onsdag 28. september 2011

Jeg orker det bare ikke

å lese bøker som aldri tar pause, som bare fortsetter og fortsetter, linje etter linje og setning etter setning, nesten uten dialoger, uten avsnitt, jeg blir gal av det, ja, jeg klarer faktisk ikke lese det (men det virker på meg som om dette er ett eller annet slags kunstnerisk ideal, noe de strekker seg etter, de nye norske forfatterne, lærer de det på forfatterstudier? det er høyverdig, kunst, som en strålende linje over den glatte takhimlingen, som Sannheten med stor S, og de får det utgitt, uansett hvor lite lesbart det er for den alminnelige mann og kvinne)

Eller de stopper. Og stopper. Ordene står der ganske alene. Og skal si så mye. En skal ta seg tid. Stå med ansiktet mot en vegg.

- Jeg har altså kikket litt i noen nye norske kulturfondbøker, for de som lurte! Heldigvis fins det unntak fra eksemplene over, og jeg får lyst til å lese noen av dem. Hvis jeg bare hadde tid...

søndag 25. september 2011

Brev fra Lina


Jeg har fått en skatt. Kopi av en bunke brev som oldemora mi Oline (Lina) sendte til sin egen mor i årene etter 2. verdenskrig. Her skriver hun om hvordan ting går i den vanskelige etterkrigstida, hun skriver om den første tida da pappa vokste opp og om familien. Så mye jeg ikke har visst om! Jeg får et nytt syn på så mye, til og med meg selv. Det er høytid, rett og slett, å lese disse brevene.

Tenk at jeg ikke hadde vært til hvis ikke Lina hadde flyttet fra Vestlandet til Nord-Norge. Heller ikke hvis yngstedatteren hennes (farmor) hadde flyttet til Oslo for at farfar, som var utdannet bokbinder (!), skulle finne jobb. Så mange hendelser har ledet opp til denne, der jeg sitter i ei stue i Hallingdal og skriver på et blogginnlegg som DU skal lese.

Jeg må bare ta en liten pause og virkelig ta inn tanken, la den strømme over meg.

Lina døde før jeg ble født, så jeg traff henne aldri. Jeg lurer på hvordan vi to ville hatt det sammen. Jeg skulle ønske at jeg iallfall kunne takket henne. For at akkurat jeg fins...

fredag 23. september 2011

Får du ikke lyst til å...

... virkelig gi deg i kast med elementene? Ikle deg pelsklær, feste ski på beina og legge ut over isødet i 50 minusgrader? Skyte isbjørn og hoppe over mange meter djupe bresprekker? Legge ut på en tur du ikke vet om du kommer levende fra?

Nei, ikke nevneverdig. Til norsk (til og med bosatt i Hallingdal) å være er jeg utrolig fornøyd med å være trygg på barmark i mer behagelige temperaturer. Kanskje til og med innendørs. Skiene har jeg aldri blitt spesielt venner med, selv om jeg klarer å holde balansen sånn noenlunde.


Men en bokvenn kan i det minste oppleve tøffe ting i fantasien. Jeg har lest om to norske karer som virkelig var tøffe: Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Bøkene hører til den lettleste serien "Fortellingen om" på Kagge forlag (sammen med biografier om både Ronaldo, Robert Pattinson og Barack Obama). De er skrevet av henholdsvis Rune Gjeldnes (førstemann som krysset Grønland på langs, i 1996) og Alexander Wisting (oldebarnet til Amundsens trofaste turkamerat Oscar Wisting). Wistings bok er ikke veldig bra skrevet, men det glemmer jeg fort når jeg leser det spennende innholdet. Roald Amundsen var faktisk først på Sydpolen, først gjennom Nordvestpassasjen og først i lufta over Nordpolen (luftskipet Norge). Jeg syns jeg hører Gro si: Det er typisk norsk å være god!



