mandag 14. juni 2021

Baksjå april (del 3): barnebøker

Det er på tide å få klemt ut noen ord om barnebøkene jeg leste i april!
Det skjer mye spennende i det norske tegneserieuniverset, så jeg starter med den sjangeren.

Tegneserier

Egmont, 2021

Hemmeligheten
av H.L. Phoenix (serien Arkin, lysets vokter) er en debutant-tegneserie. Veldig flott visuelt sett, 3D-effekt på sidene. Spennende, film-aktig med vinkler og zooming inn/ ut. Steds- og kulturnøytral (kanskje litt amerikansk?) og helt klart myntet på et internasjonalt publikum. 

I denne boka møter vi Arkin, som kan minne litt om hovedpersonen i Michelle Tolos Spøkelsesvenn. En ensom fyr som sliter med å finne seg til rette - men som her velger å stå opp for andre som blir plaget, med fare for egen helse. Nettopp derfor blir han vurdert som en godt menneske av en mystisk skikkelse jeg ikke skal røpe noe om. 

Det er et budskap i denne fortellinga; det handler om å tro på at en kan bli noe mer, tro på magien. Det blir til dels litt for fluffy og Disney-aktig for voksne meg. Når det er sagt, er jeg sikker på at noen vil finne styrke i denne boka - som tegneren selv gjorde i prosessen med boka. 

Fenrisulven av Odin Helgheim (Ragnarok 1) er starten på en spennings-tegneserie med handling fra

Egmont, 2020

vikingtida, men visuelt inspirert av japansk tegnestil (og klesstil?). En ung høvdingesønn, Ubbe må ta ansvar og møte fare i altfor ung alder, i samarbeid med en sjamandatter. De finner en ravn - Loke i dyreham - som forteller dem at den overnaturlige ulven som tvang dem inn i heltedåd, er i ferd med å starte Ragnarok og må stoppes. Dette passer for de mer actionsugne!

Überpress, 2020

Miso
av Victoria Haallman Hamre er en helt annen type tegneserie. Fremdeles handler det om en hovedperson som må stå fram og våge å gjøre noe nytt, men her i form av et fantasidyr. Ramenpadden Miso prøver å lage sin egen nudelsuppe (som skulle ha piplet fram i skjellet, men ikke gjør det).
Boka er for en yngre aldersgruppe enn de to første, gjerne helt ned i førskolealder. Jeg ante ikke selv hva miso var for noe; fortellingen har flere innslag av japansk matkultur. Kanskje en må forklare dette for de yngste. Eller bare ta det som en magisk fortelling. Denne er en selvstendig historie uten åpning for en fortsettelse.

Så har nettopp Havgapet av Hans Jørgen Sandnes kommet ut, tredjeboka i serien

Gyldendal, 2021

Krypto. Og endelig får vi vite hvor ordet "Krypto" kommer fra! Fram til nå har serien handlet om den unge Ofelias kamp for å redde fantastiske sjødyr fra kapitalistiske interesser sammen med vennene sine; nå utvider perspektivet seg til en større sak. Spennende!

Fortellinger for barn

Walker Books, 2020
Jeg leste to barnebøker på engelsk: Charlie changes into a chicken av Sam Copeland og Wonderscape av Jennifer Bell. Der den første er en humoristisk, søt og litt sår fortelling om en gutt som sliter med plutselige forvandlinger til ulike dyr, er den andre en forrykende science fiction-fortelling. 

Tre unge helter undersøker en mystisk eksplosjon i et gammelt hus og går uforvarende inn i en portal til en annen dimensjon med ulike verdener, Wonderscape. Boka inneholder elementer fra dataspill, hvor hovedpersonene må løse gåter og skaffe seg "loots" og poeng for å komme seg videre. De får hjelp av sine ulike interesser og styrker. De møter skurker og hjelpere (som viser seg å være "kopier" av historiske personer). Mye står på spill: hele den kjente verden! Kan de risikere å ofre seg selv i kampen? 

Begge de engelske bøkene har en veldig fin framstilling av vennskap, også på tvers av kjønn. Sammen er de sterke!

Da kan jeg samtidig nevne De forbudte solsystemene av Christopher Pahle, som er den første boka i

Aschehoug, 2019

Kass & Tycho-serien. Dette er også science fiction med reiser i tid og rom, og jeg fikk sterke assosiasjoner til Haikerens guide til galaksen (skrevet om her).
Tvillingene Kass og Tycho rømmer fra en mobbegjeng, raser utfor en skrent og havner i en mystisk hule som viser seg å inneholde et romskip. Etter hvert viser det seg at dette romskipet er noe for seg selv og at flere galaktiske innbyggere og ikke minst styresmakter er ute etter det. Hva skal Kass og Tycho gjøre? Vil de hjem igjen, eller ut på flere eventyr? 

