søndag 28. mars 2021

Innlegg nummer tusen (med spørsmål og svar)!


Dette er faktisk det tusende blogginnlegget mitt siden jeg skrev det første 21. mars 2007. Litt skummelt å tenke på hvor mye tid jeg har lagt ned her, men det må jo også bety at jeg har likt det? 

For å feire har jeg altså lagt opp til en spørsmål og svar-sesjon som du kan se i videoen overfor. Tusen takk til dere som stilte meg spørsmål: Bergljot, Elida, Lise, Line, Astrid, Mari og Gunn Lina!
Vil du ha det skriftlig, kan du skrolle ned litt... 

...

...

...

...

...

...

...

...

...

...

Spørsmål til Lesehesten fra Sørlandet, med svar!

 

Hva var din favorittbok som barn? 

Hvis en tenker helt i starten, mistenker jeg at det var ei illustrert bok. Det fins lydopptak av meg som leser ei Barbapappa-bildebok, og jeg leste tegneserier (Donald-Pocket og diverse blader). Jeg kan ikke huske at jeg ellers hadde ei bok jeg leste om og om igjen.

Hva fikk deg interessert i bøker og lesing? 

Jeg er arvelig belasta med ei bok-interessert mamma som også var skolebibliotekar på barneskolen. Vi hadde mye bøker hjemme. Og jeg lærte tidlig å lese. 

Hender det at du drømmer noe av det du har lest? 

Som oftest er drømmene mine mer inspirert av filmer eller TV-serier. Kanskje fordi det er lettere å "overføre" til det visuelle? Men jeg hadde en drøm i barneårene som helt sikkert var inspirert av Løven, heksa og klesskapet (Lewis). Drømmen stod såpass levende for meg at den i sin tur inspirerte min egen fantasyfortelling Reisen under jorda

Har du alltid sett deg selv som bibliotekar, eller har du drømt om å bli noe annet? 

Jeg har også likt språk, så tenkte ei stund på å bli oversetter. Sendte tekster inn til noen forlag og skjønte hvor mye jobb det ville være å virkelig bli god nok til å oversette. Så ga opp! Men jeg tok et år med engelsk grunnfag før jeg startet bibliotekarstudiet. Alt en kan i andre fag, kan være nyttig å ha med seg inn i folkebiblioteket.
Kanskje jeg tenkte litt på å bli forfatter? Men jeg lagde faktisk kartotek-kort over de små historiene jeg skrev, så var tidlig fascinert av bibliotekene! Bokinteressen og sansen for system var det som dro meg inn, men så er det mye annet som har fått meg til å bli. Dette å få treffe små og store og prate med dem om bøker, hjelpe dem med å finne informasjon... 

Når på dagen leser du?

På morgenkvisten og på kveldstid i ukedagene, eller når som helst når jeg har fri. Jeg må ha en god stol eller sofa å sitte i! Eller et togsete (men det er lenge siden). Jeg prøver å avslutte dagen heller med boklesing enn med skjermtitting.

Hører du på lydbøker?

Veldig sjeldent! Det blir heller podkaster hvis jeg skal ha noe på øret.  

Hva er din favorittsjanger, og hvorfor?

Leseinteressen min har utviklet seg slik at jeg nå leser litt av det meste. Er forbi periodene med fantasy, vampyrfortellinger og dystopier. Jeg velger stort sett realistiske fortellinger; det kan også være sakprosa. (Har jeg endelig blitt voksen?)  

Har du noen litterære guilty pleasures? 

Ikke som jeg leser nå om dagen! Men vet jeg slukte House of Night-serien (Cast) i sin tid, selv om jeg så alle klisjeene. Det må ha vært noe ved konfliktene og de sterke følelsene som fenget. I ettertid har jeg skjønt at det var noen virkelig problematiske aspekter ved måten seksualitet ble framstilt på.
Nå er jeg enda mer vâr for klisjeer.  

Hvilken bok har du et hat-forhold til? 

