lørdag 31. desember 2011

Kjærlighet i koleraens tid

Gyldendal, 1986
Jeg har nå rukket å lese ei bok fra hver verdensdel likevel, i siste liten. Representanten fra Sør-Amerika ble den moderne klassikeren Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel Garcia Marquez. Kjærlighetsromanen har handling fra en koloniby i Colombia, men hvis en ser bort fra beskrivelsen av det ekstreme klimaet og landskapet rundt byen kunne det nok vært en hvilken som helst internasjonal by rundt skiftet attenhundretall - nittenhundretall. Det "siviliserte" mennesket har vært der og herjet!

Jeg brukte litt tid på å komme meg igjennom boka; den er skrevet med en høytidelig og poetisk tone, samtidig som den er lunt humoristisk. Kjærlighetsparet Fermina og Florentino er tragiske og komiske på en gang - spesielt Florentino, som er ulykkelig forelsket i mer enn femti år og så ser sitt snitt til å erobre Fermina når mannen hennes dør i jakten på ei tam, men uskikkelig papegøye (som ellers er det mest humoristiske innslaget i romanen).
Mot slutten er de begge to gamle, og jeg føler at tid som går er et viktig tema i romanen. Det gjør den for oss vanlige dødelige, og det blir framstilt som en realitet, ikke som noe håpløst.

Boka ble film i 2007.

fredag 30. desember 2011

Så var det mål for neste år!

Jeg fakser dette god-ordet fra Elidas blogg:

In the case of good books, the point is not to see how many of them you can get through, but rather how many can get through to you.
- Mortimer J. Adler

Det tar jeg til meg! Det viktigste er ikke antallet bøker, men om jeg har fått lese noe som har berørt meg, kanskje forandret meg til og med. Det skal jeg tenke på, og så kommer jeg forhåpentligvis fram med funn fra 2011 i en ny bok-video om ikke så lenge!

Jeg har en klok familie, så jeg fant ut at jeg skulle be dem komme med innspill til nye litteraturmål for 2012. De har fått med seg at jeg leser mye fantasy og overnaturlig dilldall, så utfordringa var først nye sjangre!
  • reiseskildringer (mammas forslag; mitt mål: 5)
  • biografier (pappas forslag; mitt mål: 5)
  • uleste bøker jeg har i hylla (lillesøsters forslag; mitt mål: 5)
  • I tillegg vil jeg fortsette med å blogge dikt og skal prøve å klare 5 stykker også i 2012.
  • Jeg vil også lese ei russisk (oversatt) bok.

Brenda Starr (flickr.com)
Så har jeg lyst til å gi noen utfordringer igjen.

Mamma er glad i blomster, hun skal få lese 5 bøker med en blomstertype i tittelen.

Søster er glad i dyr, hun skal få lese 5 bøker med en type dyr i tittelen (og er faktisk i gang!:))

Pappa leser heller lite i utgangspunktet, så jeg utfordrer ham til å lese 5 bøker som ikke er debatt- eller faktabøker!

Godt nytt år til alle sammen - med hilsen fra multikunstneren Odd Hamre. JA, jeg er kjempeglad for at jeg får fortsette å bo i dette landet i 2012.

onsdag 28. desember 2011

Enthralled

en·thrall (n-thrôl)



tr.v. en·thralled, en·thrall·ing, en·thralls


1. To hold spellbound; captivate: The magic show enthralled the audience.


2. To enslave.

(Definisjon hentet fra freedictionary.com)
 
Den paranormale novellesamlinga Enthralled (med redaktørene Melissa Marr og Kelley Armstrong) holdt iallfall meg fanget så lenge jeg holdt på med den. Og etterpå. Det er et knippe amerikanske og britiske forfattere av paranormale ("overnaturlige") romaner som har gått sammen om en antologi, og den gir meg virkelig lyst på mer. Ally Condie (Matched-serien) er en av dem, ellers var forfatterne helt ukjente - men blir det kanskje ikke framover?
Det som er så flott med denne boka er at fortellingene er så varierte. Her er det renskårne science fiction-noveller (den før nevnte Condie), lattervekkende transevampyr-gotikkhistorier (har jeg funnet på et nytt ord?), tåreperser om spøkelser og romantiske, middelalderpregete noveller med engler som overnaturlig element. Noe er litt ekkelt, noe er rett og slett vakkert.
Jeg har vel funnet ut at jeg lenge har trengt en pause fra den klassiske, tunge fantasyen. Liker bedre det realistiske med innslag av noe magisk. Det er vemodig, men muligens ei naturlig utvikling. Eller bare noe jeg innbiller meg selv, nå som Harry Potter forlengst har blitt avløst av Dødslekene og dens like? Er jeg et offer for folkeopinionen?
 
Ellers er jeg midtveis i Mus av Gordon Reece. Skummel historie som det også er vanskelig å bli kvitt.

søndag 25. desember 2011

Litteraturmål - hvordan gikk det?