Visste du at
  • Amundsens rekordtur til Sydpolen for hundre år siden egentlig skulle gå til Nordpolen? Luringen ombestemte seg på veien; han mente han hadde en større sjanse til å komme først til Sydpolen enn til Nordpolen. Nansen hadde lånt ut skipet "Fram" til Amundsen og ble veldig skuffet over å bli lurt.
  • Den "tredje mannen", Hjalmar Johansen (som reddet Nansens liv på Nordpol-turen), røk uklar med Amundsen i Antarktis og derfor ikke fikk være med helt til Sydpolen? Historia hans endte forresten tragisk hjemme i Norge senere.
  • Amundsen var reservepappa for to små inuitt-jenter i to år?
  • Amundsens lik aldri ble funnet etter at han styrtet med et fly i Nordishavet i 1928?
  • Nansen som ung gikk flere skiturer fra Kristiania til Bergen?
  • Han også visstnok var en kvinnebedårer?
  • ... og Folkeforbundets første høykommisær for flyktninger?
Etter å ha lest disse to bøkene har jeg fått tettet noen flaue huller i historiekunnskapen min, jeg har blitt imponert og fått lyst til å se "Fram" i virkeligheten, besøke Amundsens villa og se den nye filmen som skal komme om en annen norsk ekspedisjon: Kon-Tiki-ekspedisjonen.

torsdag 22. september 2011

Litteraturmål 2011 - status 3.0

Spurte en sjuendeklasse hva de tenker på når de hører "god bok"!
Forrige statusoppdatering (nei, jeg snakker ikke om Facebook!) var i mai, så nå er det på tide.

1. Kjøpe ei ny bokhylle: den står der fremdeles!

2. Fortsette å bruke mine rettigheter som leser. Går fint, tror jeg!

3. Lese de uleste bøkene i bokhylla mi, blant dem "The George MacDonald Treasury". Hm. Har vel fått enda flere, så det er ikke helt som det skal. Noe må en ha å glede seg til!

4. Være med på NaNoWriMo neste november. Akkurat nå tviler jeg sterkt på sjansene mine til å gjennomføre dette prosjektet. Jeg har full jobb og masse å gjøre på fritida. Og når skal jeg få tid til å lese? Og blogge? (Kommer nok til å prøve å begynne likevel.)

5. Lese ei bok på fransk. Ei veldig lettlest bok står fremdeles utlånt på meg, fornya mange ganger og såvidt påbegynt. Cosette fra Les Miserables handler den om!

6. Lese minst ei bok med handling fra hver av de fem verdensdelene. Siden sist har jeg lest Kaffe, karamell og vaniljesaus, som handler om en afrikaner som kommer til Norge. Mener det var noe om bakgrunnen hans derfra. Ellers har jeg Europa, USA og Oseania. Forresten har jeg tenkt å lese noe om Sydpolen i høst, er vel obligatorisk:)

7. Aldri la ventepåblogginnleggbunka mi bli større enn tre bøker. NEI! Men jeg har begynt å være snillere med meg selv når det gjelder bloggekrav. Leverer oftere fra meg bøker uten å skrive om dem (men nevner dem i lista over Lest i 2011).

8. Lese ei bok jeg husker at jeg likte som barn. Det hadde jeg gjort allerede i mai.

9. Blogge minst 5 dikt jeg har skrevet selv. Fremdeles 3 til nå.

10. Bruke minst like mye tid på lesing som film. Tror faktisk jeg har klart det. Men stoppeklokke bruker jeg ikke.

søndag 18. september 2011

Ungdomsbøker.no - ny nettside


Noen tanker:
mange bra bøker!
nettsida vil først begynne å leve når folk logger seg på og skriver anmeldelser. Avhengig av engasjement!
jeg lurer på hvorfor det verken er lenker til nettbokhandler eller bibliotekkataloger fra bøkene. (vil ikke folk vite hvordan de får tak i denne boka som skal være så bra?)  

Høsten

Cappelen Damm, 2011
Norge har fått sin egen dystopi for ungdom! Det er Høsten av Jan Henrik Nielsen. (Har vi flere?)

Høsten er ei nydelig årstid, egentlig. Men tenk deg en verden der høsten er eneste årstid. Det grønne er konstant brunt, alt råtner og visner bort og naturen er uten liv. Slik har vår verden blitt i denne framtidsromanen, som skummelt nok ikke er plassert i noen fjern framtid. Vi får ingen årstall, men samfunnet som er beskrevet før den store katastrofen er gjenkjennelig. En får virkelig følelsen av å være i et aktuelt norsk kystlandskap, med skjærgård, fyr, lange brospenn over fjorder og brosteinsbelagte bygater. CD-spillere har de til og med!