Ingen spesifikk bok som jeg kommer på! Tror jeg var mer tilbøyelig til å mislike noe veldig, veldig sterkt for noen år siden. Det har roet seg.

Hvilken bok har forandret hvordan du tenker (om noe eller noen)? 

Kohts bok kom med såpass mange nye opplysninger om Christine Koht at jeg fikk et mer nyansert bilde av henne. Ellers vil jeg trekke fram Massevis av Kristi Furubotn, den fikk meg til å se nytt på kristne spørsmål.          

Kva forfattarar hadde du invitert i middagsselskap? Levande eller døde. Kvifor?

Av de som ikke lever lengre: Astrid Lindgren! Fantasi og engasjement.
Av levende forfattere: Simon Stranger, som kunne bidratt med både humor og alvor, detaljer og det store bildet. Hvis Olaug Nilssen også var med, ville det blitt veldig interessante diskusjoner, tror jeg! Sigri Sandberg og John Green ville jeg også invitert; de skriver godt om viktige spørsmål og virker veldig hyggelige. 

Hvis du skulle skrevet en bok; hvilken sjanger?

Jeg har jo prøvd (NanoWrimo 2016), og mistenker at det ville blitt en hybrid av realistisk samtidsdrama (med romantikk?) og drømmesekvenser. Helt umulig å finne plass til på hyllene i et bibliotek!
I og med at jeg er barnebibliotekar, ville en trodd at jeg ville skrevet ei barnebok, men det ser jeg på som såpass vanskelig at jeg ikke hadde turd. Kudos til dere som gjør det!

Hvis du kunne reist hvor som helst i verden som du har opplevd i en bok, hvor og hvorfor?

Vanskelig! Har jeg lest om et varmt, solfylt sted fullt av trær og fine blomster? Og en klukkende bekk?

Hvis du kunne levd som karakter i et bokunivers, hvilket univers ville du levd i? 

Hvis dette var et fantasiunivers, tror jeg at Narnia etter nedkjempelsen av Heksa Hvit ville vært perfekt. Men jeg ville ikke vært dronning. 

Har du en yndlingsbok?

Det må bli ei bok som jeg har lest flere ganger, og de er det få av! Jeg tror jeg må velge Momo av Michael Ende. Tidstyvene fins i dag også, de som vil at du skal økonomisere med tiden din og bruke mindre tid på fortellinger, funderinger og det å være sammen med andre mennesker.



mandag 22. mars 2021

Jeg deltar på bibliotekets bokbingo i år også (sist gang var året før korona). Det er 25 kategorier; en trenger bare fem på rad, men jeg vil krysse av alle!

 



De aller fleste bøkene er allerede omtalt her på bloggen (se listen over leste bøker i 2021), og noen vil nok bli omtalt i et oppsummeringsinnlegg for mars. Følg med! 

Så var det den store nyheten: neste blogginnlegg vil bli 

nummer 1000 

i rekka! Det må feires!

Jeg arrangerer for første gang en spørsmål og svar-sesjon på bloggen min! Sannsynligvis blir også det på video!

Still gjerne bok-aktige spørsmål i kommentarfeltet her på bloggen, eller via de andre kanalene jeg har:  

Facebook/ Messenger: http://www.facebook.com/Lesehesten
Instagram: @sorlesehesten
Epost: autumnday77(at)hotmail.com

Frist: lørdag 27. mars!


tirsdag 16. mars 2021

En bitteliten oppsummering av 2020

Når jeg leser igjennom lista over leste bøker (207 i alt!), vil jeg bare ha sagt: 

Jeg har vært ganske flink til å lese faktabøker og dokumentarer om aktuelle temaer. Katastrofeberedskap. Kina. Norsk hyttekjærlighet. Virus- og pandemihistorie. Kunsten å lage helgefølelsen i hverdagen.
Men også om kjønn og samfunn, alternative levemåter, klima og mye mer. Noe leste jeg ferdig på trass, men det meste koste jeg meg med - eventuelt ble betenkt og opplyst av.