1. Kjøpe ei ny bokhylle. Gjort!
2. Fortsette å bruke mine rettigheter som leser. Ganske flink her, tror jeg? Selv om jeg fremdeles har visse sperringer mot å legge fra meg ei bok før den er ferdig lest. Hindringer er til for å overvinnes.
3. Lese de uleste bøkene i bokhylla mi. "The George MacDonald Treasury" ble jeg nesten ferdig med, ellers har jeg nok fått en del nye/gamle bøker som ikke er lest. Jeg har sett noen Off the shelf-mål på bokblogger rundt omkring, jeg tror ikke jeg vil binde meg til det, men vil ikke at bøkene bare skal samle støv, selvfølgelig!
4. Være med på NaNoWriMo neste november. Strøk med glans. Har ikke sjekket om jeg har fått klaps på hånda for å ikke ha lastet opp min en sides lange roman. Finner vel ut at jeg ikke hadde den rette motivasjonen for det. MEN: korsang er gøy, og jeg håper jeg får vært med på Eric Whitakers virtuelle kor i januar. Satser på å laste opp en eller flere videoer der. Ikke noe litteraturmål, men kan være det kommer oppdateringer på det likevel!
5. Lese ei bok på fransk. Cosette venter fremdeles på meg, flaut at jeg ikke har klart selv ei så lett bok!
6. Lese minst ei bok med handling fra hver av de fem verdensdelene. Det fins faktisk sju verdensdeler, har jeg funnet ut nå! Jeg har lest om Afrika, Europa, Nord-Amerika, Oseania (Australia/New Zealand), Asia og Antarktis. Sør-Amerika rakk jeg ikke. Ei uke igjen av året, hm...
7. Aldri la ventepåblogginnleggbunka mi bli større enn tre bøker. Den har til tider blitt større, men jeg har også latt være å legge bøker der hvis jeg finner ut at jeg ikke vil blogge om dem. De står likevel i oversikten over "lest i 2011".
8. Lese ei bok jeg husker at jeg likte som barn. Jeg har lest både Ronja Røverdatter og En liten prinsesse!
9. Blogge minst 5 dikt jeg har skrevet selv. Har kommet med 5 (En av tusen tingNakne fingreKjære støvsugerJeg vet en deilig have og Ein dag i året. Her er det sjette, helt nytt:

RO

Sette seg ned,
hvile ryggen,
senke skuldrene,
kjenne hjertet banke roligere,
musklene knytes opp,
tenke:
Hvor godt det er
å vite at en er på rett tog.

Synne - 11

10. Bruke minst like mye tid på lesing som film. Tror det har gått bra!


Bøker til jul

Jeg har fått to bøker til jul!

Det er ikke skremmende dystopier eller spennende fantasy. Slike kjøper jeg helst selv, fordi det er lettest, låner dem på biblioteket (selv om de hyllene stort sett er gjennomlest) eller får dem ellers i året, (takk for god tog-bok, Ann Kristin!) Ikke diktbok eller noe stort litterært verk. Ikke noen bok som en skal kile.
Det var:

1. Lyngdalsboka, et hefte med artikler om bygda (nå byen) jeg vokste opp i, der jeg til nå har lest om to unge kvinner som reiste med Stavangerfjord til Nordkapp, de kreative ungdomsskolelærerne som lagde revy på 90-tallet og en gravplass brukt på 1600-tallet. Og så den nye Lyngdalssangen, om byen som "vil og våger".
Små perler, rett og slett. Denne boka har jeg i praksis abonnement på, fra mamma!

2. Ei helt enkel, svart notisblokk med to røde streker utenpå og blanke sider inni. Også mammas idé. En lapp med en hilsen der det står hva boka skal brukes til:
"Ei takkebok - for noen vi er glad i!
En helt vanlig dag -
En dag du er glad -
En dag du er trist -
Tenk på noe du er takknemlig for!
Skriv det!
Eller les noe du har skrevet før!
Så blir gjerne gledene
mer tydelige -
og sorgene mildere!"

Første setning i denne boka blir:

Det er godt å vite at en sitter på rett tog.

lørdag 24. desember 2011

24. desember: Den store boken om Lotta

Tjuefjerde og siste sitat i årets julekalender kommer fra Den store boken om Lotta av Astrid Lindgren:

Da lyste stjernene, derfor liker jeg stjernene aller best, selv om sola og månen er bra, de også.

Så ønsker Lesehesten fra Sørlandet alle lesere god jul - uansett om en får se stjerner eller ikke!

fredag 23. desember 2011

23. desember: Arven etter onkel Rin-Tin-Tei

Cappelen, 1998
På lille julaften er sitatet hentet fra Samson og Roberto-boka Arven etter onkel Rin-Tin-Tei av Ingvar Ambjørnsen:

- Det er Olli, værsågoood!
- Alt-mulig-oteren? spurte Roberto.
- Nesten alt mulig, svarte Olli. - Hvis du har hull i tennene, må du heller ringe tannlegen.

Altmulig-oteren Olli er KNIRKs favoritt. Kanskje hun kan bli din også?

torsdag 22. desember 2011

22. desember: Hundre og en dalmatinere

Tiden, 1986
(lydbokutg. Lydbokforlaget)

Tjueandre sitat (bare to dager igjen til jul!) kommer fra Hundre og en dalmatinere av Dodie Smith:

"Kaller Pongo og Missis, Regents Park. Intet nytt om valpene deres. Dypeste medfølelse. Over."

Boka, som er best kjent i utgaven fra Disney-filmen 101 dalmatinere (se traileren her), kom først i 1956. Den forteller om dalmatinerne Pongo og Missis' kamp for å frigjøre 100 dalmatinervalper fra den forferdelige Cruella de Ville. Ved juletider, faktisk!

onsdag 21. desember 2011

Oppsamling av spenning - del 2 (begynnelser)

