. Et fint gjensyn! Fortellingene om bygda som opplever at tre unge innbyggere dør i Afghanistan-krigen, er like rørende som jeg husket den. 

Cappelen Damm, 2017

Jeg har så - endelig - lest Byens spor av Lars Saabye Christensen, som har handling fra Oslo etter andre verdenskrig. Farfaren min vokste opp der, og dermed har jeg slekt i byen og fabulerer litt med å sette dem inn i det jeg leser. Vi møter en familie som gjør så godt de kan, men hvor de ulike familiemedlemmene har hemmeligheter for hverandre. Og sønnen i familien, Jesper, er en nervøs og unnvikende person som jeg ikke helt får sympati for.
Men dette er bra skrevet. 

Anja + Gro = Mio av Anja Hammerseng-Edin og Gro Hammerseng-Edin fikk jeg se utstilt ikke så lenge etter at jeg hadde sett denne sesongen av Mesternes mester (som Anja kom på tredjeplass i). Denne boka er noen år gammel, så Mio har vokst - og det har sikkert skjedd mye i livene til trekløveret etter det de har skrevet her.
De to mammaene skriver hver sine deler i boka om prosessen med å få barn sammen som et lesbisk par. Hva måtte til? Hvilke spørsmål måtte de ta stilling til? Hvordan var opplevelsen med å bli foreldre til Mio? Hvordan reagerte folk rundt dem? Og hvordan er det å være lesbisk i internasjonal håndball?

Cappelen Damm, 2014

Baksjå og framsjå: januar

Hva skjedde i januar? 

Hodet var fullt av leilighet og innredning og styling. Kunne jeg få stua til å se litt større ut? Hvor mange blomster skulle jeg ha og hvor? Var det greit å ha do-skiltet på døra? Hva kunne jeg sette i boden og hva måtte inn i bilen? 
Det ble bortsending av møbler i ganske stor skala. Valgte å ikke bruke tid på å legge ut ting på FINN. 
Så kom takstmann og fotograf og var ganske fornøyd, visst. 

Ellers hadde jeg vakt på bruktbutikken en lørdag og sendte ei eske kristne bøker som ble levert der, til Nasjonalbiblioteket (som skal ha et visst antall eksemplarer). Jeg hørte på "Glasnost" med Jahn Teigen for å roe meg selv ned litt i den politisk spente situasjonen mellom øst og vest, og jeg gikk på kino for å se The French Dispatch. Den anbefales for alle som vil ha en annerledes, kunstnerisk filmopplevelse!

Hva leste jeg i januar? 

Barne- og ungdomsbøker 

 

Samlaget, 2021

Ein bror i verdsrommet av Rune Hjemås var en fin leseopplevelse. Et alvorlig tema (kreft i familien) som blir behandlet realistisk og nært. En vennegjeng som skal løse et mysterium. En sjuendeklassing som føler at det meste kretser rundt broren og det som skjer med ham. Skulle jeg vært et halvår til i Ål, ville denne kommet inn på bokpratlista mi for mellomtrinn!

Tilly and the Book Wanderers/ Tilly og bokvandrerne av Anna James: her begynte jeg å høre boka som

Spetakkel, 2021

engelsk lydbok i appen Libby. Senere lånte jeg den norske utgaven, men oversettelsen hakket litt, syns jeg. 
Du kjenner kanskje den følelsen av å virkelig blir oppslukt av ei bok, føle at du blir slukt inn i en annen verden? Her blir dette premisset virkelig! Tilly bor i en bokhandel hvor besteforeldrene hennes jobber, og en dag begynner hun å se personer som ikke burde være der, fordi de hører til i bøker. Anne fra Bjørkely. Alice fra Eventyrland. Og et par voksne personer som viser seg å være yndlingskarakterene til bestemor og bestefar. Hva skjer? Sammen med en litt skeptisk, men lojal kamerat må hun finne ut hvem hun selv er, og ikke minst hva som skjedde med moren hennes. 

Dette er en fantasyserie som kan minne litt om Fremmedsteds reisebyrå, men foreløpig ikke så actionfylt. En ganske snill bokserie for den typiske bokelskeren på 8-10 år, tenker jeg.

Gyldendal, 2021

Litt redd, bare av Alexander Kielland Krag er ei (etter det jeg har forstått) realistisk framstilling av hvordan det oppleves for en ung gutt å få angstanfall. Hvordan han går i det lengste uten å si det til noen og prøver å skjule dette som han ser på som noe rart og svakt. Han sier det ikke engang til bestekompisen Oliver, som virker veldig oppmerksom og omsorgsfull. 