I skjønnlitteraturen for voksne har jeg lest både klassikere som Flåklypa og Bent Jonsson-serien, og splitter nye bøker. Til og med de som ikke er oversatt til norsk. Jeg har vært både i New York og Flåklypa, Oslo, en australsk ørkenby, Trondheim, Seoul, flere dystopiske versjoner av Amerika... Til og med WHO har jeg spionert på! En kan vel si at jeg har fått min andel reising gjennom litteraturen. De fleste personene jeg leste om vil jeg dessverre glemme fort, men noen stikker seg ut. Som Owen Meany med pipestemmen. Jussi og Lars Levi fra Koke bjørn. Agnes fra 15:25, som var i høyblokka den 22. juli (ti års markering i år...). "Jeg" i romanen Du, og fargeløse Tsukuru. Rakel i Yt etter evne, få etter behov, og søstrene i Er du lykkelig, søster?

Det kommer stadig flere tegneserier for barnegruppa, og jeg leste mange av de nyeste. Mye fantasi og spenning. Ti kniver i hjertet (Dåsnes), som derimot var tweens-hverdagsdrama, vil jeg særlig huske.
Og så ble det en klassiker for voksne: Maus. TegneHannes råd til de/ oss som vil bli voksne og Min fjerne barndoms by, en rørende japansk grafisk roman, vil jeg også nevne.

2020 var året for serier med ungdomsbøker. Omlesing av de intenst spennende Gone og I morgen, da krigen kom, som begge handler om en form for unntakstilstand. Leste førsteboka i den "omvendt rasistiske" Noughts and Crosses, som ble skrevet for noen år siden, men som er brennaktuell som TV-serie. Så ble jeg helt oppslukt av den nyeste serien til Neal Shusterman, en av mine yndlingsforfattere: Arc of a Scythe (I ljåens tid på norsk). 
Ja, og så leste jeg naturlig nok oppfølgeren til Dødslekene-trilogien: En ballade om sangfugler og sanger
Ellers ble det både hverdagsdrama, romantikk, søsterskap, overnaturlig grøss og science fiction. Bortsett fra Naondel (andreboka i serien Krøniker fra Det røde klosteret) var jeg ikke innom sjangeren fantasy. 
Det var mange sterke jenter i bøkene jeg leste i år. Guttene savner jeg. 






Ungdomsbøker i februar

 

Gyldendal, 2020

Pustens lov
 av Øystein Stene er første boka i en dystopiserie. Premisset:
Luften utenfor den hermetisk lukkede Fjordbyen (i tidligere Oslo) inneholder et virus som gjør menneskene uintelligente og ville; de blir såkalte maper. Utvalgte og opplærte mennesker fra Fjordbyen reiser jevnlig utenfor i sikkerhetsutstyr for å hente inn høygravide maper - barna deres har ikke fått overført viruset og kan dermed være trygge om de vokser opp i Fjordbyen. 
 
Hovedpersonen Alm (19) har levd i sikkerhet hele livet. En dag får hun selv ansvaret for et henteoppdrag. Det går ikke etter planen, og Alm får vite noe skremmende og helt utrolig om seg selv - og hvor hun kom fra.
Boka spør oss hva det er å være menneskelig. Den har en veldig interessant vinkling og en dramatisk cliffhanger som gjør at en venter veldig på neste bok.

Ingen andre enn oss av Mari Moen Holsve er tredje boka i serien om den uhellbefengte småbyen Skymstad. Her er det en pyroman på ferde. Skolen hvor våre hovedpersoner går, er det første som brenner ned, og før den tid har to av dem rukket å finne noe forferdelig inne på lærerommet: en avkappet finger! Hvem starter brannene, og hvorfor?
Litt ekstra skummelt å lese om en evakuert småby etter det som skjedde i Gjerdrum. Men her er det altså ikke naturkreftene som er i sving. 
I starten av boka får vi vite (litt kort) hva som skjedde i de første to bøkene. Det kan dermed være en fordel å ha lest dem først. Dette er handlingsdrevet, skummelt og samtidig gjenkjennelig; det er lett å la seg fenge.
Ett lite spørsmål har jeg: leseren får vite at Skymstad er en bitteliten by, omtrent som et veikryss. Likevel går det et par hundre elever på skolen. Det gir ikke helt mening.
 

