søndag 29. november 2015

To karer på en søndag

Jeg har lånt med meg hjem et par litterære karer som jeg ville bli bedre kjent med. Var det verdt det? Jeg tror faktisk det, selv om jeg bare likte den ene sånn litt og ble en tanke skremt av den andre.

Førstnevnte fyr heter Bør. Han er bondesønn, men av en eller annen mystisk grunn har han fått seg penger i storbyen, Trondhjem, og blitt virkelig stor på det. Med nesa i sky kommer han hjem, blir butikkmann med midler og makt og lar folk rundt seg forstå at her er en skikkelig storing. Klærne, holdningen, "sproget", alt legger han om med mer eller helst mindre hell. Så stor og fin har han faktisk blitt at han drar på nattefrieri i finklærne, og når det går helt galt og stasklærne blir ødelagt i myra under en heseblesende flukt fra jentas far, finner han ut at denne jenta kanskje uansett er litt under hans stand, og han kan jo gjøre det bedre.

Bør er ikke den eneste som blir latterliggjort i Bør Børson (1920) av Johan Falkberget. Det er en viss slagside til de rike og overlegne, det skal ikke nektes for, men hva med de som vekselvis skraper for og latterliggjør storingene? Alle har en eller annen svakhet, snur kappa litt etter vinden og har gjerne en fiks idé om hvordan de kan karre seg oppover. Og så dummer de seg ut og skaper virkelig komiske situasjoner.

Det som skaper en ekstra dimensjon i fortellingen er Falkbergets forord, der han skriver om hvordan han begynte å skrive om aksjespekulanten Bør med alvorlig forakt og så etter hvert skjønte at han hadde et visst komisk potensiale. Folk lo! (Noen kjente seg eller sine for godt igjen og lo ikke så mye.) Så her har vi en snart hundre år gammel komedie. Selv om verden har forandret seg siden Bør, fins det vel kanskje et potensiale for selvhøytidelighet og storhetsønske i de fleste av oss.

Flickr: No Men's Land (Jody Sticca)


Så var det Chris. Han får meg til å fryse på ryggen. Helt fra starten har han et tydelig ønske, en lengsel, etter døden. Dø selv. Eller ta andres liv, alt etter som. Fattig, farløs, tvunget til å tigge filler som moren lager filleryer av, møter han andre med hat og forakt for å forsvare seg mot det samme - eller mot ekte godhet - fra dem. Det er litt tilfeldig hva han finner på å gjøre. Målet er alltid å gjøre et inntrykk på andre, gjøre noe stort, noe annerledes - uansett om det er mørkt eller lyst, godt eller vondt. Og så kommer krigen til Norge. På hvilken side havner han? Vanskelig å si - det fins flere veier. 

Jeg blir redd av Chris. Og enda har jeg ikke kommet lengre enn "første veien" i Det store veiskillet (1949) av Kåre Holt. Én vei skal være hvit, en svart og en stripete. Og jeg er redd for at det faktisk er den hvite veien jeg har lest om til nå, selv så dyster den er. Jeg håper jeg tar feil.

Chris er en fyr som ser alt rundt seg, også døde ting, som levende og besjelet. Myra kaller på ham, veggene snakker, det er nesten så en føler at en har med et psykotisk sinn å gjøre. Men kanskje det bare er snakk om ekstra livlig fantasi? Eller en følelse han har av at alt han ser jobber mot ham, vil at han skal gå under? Uansett, besjeling som virkemiddel i boka er hyppig brukt. Av og til forstyrrende hyppig, når leseren vil vite hvordan det går. Og Chris ser stadig for seg ting som egentlig ikke skjer. Mørke ting. Det er derfor det også er litt vanskelig å få med seg hva som har skjedd.

Jeg kommer nok til å lese om de to neste veiene i veiskillet også. Nysgjerrig blir man jo. Men så vil jeg sannsynligvis være sjeleglad når jeg er ferdig.

Bør og Chris er overdrevne typer, men har nok sin parallell i den virkelige verden.
Vår verden lager mennesker som hater og forakter, men de samme menneskene har et potensiale for kjærlighet - og virkelig, ekte storhet.
Det kan være verdt å tenke på.

tirsdag 17. november 2015

Baksjå og framsjå: september

Rundkjøring i Lom! (Som visstnok uttales "Låm").
Her er oppsummeringa for august.

