Siste baksjå fra Hallingdal

(Ei uke før flytting:)
Jeg har opplevd det et par ganger før i vinter. Ei søvnløs natt der jeg vrir meg hvileløst i senga og grublingen tar overhånd. Det er uansett ubeleilig og skikkelig slitsomt.
Men akkurat nå, nå når jeg trenger all den styrken jeg kan få... i innspurten på nedpakkinga (flyttebil kommer søndag, etter planen), intens rydding på jobb og timer med leilighetsvask i sikte?? Nei, nå passer det iallfall slett ikke.

Jeg er så hudløs fra før. Vet at jeg har knapt med tid her på dette stedet hvor jeg har bodd størstedelen av mitt voksne liv. Vil jeg i det hele tatt få nytt den siste uka her?  

For et par uker siden fikk jeg en strekk i armen som jeg måtte til legen med. Da ble det smertestillende og gradvis "opptrening". Det var også kjempeubeleilig. Plutselig var det som for en måneds tid siden var god tid, dårlig tid. Alt som skulle pakkes ned, gikk ingen steder.

Det er ikke rart at hjernen stresser. Selv om det er kontraproduktivt til tusen! 

Jeg har så lyst til å bare sette meg ned med ei bok, gå en tur, gå på kafe.
Og jeg vil lage noen små hvilesteder inni de siste travle hverdagene. Det trenger jeg. 

Og så er det godt å få hjelp fra venner. Jeg hadde ikke klart meg uten.

Men leser jeg noe? 

Ja, så klart! I februar og mars leste jeg til sammen seks sakprosabøker, seks romaner for voksne, ei barnebok, to ungdomsbøker og fire tegneserier for store og små. Her kommer noen ord om bøkene for de største. 

Fakta og debatt

Norske mann i hus og hytte av Ken André Ottesen var bare moro. Skråblikk på nyhetssaker fra pandemi-tida.
Men jeg leste også Etter pandemien av Linn Stalsberg, som viser hvordan pusterommet vi alle og jorda fikk da verden stengte ned, ikke ser ut til å ha gitt noen varig endring i satsingen på den usunne markedsøkonomien. Flere scenarier eller valg av tiltak blir lagt fram. Ei lita bok som er ganske rask å lese.

Manifest, 2021

Den engasjerte meg likevel mindre enn Parterapi for oljefolk og klimaaktivister av Magnus Engen Marsdal; også ei lita debattbok, men mer personlig og konkret. Den rystet meg og ga meg håp på samme tid; jeg ville sporenstreks kjøpe inn eksemplarer til statsministeren og hele regjeringen!  

Behovet for en ny grønn økonomi som kan erstatte alle arbeidsplassene, forskningen og pengene fra oljen i dag - blir diskutert med utgangspunkt i samtaler mellom Anja Bakken Riise (leder i Framtiden i våre hender) og Atle Tranøy (fagforeningsleder i leverandørindustrien). Er de bitre fiender? Eller har de egentlig samme mål? Handler konflikten om by og land, ung og godt voksen, eller er det flere nyanser?

Like fint å jobbe som å danse var nydelig, ei skildring av Klaus Hagerup ført i pennen av Hilde Hagerup. Her er et lite innlegg fra Instagrammen min. 

En annen biografi jeg leste var den mye omtalte Min skyld av Abid Raja. Selvutleverende og personlig, og med særlig søkelys på det utbredte synet på sykdom som noe skamfullt i den pakistanske kulturen. Det som er annerledes og uforståelig har også blitt gjemt bort og skambelagt her i Norge. Tankene går til Agnes i NRK-serien Gåten Agnes; hun manglet hørsel og ble stemplet som åndssvak.

Og så: Kroppen for voksne av Trond Viggo Torgersen. Den skuffet ikke! Han skriver både systematisk om ulike deler av kroppen, og litt episodisk og personlig.
Jeg begynte å lese boka da armen streiket. Sånne vondter kan jeg vel som 44-åring forvente meg mer av. Og ikke minst, det stilles større krav til vedlikehold av kroppen nå. Jeg kan ikke lengre overse brev fra ryggen, som det jeg fikk i 2014...
Hele Norges lege skriver også om selvforståelsen som kan endre seg når en blir eldre. Hvordan kan en gjøre det beste ut av de endringene som skjer? 

Romaner

Jeg hadde flere store leseropplevelser fra skjønnlitteraturen! Vil særlig huske Tolv lysår av Gro Dahle, Hamnet av Maggie O'Farrell (lest på engelsk) og Det åttende livet (til Brilka) av Nino Haratischwili. Tre store romaner, dels også rent fysisk!
Jeg begynner med et sitat fra side 170-171 i førstnevnte roman.

Det virket som om vinden økte, det begynte å haste. Vi kunne i verste
fall få en sandstorm. Fotografen gjorde tegn, og så ble bildet tatt. Fotografen arrangerte oss ved å peke, hodene våre, kroppene, skuldrene, dirigerte oss som et orkester, og enda en gang ble bilder tatt. Så var det en tale. Og enda én. Talene ble ikke oversatt for oss, men vi forsto det meste. Det var en høytidelig seremoni. Ledelsen ved base 10 var stolte, kunne Tai-Yang fortelle. Og så ble Romskipet vårt døpt. Lille Hund. 

Cappelen Damm, 2021

Dahles bok passet perfekt for ei som trenger litt flytte-trøst. Uansett hvor langt jeg skal, er det ikke tolv lysår ut i verdensrommet! Romanen er ganske tjukk, men jeg slukte den. Kan gjerne lese den igjen.

Tolv lysår er science fiction fra ei ikke så fjern framtid (2032). Norske Vera blir med på et internasjonalt, hemmeligsbelagt romprogram, først i USA og så i Kina. Så hemmelig er det at når deltakerne skjønner hvor de skal (og hvor lang tid det vil ta) er det i bunn og grunn for sent å snu. 
Jeg ble skikkelig fascinert av det endelige i dette premisset. Hva tenker en, føler og gjør når en vet at en ikke vil se jorda igjen, alle menneskene her? Noe av plottet minner meg om filmen Passengers, hvor en gruppe mennesker (også der) blir lagt i kryosøvn og planene er detaljert lagt for hvem som skal våkne når. 
Jeg engasjerer meg lett i hovedpersonen, blir glad i henne - og redd for at det ikke skal gå bra med henne og medpassasjerene. Klarer de å samarbeide? Overleve? De blir delt inn i par uten å velge partner selv; går det bra? - Det er også interessant å få innblikk i livet på romprogram og i romskip; her må forfatteren ha gjort omfattende research. Men det blir ikke fagtungt, det er tilgjengelig. 

Headline, 2021

Hamnet har fått mye omtale. Litt mer fra meg: 
Alle har hørt om William Shakespeare. Men hvem kjenner til Agnes, som han giftet seg med, og tvillingene hans (Judith og Hamnet)? Hvordan levde familien mens han var på reisefot med teatertruppen og ble rik på å skrive skuespill? Og hvorfor døde egentlig Hamnet?  
Vakker fortelling skrevet på intrikat vis; men også dette lett å lese. 