 
Aschehoug, 2020

Hvordan jeg tjente min første million
er ei ny morsom ungdomsbok (noe som ofte er etterspurt!) av Endre Lund Eriksen. 
Anslaget er komisk; den dypt konservative og ryddige Robin tar et oppgjør med den rotete og høyrøsta familien sin. Han har meldt seg inn i Unge Høyre og har begynt å spionere på den "perfekte" ordførerfamilien i nabohuset. Tenk hvis han kunne være som dem?
For å i det hele tatt ha en sjanse om å stige sosialt i gradene, må han skaffe seg penger raskt. Han skaffer seg et forbrukslån - med pappas bankkonto... og starter aksjespekulasjon.
Parallelt følger vi Robins forsøk på å nærme seg spesifikt den kjekke ordførersønnen. Det viser seg snart at det å bli mer lik faren hans, ikke er den beste veien til kjekkasens hjerte. For det er flere som opponerer mot familien sin! 
Utover i boka endrer tonen seg noe; det blir mindre komikk og mer alvor. Færre pute-scener og mer klump i halsen for en leser som meg.
 
Jenta i bikuben av Astrid Aasen er også en dystopi, men her er det ikke et farlig virus menneskene stenger seg inne i frykt for: de er fanget inn av et diktatorisk helseregime koblet mot sosiale medier. Et ekstremt fitness-samfunn styrt av den karismatiske presidenten Pratham Mikula.
Emma opponerer litt i småskala ved å skulke gymtimene på skolen. Hun spiser ikke alltid sunt heller. Men så en dag er det slutt. På en fest får hun i seg noe hun ikke har tålt - og heller ikke visste at hun fikk - og våkner opp innestengt i straffeanstalten Bikuben. Hun får ikke kontakt med familie og venner og blir tvunget til å trene hardt for å forsøke å komme seg ut.
Emma får en mentor, Jakob, som hun raskt faller for (og vice versa). Selvfølgelig, hadde jeg nær sagt. For det virker ikke som om førsteprioriteten for forfatteren er å skildre et ekstremt framtidssamfunn en må fri seg fra. Hovedpersonen kommer også veldig lett til løsningene, eller kanskje veien dit bare er litt kjapt beskrevet? Her er den umulige og opprørske kjærligheten det viktige.
Astrid Aasen, 2020
Boka er kort og raskt lest. Jeg tror nok at mange vil kunne falle for den.


tirsdag 9. mars 2021

Barnebøker i februar


Aschehoug, 2020

I Rundt jorda og tilbake har Inger Johanne Sæterbakk gitt oss ei veldig fin fortelling om Jonas (7. klasse), som mest av alt ønsker at mamma og pappa skal finne sammen igjen. Pappa har til og med funnet seg en ny kjæreste. Mamma, som Jonas og lillebror Andreas bor sammen med, er apatisk og trist. Jonas går som på nåler og prøver å gjøre ting litt bedre.
Så sier mamma at hun må leie ut kjelleren hvor Jonas har rommet sitt. Ikke engang det får han beholde! Hvordan skal han få øvd i hemmelighet på pappas og mammas sang, som han skal spille og synge på skolekonserten? Han hater tanken på at ei jente skal ødelegge rommet hans med parfyme og rosa interiør.
Heldigvis er ikke Mina noen rosa-jente.

Jeg ser for meg at dette kan bli en perfekt feelgood-film for tweensa. Bestilling levert!