Mens jeg leste denne boka, så jeg også på Rånebank. Her blir også ungdommers stress og redsel et tema. Anbefales virkelig, både TV-serien og boka. 

Samlaget, 2022

Vulkanen vaknar av Tor Arve Røssland (Overleve 1): her har vi endelig en ekte spenningsroman igjen på nynorsk. Starten på en ny dystopiserie, ikke noe mindre! Det å lese denne boka føles som en film; det er mye action, lett gjenkjennelige personer og et godt mysterium.
Bakteppet for boka er en oversvømmet verden hvor krig truer og en ser etter ekstreme løsninger på alvorlige problemer. Midt oppi dette skal et forskningsskip ut på sjøen, og to ungdommer er om bord. De har veldig lite til felles og kommer ikke veldig godt overens, men må etter hvert samarbeide for å varsle de voksne om en kommende katastrofe.
Det er litt spesielt å lese denne boka nå om dagen. Alt kommer litt for nært...

Fortellinger for voksne

Uncivilized Comics,
2019-

Først i voksen alder har jeg begynt å abonnere på min første tegneserie! Det er ikke hvilken som helst serie, men Ginseng Roots av Craig Thompson, som har lagd de nydelige tegneseriebøkene Tepper (Blankets) og Habibi. Akkurat som i Tepper utforsker Thompson her sin egen oppvekst i den amerikanske Midtvesten, men denne gangen med utgangspunkt i en interessant og ganske så slitsom aktivitet han var med på fra ung alder: stell og plukking av ginseng. Tenk, denne kinesiske roten ble produsert i stort i USA! 

Vi får vite mye om industrien i Michigan og i opphavslandet, men også om forskjellene mellom amerikansk og østlig kultur og mytologi. Til og med innfødte amerikanere får historien sin fortalt i ett av bladene. Det er akkurat passe mye symbolikk, og alt blir vevd sammen til en nydelig vev av fortellinger og assosiasjoner. 

Og så får vi vite nye ting om Craigs egen familie. Han har faktisk en søster som aldri ble nevnt i Tepper. Hvorfor det? Både hun og lillebror får si sitt om fortellingen Craig forteller, sammen med enkeltpersoner som på ulike måter har vært involvert i og fått livet sitt preget av ginsengproduksjon. 
Til nå har jeg fått 9 blader og en fin samleboks. Gleder meg til resten!

Gyldendal, 2021

Det ellevte manus av Anne Holt var et fint og spennende gjensyn med den ganske så stri og selvsentrerte, men geniale etterforskeren Hanne Wilhelmsen. Det er pandemi i Oslo, og Wilhelmsen har gått hen og levert et krimmanus til et forlag. Den rykende ferske, unge og egentlig presteutdannede forlagsredaktøren Ebba Braut får sitt å stri med når hun får ansvaret for den sære krimdebutanten - og ikke minst, et forsvunnet manus fra forlagets suksessforfatter. Mistanken oppstår raskt om at det er noen i forlagshuset som har fjernet manuset. Men hvem? 

Og så har det dukket opp et uidentifisert lik. En kvinnekropp som ser ut til å være urørt av et moderne helsevesen. Kan noen faktisk klare å bo helt skjult og avsides i Norge i dag? Det lurer Wilhelmsens unge politikjenning Henrik Holme på.  

Oktober, 2021

Fiskehuset er romandebuten til Stein Thorleif Bjella, en åling som er mest kjent som sangforfatter og musiker. Ei kort bok (136 sider), og hovedhandlingen foregår i løpet av ei høstuke ved et fiskevann oppe i fjellet. To menn er der oppe: Ivar, som snart skal legge inn årene for godt og som eier Storsenn, og nevøen hans, jeg-personen Jon. Av en eller annen grunn er det Jon som skal overta fiskevannet, rettighetene og pliktene der. Han er ingen praktisk mann, og fra onkelen har det egentlig bare vært kritikk og preking å få oppigjennom. Det samme skjer når de er sammen ved Storsenn, og Jon opplever både fysisk ubehag og fortvilet irritasjon. Men kan de kanskje lære noe begge to og komme fram til en slags forståelse?
Boka er skrevet på nynorsk med dialektdialog. Jeg tror det skal gå fint å lese dette også for lesere uten kjennskap til ålingsdialekten!