Det åttende livet (til Brilka) tok lengst tid. En skikkelig murstein, en familiesaga

Aschehoug, 2021

med handling fra Georgia (med forgreininger ut i Europa) fra starten av 1900-tallet og inn i vårt årtusen. Fortelleren binder det hele sammen; hun er i nest yngste generasjon og forteller til sin niese Brilka. Veldig fint å ha et slektstre helt i starten av boka! 
Spesielt å lese denne fortellinga mens krigen i Ukraina pågår. Sovjetunionen er også et tema med undertrykkelsen som foregikk der. Et par av romanpersonene flykter til Vest-Europa og den friheten - men også atskillelsen fra familien og hjemlandet - som følger med. 

Evelyns innboks av Victoria Durnak (også fra i fjor) er som andre bøker fra Flamme forlag ganske så raskt lest og samtidig fylt av store spørsmål. Boka begynner ute i skogen, hvor Evelyn har gått i skjul for omverdenen etter at epostene hennes lekket ut på nettet. Der hadde hun skrevet ganske så personlige og kritiske ting om mennesker rundt seg, og de vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. Hun lager seg et enkelt liv vekke fra folk, men så kommer det en journalist og stiller spørsmål. Hvorfor er Astrid så interessert i hennes historie?
Boka begynner ganske så realistisk og utvikler seg litt til en slags informasjonssikkerhets-dystopi. Har du selv skrevet private tanker i eposten din (eller i chat, for den saks skyld!) kan du bli litt paranoid... og kanskje en skal være det? De store selskapene vet vel mer om oss enn vi vil tro.

Orion, 2020

Queenie av Candice Carty-Williams var den andre engelske romanen jeg leste i denne perioden; den fikk den britiske Book of the Year-prisen i 2020. Her har vi en hovedperson med bakgrunn fra Jamaica som sliter med å stå opp for seg selv, oppnå respekt og stille store nok forventninger til livet og ikke minst kjærligheten. En får et innblikk i hvor vanskelig det kan være å navigere mellom ulike kulturer i en moderne byverden. Det er sårt og vondt; samtidig episoder med mørk humor.

Dødsengelen av Jaran Dammann (ebok) var den eneste krimmen jeg leste, en av

Cappelen Damm, 2022

årets bøker. Lurer på om ikke jeg lett velger krim når jeg skal lese ei ebok?
En lærer på en folkehøgskole blir funnet torturert og drept oppe i fjellheimen. Det viser seg snart å være bare det første mordet i en serie. Kan det ha noe med en kristen sekt å gjøre? Uansett ser det ut til å handle om personlig hevn...
Damman beveger seg faktisk opp til Hallingdal i dette mysteriet. Rart å lese om en overgriper på Gol og en implisert person i Ål og vite hvor vonde hendelser skal ha skjedd...
Ganske spennende. Men jeg har nok lest krimbøker som engasjerte meg mer.

---

Påskrift, torsdag 7. april - ei uke etter at jeg begynte på innlegget: 
Det er nest siste dag i Ål (etter planen); flyttelasset er plassert i Haugesund og jeg har etter mye om og men bestilt proff nedvask av leiligheten min. Av og til må en se realitetene i øynene og slutte å slite! Men godt da å kunne føle at ting faller på plass. 
Jeg sitter på kveldsvakt i biblioteket, den siste, og blogger litt mellom "slagene". Ei bok er reservert og må inn fort. Uansett skal de leveres inn før jeg reiser! 
Men jeg har lånt lokal musikk til bilturen vestover. Litt nostalgisk må en få være. 
 
Og når jeg legger dette ut, kan jeg heldigvis si at jeg har fått nytt den siste uka.

Baksjå: desember

Først litt grøss for ...?

The Ash House av Angharad Walker 

Nyinnkjøp til bibliotekets ungdomsavdeling; litt barnslig design men med et ganske så mørkt innhold. En navnløs gutt er veldig syk og blir sendt til et mystisk barnehjem langt inne i skogen, Ash House. Her bor det et tyvetalls barn som hver er oppkalt etter en "Niceness" (altså dyd). De har hatt en voksen rektor til å lede barnehjemmet, men han er nå borte og ringer dem hver dag for å forklare hva hver og en av dem skal gjøre. Men når den nye gutten, som får navnet Solitude, ankommer, slutter Rektoren å ringe...
Det blir snart tydelig at barna i Ash House har vokst opp under ganske så disiplinerte og strenge forhold og ikke takler Sols røffe væremåte (som han har lært seg for å overleve i verden utenfor). Må han straffes?
Så kommer Doktoren, som vel egentlig ikke er en doktor...
Er dette grøss? Dystopi? Jeg vet ikke. Denne boka dro meg inn i seg, iallfall. Anbefales.

Chicken House, 2021

Illustrert for aldersgruppa 10-15

Balzer and Bray, 2020

Just Jaime og Truly Tyler av Terri Libenson er to bøker i en veldig fin, gjennomillustrert serie for tweensa. Vi møter særlig én person i hver bok, men med en biperson som kontrast. De to har gjerne en vennskapsrelasjon eller opplever begynnende forelskelse. Hvordan skal de forholde seg til hverandre? Og til alle de andre? Bøkene peker på hvordan det kan være å føle seg utenfor, eller å holde andre utenfor. 

I Just Jaime har vi en skikkelig "superbitch" i bakgrunnen som holder hoff og hersker med det som hun vil. Jaime er en av jentene som opplever å bli utstøtt og forlatt. Kan hun finne nye venner som ikke er så opptatt av hva som er kult og av å holde en fasade?
Tyler er den eneste gutte-fortelleren i serien (såvidt jeg vet); i Truly Tyler står han i spenn mellom forventningene til innsats på basketballbanen (hvor kameratene er med) og sin nye, kunstneriske hobby. Går det ikke an å like flere ting og flere personer samtidig?
Anbefaler disse varmt, både til målgruppa og oss voksne!  To av bøkene i serien fins på norsk, men ikke akkurat disse to. Får vi flere?

Guts av Raina Telgemeier er en tegneseriebok med selvbiografisk innhold og en tegnestil som minner om Terri Libensons: enkel og fargerik. Temaet her er angst/ nervøsitet og hvordan det rent konkret kan sette seg i kroppen. Veldig fin!

Scholastic, 2019

DC Ink, 2019

Så har vi Teen Titans: Raven av Kami Garcia og Gabriel Picolo. En tegneserie med en kulere tegnestil, med ungdomslesere som en tydelig målgruppe. Også hovedpersonen møter vi som tenåring. Dette er altså ikke Raven (Mystique) som jeg kjenner fra X-Men-filmene; jeg måtte google og fant ut at denne karakteren hører til et annet tegneserie-/filmunivers og en annen utgiver (DC Comics, ikke Marvel). - Det kommer flere bøker i denne nye serien, blant annet om Beast Boy.  

Fakta og sakprosa for voksne

Res Publica, 2020

Verden på vippepunktet av Dag O. Hessen har undertittelen: hvor ille kan det bli?
Hessen forteller her om den negative utviklingen i hverden med hensyn til henholdsvis naturmangfold og klimatiske forhold. Han forklarer hva som skjer når villmark fjernes og dyr dør ut og hva de ulike drivhusgassene gjør med planeten vår. Hva kan skje? Hva har skjedd allerede?
Han skriver også om ulike løsninger på problemene, realistiske og mindre realistiske. Og hva har skjedd med hans eget engasjement?
Godt skrevet, ikke helsvart - men en skjønner at ting ikke nødvendigvis går rett vei.