 
Handlingen i Jeg drømte at du drømte om meg av Fanny Vaager starter
Aschehoug, 2020

rett før Ada, vår intellektuelt begavede hovedperson, skal begynne i sjette klasse. 
Snart møter vi også: 
  • ei hippie-aktig farmor som ikke stryker noen med hårene, 
  • en storesøster som har begynt å synes at "alt" er teit, og på skolen: 
  • Victor, som spiller fotball og plutselig har blitt veldig brun, 
  • den nye überkule vikaren Erik - og ikke minst: 
  • superbitchen, her kalt Rebekka. 
Rebekka er ikke bare veldig glitterglad og rosa (hun ville passet perfekt inn i marerittet til Jonas i boka over!) Hun gjør alt for å beholde statusen og blir selvfølgelig sjalu når Victor faktisk viser interesse for Ada.
Så (liten spoiler) viser det seg at Victor rett og slett ikke er noen bra kjæreste. Den happy endingen består i at Ada tar det til etterretning og finner styrken i seg selv - igjen.
 
Aschehoug, 2020

Lappjævel!
 av Katrine Nedrejord illustrerer tradisjonen med tvunget fornorsking blant samene i Finnmark, særlig skolepolitikken rundt 1950. Vi møter en ung gutt; alderen er litt usikker; han virker barnlig i starten og blir fort moden. Han heter Sammol, men blir på skolen konsekvent kalt Samuel og får ikke lov til å snakke samisk. Vi får se hvordan læringen er lagt opp gjennom pugging av ord de samiske (og dels kvenske) barna altså ikke forstår.
Miljøet på skolen er tøft med rangordninger og mobbing. Det er bare to ting som får Sammol fra å miste motet helt: den snille og pedagogiske læreren Pedersen, som i smug bruker barnas eget morsmål til å kommunisere, og løpinga, som Sammol er et naturtalent i. Kan han vinne løpet for skolen? Og får han sjansen til det? 
Det er vondt å lese om diskrimineringen på skolen og også om hvordan hovedpersonen føler seg helt fremmed hos foreldrene etter bare kort tid med fornorsking. Men boka slutter håpefullt...
 
Bare Victor av youtuberen og TV-stjerna Victor Sotberg tar også opp tøffe temaer: hard mobbing og
Gyldendal, 2020

ensretting i skolemiljø. Men denne boka har et helt annet formspråk og lekker design. Tegneseriestriper og -estetikk er brukt til illustrasjonene. Det er mange referanser til populærkultur både i tekst og tegninger. Og vi har ei personlig fortelling direkte fortalt til leseren.

Sotberg opplevde fra ungdomsskolen av å ikke få være sitt fargerike selv og på samme tid lure på hvem han egentlig var (særlig med hensyn til seksuell orientering). Han gikk også gjennom en sorgprosess etter foreldrenes skilsmisse. Heldigvis hadde han venner som støttet ham gjennom de tunge periodene, og nettopp betydningen av vennskap er løftet fram i Bare Victor. Ei fin og inspirerende bok som virkelig har fått bein å gå på. 
 
Gyldendal, 2021

Beistet og Bettina
 av Jack Meggitt Phillips har et plott som minner meg om musikalen Little Shop of Horrors. Vi har et monster som blir stadig mer grådig, og en "tjener" som prøver å finne mat til monsteret. Men der musikalen hadde en plante, har Phillips' bok et litt udefinert dyreaktig monster. Og der Seymour i musikalen er en uvillig tjener, har Ebenezer Tweezer blitt litt for godt vant til å gi monsteret det han vil ha. I bytte for jevnlig foring får Tweezer jevnlig en ungdomsdrikk som gjør at han nå er 511 år gammel. Men så krever monsteret en dag et menneske, et barn. 
Tweezer tar turen til et barnehjem og finner det mest ufyselige barnet der. Han har jo litt samvittighet, tross alt!  - Men selvsagt går ikke alt etter planen. 
Dette er ganske mørkt, men boka (spoiler) har en lykkelig slutt.
 
Kitty og midnattsoppdraget av Paula Harrison er første boka i en ny
Vigmostad & Bjørke, 2021

serie for yngre barn. Den kan minne litt om Isadora Måneblomst-serien i formspråk og fargebruk (mye svart-hvitt med en kontrastfarge), men har også et lite helteoppdrag i hver bok. Og katter i viktige roller.
Kitty har selv voksende, katteaktige krefter. I den første boka redder hun en kattunge.
I mitt bibliotek har vi en egen hylle for spenningsbøker for barn. Jeg valgte under tvil å sette denne på spenning. Vi har riktignok med veldig søt og trygg spenning å gjøre.
 




søndag 7. mars 2021

Voksenbøker i februar (og hva skjer i mars?)