Fagbøker 

Humanist, 2013

For en blogger var det ganske så spennene å lese Gi meg en scene! Norsk blogghistorie av Kristian A. Bjørkelo (red.). Jeg leste den som ebok. Her får vi bloggehistorien fra den første spede begynnelsen og fram til 2013. Flere av de første og mest kjente bloggerne som Vampus og Virrvar er enten omtalt eller får selv fortelle. De nyere rosabloggerne får ikke mikrofonen, jeg hadde nær sagt selvfølgelig? For her er det seriøs blogging som gjelder - om politikk, helse, populærkultur og religion. Og en får vite litt om selve bloggosfæren som oppstod rundt skribentene. Kampen om definisjonsmakten, hva skulle norsk blogging være?
Noe av det redaktøren selv skriver, blir litt gjentakende. Ellers var boka verdt å lese - med det i tankene at den nå er ni år gammel. De "sosiale" mediene hadde så vidt begynt å gjøre sitt inntog, så bloggens fremtid som medium var allerede da litt uklar.

Dødeboka av Andreas og Vibeke Maria Viestad er ei fagbok om hvordan døde kropper har blitt

Spartacus, 2021

behandlet i Norge og ellers i verden oppigjennom tidene. Hvor kommer ulike gravskikker fra? Hva må en tenke på når en kropp skal i jorden? Hvordan oppstod de moderne gravferdsbyråene? Fins det alternative måter å gjennomføre begravelser og minnestunder på?
Fun fact: zoroasterne (en folkegruppe som Freddie Mercury faktisk kom fra) har tradisjonelt latt de døde ligge ute i friluft til mat for rovfuglene. I boka får en vite hvordan det har gått i møte med endrede vær- og landskapsforhold.
Viestad-familien bor rett ved en gravlund i Oslo, og dette er et godt utgangspunkt for temaet de skriver om. Hvordan er det å ha døden så tett på seg? 

Ifølge forlagssiden (lenke under omslaget) hører det en podkast til boka. Den kan sikkert være fin å sjekke ut!

Akademisk forl., 2003

 

 

Haugesund slik det var av Kristian Magnus Vikse leste jeg som en forberedelse til flyttinga som skal skje ved påsketider og en kommende ny lokalhistoriejobb! Fint med ei bok full av bilder fra ulike tiår; jeg merker at ei teksttung bygdebok full av detaljer ikke er det som fenger for tida. 

Hvordan ser februar ut? 

Den andre måneden i året er preget av alle de store endringene som er på gang. Rydding, planlegging. Leiligheta har nå blitt solgt, og jeg har funnet meg en fin plass å bo! 

Ellers prøver jeg å nyte den nye fuglesangen og synge litt selv - for eksempel i en ny rekke med utfordringer i Smule Norge. Hvis du vil, kan du se ett av mine bidrag her med en sang av Billie Eilish. 

Ja, og så leser jeg jo. Har rukket å ha flere veldig fine leseropplevelser, blant annet biografien om Klaus Hagerup og selvbiografien til Abid Raja.

Baksjå: desember

Først litt grøss for ...?

The Ash House av Angharad Walker 

Nyinnkjøp til bibliotekets ungdomsavdeling; litt barnslig design men med et ganske så mørkt innhold. En navnløs gutt er veldig syk og blir sendt til et mystisk barnehjem langt inne i skogen, Ash House. Her bor det et tyvetalls barn som hver er oppkalt etter en "Niceness" (altså dyd). De har hatt en voksen rektor til å lede barnehjemmet, men han er nå borte og ringer dem hver dag for å forklare hva hver og en av dem skal gjøre. Men når den nye gutten, som får navnet Solitude, ankommer, slutter Rektoren å ringe...
Det blir snart tydelig at barna i Ash House har vokst opp under ganske så disiplinerte og strenge forhold og ikke takler Sols røffe væremåte (som han har lært seg for å overleve i verden utenfor). Må han straffes?
Så kommer Doktoren, som vel egentlig ikke er en doktor...
Er dette grøss? Dystopi? Jeg vet ikke. Denne boka dro meg inn i seg, iallfall. Anbefales.

Chicken House, 2021

Illustrert for aldersgruppa 10-15

Balzer and Bray, 2020

Just Jaime og Truly Tyler av Terri Libenson er to bøker i en veldig fin, gjennomillustrert serie for tweensa. Vi møter særlig én person i hver bok, men med en biperson som kontrast. De to har gjerne en vennskapsrelasjon eller opplever begynnende forelskelse. Hvordan skal de forholde seg til hverandre? Og til alle de andre? Bøkene peker på hvordan det kan være å føle seg utenfor, eller å holde andre utenfor. 