Samlaget, 2019

Dette er også Noreg: kommunal feelgood av Jens Kihl. 

Kjøpt etter foredrag på kulturhuset. Også kommunearbeidere trenger å få høre at kommunen er viktig. 

 

Skjønnlitterært for voksne

Samlaget, 2021

Eg bur her no av Kari Anne Bye.
Fra Instagram: fortsettelsen på Eg et før eg kjem (Tinder-diktroman anmeldt her). "Eg" flytter sammen med den nye kjæresten sin etter en flom i egen leilighet. Hvordan er det å holde et så nytt forhold i hendene? Jeg håper sånn at dette skal gå bra for de to! "Eg" er veldig usikker på seg selv og saboterer nesten alt i frykten for å mislykkes. 

Cappelen Damm, 2019

I mørket av Cara Hunter er en politikrim som virker ganske rettfram, med et par mistenkte som blir knyttet til en mordsak og en kidnappingssak i samme boligområde. Hvordan havnet ei ung kvinne og et lite barn innesperret i kjelleren til en dement mann? Og hvordan havnet liket av ei anna kvinne i hagen til den samme gamle mannen?
Ting er ikke som vi tror... her blir fordommene våre (iallfall mine) utfordret.
Som i mange krimbøker følger vi også etterforskerne både i og utenfor arbeid. Alle har sitt! Adam Fawley er en sympatisk etterforsker, litt anonym kanskje, men jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese flere bøker i serien.   

Gyldendal, 2021

Det hvite kartet av Cecilie Enger er fortellinga om Brummenæs og Torgersen (verdens første kvinnelige skipsredere, fra Haugesund) i romanformat.
Instagram: "Et hvitt kart, hva er det? Noe du satser på uten å vite hvor du ender, kanskje? Og det var nok det de to unge damene i Det hvite kartet gjorde."

Cappelen Damm, 2021

Jeg leste også faktaboka Brummenæs og Torgersen av Arne Vestbø. 

Baksjå: juli (del 1)

Juli var 

først og fremst sommerferie sørpå. Late dager sammen med familien. Bading, jordbær (også

Lesehest med ljå. 
Foto: Gunn Lina Fredriksen

selvplukk!) og lett badmintonspilling. Hesjing ved onkels fjellhytte. Holdt konsert med søster ute i skjærgården. Tok en bytur til Lillesand og Kristiansand for å treffe venner.
Så kom jeg tilbake til Ål, og det ble jobbing - sammen med unge ferievikarer. Det var trivelig! Alltid fint å få noen nye perspektiver på tjenestene vi tilbyr på biblioteket og spørsmål om hvorfor vi gjør ditt eller datt.
Denne julimåneden var det også tiårs-markering av terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Kommer tilbake til det!

Jeg leste

Noe av det første jeg gjør når jeg kommer til Lyngdal på ferie, er å stikke innom det lokale biblioteket. Også denne gangen fikk jeg med meg noen titler. Hadde også lånt med meg litt til turen nedover for å være helt sikra.
Det ble 13 bøker denne måneden. Noen oversatte romaner (og en språkbok), ellers norske forfattere. Noe helt nytt av året, men også klassikere!

I dette innlegget tar jeg for meg voksenbøkene. 

 

Fagbøker 

Pax, 2017

Lingo: en språkreise gjennom Europa av Gaston Dorren var fornøyelig lesing. I ganske korte kapitler tar Dorren leseren gjennom de ulike europeiske språkene, gjerne med fokus på ett trekk ved språket. Det kan være uttale, spesifikke språkformer, kjønn eller språkets historie. For norsk språk sin del: spørsmålet om hvor dansk norsk skulle være, altså forholdet mellom de ulike målformene og dialektene. 
Noen språk har gjennomgått store endringer på grunn av politikk. Aserbadsjansk har for eksempel endret alfabet flere ganger i løpet av de siste hundre årene! 
Boka er både lettlest og informativ. Jeg fikk enda mer lyst til å lære meg nye språk, og nå har jeg satt i gang med spansk. 

Forfatteren har også utgitt boka Babel (ikke på norsk, enda) om de 20 mest mektige/utbredte språkene i verden. 

På den engelske bloggen hans kan du lese om hvordan journalisten Dorren ble så språkmektig. 

Gyldendal, 2021

Skal du ikke gifte deg snart?: og alt mamma og jeg burde snakket om i stedet av Nancy Herz er rett og slett en personlig intervjubok. Herz er norsk-libaneser og ble kjent som en av de "skamløse" minoritetsjentene i 2017. Hun har levd noen år i spagat mellom det moderne, vestlige og den tradisjonelle muslimske kulturen, og moren er den som mest aktivt har prøvd å få henne tilbake.
Før denne nyeste boka ble lagd, valgte Nancy å distansere seg fra moren mest mulig både fysisk og mentalt, for å kunne være den hun selv ville være, være fri. Men så prøver hun å bli bedre kjent med moren og selv åpne opp om de betente temaene. "Skal du ikke gifte deg snart?" er spørsmålet moren stadig stiller, også etter at det blir tydelig hvor åpen og inkluderende hun faktisk er.
Er forfatteren bare 25 år gammel? tenkte jeg da jeg leste dette. Jeg har en sånn respekt for at hun turte å gjennomføre disse samtalene, og det som kom ut av dem var veldig interessant.

 

Samlaget, 2021

Biografien Snakk sant om livet av Olaug Bollestad er litt som Bollestad selv: leken, tydelig og ikke redd for å dele det private. På forsida ser en "Fru Larkin" (Olaug) og "Herr Larkin" (Jan Frode), som hun kaller dem på Instagram og som de har kalt hverandre i mange år.
Før Olaug Bollestad ble KrF-politiker som 43-åring, var hun ansatt i helsevesenet i flere år. Og en av hennes kjepphester er at politikerne må kommunisere enkelt. Det gjør hun helt klart selv, gjennom Kjersti Mjørs tekst.
Det er ikke mye politikk i boka, mer levd liv. Og med det premisset på plass kan sikkert mange trives med Snakk sant om livet. Jeg gjorde det iallfall.

Samlaget, 2021

Jeg var for få år siden med opp på fjellet med en kjenning i Nordland; han viste meg en vindmøllepark han hadde vært med og fått lagd. Jeg fikk vite at de hadde klart å få igjennom utbyggingen til tross for motstand fra (blant andre) samiske miljø. Og nå var vindmølleparken solgt til et finsk firma. Jeg spurte ikke hva som da var igjen av norsk eierskap eller lokale fordeler, og vet det ikke nå heller. Jeg fikk ikke noe godt inntrykk av vindturbinene, selv om de ikke berørte meg direkte.