Aschehoug, 2011

1. Himmelslør (Solstorm) av May Grethe Lerum.
Nå har jeg altså fått lest igjennom begynnelsen av Solstorm-serien. Den var lett å komme igjennom, ganske spennende - og stort sett godt skrevet, syns jeg. Boka slutter med en cliffhanger, og jeg er spent på å vite hvordan det går videre med Maja og spesielt broren hennes Thomas.
Bok 2 i Den 4. parallell-serien, Carrington-katastrofen, handler om hvor ekstreme forhold en kan komme til å leve under i en strømløs, kaotisk verden. Lerum er helt klart mer optimistisk, selv om hun også forteller om fortvilte mennesker, mennesker som skor seg på krisen og som opptrer hensynsløst (sterkt å lese om den "perfekte" festen til Cecilia). Hun får fram håpet, dette at mennesker flest tross alt har en iboende trang til å hjelpe hverandre. Iallfall til et visst punkt. Den viktigste hovedpersonen, Maja, og kjæresten Andreas, ofrer seg både for familien og andre - men ikke uten komplikasjoner.
Så er det andre som helt klart er egoistiske og nådeløse. Først og fremst Ronny, en tvers igjennom utrivelig fyr (en vanskelig oppvekst hjelper lite på sympatien), som etter å ha overlevd flere ekle døgn innestengt i en heis lar rusavhengigheten styre og gjør forferdelige ting. Det er først og fremst dette som skaper action i boka.
Barnebokkritikk.no har skrevet en fin anmeldelse, og jeg var enig i mye av den - både gode og mindre gode sider ved boka.

Harper Collins, 2011

2. Divergent av Veronica Roth.
Lest for andre gang nettopp - og jeg tror nå jeg faktisk har funnet den beste framtidsthrilleren/ dystopien jeg har lest så langt. Ja, faktisk bedre enn Dødslekene. Jeg leste Divergent på engelsk,
regner med at den snart blir oversatt. Neste bok i serien kommer til våren.

Selve premissene for samfunnet i Roths bok er ekstreme, men om en godtar dem er de ekstremt sterke. En tenker seg at samfunnet (et sted i tidligere USA) etter et sammenbrudd har blitt delt inn i fem ulike faksjoner - hver med sine spesielle egenskaper og oppgaver. Dauntless er de modige krigerne, Erudite de kunnskapstørste forskerne, Amity de elskelige omsorgsarbeiderne, Candor de 100 % sannferdige dommerne og Abnegation de uselviske lederne. Hver av faksjonene har strenge regler for oppførsel og et spesielt tankesett. Hovedpersonen Beatrice har vokst opp i Abnegation, men som 16-åring får hun velge selv hvem hun vil være - etter en test som tar utgangspunkt i de ulike egenskapene. Bytter hun faksjon vil det bety at hun mister kontakten med familien, så det er ikke noe enkelt valg.
Beatrice viser seg etter testen å være en divergent - en person som ikke kan settes i bås fordi hun er for kompleks. Hun får vite at hun aldri må røpe dette for noen. Og Beatrice - med det nye navnet Tris - velger å bli en Dauntless. Det første hun skal gjøre er å hoppe på og av et tog i fart, og senere gjennomgår hun flere harde og farlige tester som skal bekrefte om hun er modig nok. Dauntless har beveget seg bort fra det opprinnelige motivet om å bruke mot til å beskytte de svake og hjelpe hverandre; lederne er harde og brutale og oppmuntrer til egoisme. Alle utenom Four, den mystiske attenåringen som hjelper Tris og etter hvert blir veldig viktig for henne.
Boka er rett og slett veldig godt lagd, og jeg får en følelse av at det som skjer kunne vært virkelig. Personene er troverdige, språket er godt og spenningen til å ta og føle på.
Maria, Julie, Heksa fra Nord og Bokelskerinnen har også mye fint å si.

Cappelen Damm, 2011

3. Aarons maskin av Sverre Knudsen
Denne spenningsromanen - også en framtidsroman - ble nominert til Brageprisen i år. Det er en ganske bra roman, men var helt klar mer ujevn enn Divergent. På sitt beste er den utrolig spennende, på sitt verste forvirrende og frustrerende.
Det første jeg reagerte på var at jeg ikke klarte å finne ut hvor gammel hovedpersonen Aaron var. Han blir først beskrevet som om han skulle være en åtte-niåring, men så får en vite at han er høyere enn mamma - altså en tenåring. Det er veldig viktig å kunne se personene klart for seg, så dette ble jeg skuffa over.

Aaron flytter til det digre leilighetskomplekset Libercasa med Mamma; hun er skuespiller uten jobb. Pappa skal ha fått en viktig stilling i organisasjonen Libercorp (dette viser seg etter hvert å være bare halvveis sant), og de ser ham sjelden. Mamma forandrer seg uten at Aaron kan sette fingeren på hvordan. Og så får han treffe den store oppfinneren Julian Libermal som arbeider med Libermaskinen - maskinen som skal gjøre menneskene 100 % gode. Aaron er flink med datamaskiner og blir opplært i å styre maskinen.

Det er nok denne maskinen jeg har mest problemer med. Ikke fordi ideen er dårlig, den er fascinerende, men fordi jeg aldri skjønner helt hva Libermaskinen egentlig gjør. Den skiller på en måte lutter velvilje fra pur egoisme, men hva er egentlig godt og vondt? Det er ulike teorier om dette i løpet av boka, og selv mot slutten er jeg forvirra. Når maskinen er så viktig for bokas budskap og jeg ikke blir fortrolig med den, da...
- Når det er sagt, så fins det episoder og utsagn jeg får lyst til å huske, det er mye dramatikk, og personene er særegne. Jeg har lyst til å like Aarons maskin, men klarte det ikke helt.
Boka var en del av Bokbloggturneen, og Barnebokkritikk.no har anmeldt den (og her står det også mer om ideologi og filosofi, som er viktige tema i boka).

21. desember: Dei utruleg utrøyttelege gapparane frå Fripp

Skald, 2008
Tjueførste sitat kommer fra Dei utruleg utrøyttelege gapparane frå Fripp av George Saunders:

"Uansett, kva skulle du funne på om det ikkje fanst gapparar?"
"Sova," sa Kapabla med auge som djupe, mørke brunnar.