September var:
  • bibliotektur til diktardågån i Lom - her ble jeg inspirert til å lese mer av norske forfattere som tilfeldigvis er kvinner. Og til å skrive et nytt dikt. Og så fikk jeg hilst på Merete, en av tre vise kvinner, som denne dagen ikke var på "Årets bibliotek 2012", men på bokbar hvor vi hørte Ruth Lillegraven lese fra Urd.
  • bestilling av feriereise til Kypros, og dermed kikking i reisehåndbøker ....  
  • lesing av 23 bøker med stort og smått (170 bøker siden nyttår). Det var siste oppladning til bokprat på Ungdomsbokgildet i oktober, og jeg leste et par av bøkene "mine" om igjen pluss noen ekstra. Ungdomsboklesing blir gjerne en blanding av jobb og fritid, og særlig i forbindelse med dette arrangementet.

Denne måneden blogget jeg om ei fagbok av Tormod Huseby, som gjorde sterkt inntrykk. Såpass at jeg etter å ha lest den som ebok måtte lese den i papir etterpå, med huskelapper som ligger inni boka en måned etterpå!

Ellers leste jeg blant annet: 

Romaner:
  • Det vokser et tre i Mostamägg av Britt Karin Larsen, første bok i Finnskog-serien. Jeg har funnet ut at en gren av slekta mi (min oldemor Magnhild Berglodt) kommer fra området rundt Finnskogen, og hadde hørt mye bra om denne serien, så ville bli kjent med den. Det ga mersmak, selv om mye av handlingen er ganske trist.
  • Linnés dystre lærdom av Lars Mæhle. Krim som tar utgangspunkt i et klassetreff i ei bygd. (Godt at jeg ikke leste denne rett i forkant av jubileet jeg skal på til våren!) Uhyggelig stemning. Godt lagd spenning, som ellers hos Mæhle.
  • Starten på tegneserie-serien Amuletten av Kazu Kibuishi. De fire første bøkene er oversatt til norsk. Veldig spennende og akkurat den rette blandingen av funny animals, grøss og fantasy (som i min favoritt Bone av Jeff Smith.)
  • Den lille TegneHanne-boken av Hanne Sigbjørnsen. En kjøpe-til-jobben-for-å-lese-selv-bok. Men håper og tror at mange andre også får glede av den! Her kan du se TegneHannes blogg, der mange av tegningene er lagt ut allerede. De minner faktisk ganske mye om tegningene til Hyperbole and a Half (lenke til bloggen), som jeg leste i fjor. Og hovedpersonen virker til tider nesten like sprø!
  • En av oss av Åsne Seierstad. Tjukke boka, kjøpt på salg på Lom folkebibliotek! Dette er altså en av bøkene om 22. juli - ikke bare om Anders Behring Breivik (en av oss) og menneskene rundt ham, men også om ofre og deres familier. Sterkt. Lagt opp som en spenningsroman med beskrivelsen av ikke navngitte, døde personer som vi etter hvert skjønner hvem er. Og får klump i halsen. 
  • Kaoskrigeren av Annette Münch. Tøff dramathriller fra en verden langt unna min! På tide at jeg fikk lest denne. Det er ikke overskudd av norske ungdomsbøker om/ for tøffinger.
  • Bouvetøya 2052, også av Lars Mæhle. Miljøthriller/ dystopi. Bokpratet om på det før nevnte Ungdomsbokgildet, og her ligger det ute (4:02:30).
  • Anonym av Vera Voss (De 4). Nysatsing i Norge, ungdomsserie med fire anonyme, men sannsynligvis nye, ungdomsbokforfattere. Hovedtemaet er mobbing på sosiale medier. Hovedpersonen i denne første boka (som ble utgitt som gratis "snusebok") opplever trakassering av verste slag, og hevner seg med å lage en blogg hvor hun skriver om mobbingen og henger ut mobberen. Interessant konsept og ganske fengende, syns jeg!
  • Forbannet av Tonje Tornes. Andre bok i fantasyserie med handling fra norsk folketro. Jeg var litt usikker på om jeg likte første bok; andre bok er jeg enda mer skeptisk til, dessverre. Elementer av spenning er der helt klart, men for meg skorter det rett og slett en del på skrivehåndverket og noe på troverdigheten til plottet.
  • Pym Pettersons mislykka skoleball av Heidi Linde. Her var jeg like begeistret som før!  Pym er snart ferdig med ungdomsskolen, og alt blir liksom annerledes uten at hun helt klarer - eller vil - følge med.
 
  • A propos bøker som gjør meg glad: Happy ending, liksom? av Nina E. Grøntvedt er foreløpig siste bok i serien om Oda, som elsker å tegne og skriver en (cirka) 100 % ærlig dagbok. Hun prøver å gjøre ting på rett måte når hun begynner på ungdomsskolen, men starter med å dumme seg ut, som vanlig... Disse bøkene er kjempepopulære blant jenter 9 år og oppover. Hvorfor det? Tipper at det er en kombinasjon av de artige illustrasjonene, de morsomme (av og til triste) hverdagsforviklingene og det at Oda er en heltinne som er seg selv fullt og helt. Og innslag av venninneskap og kjærlighet gjør det ikke verre! 