Vindmøllekampen av Anders Totland tar for seg kampen mot - og dels for - vindmøllene i Norge. Hvorfor har det blitt en så stor motstand mot vindmøllene? Hvem er det egentlig som protesterer? Har de nok til felles til å kjempe effektivt og godt?
Det er flere år siden en del vindkraftprosjekter i Norge ble godkjent. Men utbyggingen har vært satt på vent, og først når arbeidet starter, får folk flest det med seg. Da er det gjerne for sent å snu. Men noen prøver.
Vindkraftutbyggingen står i sprik mellom naturvern og miljøvern. Noen vindturbin-motstandere er "klimafornektere" (tror ikke at klimaendringene er menneskeskapte eller at vi kan redde klimaet), men de får ikke være med i de store organisasjonene mot vindkraft. En fokuserer heller på vernet av turområder, vill natur og dels boområder (som blant annet kan oppleve støy). Samt lokalt og nasjonalt eierskap.

Anders Totland klarer å belyse flere sider av dette betente temaet. Han snakker med engasjerte enkeltpersoner på begge sider av bordet og klarer etter mitt syn å være nøytral. 

Kulturbløffen av Kristian Meisingset har undertittelen Hvordan vi sviktet eliten og fornærmet folk flest. I denne boka stiller han store spørsmålstegn ved argumentene for og effekten av offentlig støttet kultur i Norge. Kulturpolitikerne som har lagt til rette for denne støtten, sier de jobber for en mer demokratisk kultur - kunst til alle. Men er det egentlig det som skjer? Er det ikke slik at det folk flest vil ha, er det mest folkelige og tilgjengelige som i seg selv selger bra? Og at det som får (og for så vidt trenger mest) støtte, er det mest eksperimentelle? Kunsten for eliten?
Er det ikke heller en variert og nyskapende kunst vi i dag legger til rette for, for kunstens egen skyld? 

Cappelen Damm,
2013

Meisingset kommer også inn på et par tema som berører meg direkte. Jeg jobber på et folkebibliotek som får hundrevis av bøker på den statlige innkjøpsordningen for litteratur. Altfor mange folkebibliotek blir avhengige av "kulturfondbøkene" for å ha bøker å tilby lånerne (ikke mitt, heldigvis). Men blir denne litteraturen lest av folk flest? Konkurrerer vi ikke med bokhandlerne når vi stadig låner ut topp ti-bøkene? (Etter min mening er bokutlån til barn og unge, som ikke selv har kjøpekraft men trenger lesetrening, det beste argumentet for bibliotekene.)
Og jobber forlagene for lite med manus som kunne vært bedre, bare fordi de kan få solgt dem gjennom innkjøpsordningen?

- Og jeg jobber på et kulturhus. De norske kulturhusene står gjerne i spenn mellom ønsket om å bygge opp lokal kultur og å (måtte) tjene penger på de største film- og scenetitlene. Meisingset skriver om hvordan utvalgte kulturhus har løst dette på ulike måter. 

Ei kortfatta og tankevekkende bok! 

 

Romaner for voksne

Cappelen Damm,
2021

Minneskogen av Sam Lloyd er en psykologisk thriller som holder på spenningen helt til siste blodige slutt. 

Elissa har blitt kidnappet på en parkeringsplass under en sjakkturnering. Hun våkner opp i et mørkt rom, bundet, uten å kunne se dem som prater med henne. En av dem er gutten Elijah. Han viser seg å kjenne den eller dem som har tatt henne til fange. Men er han på deres side? Klarer den smarte ungjenta å få ham over på sin? Det er iallfall noe merkelig med ham... og løsningen på gåten er ganske så skummel.

I sommer så jeg også TV-serien Thirteen (13), som handler om ei jente som ble kidnappet som trettenåring og holdt fanget i flere år. Ikke den samme historien, men noen likhetspunkter. 

Månesøsteren av Lucinda Riley er bok fem i serien om de syv søstrene. Tiggy er den åndelig interesserte og dyreglade søsteren, og med hjelp fra opplysningene pappa Salt etterlot seg, finner hun røttene sine blant de spanske sigøynerne. Og kjærligheten, men i Skottland. Beklager spoilere! Men det er nok ganske tydelig fra starten hvor alt ender.  

t

Cappelen Damm,
2019

Folk med angst av Fredrik Backman er en morsom og samtidig trist fortelling som starter med en forvirra og helt uplanlagt gisselhistorie. Gisseltakeren er desperat etter å ha mistet det meste i en skilsmisse. Først går et bankran ad dundas, og så springer raneren opp i en blokk for å slippe unna politiet - og forskanser seg sammen med diverse mennesker som er på visning. Etter hvert får vi forhistorien til hver og én. Og også politimennene - far og sønn - som prøver å løse mysteriet med hvor den mislykkede raneren har blitt av.
Jeg måtte gråte en skvett av denne boka. Den er ikke veldig elegant lagd, men er skrevet med et klart sosialt og medmenneskelig engasjement, i kjent Backman-stil.

 

Juni: barnebøker

I juni leste jeg 7 bøker for barn og ungdom.
I månedsoppsummeringen i neste innlegg får du vite om resten av bøkene.----

Cappelen Damm, 2021

Rikka gir seg ikke av Maiken Nylund er tredjeboka i serien (her skrev jeg om bok 2). Rikka har (spoiler!) blitt sammen med Jimmy, men så viser det seg at han skal flytte! For det har foreldrene bestemt.
Så blir bestevenninnen Lise venner med Gitte, som er helt ufordragelig mot Rikka. Hva skal Rikka gjøre? Kan hun klare seg uten kjæreste og bestevenninne, eller skal hun tvertimot kjempe for å beholde dem? 

Omnipax, 2021

Lampe: et sjøsalt eventyr av Annet Schaap

Denne barneboka har helt tydelig hentet inspirasjon fra både eventyret om den lille havfruen og klassikeren "Den hemmelige hagen". Men den er også såpass bra skrevet at den framstår som en moderne klassiker i seg selv! Jeg forestiller meg at den er fin som høytlesning hvis den som leser kan dramatisere med stemmen. Språket er malende, dvelende, men det fins også spennende passasjer. 

Fyrvokterdatteren Lampe glemmer en dag å gå inn til fastlandet for å kjøpe fyrstikker. Det gjør at fyret ikke blir tent, og et skip går på grunn. Som straff blir faren hennes stengt inne i fyret, og Lampe blir sendt til en mystisk herregård hos den fraværende admiralen. Hun får bare møte de andre som jobber der - helt til hun en dag sniker seg opp til loftet og oppdager et monster. Monsteret er en ung, aggressiv havmann med fiskehale, men han prøver å gjøre faren stolt ved å klare å gå. Når han møter Lampe, må han også kjempe mot sine egne fordommer og lysten til å skade.
Hun er nysgjerrig og modig. Han kan lese. Kan de hjelpe hverandre? 

 

J.M. Stenersens forlag,
2021

Sølvdronningens hevn av Svein Tindberg er oppfølgeren til Fangene i Adnafjell, som jeg blogget om her.
Boka åpner med at Charlie sykler fra begravelsen til Odd, en voksen venn som fikk Alzheimers. Charlie møter et rådyr, følger etter det og kommer ned i en nedlagt fabrikk, Verket. Der ser han tre intenst skumle, menneskelignende skikkelser. Og det er disse som kommer til å forfølge både Charlie og vennen hans Fatima utover i fortellingen.
Hvor kommer de fra? Hvem er de, eller var? Og kan de stoppes før de faktisk dreper noen? Da må Charlie inn i drømmene igjen sammen med Oda (fra bok 1) og Fatima. De må rydde opp i gammel skyld og urett.  