Jeg skrev litt om denne fabelen på bloggen for to år siden, her. Akkurat som Den lille prinsen passer den nesten like godt for voksne som for barn, og den sier noe viktig om hjelpsomhet og medmenneskelighet. Den ble i sin tid en New York Times bestseller! Den fins både på nynorsk og bokmål.

tirsdag 20. desember 2011

20. desember: Den lille prinsen

Aschehoug
Tjuende sitat er hentet fra klassikeren Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry:

- De voksne er virkelig kolossalt merkelige, sa han til seg selv da han dro videre ut i verden.

Bokomtale på bokkilden.no:
Den lille prinsen dukker opp i Sahara hvor Saint-Exupéry har nødlandet med flyet sitt. Han forteller om planeten han kommer fra og at har lagt ut på en reise til andre planeter for å finne en venn. Han har besøkt kongen uten undersåtter, den forfengelige mannen, drankeren, forretningsmannen, lyktetenneren og geografen. På Jorden snakket han med blomster, mennesker og dyr. Til slutt forsvinner den lille prinsen, og Saint-Exupery forstår bedre hva som er viktig og hva som er likegyldig i livet.

mandag 19. desember 2011

19. desember: Boken om fugl

Ingri Egeberg, 1983

Nittende sitat er hentet fra Boken om fugl av Ingri Egeberg:

- Hei, fugl, bli med oss da vel. Vi har noe fint til deg, en flott hemmelighet.

Ingri Egeberg har en helt spesiell strek i de nydelig gjennomillustrerte barnebøkene sine, som ofte kan passe både for barn og voksne. Denne første boka hun lagde handler om en fugl som ikke kan fly og blir deprimert - men får hjelp av noen fantasifulle venner. Budskapet er enkelt og litt blidt og trist på samme tid.

søndag 18. desember 2011

Oppsamling av spenning - del 1 (fortsettelser)

Trass i litteraturmål nr 7 har jeg nå hatt flere spenningsbøker liggende ved pc-en lenge, nervøst ventende på omtale. "Er ikke jeg så spennende at du bare MÅ fortelle andre om meg?" sier de.
Vel, her kommer de første.

Simon and Chuster, 2011
1. Silence av Becca Fitzpatrick. Ble nettopp ferdig med tredje actionfylte bok om menneskejenta Nora og den falne engelen Jev/ Patch. De to første bøkene blogget jeg om her, og slo Twilight-alarm før jeg klarte å vri meg unna og lovprise originaliteten i mytologien og den gode spenningsdriven.

Og ja, det hender at jeg fremdeles tenker på Bella og Edward (og Jacob) når jeg leser Silence. Det som blant annet demper Twilight-alarmen er at Nora er ei tøffere jente enn Bella. Bella kjemper også for det hun tror på, men hun er litt for ofte ei "jomfru i nød". - Men jeg skal ikke gjenta det jeg skrev i forrige innlegg.

I denne tredje boka har Nora fått hukommelsestap. Faktisk har hun glemt alt som har skjedd de siste 5 månedene - det betyr hendelsene fra de to første bøkene. Intuisjonen hennes gjør at hun reagerer når hun hører et spesielt navn, men hun har ingen opplysninger å knytte følelsene til - for eksempel de sterke følelsene for den nå mystiske fremmede Jev. Hank Millar, som (her bør du ha lest de to første bøkene!) er hennes biologiske far, kidnappet henne og står bak hukommelsestapet, er nå "bare" den uforskammet ungt utseende rikmannen (og Mercies far) som har begynt å date moren hennes.
Dette gjør at leseren vet mer enn Nora store deler av boka, og det kan en bli utålmodig av, men det skaper også en viss spenning - vil hemmelighetene bli avslørt tidsnok? Det viser seg at Patch har inngått en avtale med Hank, og krigen mellom nephilimene og de falne englene er ikke langt unna.
- Det er noe som ikke stemmer med omslagsbildet, den som leser boka vil skjønne hva jeg mener. Ellers: ei god fortelling som en lett blir dratt inn i!

2. Så har jeg lest bok nummer 2 i den dystopiske Uglies-serien av Scott Westerfeld, og denne heter - surprise! - Pretties. Her skrev jeg litt om bok 1. Tally Youngblood har kommet til Penby og fått operasjonen hun har lengtet etter hele livet - det vil si, bortsett fra de siste månedene, da hun bodde sammen med styggingene i Røyk. Men de er glemt, iallfall delvis. Sammen med skjønnhetsoperasjonen har hun fått en hjerneskade som påvirker hukommelsen hennes (hullete), språket hennes (mildt sagt dårlig) og den generelle innstillingen til livet og andre mennesker (sykelig skjønnhetsmani). Men fortiden kommer snart tilbake til henne - delvis i form av spørsmålene til Zane, en av peningene som har spesialisert seg på "sprudlende", det vil si, actionfylte og delvis ulovlige, aktiviteter. Shay, Tallys venninne som var sammen med henne i Røyk, har også blitt en pening, og de bor på samme rom.

Det er her jeg syns noe skurrer. Burde ikke myndighetene fjerne alle Tallys minner om den opprørske perioden, gjøre henne fullstendig pen og holde henne borte fra fristelser? Det viser seg at de har en baktanke med det - men i det minste fortellerteknisk syns jeg det ville vært en god ide. Tallys vei tilbake til sannheten går rett og slett for raskt. Like raskt som hun og vennene hadde håpet på. Og hun blir en opprørsleder.