I Just Jaime har vi en skikkelig "superbitch" i bakgrunnen som holder hoff og hersker med det som hun vil. Jaime er en av jentene som opplever å bli utstøtt og forlatt. Kan hun finne nye venner som ikke er så opptatt av hva som er kult og av å holde en fasade?
Tyler er den eneste gutte-fortelleren i serien (såvidt jeg vet); i Truly Tyler står han i spenn mellom forventningene til innsats på basketballbanen (hvor kameratene er med) og sin nye, kunstneriske hobby. Går det ikke an å like flere ting og flere personer samtidig?
Anbefaler disse varmt, både til målgruppa og oss voksne!  To av bøkene i serien fins på norsk, men ikke akkurat disse to. Får vi flere?

Guts av Raina Telgemeier er en tegneseriebok med selvbiografisk innhold og en tegnestil som minner om Terri Libensons: enkel og fargerik. Temaet her er angst/ nervøsitet og hvordan det rent konkret kan sette seg i kroppen. Veldig fin!

Scholastic, 2019

DC Ink, 2019

Så har vi Teen Titans: Raven av Kami Garcia og Gabriel Picolo. En tegneserie med en kulere tegnestil, med ungdomslesere som en tydelig målgruppe. Også hovedpersonen møter vi som tenåring. Dette er altså ikke Raven (Mystique) som jeg kjenner fra X-Men-filmene; jeg måtte google og fant ut at denne karakteren hører til et annet tegneserie-/filmunivers og en annen utgiver (DC Comics, ikke Marvel). - Det kommer flere bøker i denne nye serien, blant annet om Beast Boy.  

Fakta og sakprosa for voksne

Res Publica, 2020

Verden på vippepunktet av Dag O. Hessen har undertittelen: hvor ille kan det bli?
Hessen forteller her om den negative utviklingen i hverden med hensyn til henholdsvis naturmangfold og klimatiske forhold. Han forklarer hva som skjer når villmark fjernes og dyr dør ut og hva de ulike drivhusgassene gjør med planeten vår. Hva kan skje? Hva har skjedd allerede?
Han skriver også om ulike løsninger på problemene, realistiske og mindre realistiske. Og hva har skjedd med hans eget engasjement?
Godt skrevet, ikke helsvart - men en skjønner at ting ikke nødvendigvis går rett vei.

Samlaget, 2019

Dette er også Noreg: kommunal feelgood av Jens Kihl. 

Kjøpt etter foredrag på kulturhuset. Også kommunearbeidere trenger å få høre at kommunen er viktig. 

 

Skjønnlitterært for voksne

Samlaget, 2021

Eg bur her no av Kari Anne Bye.
Fra Instagram: fortsettelsen på Eg et før eg kjem (Tinder-diktroman anmeldt her). "Eg" flytter sammen med den nye kjæresten sin etter en flom i egen leilighet. Hvordan er det å holde et så nytt forhold i hendene? Jeg håper sånn at dette skal gå bra for de to! "Eg" er veldig usikker på seg selv og saboterer nesten alt i frykten for å mislykkes. 

Cappelen Damm, 2019

I mørket av Cara Hunter er en politikrim som virker ganske rettfram, med et par mistenkte som blir knyttet til en mordsak og en kidnappingssak i samme boligområde. Hvordan havnet ei ung kvinne og et lite barn innesperret i kjelleren til en dement mann? Og hvordan havnet liket av ei anna kvinne i hagen til den samme gamle mannen?
Ting er ikke som vi tror... her blir fordommene våre (iallfall mine) utfordret.
Som i mange krimbøker følger vi også etterforskerne både i og utenfor arbeid. Alle har sitt! Adam Fawley er en sympatisk etterforsker, litt anonym kanskje, men jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese flere bøker i serien.   

Gyldendal, 2021

Det hvite kartet av Cecilie Enger er fortellinga om Brummenæs og Torgersen (verdens første kvinnelige skipsredere, fra Haugesund) i romanformat.
Instagram: "Et hvitt kart, hva er det? Noe du satser på uten å vite hvor du ender, kanskje? Og det var nok det de to unge damene i Det hvite kartet gjorde."