Smeltebilde fra siste februardag.

Måneden februar i korte trekk:

  • Ommøblering i stua. Merkelig hvor mye det å bare flytte salongen hjelper på humøret! Det betyr ikke at vedovnen er satt i drift enda, men i det minste har jeg fått et litt større golv til hjemmetrening og smuling.
  • Februar er måneden for både Valentinsdag og morsdag, og en enslig og barnefri/ barnløs lesehest "flyktet" i år til nytt miljø i Veggli, Rollag kommune. Fin kjøretur nedover Numedal, og ei natt på vertshus, gjorde underverker. OG jeg fikk lest en av romanene nevnt nedenfor.
  • Jeg hadde flere fine IRL-prater med både store og små. Det er en egen sjarm ved det. 
  • Dette var også Grand Prix-måneden! Heiet ikke først og fremst på TIX, men håper på at han kan nå inn til også europeerne i mai.
  • Jeg ble oppslukt av en ny TV-serie, sørkoreanske It's OK To Not Be OK (Netflix). Kan ikke huske før at jeg har sett en serie om en barnebokforfatter! En forfatter som har skjønt at eventyrene har en mørk bunn. Og det er faktisk lagd ekte bildebøker til serien; disse er animert i ulike kapitler og gir en helt spesiell kreativ dybde til det hele. Sleng på fine og morsomme karakterer, litt grøssete stemning, fokus på mental helse og litt trøblete romantikk, og jeg er solgt. 

Lest, men ikke omtalt i februar

I alt leste jeg 18 bøker i årets andre måned. Både fakta og skjønnlitteratur for store og små, illustrerte og tekstbaserte bøker. 

Jeg prøvde meg også på et par bøker som ikke virket for meg; klassikerne Til fyret av Virginia Woolf og The Turn of the Screw av Henry James, som jeg prøvde å høre på lydbok. Fortelleren til James er altfor sentimental og pratsom til at jeg klarte å gjennomføre! Og med Woolf ble det rett og slett for mye indre liv og forvirrende tankesprang (og skiftende følelser). Selv om boka er tynn, klarte jeg rett og slett ikke å lese mer enn en tredjedel inn i boka. Sånt kan jo være interessant å ta til etterretning! 

I dette innlegget forteller jeg om de såkalte voksenbøkene. 

Sånn ganske realistisk

Kagge, 2021


Mageboka: sju steg mot å like kroppen din
 av Hilde Østby var mer tilgjengelig enn Woolf. Østby skriver likevel fra et ståsted jeg ikke kjenner meg helt igjen i, og det kan jeg virkelig være glad for.
Forfatteren har helt fra hun var tenåring prøvd å holde inn magen sin; denne kroppsdelen har blitt et symbol på kroppshat og dårlig selvfølelse for henne. Men hvorfor det? spør hun seg. Når det er så naturlig at magen forandrer seg, at den tar plass, hvorfor forakte den?
Østby skriver blant annet om den indre kritikeren som vokser fram i oss alle, men som får ulik makt. Hvordan vi er programmert til å bli redde for å skille oss ut. Og hvilke ytre mekanismer i samfunnet som skaper fokus på et "ideelt" utseende, særlig for kvinner. Og hvordan kan den enkelte av oss fri oss fra det? 

Som forfatteren skriver mot slutten: dette er ei magebok som endte med å handle om depresjon, angst og surdeigsbrød - og om bading, kosing og dansing.
 

Etter at Niels C. Geelmuyden skrev boka Sannheten på bordet i 2014, har han nå fulgt opp med Sannheten i glasset, om hva vi mennesker drikker, hva drikkene består av og hvordan de er lagd. Jeg leste boka som ebok. 