Likevel - ei spennende bok, kanskje enda mer spennende og mer ekstrem enn den første. Tally oppdager nye deler av framtidsverdenen, blant annet et sosialt eksperiment med steinalder-lignende mennesker som aldri har fått noen operasjon men har blitt foret med mytologiske, skrudde ideer på andre måter.
Jeg har også lest Divergent, som kan minne litt om denne serien, og som har ligget i ventepåblogginnlegg-bunka i evigheter. Men dette innlegget er viet til fortsettelser, og i det siste tilfellet, avslutninger:

3. Maria-eksperimentet av Kjetil Johnsen i den norske science fiction-serien Den 4. parallell. De første tre skrev jeg om her.
Maria har kommet tilbake til sin verden etter å ha reist mellom parallellene og rundt i tid. Hun har følelsen av å være hjemme, men en viktig ting stemmer ikke: ingen snakker om at hun har vært borte. Ingen kommenterer den manglende lillefingeren hennes. Det må være en sammensvergelse. Og snart skjønner hun at hun fremdeles er i fare, sammen med resten av familien - de må rømme. Helt til de skjønner at det fins noe ingen kan rømme fra...

Takk, Kjetil Johnsen, for
  • et enkelt handlingsreferat i begynnelsen, det er sjeldent stoff i serier i dag!
  • et gjensyn med de kjære, kjente personene og møte med noen nye; alle med sine særegenheter
  • en utrolig bra spenningsoppbygging: korte kapitler, skiftende synsvinkel (men med personens navn pent satt opp før teksten begynner), et stort mysterium, og heseblesende actionelementer som rett og slett hører hjemme i en storfilm. Til og med (SPOILER) utenomjordiske elementer får du plass til, og det passer helt greit i sammenhengen.
    Hører du? Jeg venter på filmen, Johnsen.
  • en flott avslutning på denne faktisk norske serien, med en passe åpen slutt.






18. desember: Røvet av vikinger

Attende sitat kommer fra ei bok av Torill Thorstad Hauger, Røvet av vikinger:

"Til neste år er jeg tolv vintre gammel. Da drar jeg for første gang ut i viking for å røve gull og sølv og store skatter."

Dette var den første boka om de irske søsknene Patrick og Sunniva som ble tatt til fange og ble treller for vikingene i Norge. Gutten som skryter er jarlesønnen Sigurd, som har mye å leve opp til.
Boka er lagt ut digitalt på bokhylla.no.

lørdag 17. desember 2011

17. desember: Rampete Robin

Gyldendal, 2007
Syttende sitat er hentet fra Rampete Robins store, fæle bok av Franscesca Simon:

"Psst, Sara," sa Robin. "Har du hørt det? Det er en hai i den borterste delen av bassenget!"
"Å ja?" sa Sure Sara.

Robin har et problem, og det er at han ikke kan svømme. Det skaper trøbbel når han skal ha svømmetime på skolen. Så han bruker fantasien!

fredag 16. desember 2011

Gone: Pesten

Schibsted, 2011
"Ikke engang Sam klarer å ta livet av de krypene," sa Edilio. "Han prøvde, men det gikk ikke. Jeg kan ikke la dem skade flere mennesker."
"Nei, nettopp," sa Roscoe. Han nikket, og kjeven hans var så stiv at det knaket i tennene hans.
"Beklager virkelig," sa Edilio. Han stilte opp platen mot vinduet og lot den hvile mot den smale vinduskarmen.
"Si til alle jeg har vært slem mot, at jeg er lei for det," sa Roscoe. Stemmen hans var dempet nå.
"Du har aldri vært slem mot noen. Du var en grei fyr." Edilio krympet seg. For sent gikk det opp for ham at han hadde snakket i fortid. Han slo raskt inn den første spikeren.

På film kjenner jeg en intens avsky for splattereffekter og grøsserinnslag som mutanter, misfostre og parasitter som eter seg ut av kroppen på mennesker. Og det er det endel av i Gone-serien, også i denne fjerde boka. Den er mørk, grotesk og intens.
Hva er det som likevel får meg til å lese videre, halse på og ikke klare å legge boka vekk før den siste av de 500 sidene er lest?

En klar faktor er spenninga. Ungene i Rebus-verdenen (blogget om også her og her) opplever stadig nye utfordringer, overnaturlige og nesten umulige utfordringer. Skurkene vil aldri dø, Mørket er intakt, nye sykdommer og ekle skapninger dukker opp og gjør rett og slett livet til Sam, Astrid og de andre til et helvete på jord. Det kan føles litt slitsomt, og jeg får følelsen av å ha lest ting før - men jeg må vite hvordan det går med dem. Som før blir synsvinkelen delt mellom mange, og det gjør sitt til å skape spenning. Det samme gjør de spesielle superhelt-kreftene som en må være innstilt på å godta for å ha glede av boka.
Det som nok drar meg mest er den menneskelige faktoren. De sterke følelsene. Ungene - som etter hvert blir ungdommer - har nære bånd til hverandre, de blir avhengige av hverandre på godt og ondt. Spesielt Astrid blir satt på prøve. Skal hun lytte til sin egen kropp i forholdet til Sam eller tviholde på sine strenge moralske krav? Skal hun fortsette å beskytte broren Lille-Pete, som er den egentlige årsaken til all elendigheten i Perdido Beach? Kan hun fremdeles tro på en god kraft i verden? Hun får lite taletid (synsvinkel) i denne boka, men scenene med henne er sentrale.
Vi får også vite litt mer om Mørkets (gaiafagens) bakgrunn og intensjoner.

Slutten vil jeg selvfølgelig ikke røpe, men jeg kan si så mye som at det fins et lite håp om et nytt liv - i flere betydninger av ordet.
Det kommer to bøker til, den femte på engelsk i april.

16. desember: Mormor og de åtte ungene


Gyldendal, 1986
Sekstende sitat kommer fra Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark av Anne-Cath. Vestly:
"Havet," sa mormor. "Nå kjem det for alvor, og je som itte har svømmebelte engong."

Dette er den sjette boka om artige og handlekraftige - men litt vannredde - mormor. Den er på lista over barnebøker jeg føler at jeg burde ha lest og håper på å få lest en gang!