Cappelen Damm, 2021

Jeg leste også faktaboka Brummenæs og Torgersen av Arne Vestbø. 

Bøker for de under 18 (cirka) i oktober

Outland, 2021

Rakkan vol. 1 er noe så nytt som en norsk mangaantologi! Det er artig. Når det er sagt, varierer kvaliteten på tegningene og originaliteten i historiene en del.
I tillegg var det litt forvirrende at det også finnes en Rakkan vol. 0, så her fikk vi fortsettelsen på noen tidligere fortellinger (men også noen selvstendige). Og så fortsetter det selvfølgelig i Rakkan vol. 2!

---

Gyldendal, 2021

Freaks av Jan Tore Noreng er første bok i en ny serie for ungdom (Gutta). Disse skal være lettleste og actionfylte. Det syns jeg nok at Noreng klarer. Han har skrevet medrivende bøker for gutter før, som #alfahann. Bok 2 i Gutta-serien kommer til våren.

I Freaks sliter hovedpersonen vår med å få venner på et nytt sted og blir tatt inn under vingene til det som viser seg å være en kristen sekt. Lederne i sekten driver med torturmetoder mot homofile, og Mikkel må prøve å stoppe dem. 

Cappelen Damm,
2021

Homoterapi er et aktuelt tema i Norge og foregår i noen menigheter i ulike former. Men hvor sannsynlig er det at det fins kristne grupper i landet vårt som driver med vanntortur som "terapi"? Vil unge lesere skjønne at dette er et ekstremt tilfelle? 
Jeg har selv bedehusbakgrunn (men er ikketroende) og er opptatt av at problemer i kristne miljøer ikke skal skyves under teppet, men også at de ikke skal blåses opp til det urealistiske med fare for fremmedgjøring av en større gruppe. Så: litt skeptisk til denne boka.  

---

Bakgårdshund av Magnus Buen Halvorsen tar for seg noe mer allment: den litt hodeløse jakten etter likes på sosiale medier, men med terror og krigserfaringer som en ekstra vri.
Gjengen til fortelleren Balal har gjort noe ekstremt i jakten på flere følgere på YouTube. Terror-pranken får direkte følger for familien til Bilal; moren er tilfeldigvis på T-banen når det skjer og blir livredd, faren blir enda mer ekstrem i forsøkene sine på å beskytte familien. Men samtidig kjenner Bilal på et ansvar for kompisene og at de ikke skal bli avslørt. Hva skal han gjøre? 
Og hvorfor er egentlig faren så rar? 

---

Cappelen Damm, 2021

Dans! av Haddy Njie og Christoffer Grav er ei nydelig, lettlest fortelling om Binto, som elsker å danse. Hun danser bare litt annerledes enn de andre jentene i klassen. Hun lever dansen. Er det bra nok? Også for de hun aller mest vil at skal se henne? 

---

Og så kom julestemninga med J.K. Rowlings nyeste fortelling Julegrisen. På

Cappelen Damm, 2021

Instagram har jeg notert: 
"Ei søt og litt mørk fortelling om gutten Jack som fortvilet men modig leter etter kosegrisen sin i De forsvunnes land. I starten fløt ikke språket helt som det skulle, det kan være oversettelsen. Men etter hvert tok bare eventyret over. Kan bli en ny klassiker. Blanding av Toy Story, Polarekspressen og Innsiden ut? Men også noe for seg selv. Til og med litt samfunnskritikk, som forfatteren er så kjent for."

Baksjå og framsjå: oktober

Hva skjedde i oktober? 

• Måneden startet med en spent og frydefull togtur nordover til Trondheim (Smule-treff), og sluttet med paella og venner på besøk.
• Jeg begynte igjen med faste kveldsaktiviteter (korsang og basketball) etter åpninga av Norge! Merkelig hvor gøy det skal være å risikere fingerforstuelse.
• Spansk-prosjektet ble avsluttet for denne gang, og nå ligger alle utskriftene fra timene litt i en haug i påvente av at jeg skal gjøre ett eller annet med dem. Lese på nytt? Lage glosekort? Stue dem inn i permen og sette dem bort? Vi får se ;)
• Jeg deltok som bøssebærer på årets TV-aksjon.
• Stjernekamp ble avslutta. Etter mitt syn var det to verdige finalister!
  

Hva leste jeg i oktober?