Det første stedet leseren møter er en bunker på ei øy som forsåvidt kunne vært hvorsomhelst eller nårsomhelst. Selvforsynt med hermetisk mat og vann fra brønn, et lite samfunn på tre personer: Nanna på 12, Fride på snart 6 og pappa. De lever under jorda, i frykt for noe eller noen, og jentene får ikke lov til å gå opp på overflaten. Faren prøver å gjøre livet så normalt som mulig, med rutiner som skoletimer og loggføring av det de kan se av verden utenfor - og bestefars hus - gjennom et periskop. Slik har de levd i 5 år, og Fride, som egentlig ikke husker noe annet, sverger på at hun skal ut før hun blir 6. Det klarer hun en dag når faren ikke ser, og søstrene opplever "frisk luft" for første gang på lenge.
Men det er krise for de tre: matlageret er snart tomt, fisken biter ikke på agnet, og faren blir snart syk av den mystiske sykdommen som har rammet landet. Nanna og Fride må til byen de bodde i for å finne medisiner til pappa. En farefull, lang vei, nesten livløs, der gule prikker er malt på både trær og hus og broer er sprengt.

Hva tenker jeg om boka? Bakteppet og ideen om en stor katastrofe i vårt eget land er god. Det jentene opplever er spennende, og reaksjonene deres og måten de oppfører seg på er troverdig. Slutten er rørende, og jeg får lyst til å vite hvordan det går videre!

Men hvis jeg får si noe kritisk: det er veldig mye dialog i denne boka. En får følelsen av å se en film der folk snakker sammen, men jeg savner et kamera som kan VISE meg ting som har skjedd, eller tanker i for eksempel Nannas hode. Hilse-dialoger (hei! jeg heter ...) kan også beskrives i steden for å gjengis ordrett. Katastrofen som har skjedd blir forklart av forskjellige personer med mye av de samme ordene - med akkurat nok forskjeller til at det virker realistisk og at en får ei grei spenningsoppbygging.
Jeg likte altså fortellinga, men kunne tenkt meg en annen fortellermåte. Jeg skulle også gjerne visst hvordan hovedpersonene ser ut, takk!

-Jeg ønsket å skrive en bok om mot, kjærlighet og håp, og det var ideen om en verden nesten uten mennesker som forløste det hele, sier forfatteren om boka.
Håp. Da må det jo bare komme en oppfølger! Når kommer den?

onsdag 14. september 2011

En kopp

Graceling

Gollancz, 2008

For my mother,
Nedda Previtera Cashore,
who has a meatball Grace,
and my father,
J. Michael Cashore,
who is Graced with losing (and finding) his glasses

Dette skriver Kristin Cashore før boka Graceling virkelig begynner - og da er jeg allerede solgt! Denne boka var en nytelse å lese.

Grace kan oversettes med ynde (gratie), nåde eller forståelse av hva som passer seg, men i Cashores bok er "grace" en spesiell egenskap, gjerne av det overnaturlige slaget, som bare enkelte personer (gracelingene) har. Noen kan lage himmelsk mat, noen kan snu seg helt rundt langs midjen, andre kan bevege seg lynraskt. Gracelingene har øyne med ulik farge, og de blir verdsatt og/ eller fryktet alt etter hva gracen deres er. De mektige kongene i de sju landene ønsker å ha kontroll over dem, og et graceling-barn vil ofte bli tatt fra foreldrene tidlig.

Lady Katsa bor på slottet til onkelen sin, kong Randa. Som åtteåring drepte hun en mann, og drap er hennes grace. Nå arbeider hun som leiemorder og innkrever for kongen. Av og til skal hun torturere og drepe bare for å skape frykt. Hun hater det, men tror ikke hun har noe valg.
I hemmelighet har Katsa startet et Råd sammen med andre som vil arbeide for rettferdighet i landene. De gjør det kongene egentlig skulle gjøre, beskytter vanlige folk mot bandenes herjinger og setter fanger fri. Robin Hood på vei!
En dag møter Katsa prins Po fra øyriket Lienid. Han er en graceling med egenskaper som gir henne uventet og velkommen motstand i kamp; han viser henne at hun har styrke til å ta kontrollen over sitt eget liv. De to drar av sted for å finne ut hvem som kidnappet Pos bestefar og gjør en sjokkerende oppdagelse. Jeg mener en virkelig sjokkerende oppdagelse. Grøss.