Gyldendal,
2021

Hjemsøkt av Christoffer Lamøy er en grøsser for ungdom. Og det er det nye hjemmet til Henrik og familien, ellers et eldgammelt hus, i lille nordnorske Båtsvik, som er hjemsøkt. Lillebroren Gard, som sjeldent bryr seg med ting rundt seg, vil absolutt ha et spesielt rom i huset. Han begynner å sende broren hatefulle blikk og får mareritt. Katten Nala blir vill. Og foreldrene bryr seg ikke lengre, de blir ampre og aggressive. Folk i bygda er livredde for huset, forteller om ting som har skjedd der før. Sammen med sin nye venn Lida må Henrik finne ut hvor mørket kommer fra.
-Det tar litt tid før forfatteren finner personene sine, starten er famlende i språket. Men så går det seg til. 

Vigmostad & Bjørke,
2021

Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo er en psykologisk thriller med to tidslinjer. Beatrice prøver å finne ut hva som skjedde med tanten hennes, Kristiane, som forsvant som 17-åring for flere år siden. Moren hennes, Kristianes søster, er merkelig vag og vil ikke lete etter henne. Beatrice tar kontakt med lærere og tidligere bekjente og nøster etter hvert opp en ganske vond hemmelighet.
Parallelt får vi se hvordan Kristiane før forsvinningen får kontakt med Hedda, ei ny jente i klassen, og gradvis dras med inn i kriminalitet og løgner. Hun kommer fra et mørkt sted selv, med ei mor som beskylder henne for å stå i ledtog med djevelen. Mor og søster kaster henne ut av huset, og hun sliter med å klare seg. Så hva kan hun gjøre?
Her var det spenning helt til siste slutt. Vond lesning.

Så leste jeg bok 2 og 4 i serien om sjokoladesøstrene: Himmelhjerte og Kokoshjerte av Cathy Cassidy. Jeg blogget om førsteboka her. Fortellerne i disse bøkene er henholdsvis Skye, som vokser opp i skyggen av tvillingsøsteren Summer og blir skummelt opptatt av en trist kjærlighetshistorie fra fortiden, og Coco, som elsker dyr og setter i gang en hemmelig heste-redningsaksjon sammen med sin (noe motvillige) allierte og venn.

Baksjå: april (del 1)

Viktig med renslighet 
når en er forkjøla...

 April var: 

• innledet med sosial påskeferie i Lyngdal og avsluttet med ensom forkjølelse hjemme. Endelig har jeg også tatt testen for COVID-19, og den var heldigvis negativ.  
  
  
• masse skjermtitting og boklesing, heller enn trening og sosiale krumspring! Litt i sammenheng med punktet over. Jeg så blant annet de to første sesongene av His Dark Materials, som bygger på Philip Pullmans fantasyserie. Ellers mye små-serier.
  
  
• et lite matkurs, en kaffekopp med ei venninne og ellers litt tilfeldige småprater lyste opp tilværelsen.

Jeg blogget om: 

ingen ting utenom oppsummeringsinnlegg. Tungt nok med litt mindre energi i kroppen! 

Jeg leste ferdig: 

3 fagbøker for voksne, 3 krimbøker, 1 novellesamling, 1 roman. 5 tegneseriebøker, 5 barnebøker, 4 ungdomsbøker - i alt 22 bøker! 

Jeg reiste langt og vidt og fikk flere gode leseropplevelser.

 

Mest for voksne 

Kagge, 2020

Jeg reiste til landene rundt Himalaya i Høyt av Erika Fatland. Tjukk bok, men fascinerende lesning. Jeg tar hatten av for Fatland som turte å gjennomføre denne turen alene. Og som stadig spurte, lette etter personene med en historie å fortelle. En konge som bor på grensen mellom to land. Ei levende "gudinne". Litt mer vanlige folk med stolte tradisjoner. Eller litt sprø regler. Eller et liv i dyp fattigdom. I krig for frihet. 

Jeg leser nyhetene om korona på Mount Everest, og om spredningen av viruset i India, og kjenner det ekstra nært fordi jeg har lest denne boka. 

Cingulum, 2021

A propos virus: jeg leste den ganske lettleste, samtidig innholdsrike situasjonsbeskrivelsen En sykepleiers hverdag av Anders Christoffersen. Bortsett fra dramatiske fjellturer i Sør-Amerika holder vi oss her i det mer hjemlige, likevel dramatiske. Sykepleierhverdagen på intensiven. På fødeavdelingen. I akuttjenesten, i ambulansen. Stresset, det store ansvaret. De sårbare og av og til aggressive pasientene. Og hjelpen i en liten prat og en ballongdyr-sesjon. 
Litt mye fokus på tryllingens helbredende virkning. Ellers veldig fin introduksjon til sykepleierhverdagen. 

La oss prate mer sammen av Venke Knutson handler både om folkesykdommen

Aschehoug, 2021

ensomhet og om hvordan prosjektet "Skravlekoppen" - som ville bøte på denne - ble til. Det startet med Knutsons egne opplevelser med å bli møtt av og sett av naboer i en ny og vanskelig livssituasjon. Anbefales!
Og ser du en hvit og grønn skravlekopp på en kafé, kan det kanskje være en idé å sette seg ned med den, åpne opp for nye møter?  

Gyldendal, 2016

Maestro, Hjerteknuser og Død manns tango av Geir Tangen - en avsluttet krimtrilogi som må leses i riktig rekkefølge. Fortelleren refererer nemlig til tidligere saker og løsning på gåter i bok 2 og 3.

Bøkene foregår i Haugesund og omegn, men visstnok en ekstra mørk versjon av byen. Politietterforskeren Lotte Skeisvoll og journalisten Viljar Ravn Gudmundsson har hver sin fortid i området, minner og hendelser som dukker opp og puster dem i nakken. Viljar tenner lett og er nysgjerrig, mens Lotte alltid skal ha kontroll til fingerspissene. Dette skaper både framgang og komplikasjoner i etterforskningen. 

Første boka, Maestro, slutter med en helt genial vri. Bok 2 og 3 er mer typiske krimthrillere, men med mye dramatikk og intens fare for hovedpersonene. Du som leser bør ikke... nei, jeg røper det ikke. 

Cappelen Damm, 2020

En lykkelig gift mann er ei novellesamling av Odd Klippenvåg med kjærlighet som hovedtema. Personene opplever noe nytt og ofte uventet som gjerne får dem til å se på sine egne mellommenneskelige og familiære forhold på en ny måte. En mann finner ut at kjæresten har en skjult side. En annen at søsteren hadde en grunn til å flytte til Danmark. En kvinne at romanse også finnes utenlands. 

Jeg gråt da jeg hadde lest den siste novellen. Den skilte seg ut med et helt ordinært tema (demens), men skildret på en sånn måte at en virkelig kjenner hva det dreier seg om. 

Solum Bokvennen, 
2020

Den fremmede av Jacques Ferrandez er tegneserieversjonen av Albert Camus' klassikerroman. 