Jeg leste elleve bøker. De aller fleste av norske forfattere, bare to utenlandske (og oversatt til norsk). Mye splitter nytt. En klassiker i nystøpning. Tre veldig gode romaner, blant annet. Dem kunne jeg sannsynligvis skrevet ett innlegg hver om, men får prøve å sammenfatte. 
Barne- og ungdomsbøkene kommer i eget innlegg. 

Fakta

Kagge, 2021

Jeg har sansen for Are Kalvø. Men mens jeg leste Meininga med livet: eller yessir, I can boogie, kjente jeg at jeg heller skulle hørt ham snakke fra scenen (med lydspor). Det er noe med humoren som blir så tørr at jeg trenger å høre og se ham framføre den...
Hyttetur frå helvete stod støtt på egne bein. Men denne, som er en slags småfilosofisk essaysamling basert på elleve tilfeldige listetopper, blir... litt for springende? Og det føles som om forfatteren tar pauser hvor han venter på latteren fra oss i salen. Dette er en forestilling i tekstformat.
Likevel: ikke bortkasta lesetid!

Spartacus, 2021

Frisk nok! Håndbok i immunforsvar av Anne Spurkland stiller og svarer på flere interessante spørsmål, for eksempel: hvor sterkt bør immunforsvaret egentlig være for at en kan være frisk nok? Og hvordan virker søvn, stress og til og med kjønn inn på immunforsvaret og sykdommer? Fins det vidundermidler i vitaminer og mineraler? 
Lett og grei å lese; gjennomført faglig og informativ!

Romaner og skuespill 

Oktober, 2016

Jeg brukte ikke oktober til å lese den nyeste til Tore Renberg, men derimot Du er så lys fra 2016. Dette var den første nynorsk-boka hans (senere har også Tollak til Ingeborg kommet til). Jeg valgte den etter ei utfordring fra en låner på biblioteket. Hva slags diagnose ville jeg stille på legen i denne boka, lurte hun på. Dermed var interessen min vekket.

 

Boka er raskt lest, men slipper ikke så lett taket. Jeg ville lese alt i en sitting, og samtidig følte at jeg burde ta meg bedre tid. For her er det både et drivende mysterium og fine miljø- og karakterskildringer. Boka får deg til å tenke på hva familier betyr, særlig følelsesmessig stabilitet og omsorg. Fortelleren Jørgen jobber med ungdommer fra vanskeligstilte hjem, og det er hjerteskjærende å lese om dem gjennom Jørgens blikk. Hvordan kan han utgjøre en god forskjell i livet deres på ungdomshjemmet uten at han bidrar til følelsen av svik utenfor?

En ny familie flytter inn i nabolaget til Jørgen. Særlig faren i familien, Steinar, som er på Jørgens alder, setter sitt preg på omgivelsene. For han er uvanlig aktiv og omgjengelig. Men er det ikke noe rart med ham? Jørgen og kona Vibeke blir urolige. Er det trygt å sende sønnen på hyttetur med naboene? Svaret på gåten Steinar er ganske så overraskende, og trist. 

 
Fedreland av Fernando Aramburu tar lengre tid å lese. Den er intrikat oppbygd, med mange fortellere

Bazar/ Cappelen Damm, 2016

(uten kapitteloverskrifter) og stadige hopp i tid. Likevel er den ikke rotete. Hendelser og sammenhenger blir avslørt litt etter litt. 

Vi følger to familier fra en landsby i Baskerland (Spania), anslagsvis i tiåret før og etter 2000. De to mødrene, Miren og Bittori, er bestevenninner og mennene deres kompiser, helt til Mirens eldste sønn Joxe Mari blir engasjert i frigjøringskampen og antatt i ETA. Bittoris mann, en bedriftsleder som blir stemplet som forræder fordi han ikke betaler avgiftene sine til baskerorganisasjonen, blir drept. Hvem har drept ham; kan det være Joxe Mari?
Uansett blir forholdet mellom de to familiene aldri som før. Men etter mange år kommer enken Bittori tilbake til landsbyen hun flyktet fra...

Gjennom den yngre generasjonen får vi vite mer om hvordan det kan være å bli voksen i et Spania i endring - med ulike former for politisk engasjement, forsøk på kjærlighetsforhold og alvorlige helseproblemer. Den jeg først og fremst kjente godhet for, var Joxe Maris mer fredelige og intellektuelle bror Gorka. Et eksempel på hvordan en kan kjempe for nasjonal anerkjennelse og identitet uten å ta liv.