Det er så mye jeg faller for i denne magiske romanen. Den er lett å lese, men likevel ikke overfladisk. Guttejenta Katsa som er redd for å miste seg selv minner litt om Katniss i Dødslekene, men ikke plagsomt. Hun er sterk og selvstendig. Forholdet mellom henne og Po er utrolig godt skrevet. Hele verdenen fortrylla meg, rett og slett. Poesien i det som skjer.

Akkurat nå skulle jeg hatt en trylleformel for å dra deg mot denne boka! Liker du klassisk fantasy med passe mye romantikk og en god dose action, så
PRØV DEN

(fikk du med deg det?)

Jeg har også begynt på Fire av samme forfatter, med handling fra samme univers. Den har jeg enda ikke falt for. Savner Katsa og Po.

Mange andre har lest Graceling, blant annet:
Knirk
En verden full av bøker
Flukten fra virkeligheten
Books for keeps
Marias bokblogg
Kjærlighet for bøker








tirsdag 13. september 2011

Nye ungdomsbøker


Foreningen !les har lagt ut ei liste over nye norske ungdomsbøker for 2011 (uPrisen). Denne lista var ny for meg, og flere av titlene gleder jeg meg til å lese! Her har du blant annet bok 2 om vampyrdreperen og siste bok om den 4. parallell. Oooog endelig siste bok i serien om Runesteinen.
Så har jeg lest 4 nye kulturfondbøker for barn og ungdom:

Hvis du elsker meg av Anneli Klepp: sommerferiebok, overraskelse/ skuffelse. Feilen min var at jeg før start bare leste bakpå boka, der det ser ut til at det blir en viss action, og ikke tenkte på de andre utgivelsene av forfatteren: Lusne forviklinger og varm blåbærpai og Mugne forviklinger. - Det er litt spenning i Klepps bøker, men først og fremst er det en lett tone, noe humor, typete karakterer (for eksempel et par udugelige foreldre) og en skikkelig happy ending. Roald Dahl-aktig, bare mindre ekstrem? - Hvis du elsker meg er hakket mørkere enn de andre, spesielt i starten, men så blir det litt vel enkle løsninger på problemer. Koselig, har noen fine episoder og personer jeg ble ganske glad i, jeg hadde bare venta meg ei mer intens ungdomsbok. My bad!
(Barnebokkritikk har anmeldt boka her.)
Saiko av Linn T. Sunne: lettlest ungdomsbok som blir ganske så mørk. Åmål-lignende bygd, jenter som fester, en eldre gutt som bruker et intimt bilde som pressmiddel for å få seg "liksom-kjæreste", en drømmegutt som SPOILER det ikke går så bra med. Jeg prøvde å like boka, men jeg følte først at den ble for forelskelses-søt og så for depressiv og langdryg (selv om den er kort), med en uproff slutt. Det mangler etter mitt syn sammenheng, helhet. Men som sagt, lett å lese. Se her for en mer positiv anmeldelse:)

Tenkestjerne2 av Kristian Bergquist: vant romankonkurransen Fysikk - mystikk i 2010. Min dom: Nei. Nei. Dette likte jeg ikke. Helt klart inspirert av Erlend Loe og Naiv. Super; bankebrettet er bytta ut med bordtennis (som jeg liker!); men vanskeligere å forstå - fysikk-poesi er en interessant tanke, men bare delvis vellykka, av og til ufrivillig morsomt - og med en sur hovedperson som jeg ikke klarte å sympatisere med. Synd, for det er ett eller annet der...


Omnipax, 2011
Meg og en kritthvit T-skjorte uten trykk på av Liv Eirill Evensen: bedre! Kjemperar, men bedre. Lyspunktet i denne bunka.