Kunne noen av disse blitt best i 2015?
I så fall ville det bli en av fagbøkene Alene sammen eller En av oss (dokumentar/ fagbok), muligens Pym Petterson og/ eller Happy ending, liksom (barnebøker).

Framsjå: 
Som sagt hadde jeg Ungdomsbokgildet å se fram til, med seminar både i Drammen og Larvik. Årets gilde fra Drammen ligger streamet her (det faglige programmet begynner cirka 30 minutter uti videoen. Min første bokprat starter på 00:47:30).
I etterkant har jeg også lest flere av bøkene de andre tipset om!


søndag 1. november 2015

Kypros



Det har vært mye ut og inn av kofferter for Sørlandslesehesten i det siste, men snart skal jeg ta en lengre tur, og bare på ferie, til Kypros. Min første utenlandstur helt alene.
I dag har jeg brukt tida til å pakke, sjekke reiseopplysninger og prøve å planlegge hva jeg skal gjøre i Larnaca, som jeg skal overnatte i tre netter på leilighetshoteller (aldri gjort før), og Limassol-området, hvor det blir to netter på luksushotell (mer luksus enn vanlig!).

Jeg prøver å ikke detaljplanlegge for mye; dette skal være en avslapningsferie. Muligens blir det et besøk på et arkeologisk sted. Rusling rundt i sentrum og gamlebyer før natten faller på. Vinteren eller senhøsten har såvidt begynt på øya, så jeg kan ikke forvente veldig varmt vær, men er jeg heldig og langtidsvarselet slår til, blir det iallfall en femten grader varmere enn her i Norge (litt vind).

Været slik det visstnok blir i Larnaca (Yr.no).


Uansett, jeg håper på å få dyppet iallfall ei tå i sjøen!


For å drasse på så lite bagasje som mulig kommer jeg til å laste ned noen ebøker på mobilen fra norske bibliotek (eBib og eBokBib). Ei papirbok blir nok med likevel! Ellers har jeg tenkt å bruke smarttelefonen så lite som mulig, og jeg har bestemt meg for å ikke oppdatere Facebook underveis, og i stedet for ta med meg ei tegneblokk hvor jeg vil drodle litt minner og strøtanker hver dag. Så det er store sjanser for at det blir den viktigste "boka" fra denne turen.





For noen uker siden leste jeg en roman fra Kypros for å forberede meg litterært til turen: Soloppgang av Victoria Hislop. Den falt jeg for! Kypros er jo i dag en splittet øy, delt mellom Republikken Kypros, som er med i EU, og Nord-Kypros, som tyrkerne styrer. Hislop forteller om tiden før og etter denne delingen, på starten av 70-tallet.
Handlingen er lagt til den (tidligere mest populære) kypriotiske turistbyen Famagusta. Her vokste det opp luksushoteller som paddehatter, og mye av handlingen i boka dreier seg rundt det mest luksuriøse, oppdiktede Sunrise Hotel. (Derav tittelen.)



Schibsted, 2015
Vi møter både det steinrike ekteparet som eier hotellet, Stavvas og Aphroditis Papacosta, og de ikke fullt så rike folkene som arbeider for dem: den greskkypriotiske nattklubbstyreren Markos, den tyrkiskkypriotiske frisøren Emine og hennes tenåringssønn Hüseyin, som jobber på den flotte stranden.

Med utgangspunkt i disse personene følger vi så Markos' og Emines familier, en greskkypriotisk og en tyrkiskkypriotisk, som velger å holde stand når alt blir snudd opp ned: tyrkerne inntar Famagusta og resten av det nordlige Kypros, alle andre flykter fra byen. En sønn i hver av familiene er med i krigen, på hver sin side. Klarer resten å samarbeide om å overleve?

Det er virkelig interessant å få et innblikk i noe som faktisk skjedde på Kypros for ikke mange tiår siden. Fascinerende å forestille seg kontrasten romanpersonene opplever - rikingene som havner i en flyktningeleir (litt som syrerne i disse dager?), arbeiderne som inntar hotellet, alle de dramatiske hendelsene rundt dette. Og de personlige historiene som driver mye av spenningen: vennskap, troskap, fryktelige svik.

I dag er området Victoria Hislop skriver om, en inngjerdet spøkelsesby kalt Varosha (i dagens Famagusta). 

Kanskje bare bra at jeg ikke har tid til å ta en tur dit i uka som kommer?
Siden det skal være ferie, mener jeg?