 

Sangria i parken av Nils Øyvind Haagensen er en roman fra moderne tid, trass i den middelalderaktige forsiden. Temaet er tidløst: kjønnsroller (særlig mannsrollen) og diskriminering.
Her sakser jeg fra Facebook-innlegget mitt, som jeg skrev morgenen etter lesing. 

 

Leser sjeldent rett før jeg sovner, men i går gjorde jeg ferdig "Sangria i parken" av Nils-Øyvind Haagensen. Alt i boka er sett fra synsvinkelen til Aksel, en ung mann i Oslo som på en måte hater menn (iallfall machokulturen) - men som også bærer på en lengsel etter å bli anerkjent som mann. Her er det mye følelser, fine scener og masse viktig å tenke på - og gjerne diskutere. Mot slutten fikk jeg en skikkelig dårlig følelse for hvordan det kom til å gå. Slutten er åpen. Tror denne kommer til å sitte i meg en stund. 

 

Haagensen er dyktig på beskrivelser av den ensomme mannen som ikke helt føler at han passer inn - og som føler sterkt og mye. 
 

Så leste jeg Dantes inferno: for de late, grådige og syndige av Kristin Flood. Dette er ei moderne og litt

Giutbok, 2021

ekstra uhøytidelig gjendikting av klassikeren til Dante. Forfatteren er norskitaliensk og har gjendiktet ut fra originalen. Versene er ikke alltid så vellykkede; det er vanskelig å få norske ord til å rime og samtidig ha en god setningsoppbygging. Sitat fra side 35: 

Trist og betuttet Dante står 
og hører hennes klager. 
I øynene han tårer får.
I hjertet, smerten gnager. 
Jeg ble også obs på hvordan Inferno ganske ofte gjentar seg selv. Det er ikke så lett å forstå alltid hvorfor de uheldige/ syndige menneskene har havnet på ett nivå og ikke et annet...

Hva skjer i november? 

Jeg har sett en fabelaktig forestilling med Don Quijote, fått med meg et par storfilmer på kinodagen og prøvd overgangen fra Stjernekamp til Maskorama (litt tungt, ja, ikke helt det samme!). Bygdekvinnelaget har hatt årsmøte, og jeg har funnet noter til en konsert i desember. Ellers gleder jeg meg masse til en forsinka høstferie i Oslo nå til helga og utover i neste uke. Tida flyr fram mot jul, vi må bare stoppe opp og tenke litt så ofte vi kan! 
Jeg gleder meg til togturen og vil denne gangen prøve å bruke litt mer av den til lesing. Kanskje Anthony Doerrs nye bok kan passe? 

Juni: baksjå (voksenbøker)

Hva skjedde i juni? 

Juni var siste innspurt på jobb før ferien. Jeg har i flere år nå tatt ferie fra den siste uka i juni. Bildet her er fra hjemturen, hvor jeg for en gangs skyld stakk innom det "andre" Lyngdal (i Numedal i stedet for Sørlandet).
Før det fikk jeg med meg en flott konsert med Maria Haukaas Mittet og Lars Bremnes - aldri hørt dem live før! Et nytt virtuelt korprosjekt jeg var med på ble publisert (du kan se og høre Happy Ending her), og jeg hadde en fredelig sankthans hjemme med ei venninne. 

Lesing i juni 

Jeg leste 16 bøker i måneden, godt fordelt mellom målgrupper, sjangre og formater. Flere av dem var virkelig gode leseropplevelser! Jeg holdt meg stort sett til norske forfattere og forhold, men var også innom to britiske romanserier, en japansk tegneserie og en nederlandsk mulig barnebokklassiker. 
Jeg skrev om barne- og ungdomsbøkene i dette innlegget, så her er noen ord om resten. 

Fakta

Norsk kvinnehistorie på 200 sider av Hege Duckert (Kagge, 2021) var en grundig og samtidig lett tilgjengelig framstilling av norske damer de siste 150 årene. Noen hadde jeg hørt og lest om før, men mange var ukjente for meg. Jeg har for eksempel aldri hørt om Bokken Lasson, søstera til den mer kjente Oda Krogh (som er Oda i sangen "Sommernatt ved fjorden"!) Bokken var en aktiv vise- og kabaretsanger som faktisk startet Norges første kabaretscene Chat Noir i Oslo. 
Ellers nevner den tidligere journalisten kvinner som gjorde seg bemerket innen mange forskjellige fagområder og som belyser hvordan kvinner flest hadde det i Norge. Anbefales!
Ellers nevner den tidligere journalisten kvinner som gjorde seg bemerket innen mange forskjellige fagområder og som belyser hvordan kvinner flest hadde det i Norge. Anbefales!
Boka er en av flere nyere historiebøker fra Kagge på 200 sider. Du kan også oppdatere deg på USA, Midtøsten, Kina, Bibelen - og generell norsk historie. 