Utsida gir inntrykk av at det er ei bok for ganske unge lesere, men helt fra starten er det klart at den passer best for, skal vi si, 14 og oppover. Kapitlene er korte, språket er forholdsvis lett med korte setninger, men innholdet er modent. Iallfall et forsøk på modenhet:)
Anne og Aksel lager sitt eget tomanns-firma der målet er å bli rike på ganske sprø ideer - som å dele ut T-skjorter i store størrelser med påskriften "Eat or die" til overvektige kvinner på kvinnedagen. Hvert kapittel blir innledet av en ekte, formell prosjektbeskrivelse med en god porsjon selvironi (ett av punktene heter "hvem skulle liksom forestille å gjøre hva"). Ellers får vi Annes versjon av historien om henne, Aksel og forholdet dem imellom - delvis fortalt til leseren og delvis henvendt til Aksel, hvor han enn måtte være etter at han - SPOILER - døde i (blod?)kreft. Så dette er ikke ei tøysebok. Den er dypt alvorlig, bare sprø i tillegg. Og rørende.

Ellers begynte jeg på Nelias natt av Gro Fykse, fortsettelsen av Nelias gåte som jeg nok lovpriste her for dens originalitet:) Andreboka starter ikke med noe sammendrag av førsteboka, og det er ingen forklaringer til ord og navn - helt klart meningen at en skal lese dem rett etter hverandre. Fikk en nagende følelse av å ikke like fortsettelsen. Jeg finner logiske feil og ting jeg vil rette på... vil likevel prøve å gi den en sjanse. En gang. Når jeg får lånt førsteboka på nytt.

søndag 11. september 2011

Søppel

Jeg har lest boka Trash av Andy Mulligan! Begynte på den for første gang for ei tid tilbake, men slutta fordi ... jeg ikke likte bøker om fattige barn? Gir de meg dårlig samvittighet fordi jeg har det så godt og ikke gir mer til veldedighet?

Uansett, nå leste jeg den fra begynnelse til slutt, og den traff meg. Den forteller om tre gutter i et land som kan være Filippinene, barn som bor på et søppelberg og lever av søppelplukking. Å, det fins mange av dem i virkeligheten! Det går ikke an for en priviligert nordmann som jeg å forestille seg hvordan det kan være å leve fra hånd til munn, men jeg får en viss anelse. De lever i et korrupt land, der du er heldig hvis du finner en venn du kan stole hundre prosent på. Og en dag finner en av disse guttene en veske med ei lommebok, et kart og en nøkkel. Det fører til farlige situasjoner og helt spesielle oppdagelser. En skattejakt med livet som innsats.

Trash minner meg littegrann om Millioner av Frank Cottrell Boyce, fordi den også handler om masse penger, men det er en himmelvid forskjell fra situasjonen de to engelske brødrene er i (den ene vurderer å bruke pengene på Playstation-spill og andre strengt tatt unyttige ting) og livet til de tre små søppelguttene.

Les boka, ja! Sa jeg ikke det?

11. september - stressmestring bok 1


Det er ti år siden tvillingtårnene raste i New York, og jeg har lest to bøker om ekstrem stressmestring og menneskelig oppførsel i kriser.
To romaner, den ene basert på virkelige forhold, den andre fantasi.

Den første, Fittekvote av Axel Hellstenius og Morten Skårdal, handler om 20-årige Victoria Bakke som begynner på befalsskolen i det norske Forsvaret. Hun har to grunner til å søke, og ingen av dem ville sett bra ut på et søknadspapir:
1. Hun vil være sammen med kjæresten sin Christian, som også har søkt.
2. Hun vil slippe å jobbe i morens frisørsalong.
Ingen tanker om forsvar av folk og fedreland hjemme eller ute. Hun ser ikke ut til å skjønne hva hun egentlig har begitt seg inn på, og tropper opp med velpleide rosa negler og ditto i rosa trillebag. Akkurat dette virker forferdelig naivt, jeg kan ikke helt godta det - men måten hun senere utvikler seg på gjør jenta mer realistisk, og jeg får sympati for henne.

Victoria skjønner snart at hun ikke har meldt seg på noen lettvint konkurranse eller lek, og at det er lettere sagt enn gjort å gjennomføre. Men hun er stolt og sterk, og dette er noe hun vil klare. Kanskje spesielt fordi hun har kommet inn på "fittekvote" og må arbeide hardere enn guttene for å bli godtatt.
Victorias og også Christians historie er dramatisk; de har begge psykisk bagasje som påvirker både forholdet dem imellom og måten de takler militæret på. Eller slett ikke takler det. Vær forberedt på sterke scener, gjørme, gråt og brøl og tenners gnissel!