I filmklippet nedenfor er vi ikke i sommervarme Danmark, men vinterkalde Norge. Filmen Mormor og de  ungene i skogen kom i 1979. Jeg fikk lyst til å sjekke hvor skuespillerne er i dag, og her er iallfall Maren. Kjenner du henne igjen?

torsdag 15. desember 2011

15. desember: Peter Pan

Denne utg: Stenersens forl., 2007
Omslag: Fredrik Skavlan


Det femtende sitatet kommer fra den eventyrlige klassikeren Peter Pan av J.M. Barrie:

"Jeg er ungdom, jeg er glede," svarte Peter. "Jeg er en liten fugl som har hakket seg ut av egget."

Peter var gutten som aldri ville bli voksen. Han har gitt opphav til uttrykket "Peter Pan-syndromet" (jamfør denne interessante artikkelen), som nok har blitt ganske vanlig. Jeg gir meg selv lov til å kjenne på det i jula. Skal hjem til mamma og bli dullet med:) Litt iallfall!

Visste du forresten at det fins ei spenningsbok som fortsetter fortellinga om Peter Pan og Wendy? Den heter Peter Pan i rødt, ble skrevet av av Geraldine McCaughrean og kom i 2006. Her er selveste Aldriland i fare. Anbefales!

onsdag 14. desember 2011

Balder har gi-bort!

Av og til kan vi bokbloggere reklamere for hverandre - det er kjekt det! Balder har gi-bort (give-away) på bloggen sin med en uåpnet pakke fantasybøker, stikk gjerne innom og "kjøp" et lodd!

14. desember: Ronny & Julia: Bestevenner

Gyldendal 2006
Fjortende sitat er hentet fra Ronny & Julia: Bestevenner av Måns Gahrton og Johan Unenge:

Ronny tar straffene alene. Han og Julia kommer aldri til å være venner mer... hvis hun ikke sier unnskyld.

Gahrton og Unenge er nok best kjent som forfatterduoen som har lagd Eva & Adam-bøkene. Her har de skrevet og tegnet om litt mindre barn, barn som fortsatt tenker mer på vennskap enn kjæresteri! Men vennskap kan være alvorlig nok når en er liten også.

tirsdag 13. desember 2011

13. desember: Jim Knapp og de ville 13

Ex Libris, 1989
Trettende sitat er hentet fra Jim Knapp og de ville 13 av Michael Ende.

"Hvor kjenner du meg fra, store fugl?"
"Du er jo vennen min," svarte fuglen.  

Jeg blir ikke ferdig med Michael Ende:) Denne boka er oppfølgeren til Jim Knapp og Lukas lokomotivfører og visstnok en av de mest elskede og suksessrike barnebøkene i det tyskspråklige Europa, ifølge Wikipedia.
Kanskje du har hørt boka som hørespill på NRK? Der gikk den i 2007.

Sammendrag fra Den norske bokbasen:
Dette er Endes andre eventyrfortelling om hittebarnet Jim Knapp og Lukas fra lilleputtøya Lummerland. En mørk regnværskveld grunnstøter postskipet mot øya. Kong Alfons den kvart-på-tolvets kongedømme vakler, og de to vennene legger ut på en farefull ekspedisjon med lokomotivet Emma for å hente et fyrtårn fra ørkenen Verdens ende. Mye skjer underveis, bl.a. får Jim endelig vite den eventyrlige sannheten om hvor han stammer fra.

mandag 12. desember 2011

12. desember: Sultanen og Prompen

Ganesa, 2005
Tolvte sitat er hentet fra Sultanen og Prompen av Claudia Schreiber:

Hvorfor skal jeg dra et sted hvor det er deilig, når jeg allerede er der det er deilig?

Ja, sånn kan en tenke om ferieturer. Det gjør iallfall Sultanen som bor på et putefjell og må heises opp og ned av tjeneren Prompen. Sultanen, stakkars, har bare blitt opplært i ingenting-gjøring og tror at alt skal være som det alltid har vært.
Denne boka er søt, morsom og gir en noe å tenke på. Hvorfor gjør vi egentlig det vi gjør? Hvorfor er det bra at ting forandrer seg av og til? Spesielt i jula, tradisjonenes høytid, kan det lønne seg å stoppe litt opp.

Ungdomsbøker er populære i Storbritannia!

Bokelskerinnen gjorde meg oppmerksom på dette innslaget fra Channel 4, der vi får vite at salget av YA-(young adult)bøker har steget kraftig i Storbritannia, stikk i strid med resten av salget av fysiske bøker. Det store utvalget av fantasy og spenningsbøker blir trukket fram som en årsak; boktrailere blir også nevnt.
Det er til og med et lite intervju med Charlie Higson, som har skrevet Unge Bond-bøkene.

søndag 11. desember 2011

11. desember: Den vesle vampyren på reisefot


Ellevte sitat er hentet fra Den vesle vampyren på reisefot av Angela Sommer-Brodenburg:

"Du skal bli med! Sammen med deg blir det sikkert den mest spennende ferien i hele mitt liv!"

Det har kommet 12 bøker på norsk om den vesle vampyren Rydiger og menneskegutten Anton. I denne boka skal Rydiger bli med Anton til en bondegård.

Wikipedia har en grundig artikkel om bøkene!

lørdag 10. desember 2011

10. desember: Trollvinter



Tiende sitat er treffende nok hentet fra Trollvinter av Tove Janson, ei av bøkene om Mummitrollet:

Du må ikke miste motet, sa hemulen vennlig. En gang til!

Så vidt jeg husker er det Mummitrollet som skal lære å gå på ski. Det fins en første gang for alt!

