Romantisk i dag?

Cappelen, 2002

Vindens sang av Tamara McKinley var lenge en sann glede å lese. Nydelige naturskildringer; du kan ane at forfatteren akkurat som personene i romanen elsker det australske landskapet og kontrastene der. Personene er lette å få følelser for; med ei bannende papegøye og ei piperøykende gammel tante som de mest fargerike (og humoristiske) innslagene. Og vi har et Mysterium. Ikke undervurdér betydningen av et Mysterium. Det var det som først og fremst dro meg gjennom boka.

Vi møter Ellie i 1936 i den australske ødemarka, ei nesten fjorten år gammel jente som har levd ganske stusslig etter at mora forlot henne og faren. På vei til slektninger kommer de to ut for en livsfarlig sandstorm fordi faren er for stolt til å søke ly. Når hun slipper taket i ham etter at stormen har reist sin vei, er han død. Ellie treffer heldigvis to unge tvillingbrødre, Charlie og Joe, som slår følge med henne til hun kommer til tante Aurelias gard Warratah. Der er tilfeldigvis også Ellies fisefine mor Alicia, som ikke ser ut til å angre på at hun forlot datteren for en elsker.

Noen tiår senere møter vi Claire, Ellies eldste datter som bor i Sydney; en vakker og litt hippie-aktig dyrlege. Hun har holdt seg borte fra foreldre og søster i flere år etter en uforklart krangel, men nå har grandtante Aurelia "bedt" henne komme hjem til garden. Når Aurelia "ber" er det best å lyde. Claire gruer seg og vet at hun vil få svar på spørsmål som har gnagd henne lenge. Det er Ellie og Aurelia som sitter på hemmelighetene, og også Claires driftige søster, som strever på nabogården Jarrah, vil bli preget av avsløringene.

Det store Mysteriet for leseren er faktisk ikke det samme som for Claire og Leanne. Leseren lurer på hvem Claires "pappa" og Ellies "mann" er, for han får ikke noe navn. Etter hvert som Ellie mimrer om den første tiden hun bodde på Warratah stiger spenningen. Kan han være Charlie, den lyse, frihetssøkende og frekke broren? Eller Joe, hans mørkhårede, snille og kloke tvilling? Eller en helt annen mann? Det får vi ikke vite før de siste sidene.

Jeg kan avsløre at jeg ble skuffet. Og så ble jeg litt irritert på grunn av denne skuffelsen. Hadde jeg ventet meg ei nyskapende, frisk vinkling ut av det blå? En utenomjordisk skapning, kanskje?
Romantikk, det er det du finner i Vindens sang. Om det er snakk om naturromantikk, gardsromantikk eller god gammeldags romantisk kjærlighet. Og er du innstilt på det, kan du glede deg!  

(I tillegg kommer skildringer av andre verdenskrig i Australia. Tenk at mennene lot kvinner og barn være alene igjen på gårdene med tungt arbeid og i konstant frykt for dårlige nyheter, for å gjøre det en ekte australsk mann "egentlig" burde gjøre: kjempe mot fienden.)

Det jeg vil huske best er nok bildet av Charlie på hesten, med armene spredt ut i vinden som en ørn som vil fly.