Cappelen Damm, 2015
Det sunneste vi drikker, er visstnok springvann som kommer fra jordgrunn - fordi det inneholder viktige mineraler. Men flere og flere har blitt avhengige av flaskevann. Hvordan oppstod flaskevannindustrien, og hvordan har de store firmaene klart å ødelegge naturlige forekomster av vann rundt om i verden for å selge oss vann innkapslet i plast til upris? Dette var kanskje det skumleste jeg leste om i boka. Vel er energidrikk og sportsdrikk til hverdagsbruk farlig (og det gir et nytt perspektiv når jeg nå ser ungdommer drikke det), og vinproduksjon og kaffeproduksjon basert på miljøgifter og tilsetningsstoffer er heller ikke bra.
Men vannet vårt. Naturen.
Forfatteren har både fakta og tips til hva hver enkelt forbruker kan drikke med best mulig samvittighet.





Kagge, 2017

Etter å ha pratet med en friluftsglad vaktmester på et nabobibliotek, måtte jeg låne meg Petter uteligger av Petter Nyquist og Eivind Hofstad Evjemo. Mange kjenner sikkert til Nyquist fra TV-serier på TV2 Sumo. Han gjennomførte et prosjekt hvor han levde ute på gata i Oslo i 52 dager. Til alt overmål i den kaldeste årstida og rundt juletider. - Senere har han blant annet tatt med seg 8 rusmisbrukere på overlevelsestur til Nordkapp.

I dette første prosjektet møtte han enkeltpersoner som lærte ham noe nytt, passet på ham som ny på gata, viste ham vennlighet - og som ruset seg og ble borte vekk mens han så på. Mennesker som hadde håp om forandring, men ikke klarte å følge det opp. Han pratet med folk som deler ut mat til hjemløse. I etterkant også med pårørende til og etterlatte etter rusmisbrukere. Og med de som har klart å komme seg ut av rushelvetet.
Selv om Petter ikke var rusmisbruker og selv hadde valgt å leve på gata, fikk han i den korte perioden føle noe av stresset og skammen som følger med.
Det er vond og god lesing mellom de to permene. Anbefales.
 
Kjærlighet i nødsfall av Daniela Krien var boka jeg leste på Veggli vertshus. En kollektivroman, litt som ei novellesamling med lange noveller, men med fortellere som har sammenheng med hverandre. Alle fem er kvinner. To av dem er venninner, den tredje den andres pasient, den fjerde var gift med den tredjes elsker (som nå har funnet enda en ny), den femte er den fjerdes søster. Noen har en mann felles, noen en familie. Men alle har ulike opplevelser - som på en eller annen måte er knyttet til det å være kvinne. Hvilken rolle skal menn spille, og hva med barn, sex, interesser og karriære, skriving, status? Historiene foregår i Tyskland, og det tidligere avdelte landet med ulike politiske retninger virker inn på hvordan flere av personene forholder seg til hverandre og prioriter.
Forlaget Press, 2021             






Vigmostad & Bjørke,
2020

Under samme sol av Gry Strømme er en roman hvor en kommer mer under huden på personene, inn i følelsene deres. Ikke så knapp som Krien, mer nær og beskrivende. Hovedhandlingen foregår i løpet av noen uker i Norge, Frankrike og Kongo.
Rebecca Holmestrand nærmer seg slutten på et diplomatisk prosjekt for FN; målet er at voldtekt brukt i krig skal bli straffeforfulgt. Så vender en kollega seg mot henne i raseri og sprer rykter som gjør at hun må trekke seg fra jobben hun er så nær ved å fullføre. 

Datteren til Rebecca, April, blir oppsagt i jobben som journalist, men håper at et siste intervju med den franske forfatteren Alvaro Aingeru skal redde karrieren. Hun er stor fan av bøkene hans, men når hun møter ham, mister hun alle illusjoner. Hun skjønner at han har noe med en vond hemmelighet i morens fortid å gjøre. Hun og moren har aldri vært nære følelsesmessig. Kan det hjelpe å få vite sannheten om det som skjedde mellom Rebecca og Alvaro?
Kanskje det til og med kan hjelpe Alvaro, som aldri helt har trodd på alle de vakre sannhetene han har skrevet om? 
En liten spoiler: happy ending. Men det føltes helt greit.