Jansons bøker om Mummitrollet er verdt å lese. Ikke tro at du vet hva denne verdenen er bare fordi du har sett Mummi på TV. Det er så mye mer, og noen av bøkene - for eksempel Farlig midtsommer og Pappaen og havet - passer like godt for voksne som for barn. Også tegneseriene som Janson lagde før bøkene kom.
Les mer om Mummitrollet på Wikipedia.

fredag 9. desember 2011

9. desember: Jafs! Flukten fra Villmarka Zoo

Aschehoug, 2004


Niende sitat er hentet fra Jafs! Flukten fra Villmarka Zoo av Endre Lund Eriksen.

"Hvis jeg ser et stjerneskudd nå," tenkte han, "så betyr det at Aron er på vei for å redde meg."

Omtale fra forfatterens hjemmeside:
"Castro er en cubansk amazonpapegøye med litt for stor mage og litt for korte vinger. Dyrebutikken han bor i, er i ferd med å bli solgt på opphørssalg, og Castro er redd for hva som vil skje med han.
I Villmarka Zoo sitter Castros storebror Aron. Hvis bare Castro klarer å frigjøre han, kan Aron beskytte Castro.
Men framme i Villmarka Zoo styrter Castro hos den livsfarlige jentejerven Jippi. Hun truer med å spise han opp, hvis ikke hun får bli med på flukten.
Men er Aron i det hele tatt i dyreparken? Og vil han bli sluppet fri? Og hvem kan man egentlig stole på, i en verden full av ville instinkter, krasse klør og sylskarpe tenner?"

Ei spennende bok! Og så elsker jeg Bjørn Ouslands tegninger, de er fargerike og fine.



torsdag 8. desember 2011

8. desember: Trylledrikken

Damm, 1992
Åttende sitat er hentet fra Trylledrikken av Michael Ende:

"Men Maestro, er det ikke slik at lykken blir dobbelt så stor når den deles med andre?" fortsatte Maurizio ivrig.

Michael Ende er en av mine yndlingsforfattere. Han er best kjent for Den uendelige historie og Momo. Boka Trylledrikken (med den famøse undertittelen "satanarkeolygenialkohodeløse") er ei sprø og spennende barnebok med magiske innslag, naive kattehelter og skumle skurker under press fra høyeste (eller egentlig laveste) hold. Anbefales!

onsdag 7. desember 2011

7. desember: Pode mister fotfestet

Samlaget, 2000
Sjuende sitat er henta fra Pode mister fotfestet av Tor Arve Røssland:

Han vakna med den eine armen rett til vêrs, og på puta låg ei tann som ein gong hadde vore i munnen hans.

Jeg kan ikke se at jeg har skrevet om Pode på bloggen før, og det er synd. For fortellingene om Pode burde bli kjent!
Den første boka om seksåringen som opplever rare ting i bygda han bor i kom i 1999 og hette bare Pode. Senere kom Pode mister fotfestet (der Podes tannfelling gjør ham vektløs), Pode får snue (der mystiske ting skjer når han nyser) og Anti-Pode. Sistnevnte bok har faktisk handling fra juletida og viser en sårere tone. Her skal familien feire jul på hytta, men Pode er vrang og liker seg ikke. Bedre blir det ikke når en mystisk, høflig og snill dobbeltgjenger - Anti-Pode - gir seg ut for å være ham og stjeler plassen hans i familien. Tenk for en katastrofe!

Pode-bøkene bryter som dere skjønner med det realistiske. De er virkelig fantasifulle, med typete figurer og artige situasjoner. Passer til høytlesning med de som er rundt skolestart-alder (men kan selvfølgelig leses av hvem som vil). 


tirsdag 6. desember 2011

6. desember: Tsatsiki og Muttern


Gyldendal Tiden 1997
(lydbok: Lydbokforlaget)
 Sjette sitat er henta frå Tsatsiki og Muttern av Moni Nilsson-Brännström:

Tsatsiki kysset Muttern som vips ble levende og kunne gjøre i stand kald saft med isbiter.

Tsatsiki kjenner jeg ikke så godt, men han er visst en morsom skrue. Det har kommet fem bøker om ham, den rocka Muttern, bestevennen Per, greske Fattern og Retzina og de andre. I tillegg har det kommet to filmer, den første heter Tsatsiki, Morsan och polisen (1999). Du kan faktisk se et glimt av norske Minken Fosheim som lærer (kanskje dette var en av hennes Gode Bøker?)

mandag 5. desember 2011

5. desember: Ronja Røverdatter

Femte sitat kommer fra en annen Astrid Lindgren-bok, kanskje den jeg liker best: Ronja røverdatter. Den kom ut på svensk i 1981, og handler vel først og fremst om vennskap:

"Jeg har ventet lenge," sa han, og på nytt kjente hun den lille gleden som spratt opp i henne fordi hun hadde en bror som ventet og ville at hun skulle komme.

Filmen kom i 1984, og her er den flotte introsangen.

søndag 4. desember 2011

Det døde land

Cappelen Damm, 2011

Jeg hadde aldri trodd det kunne gå an. Men jo. Josefine Ottesen skuffa meg. Den siste boka i dystopi-serien (postapokalypse-serien?) Det døde landet ble aldri som jeg hadde håpt og tenkt. Her er min blide anmeldelse av forrige bok, Gjenfødt.

Gudløs er en tanke depressiv. Jonah trodde han hadde funnet lykken og svaret på meningen med livet i De Tre Byene, der følelser skal kontrolleres og intellektet dyrkes, men nei. Hans biologiske far (her kommer det en spoiler) vil bruke Jonah i et hasardiøst sosiologisk eksperiment, og den kjærlighetssugne eleven hans Tao (en klon) blir for krevende for de styrende, som "demonterer" ham uten å fortelle det til Jonah. Jonah ser ingen annen utvei enn å flykte, se om han kan finne tilbake til livet i landsbyen han en gang reiste fra.
Så går ikke det så bra, og han finner aldri fred. Før kanskje helt på slutten. Slutten er åpen, vi får aldri svar på alle spørsmål, og det kan være en fin ting, men jeg syns det blir for mye ubesvart. Ett viktig budskap får vi: uten kjærlighet er en ingenting.