Camus skrev romanen som sin første i 1942. Den handler enkelt fortalt om en ung mann i Algerie som havner i fengsel etter et drap. Veien dit har vært fylt med det han kaller tilfeldigheter, og det virker ikke som om noe som skjer eller noe han selv gjør går inn på ham. Denne tilsynelatende likegyldigheten - en slags nihilisme - er med på å bygge opp under påtalemaktens påstand om at hovedpersonen er et dårlig og farlig menneske. Han blir dømt til døden.

Gjennomgangssetningen er "jeg vet ikke" eller "det er det samme for meg". Jeg merker at jeg blir sint av likegyldigheten til den unge mannen. Likevel framstår han stort sett som vennlig og med en viss etisk sans. Det er bare det at den bygger på en nytteetikk - hva vil gi best utfall? Og er det da en god etikk?
Hva Camus selv mente om subjektiv moral og mening, kan du lese mer om i denne artikkelen fra humanist.no.

Boka utfordret meg på mine egne verdier. Hvor kommer de fra? 

Her er et utdrag fra en tegneserieside, så du ser litt av stilen. En realistisk strek, avdempede farger som på ett vis speiler tematikken.

Gyldendal, 2018

Jeg avsluttet måneden med Søsterklokkene av Lars Mytting. Nå som den nye boka har lange ventelister på biblioteket, tenkte jeg at det var på tide å finne ut hva all viraken handler om. Hvorfor er denne boka så bra? 

Å, det er mange grunner. 
Den kiler i gamle leseminner om bygdefolk som satser alt på kjærligheten, som Folket på Innhaug og Den fjerde nattevakt.
Den føles som en ny klassiker.
Den har et innslag av det mytiske.

Den inneholder i tillegg fascinerende beskrivelser av ei brytningstid i Norge og Europa. 

I starten får en vite at bygda handlingen foregår i, er veldig avsides. En skjønner at dette skal endre seg. Og det kommer personer inn i bygda som er katalysatorer for endringene, men i tillegg er det særlig ei ung lokal kvinne som lengter etter noe mer og som bidrar til det som skjer. Hun vet hva tradisjonene er verd - i form av nettopp Søsterklokkene - og vil spare på dem, men hun vil også ut og opp og vite hva som skjer i verden.  

Jeg lånte først og fant så ut at jeg måtte kjøpe - både denne og fortsettelsen Hekneveven.

Baksjå april (del 2): ungdomsbøker

Jeg leste fem ungdomsbøker i april. 

Samlaget, 2020

Først Høgspenning livsfare av Helene Guåker.

Dette skulle vere ei koseleg helg. Mamma og pappa skulle spørje meg om korleis det har vore å flytte på hybel og begynne på vidaregåande. Dei skulle spørje om eg har fått meg venner, og eg skulle lyge. Vi skulle gjere sånne ting ein må gjere når ein kjem heim att fyrste gong sidan sommarferien. Vi skulle plukke dei bæra som er att på buskene, vi skulle sjekke om nokre av plommene var modne. Og no sit pappa framfor meg og seier at det ikkje er min feil at mamma er sånn som ho er, sjølv om han seier at ho vart slik etter at eg flytta. Eg bit saman tennene så hardt at eg får vondt i kjeven. 

Mamma har bipolar lidelse. Lea, som alltid har vært flink til å klare seg selv, savner den livlige mamma som nå har gått langt ned i kjelleren. Lea lager seg et alter ego, Vilde, som takler alt - for å ikke selv synke ned i depresjonen. Hun tøffer seg for å ikke gi etter for alt som tynger.
Det er tøft å lese om denne kampen. 
Jeg skulle gjerne sett boka utgitt med en mindre kunstnerisk og mer fristende forside! Ellers er boka sikkert oppbygd og med personer en blir knyttet til. 

Gyldendal, 2021

Outlaster av Nina Borge leste jeg som ebok, i løpet av en kveld. Den fengslet meg intenst. Jeg gråt på et tidspunkt og lurte på når jeg sist gråt over ei bok. 

Adrian elsker å spille dataspillet Counter-Strike. Ikke bare selve spillet, men også vennene han spiller med. Bare der føler han mestring. Han er til og med lagleder! Men utenfor, der sliter han. Tvinger seg selv til å gå på skolen, men er så redd for de rundt seg at han ikke får med seg noe lærerne sier. Prøver å skjule at han har sosial angst som blir verre og verre. Særlig foreldrene må ikke vite noe. 
Hva skjer når de finner ut at han skulker skolen? Uten at han har en PC kan laget bare glemme å vinne gamingkonkurransen...
Og så er det jenta på laget som han er så forelska i. Tør han å fortelle hvordan han har det? 

Vigmostad & Bjørke, 
2021

Kniven av Patrick Ness er første bok i Kaostrilogien (på engelsk Chaos Walking), som har vært populær på engelsk i flere år. Etter Kaostrilogien skrev Ness Monsteret kommer, som jeg likte veldig godt.  

Da jeg begynte å lese Kniven, virket den som en fantasy, men etter hvert ble det tydelig at vi har med en framtidsroman å gjøre. Personene vi møter er mennesker, men de er kolonister på en ny planet, og mennene har blitt smittet av en sykdom som gjør at alle tankene deres kan høres tydelig som "støy". De kan også høre dyr snakke. Ingen kan dermed holde noe skjult for hverandre. Kolonistene finner ulike - mer eller mindre gode - løsninger på dette problemete. 

I landsbyen Todd vokser opp i, har alle kvinner og jenter forsvunnet. Hvorfor? 
Slik er det helt til dagen da Todd må flykte, og møter Viola. 

Dette er tøff lesning. Fordommer, hat, redsel, fortvilelse, alt samles til en hard bylt av mørke. Skurkene ser ut til å vinne, og det er vanskelig å se lyset. 

Boka ble filmatisert nå i vår etter mange års planlegging, og omslaget er hentet fra filmen. 

Gyldendal, 2020

Perfekt ondskap er den nest nyeste ungdomsboka til Arne Svingen (i år kom Snitch). Selv med denne tittelen minner fjorårets bok mer om den morsomme Primitive pungdyr (2016) enn den tøffe Alt jeg skylder deg er juling (2019). For det er nok mer humor (og sex!) enn vold og brutalitet her. Svingens forfatterskap svinger gjerne mellom disse to virkemidlene. 

Skage vil virkelig være ond, sier han; han har gjennom flere år spesialisert seg på å ødelegge ting for folk uten å bli avslørt. Han kunne riktignok ikke vært fangevokter i Auschwitz. Han bare prøver å balansere opp godheten i verden. Det går strålende, helt til han får en ny nabo som han får mindre og mindre lyst til å være ond mot. Noe bikker over i en ny retning. 
Men fram til da klarer Skage å gjøre hverdagen verre for både den ene og den andre - blant annet på en episk fest. 
Denne boka har et artig design med helillustrerte kapitteltittelsider i samme stil som omslaget. 