Masse snuoperasjoner og action gjør dette til en spennende, om enn litt forvirrende leseopplevelse. Jeg ser for meg at en ung leser som fra før av elsker bøker om universet og romreiser (eventuelt stjernekamper à la Star Wars) vil ha best utbytte av boka. 
Bok nummer to i serien kom i fjor, og treeren kommer nå i juni!

Memo, 2021

Med Sofia og Regnbue av Julie Sykes er vi tilbake i vår verden, iallfall en som ligner.
Sofia og flere andre tiåringer starter på Enhjørningsakademiet og får hver sin magiske enhjørning som venn. Sofia har egentlig en ponni og er litt redd for å svikte ham, men hun er full av sommerfugler med tanke på den nye vennen hun skal få. Og Regnbue viser seg å være en skikkelig tøffing som tør det Sofia egentlig ikke tør, og tar henne med på eventyr. 
Dette er en ganske enkel serie og kunne helt klart vært bedre skrevet. I starten var jeg fristet til å finne fram rødpennen. Men så ble jeg rørt av de sterke følelsene Sofia kjenner på. Særlig ganske unge hestejenter (6-9) vil kunne leve seg inn i fortellinga.

Josef er en ny "mytologisk biografi" av Tor Åge Bringsværd. Det er uklart om fortellinga om

IKO-forlaget, 2020

Josef er myte eller fakta, men det fins uansett ulike versjoner av den - i Bibelen, i jødisk tradisjon og i islam. Bringsværd samler disse til en fascinerende, dramatisert historie som kan passe særlig for 10 år og oppover. Du skal kunne finne den (og flere av bøkene over) på et folkebibliotek nær deg!  


Baksjå: april (del 1)

Viktig med renslighet 
når en er forkjøla...

 April var: 

  • innledet med sosial påskeferie i Lyngdal og avsluttet med ensom forkjølelse hjemme. Endelig har jeg også tatt testen for COVID-19, og den var heldigvis negativ.  

  • masse skjermtitting og boklesing, heller enn trening og sosiale krumspring! Litt i sammenheng med punktet over. Jeg så blant annet de to første sesongene av His Dark Materials, som bygger på Philip Pullmans fantasyserie. Ellers mye små-serier.

  • et lite matkurs, en kaffekopp med ei venninne og ellers litt tilfeldige småprater lyste opp tilværelsen.

Jeg blogget om: 

ingen ting utenom oppsummeringsinnlegg. Tungt nok med litt mindre energi i kroppen! 

Jeg leste ferdig: 

3 fagbøker for voksne, 3 krimbøker, 1 novellesamling, 1 roman. 5 tegneseriebøker, 5 barnebøker, 4 ungdomsbøker - i alt 22 bøker! 
Jeg reiste langt og vidt og fikk flere gode leseropplevelser.
 

Mest for voksne 

Kagge, 2020

Jeg reiste til landene rundt Himalaya i Høyt av Erika Fatland. Tjukk bok, men fascinerende lesning. Jeg tar hatten av for Fatland som turte å gjennomføre denne turen alene. Og som stadig spurte, lette etter personene med en historie å fortelle. En konge som bor på grensen mellom to land. Ei levende "gudinne". Litt mer vanlige folk med stolte tradisjoner. Eller litt sprø regler. Eller et liv i dyp fattigdom. I krig for frihet. 
Jeg leser nyhetene om korona på Mount Everest, og om spredningen av viruset i India, og kjenner det ekstra nært fordi jeg har lest denne boka. 

Cingulum, 2021

A propos virus: jeg leste den ganske lettleste, samtidig innholdsrike situasjonsbeskrivelsen En sykepleiers hverdag av Anders Christoffersen. Bortsett fra dramatiske fjellturer i Sør-Amerika holder vi oss her i det mer hjemlige, likevel dramatiske. Sykepleierhverdagen på intensiven. På fødeavdelingen. I akuttjenesten, i ambulansen. Stresset, det store ansvaret. De sårbare og av og til aggressive pasientene. Og hjelpen i en liten prat og en ballongdyr-sesjon. 
Litt mye fokus på tryllingens helbredende virkning. Ellers veldig fin introduksjon til sykepleierhverdagen. 