Forhandle med virkeligheten av Erlend Loe (Cappelen Damm, 2020) leste jeg også. Her er deler av forlagsomtalen: 

"Erlend Loe har syklet store deler av livet sitt. For ett år siden bestemte han seg for å prøve enhjulssykkel og siden har han vært frelst (...)  Et personlig og medrivende essay à la Å være John McEnroe og Murakamis Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping."

 Og på bildet ser du min reaksjon på Instagram: 

Vi utvikler oss når vi prøver noe nytt og litt skummelt. Det har Erlend Loe gjort og inspirerer leseren i samme slengen. Jeg får NESTEN lyst til å kjøpe enhjulssykkel selv. Eller noe annet sprøtt, men likevel logisk.  

Reven: portrett av et villdyr av Anders Tjernshaugen (Kagge 2021) er ei veldig fin bok som blant annet forteller hvordan reven både ligner på katten og hunden. Og omslaget...nydelig! 

Forlagsomtale:
"Reven er et fengslende portrett som bringer leseren tett på et av verdens mest myteomspunne dyr. I denne boka får du fantastiske naturskildringer av reven ute i naturen, og også et dypdykk ned i litteraturen, forskningen og historien for å vise hvordan vi har forsøkt å jakte på og temme det fascinerende rovdyret."

Si meg hvor du reiser og jeg skal si deg hvem du er av Magnus Helgerud (ebok, Aschehoug 2018 ) er ei bok om turisme og turister. Den er ikke så episodisk og slentrende som Knytta til hytta (som jeg skrev om her), men den inneholder også forfatterens egne erfaringer og personlige betraktninger i tillegg til interessante fakta. 

Romaner

Cappelen Damm, 
2018

Jeg fortsatte med serien De syv søstre av Lucinda Riley (i måneden da forfatteren døde) og leste Stormens søster, Skyggesøsteren og Perlesøsteren. Romanene foregår både i Europa og i Oseania (bok 4, New Zealand og Australia). 

Det jeg virkelig liker med serien, er reisene mellom ulike deler av verden og idéen om at de adopterte kvinnene må finne ut hvor de kommer fra biologisk. Det er også en viss livsvisdom her, blant annet om familiebånd og vennskap, selv om det er pakket inn i "dame med ryggen til"-formatet og bøkene ikke nødvendigvis byr på de store overraskelsene. Trivelig lesning, rett og slett. Og ekstra artig med bok 2, som beveger seg til og fra og i Norge. En av søstrene bosetter seg utenfor Bergen, intet mindre! 

 

Tegneserier 

No Comprendo Press, 
2021

O, bli hos meg er Lene Asks nyeste tegneserieprosjekt. Temaet er livet og skjebnen til misjonærbarna, først og fremst i Norge, og innholdet er bygd på intervjuer med enkeltpersoner som har villet fortelle sin historie. I tillegg er det innslag av norsk misjonshistorie. 

Teksten er veldig nøktern og kortfattet. Innholdet er på sin side ofte trist. Mange misjonærbarn helt opp til moderne tid opplevde å bli sendt på internatskoler (eller gå på skole alene i Norge) mens foreldrene fulgte "Guds kall" om å spre det glade budskapet om frelse i nye land. Mange hadde veldig lite kontakt med foreldrene, og det var heller ingen selvfølge at andre voksenpersoner viste omsorg for dem. Noen opplevde overgrep. Og så var det en overgang for de som hadde vokst opp i misjonslandet og siden kom til Norge. Hvor hørte de til, hvem var de? Hvem kunne de stole på? 

Buddha av Osamu Tezuka kom opprinnelig ut i 1972-1983 i åtte bind. Bare de fire første ble oversatt til norsk (Gyldendal 2007-2009).  Store norske leksikon kaller Buddha-serien for "et lappeteppe av dyp alvor, fjærlett humor, alvorlig filosofi og halsbrekkende action". Og det kan jeg skrive under på etter å ha lest de to første bindene.

Tezuka er blitt kalt Japans svar på Walt Disney og hadde stor innflytelse på manga- og animeindustrien.