Fittekvote ville blitt en flott film, og det var også planen, men det ble altså bok i stedet. Den er med i leseaksjonen tXt for ungdomsskolen og fikk Uprisen i mai. Jeg ville ikke anbefalt den til en 13-åring, men så er også lesere forskjellige. Bokbloggturneen anmeldte den i fjor.

Det er interessant å lese om livet i militæret. Beskrivelsene av hardkjøret er ikke overraskende, en har jo hørt rykter, men det er fascinerende å få vite konkrete detaljer fra forfattere som har vært der selv og også snakket med Norges første kvinnelige befalsstudent.
Men det jeg kjenner skildringene av de fysiske og psykiske testene igjen fra er spenningsromaner jeg har lest, som for eksempel Rekrutten (agentroman) eller Dødslekene (dystopi).

Eller som den andre boka jeg vil blogge om i dag, Divergent av Veronica Roth. Men det blir neste innlegg!



fredag 9. september 2011

Det var jo lesedagen i går!

Er du ikke glad for at du kan lese?
I går var det faktisk den internasjonale Lesedagen, fastsatt av UNESCO i 1965. I år med fokus på forholdet mellom lesing og fred.

Lesing kan bidra til fred ved å skape kunnskap og ved å vise at en sak stort sett har flere sider. Det er et flott argument for arbeid med leseopplæring!

Og ute er det nydelig vær, for en gangs skyld


Inne er det snørrsnyting og sitronbrus og varmt teppe rundt beina. Nå er jeg altså skikkelig forkjøla, hjemme fra jobb. Håper jeg ikke smitta for mange på skolebesøket mandag, for dette er kjedelig altså!

Jeg setter vinduene opp så effektivt jeg kan og prøver å nyte sola der den skinner inn på godstolen. Ser hvordan den farger elva gullhvit. Kjenner sånn på lengselen etter å få være ute og virkelig nyte den ekte utelufta. For selv om det har vært mye regn i det siste (stakkars potetbøndene på Jæren) kan det jo bli en fin høst. Kanskje det blir regn igjen imorra.

Når en ikke orker så mye annet er det perfekt å ha ei bok eller en film å ta til. Disse dagene har jeg blant annet:
  • sett spillefilmen The Last Airbender på dvd. Skuffelse! Er nok bedre som tegnefilmserie. Kunne hjulpet med Jasper fra Twilight som en av hovedpersonene, men skuespilleren klarer slett ikke å komme med "comic relief" som karakteren skal. Mye vifting med hender og føtter og dårlig skuespill. 
  • sett nest siste Harry Potter-film på dvd. Hadde flere ganger en følelse av å se noe nytt, selv om jeg så filmen flere ganger på kino!
  • sett program på TV som jeg aldri får sett i ei vanlig arbeidsuke
  • lest fantasyserien Drageriddere av Jo Salmson. I alt seks bøker, lettleste og med mangapregede svart-hvitt-tegninger. En av dem er med i tXt-aksjonen for ungdomsskolen i år!
  • lest dystopien Divergent av Veronica Roth, anbefalt av flere bokbloggere. Veldig spennende, fikk assosiasjoner til flere andre bøker i sjangeren - det plaget meg litt - men godt arbeid. Har tenkt å skrive mer om den senere.
  • lest barneboka Flaks av John Hollen og Mattias Hollen Aasen (sønn). Søt historie om en gutt som alltid har uflaks helt til han en dag finner en trekløver! Handler også om vennskap.
  • lest 3 oversatte ungdomsbøker fra kulturfond-ordninga: Knust suppe av Jenny Valentine (om sorg og vennskap. Skrive mer om den?), Kirkegården av Gerdur Kristny (islandsk grøsser, burde egentlig hett Lenestolen!) og Hallo, elsk meg da av Johanna Thydell (jenter, rivalisering og vennskap; syntes jeg hadde lest det før og ble ikke veldig sjarmert)
  • lest ei Buffy-bok (Bad Bargain); holder på med en til
Det heter at den som elsker bøker aldri vil kjede seg. Likevel, jeg ville faktisk mye heller vært ute i frisk luft - eller i den litt mindre friske biblioteklufta - enn å bare sitte her. Så hvis du kan - kom deg ut!