Cappelen Damm, 2021

Den forsvunne markien av Nancy Springer er starten på en detektivserie med handling fra det viktorianske England, på Sherlock Holmes' tid. Ikke bare det, Sherlock er en eldre bror av vår heltinne Enola Holmes. De to har riktignok hatt minimal kontakt; Enola har vokst opp med en kunnskapsrik og sterk, men litt fraværende mor. Når moren forsvinner på Enolas femtenårsdag, dukker de eldre brødrene opp for å ta ansvar for huset og for Enolas framtid. Hun har jo rett og slett blitt misskjøttet, mener de. Ikke lært noe av det fornemme unge damer bør kunne. Sykler rundt i bukser i stedet for skjørt, som en annen gatepike. Har fått griller i hodet om planter og kodespråk og alskens ting hun ikke vil få bruk for. Nå er det tid for å bestille syerske og sende henne på en ekte jenteskole. 

Selvfølgelig vil ikke Enola gå med på dette, så hun arrangerer sin egen forsvinning inspirert av morens. Og lærer etter hvert at hun selv har detektiv-evner. For hva kan ha skjedd med den unge markien som også plutselig ble borte? Kan han også ha fått nok? 

Forfatteren får virkelig fram hvilket intellektuelt, sosialt og fysisk tyranni kvinner levde under i England på denne tiden. I tillegg er det god spenning. 
Bokserien Enola Holmes har også blitt TV-serie på HBO Nordic.   

Lesing i september (del 3). Fortellinger for voksne

Vigmostad & Bjørke, 2020

Fabrikken av Joanne Ramos forteller om et framtidig, men samtidig ganske så nært USA hvor det fins surrogatfabrikker. Personene vi møter, er involvert i en slik fabrikk - Golden Oaks - på ulike måter. Som styrer (Mae). Som headhunter (Ate). Som "verter", altså surrogatmødre (Jane, Reagan og Lisa). Den eneste gruppen vi ikke får møte, er kundene. De som av ulike grunner - ofte fordi de er for travle og en graviditet ikke passer inn i timeplanen - lar en annen kvinne bære fram barnet sitt. 

Inne i fabrikken er det kontrollerte forhold (men med noen små muligheter for sabotasje, viser det seg). Vertene blir fulgt opp og overvåket; de må trene, spise sunt og unngå alt som kan skade kundens barn.
De skal få penger for dette. De må bare gå gravide ut tiden og gi fra seg barnet de har hatt inni seg i trekvart år. 

Boka begynner ikke med fabrikken, men med utgangspunktet som gjør at Jane velger å bli vert. Den filippinske jenta kjemper en beinhard kamp for å få nok penger til å forsørge seg og barnet. Hun blir behandlet som annenrangs, i beste fall eksotisk, hos arbeidsgiveren og venninnene hennes (noe som minner meg om Barnepiken av Stockett). Og Jane har internert dette synet; når hun får sparken fra jobben som barnepleier hos en styrtrik familie fordi hun har ammet barnet hun skal passe, er hun sikker på at hun har fortjent det.
Veien er kort til det som ser ut som et bedre liv. 

Reagan har andre motiver. Hun har det hun trenger, men vil finne sin egen vei der andre har sterke forventninger til henne. Hun vil også utgjøre en forskjell: hjelpe noen som ikke kan få barn. Som hvit og med god utdannelse er hun en "premiumvert".
Tiden i Golden Oaks begynner bra. Men etter hvert føler hun på en tomhet og tvil. Når hun skal til ultralyd med sitt første barn, får hun ikke se bildet av det og stille legen spørsmål; det er det kunden som får. 

Og etter hvert skjønner både Reagan og Jane - blant annet med hjelp av den desillusjonerte og rappkjeftede Lisa, som er vert for tredje gang - at de er mer fanger enn de er ansatte. Kan de bryte ut?

Mens jeg leste denne boka, tenkte jeg stadig: kunne dette skjedd i dag?
Nei. Men kan det skje en gang?

 

----

Tiden, 2013

Bryllup og begravelser av Jens M. Johansson er en roman med selvbiografiske trekk. Fortelleren heter Jens, og før selve teksten blir alle de omtalte personene introdusert, som i et skuespill. 

Jens bor i Oslo sammen med kona Tea og to barn: tweenen Vera og den litt yngre Markus. Han er forfatter av bøker og manus, men når hovedhandlingen starter, sliter han med motivasjonen. Romanen han vil skrive, går trått, og TV-serien han vil lage sammen med en kamerat, blir sendt fra avdeling til avdeling i NRK. Tea er sykemeldt og er hjemme; de begynner å gå hverandre på nervene.
Sammen med ungene prøver Jens å være kompis, den morsomme pappaen. Det går sånn passe bra.

Mye av spenningen og den personlige konflikten i boka ligger i Jens' familiebakgrunn. Da han var liten, skilte foreldrene seg, og siden har han fått flere "steforeldre" og nye familier på hver side å forholde seg til. Det hender et par ganger at han blir utelatt - uteglemt? - i lister over foreldrenes barn. Han er den i midten, den som kommer i tillegg. Følelsen av utenforskap beskrives så enkelt og sterkt på side 438:

Jeg liker ikke at vi alltid må dra, for hver gang vi må det, får jeg denne følelsen av at jeg ikke hører til noe sted, at jeg bare innbiller meg at jeg har et feste, og så fort jeg gjennomskuer meg selv, kan jeg komme til å sveve bort.

Mye av handlingen er mimring og skildring av foreldrenes - og besteforeldrenes liv. Faren døde som 48-åring av høyt blodtrykk; kan det samme skje med Jens?
Og hvorfor er han egentlig så redd hele tiden?

----

Oktober, 2019

Koke bjørn av Mikael Niemi er på sett og vis ei krimbok. Vi har ei uløst saksrekke med kriminelle handlinger; vi har en uformell etterforsker, en hjelper og mistenkte. 

På den andre siden er denne geniale romanen også en skildring av en tidsepoke og et område, et miljø: den lille bygda Kengis i Nord-Sverige på midten av 1800-tallet. Ei bygd hvor det fremdeles er store forskjeller mellom myndigheter og "folka på golvet", mellom kvinner og menn og mellom samer og svensker. 

Fortellingen blir dels fortalt i førsteperson av den unge samen Jussi, som har blitt adoptert av prosten Lars Levi Læstadius, dels i tredjeperson.
Læstadius var den som rent faktisk startet den kristne retningen læstadianismen, og en får vite en del om bevegelsen som han startet og som spredte seg til Norge. Men like viktig for denne fortellingen er Læstadius' evne til å observere detaljer, også på åsteder for mord og overgrep. 

 

Når det skjer flere tilfeller av overgrep og mord eller mordforsøk på unge jenter i bygda, er gjerne prosten og Jussi de første som dukker opp. Og det viser seg at det kan være en fordel at de har tid til å utføre undersøkelser før lensmannen og hans hjelper kommer til stedet. De sistnevnte har sine egne teorier om hva som har skjedd; i første omgang leter de etter en mannevond bjørn. Hvorfor blir Læstadius og Jussi motarbeidet og ikke trodd?
Og klarer Jussi å nærme seg jenta han er så intenst forelsket i?
Bør han gjøre det?  

Boka var så å si umulig å legge fra seg. Niemi er en fremragende forteller!

Den mest kjente boka hans, Populærmusikk fra Vittula, skrev jeg om her.