Science fiction

Jeg lette etter lydbøker på den amerikanske bibliotek-appen Libby og fant et helt kurs. Temaet er science fiction (forfatteren mener at termen "sci-fi" gjør sjangeren til en klisjé og derfor ikke bør brukes). Tittelen er From here to infinity: An Exploration of Science Fiction Literature av Michael D.C. Drout. Kurset kom ut i 2006, og jeg regner med at det kan ha skjedd litt i sjangeren siden da, men her var det uansett nok å få med seg.

Drout (som leser selv) virker veldig informert og engasjert, så jeg ble overrasket over at han faktisk blir regnet som en ekspert på fantasy mer enn science fiction. Han tar for seg den spede begynnelsen med Frankenstein av Mary Shelley og bøkene til Jules Verne, men bruker ellers mest tid på de store (først og fremst amerikanske) science fiction-forfatterene fra 1900-tallet. Noen, som Isaac Asimov, Ursula Le Guin og Frank Herbert, hadde jeg hørt om, men de fleste var nye bekjentskaper. Drout prøver å definere sjangeren og forteller om hvordan de amerikanske science fiction-bladene - gjerne strengt redigert av en person - spilte en stor rolle i utviklingen og utformingen av tematikk og budskap.

Recorded Books, 2006
Jeg ble inspirert til å låne med meg science fiction hjem fra biblioteket. En av bøkene var Haikerens guide til galaksen, som jeg før har prøvd å lese men av en eller annen grunn gav opp. Jeg er glad for at jeg gav den en ny sjanse. Jeg lånte en fembindsutgave der alle bøkene i Haiker-serien er med. Har lest de to første (Haikerens guide til galaksen og Restauranten der universet slutter), men merker at det er nok for denne gang.
 
Kagge (leste utg.
fra 1998)
I Douglas Adams mest kjente verk skjer det forferdelige (sett fra menneskelig ståsted) at Jorda, Tellus, blir pulverisert fordi den står i veien for en galaktisk motorvei. Dette burde menneskene visst om, for planene for motorveien lå fullt åpne for ettersyn ... på en naboplanet!
Rett før denne katastrofen opplever engelskmannen Arthur Dent at hans eget hus skal jevnes med jorden av lignende grunner. Han reagerer med å legge seg ned foran huset sitt i protest. Men snart får kameraten hans Ford Prefect, som viser seg å være en "haiker" fra en annen planet, overbevist ham om at de må forlate jordas overflate. Det rekker de akkurat i tide. Resten av historien handler om hvordan de to og kompanjongene deres (blant annet en kronisk depressiv robot) kjemper for å overleve reisen mellom ulike planeter (og gjennom tidene). Kanskje de også finner ut av det ultimate spørsmålet som skal handle om Livet, Universet og Alt mulig (svaret er forresten 42). 
 
Dette er sprøtt og fantasifullt, fullt av vendinger; underholdning i seg selv. Men satiren setter søkelyset på ganske så reelle problemstillinger som er aktuelle for oss i dag. Menneskelige oppfinnelser som meningsløst byråkrati, kapitalisme og miljøødeleggelser blir særlig flombelyst og avkledd.


Hva skjer i mars? 

Jeg finner stadig nye bøker jeg har lyst til å lese. Etter Adams har jeg tatt fatt på både fantasy og science fiction av Ursula Le Guin. Jeg tror jeg har lest Trollmannen fra Jordsjø før, men husket ingen ting av den!  Jeg vil også lese på nytt ei bok jeg ble veldig begeistret for en gang i tida: Mnem av Simon Stranger. Hva syns jeg om den i dag? 
Ellers er jeg godt i gang med bibliotekets Vinterles-bingo og leker med tanken på å lage et vlogge-innlegg igjen med det som tema. Vi får se!
 

God lesemåned!