La oss prate mer sammen av Venke Knutson handler både om folkesykdommen
Aschehoug, 2021

ensomhet og om hvordan prosjektet "Skravlekoppen" - som ville bøte på denne - ble til. Det startet med Knutsons egne opplevelser med å bli møtt av og sett av naboer i en ny og vanskelig livssituasjon. Anbefales!
Og ser du en hvit og grønn skravlekopp på en kafé, kan det kanskje være en idé å sette seg ned med den, åpne opp for nye møter?  

Gyldendal, 2016

Maestro, 
Hjerteknuser og Død manns tango av Geir Tangen - en avsluttet krimtrilogi som må leses i riktig rekkefølge. Fortelleren refererer nemlig til tidligere saker og løsning på gåter i bok 2 og 3.

Bøkene foregår i Haugesund og omegn, men visstnok en ekstra mørk versjon av byen. Politietterforskeren Lotte Skeisvoll og journalisten Viljar Ravn Gudmundsson har hver sin fortid i området, minner og hendelser som dukker opp og puster dem i nakken. Viljar tenner lett og er nysgjerrig, mens Lotte alltid skal ha kontroll til fingerspissene. Dette skaper både framgang og komplikasjoner i etterforskningen. 

Første boka, Maestro, slutter med en helt genial vri. Bok 2 og 3 er mer typiske krimthrillere, men med mye dramatikk og intens fare for hovedpersonene. Du som leser bør ikke... nei, jeg røper det ikke. 

Cappelen Damm, 2020
En lykkelig gift mann er ei novellesamling av Odd Klippenvåg med kjærlighet som hovedtema. Personene opplever noe nytt og ofte uventet som gjerne får dem til å se på sine egne mellommenneskelige og familiære forhold på en ny måte. En mann finner ut at kjæresten har en skjult side. En annen at søsteren hadde en grunn til å flytte til Danmark. En kvinne at romanse også finnes utenlands. 

Jeg gråt da jeg hadde lest den siste novellen. Den skilte seg ut med et helt ordinært tema (demens), men skildret på en sånn måte at en virkelig kjenner hva det dreier seg om. 

Solum Bokvennen, 
2020

Den fremmede
 av Jacques Ferrandez er tegneserieversjonen av Albert Camus' klassikerroman. 

Camus skrev romanen som sin første i 1942. Den handler enkelt fortalt om en ung mann i Algerie som havner i fengsel etter et drap. Veien dit har vært fylt med det han kaller tilfeldigheter, og det virker ikke som om noe som skjer eller noe han selv gjør går inn på ham. Denne tilsynelatende likegyldigheten - en slags nihilisme - er med på å bygge opp under påtalemaktens påstand om at hovedpersonen er et dårlig og farlig menneske. Han blir dømt til døden.

Gjennomgangssetningen er "jeg vet ikke" eller "det er det samme for meg". Jeg merker at jeg blir sint av likegyldigheten til den unge mannen. Likevel framstår han stort sett som vennlig og med en viss etisk sans. Det er bare det at den bygger på en nytteetikk - hva vil gi best utfall? Og er det da en god etikk?
Hva Camus selv mente om subjektiv moral og mening, kan du lese mer om i denne artikkelen fra humanist.no.

Boka utfordret meg på mine egne verdier. Hvor kommer de fra? 
Her er et utdrag fra en tegneserieside, så du ser litt av stilen. En realistisk strek, avdempede farger som på ett vis speiler tematikken.





Gyldendal, 2018
Jeg avsluttet måneden med Søsterklokkene av Lars Mytting. Nå som den nye boka har lange ventelister på biblioteket, tenkte jeg at det var på tide å finne ut hva all viraken handler om. Hvorfor er denne boka så bra? 
Å, det er mange grunner. 
Den kiler i gamle leseminner om bygdefolk som satser alt på kjærligheten, som Folket på Innhaug og Den fjerde nattevakt.
Den føles som en ny klassiker.
Den har et innslag av det mytiske.
Den inneholder i tillegg fascinerende beskrivelser av ei brytningstid i Norge og Europa. 
I starten får en vite at bygda handlingen foregår i, er veldig avsides. En skjønner at dette skal endre seg. Og det kommer personer inn i bygda som er katalysatorer for endringene, men i tillegg er det særlig ei ung lokal kvinne som lengter etter noe mer og som bidrar til det som skjer. Hun vet hva tradisjonene er verd - i form av nettopp Søsterklokkene - og vil spare på dem, men hun vil også ut og opp og vite hva som skjer i verden.  

Jeg lånte først og fant så ut at jeg måtte kjøpe - både denne og fortsettelsen Hekneveven.