fredag 2. september 2011

Blodmånenatta


Cappelen Damm 2011

...jeg våknet på sykehuset. Da var det mørkt utenfor vinduet, og bare en nattbordlampe lyste i rommet. Pappa satt på sengekanten min, han var bustete på håret og helt rød rundt øynene. Bestemor og bestefar sto på den andre siden av senga mi. Det trillet store tårer nedover kinnene til bestefar, og hendene til bestemor skalv når hun klappet på meg. Likevel klappet og klappet hun, og bestefar og pappa strøk og strøk meg over håret og på hendene.
"Jeg må kjenne at du er til," sa pappa. "Jeg må kjenne deg så jeg kan tro på at du fortsatt er til."

Ei bok jeg nettopp leste - og falt for - var Blodmånenatta av Guro Sibeko. Ikke mange sidene, men jeg følte jeg hadde vært med på et stort eventyr. Det handler om jenta Kaspara som bor i midnattssolens land ved havet og som er vokst opp med troen på at nøkken, draugen og de andre figurene i norsk folketro finnes. Og i bokas verden gjør de jo det! Det finner hun ut for alvor den dagen hun og mamma ror på havet og plutselig ser draugen. Draugen er et varsel om død, og det er mamma som drukner.

Kaspara blir nesten syk av sorg, men en dag skjønner hun at det går an å redde folk fra draugens fangenskap. Med et virkelig heltemot (som jeg så gjerne tror på at akkurat denne småjenta har) oppsøker hun både Tanke og Minne (Hugin og Munin), huldra, haugfolket, nøkken og alvene for å få mamma tilbake. Hun vekker til og med opp en død viking med hjelp av Svarteboka (Litt usikker på hva jeg tenker om hekseri - men glemmer det når jeg leser.) Flere ganger er hun i livsfare.

Jeg tenkte flere ganger mens jeg leste: så godt Sibeko skriver! Enkelt, spennende, rørende. Av og til får en følelsen av å være i et folkeeventyr, selv om det helt klart er en moderne setting rundt. Kaspara får hjelpemidler som hun skal bruke videre, hun har gode hjelpere, du har en tretrinnsregel, og hun overlister motstanderne. Det er korte kapitler med gradvis oppbygging av spenning i hvert kapittel, hvert steg fører jenta lenger fram mot målet.

Og så de nydelige tegningene til Knut Andre Solberg, da! Selv om framsida er i farger, er svart-hvitt-tegningene inni bedre lagd og - ja, lekre syns jeg. Det er såpass godt illustrert at små barn nok vil syns det er i skumleste laget. Men det gjelder også selve fortellinga. Hva skal en si? 9 år og oppover?

Blodmånenatta har fått veldig gode anmeldelser også andre steder, se her (Bokkilden/diverse aviser) og her (Barnebokkritikk). Ikke dårlig for en debutant! Den var med på Cappelen Damms bokbloggturne i mai.

Akkurat nå - i september

Jeg har nettopp lest Ladybugs liste over ungdomsbøker som kommer nye nå i september, og gleder meg spesielt til Gudløs av Josefine Ottesen, siste bok i serien Det døde landet. Her har jeg skrevet om forrige bok!

Ellers er jeg nå inne i en periode der det skjer mye, både privat og i jobbsammenheng, og den kreative og bokglade Synne settes på prøve. Det er bokprat-høst! Jeg kommer til å møte små og store unger/ ungdommer denne høsten som har mer eller mindre lyst til å høre meg fortelle om nye bøker, og jeg vet av erfaring at jeg kommer til å være mer eller mindre godt forberedt. Men heldigvis skjer det ofte noe merkelig og magisk når jeg står der foran dem med bøkene. De skjønner at jeg har likt ei bok når jeg snakker om den, og kanskje de vil lese den selv.
Det hender også at et mindre inspirert foredrag fører til boklån, så sant boka har et interessant nok TEMA! Sånn er det bare.

Så framover kommer det nok til å bli mest barnebok-lesing på meg. Jeg venter å få mange nye kulturfondbøker på jobben i høst (og litt er igjen av innkjøpsbudsjettet), og jeg vet jeg ikke vil komme meg igjennom alle bøkene, men kanskje det er noen skatter der som jeg bare MÅ fortelle om og få de små til å lese? Og kanskje deg, kjære blogg-leser?