----

Cappelen Damm, 2020

Du av Håvard J. Nilsen var rett og slett vakker. En helt annen leseopplevelse enn Koke bjørn, mye på grunn av typografien. Tekst helt øverst på hver side, resten hvitt. Mye plass til ettertanke. Korte beskrivelser av hendelser og tankebaner i hovedpersonens liv.

Og her har vi gått fra en "jeg-fortelling" til en "du-fortelling". "Du" er i store deler av boka den kristne guden som hovedpersonen, en ung pinsevenn fra Mosjøen, har trodd på hele livet. Han har vært intenst opptatt av Jesus, av at andre skal bli kjent med ham, bli frelste. "Du" er andre ganger pinsevennhøvdingen Thomas Barratt.
 

Så velger "jeg" å reise til Trondheim for å studere. Deler hybel med ei jente som er ateist og har ganske andre tanker om livet, men samtidig en egen evne til å se ham, åpne ham opp. Hun introduserer ham for nye idéer. Tvilen på kristendommen han har oppvokst med, har allerede vært der ei stund, og nå faller mye sammen.
Samtidig prøver gutten å takle de nye følelsene og lengslene han føler på. Jenta blir også "du", ei stund. Har hun virkelig følelser for ham, eller er hun bare nysgjerrig på denne kristne nerden?

Denne boka kom til biblioteket gjennom Kulturrådets innkjøpsordning og skal altså gå fint å finne på et bibliotek (forhåpentligvis) nær deg. Det samme gjelder Koke bjørn og Bryllup og begravelser.

Baksjå: april. Fortellinger, del 2

Aschehoug, 2018

Her er del 1 av innlegget om fortellinger lest i april. 

Sensommer av Anders de la Motte er en krim fra Skåne.
To historier blir flettet sammen: etterforskingen av en barneforsvinning på 80-tallet, ledet av politimannen Krister Månsson, og en nyere, helt privat etterforsking tjue år senere. Vera (Veronica), søsteren til den forsvunne gutten, lurer på om broren ikke er død likevel og prøver å finne ut av dette.
Det er tydelig at Veras liv - og psyke - har blitt preget av lillebrorens forsvinning. Hun leder en gruppe i sorgterapi, men "ruser seg" på de deltakernes sorg. Når en ung mann kommer uventet inn i gruppa og begynner å prate om en forsvunnet-sak som ligner mistenkelig på brorens, blir hun besatt av ønsket om å finne ut mer. Hun drar hjem for første gang på lenge.
 
Var det virkelig den småkriminelle Tommy som var den skyldige? Veras egen brautete onkel, som har en finger med i det meste som skjer i området, mente helt klart det.
Denne krimboka er ikke av de mest intense, men hvis du har en klaustrofobisk tendens bør du vite at det kommer en mørk, skummel scene under bakkenivå.

I april leste jeg om igjen to romaner jeg vet jeg leste som tenåring: Trollsteinen og Pilegrimsferd, de

Aschehoug, 1970

to første bøkene i Bent Jonssøn-serien til Vera Henriksen. Det var spennende å se om jeg husket noe fra sist jeg leste, og om jeg kunne få en ny opplevelse av bøkene denne gangen.
Jeg husket at Bent hadde kontakt med flere kvinner, og at han var sammen med noen han ikke var gift med. Det hadde nok festet seg i et uskyldig jentesinn!

Under denne andre lesingen festet jeg meg særlig ved all den religiøse diskusjonen og grublingen til hovedpersonen og de han møter. Vi er tidlig i overgangen fra katolsk kristendom til protestantisme, og den går ikke helt smertefritt. Hva skal en tro på? Hvor mye skal troen bety? Hva med religiøs praksis? Bent Jonsson har en todelt bakgrunn - norsk fjellbygd og dansk adelstand, så samfunnsliv, kultur og rikdom/ fattigdom blir også et tema.
 
Ellers blir jeg igjen ganske betatt av Bent, som framstår som både reflektert, ansvarsbevisst og modig. Han påvirker miljøet han lever i og menneskene han møter, stort sett på en positiv måte. I et par tilfeller oppfører han seg uansvarlig mot damer. Dette er noe han så prøver å gjøre opp for og ser ut til å lære av.
Det er lett å leve seg inn i handlingen. Et fint gjensyn.   

To novellesamlinger ble det også i april. Jeg leser sjeldent noveller, men ble inspirert etter å ha hørt Bokgildet med bibliotekarer fra Viken (lenke til bokliste og opptak).

Aschehoug, 2019

Hjemlandet og andre fortellinger er en antologi redigert av Geir Gulliksen og kronprinsesse Mette-Marit. Vi får først en innledning hvor de to prater sammen om planene de hadde for novellesamlingen og om hovedtemaet: norsk identitet og tilhørighet.

Forfatterne har brukt veldig ulike vinklinger på temaet og er mer eller mindre direkte. Dag Solstad, sistemann i samlingen, er den mest direkte og skriver et personlig og pessimistisk innlegg om norsk språk. Marit Eikemo skriver en fantastisk tekst om en mor og datter som kjører langs de smale, svingete fjordveiene i møte med tyske bobiler. De skal til et sted moren har vanskelige minner fra, men hun vil vise det til datteren, det tar bare tid før interessen blir vekket. Damien Vitanza (som skrev Tante Ulrikkes vei) bruker kronprins Haakon Magnus som jeg-person og lar ham tvile på monarkiet.
Agnes Ravatn skriver om en norsk familie hvor mannen i huset har en mørk hemmelighet. Denne er mesterlig bygd opp med en avsløring på slutten.

Kjærleik og det som liknar av Therese Tungen inneholder fem noveller

Aschehoug, 2019

av ulik lengde, opptil 98 sider. De lengste kan gå for å være kortromaner. Men de tar alle utgangspunkt i en scene, en livssituasjon. Ofte en situasjon som får hovedpersonen til å revurdere livet og kjærlighetslivet sitt, det blir satt på prøve. Flere sørger over tapte muligheter.

Magni, ei dame som blir eldre før tiden (bekhterev), får vite at en fjellklatrer fra Trondheim er død. Er det han hun elsket som ung, som hun siden aldri har glemt?

Kjæresteparet June og Jon drar til Grand Canyon som turister etter en vond hendelse i hans familie. Det var hennes idé. Går det bra?

Arna, moren hennes og datteren Sanne på 16 er sammen i Syden, datteren drar på fest og Arna og moren prater sammen. Gjennom samtalen - og et kommende jordskjelv - får en vite mye om forholdet deres. 

Filmskaperen Erik møter tilfeldig eksen sin Siri i Oslo, han er på vei til kjæresten i Nederland. Hun har fått et barn. Hva skjedde? Hva ville skjedd hvis de to hadde holdt sammen?

Astrid er igjen i leiligheten hun og kjæresten eier, han har reist til New York for å ta en doktorgrad. Hun savner ham og blir sjalu på den norske jenta han bor i kollektiv med, og etter hvert viser det seg også at hun har en personlig sorg å bære på. Hun takler ikke helt jobben i forlaget. Hun trøster seg med et bjørnekostyme - og en kjenning. Siste scene er litt absurd, jeg elsket den. 

Jeg likte denne novellesamlinga såpass godt at jeg lånte en annen av samme forfatter.