Så: depressiv.  Ellers var boka skjemmet av 1) for dårlig skriving (unødvendige gjentagelser og klisjeer) og 2) for dårlig oversettelse. Noen åpenbare skrivefeil, men også ord som ikke er oversatt ordentlig fra dansk til norsk. "Compagniet" har aldri vært en norsk skrivemåte, for eksempel. I det hele virker det som om det er et hastverksarbeid. Ottesen har hatt lyst til å bli fort ferdig med boka, og oversetteren har vel hatt for liten tid på seg?
Jeg hater det. Jeg føler meg snurt. Jeg skulle så gjerne likt hele serien.

For den har virkelig kvaliteter! Det hender jeg stopper opp og tenker "wow, hun har virkelig jobbet med dette", og "for en spennende verden"! Jeg får lyst til at det skal gå godt med Jonah. Jeg blir fascinert av de andre personene og historien deres. Og de tre bøkene tar til sammen opp et sentralt tema: hva er et menneske? Når du tar følelsene, tankene, troen, fra et menneske, hva står igjen da?

Pliiiiiiis. Skriv Gudløs på nytt? Jeg må vite hva som egentlig skjedde med Jonah og de andre. Ikke tull.
Anmeldelse i Berlingske Tidende: http://www.b.dk/boeger/hvem-vil-du-vaere

4. desember: Pippi Langstrømpe


Fjerde sitat kommer fra boka som sannsynligvis vil bli en klassiker til evig tid: Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren. Boka kom først på svensk i 1945.

-Jeg har alltid hørt at eggeplomme skal være så godt for håret, sa Pippi og tørket seg i øynene. - Dere skal få se at det kommer til å vokse så det knaker.

En litt utradisjonell måte å bake på!

lørdag 3. desember 2011

3. desember: Folk og røvere i Kardemomme by

Cappelen, 1955
Tredje sitat kommer fra Folk og røvere i Kardemomme by (1955) av Thorbjørn Egner:

Her i Kardemomme er det veldig godt å bo.
Alle har det deilig, for her tar vi det med ro.
Bakern baker kaker, og skomakern lager sko.
Og alle spiser middag klokka to.

Tenk å ha det sånn nå i julestria.

Jeg må nesten vise denne videoen fra teaterforestillinga i Bjørneparken i Flå i 2010. Den er fra ei anna kjent Egner-fortelling, Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, og den handler om pepperkakebaking som noen sikkert holder på med nå før jul!
Skuespillerne er stort sett lokale, og bakergutten har jeg hatt besøk av på biblioteket. Litt stolt:)

fredag 2. desember 2011

2. desember: Kurt quo vadis?

Cappelen, 1998


Andre sitat er fra Kurt quo vadis? (1998) av Erlend Loe:

Jeg vil heller være doktor enn å kjøre truck, sier Kurt. Men helst vil jeg støvsuge verden.

Kurt-bøkene har vel blitt kult-bøker:) (har en talefeil så sier en det akkurat rett). Loes humor er noe for seg selv, og disse bøkene passer også både for barn og for voksne som har kontakt med barnet i seg. Hovedpersonen Kurt er en barnslig type, men han har også bevart barnets blikk for hva som egentlig er viktig i livet. For eksempel her: å kunne kjøre truck og være stolt av det hvis det er det du trives med og er flink til. Selv i møte med "viktigere" doktorer og arkitekter.

torsdag 1. desember 2011

1. desember: Dustefjerten og den store marsipanfesten

På biblioteket har vi en adventskalender der hver luke (et kort) har et sitat fra ei barnebok. Dere skal få de samme sitatene, det blir Lesehestens adventskalender 2011!

På 1. desember har vi et sitat fra Dustefjerten og den store marsipanfesten (1994):


Han kom til å snubla over nokre steinar som låg på golvet. Det var tre steinar med eit nydeleg skin i.




Cappelen, 1994 (lydbokutg. 2009)



Dette er ei av Rune Belsviks bøker om Dustefjerten og de andre artige skapningene i det vesle andet ved bekken. Jeg har skrevet varmt om dem før her.

Bøkene passer både for mindre barn og voksne; barn vil syns at de er koselige og rare og voksne vil kjenne igjen typene.
Og marsipanfesten som Andungen og Dustefjerten gleder seg til, den ligner mistenkelig på jula.

torsdag 24. november 2011

Bragepris og julenisse på en torsdag

Nå er altså Brageprisen delt ut. Prisen for beste barne- og ungdomsbok gikk til Inga Sætre med tegneserieromanen Fallteknikk. Gratulerer!

Jeg var så heldig å få være med på avstemningen i denne kategorien:) Vi skulle velge mellom fire nominerte: Fallteknikk, science fiction-romanen Aarons maskin av Sverre Knudsen, den tegnede fagboka Gjøken av Bjørn Arild Ersland og Hilde Kramer og ungdomsboka Utfor av Sunniva Relling Berg. Jeg får si at jeg håpet at Utfor skulle nå helt opp; den er utrolig bra skrevet! Den har jeg planer om å skrive et innlegg om senere.

Cappelen Damm, 2011

Vinneren falt jeg ikke helt for, og jeg tror ikke det har med formatet å gjøre (jeg liker tegneserier); jeg klarte ikke å sympatisere med hovedpersonen og engasjere meg i historien. Tegningene var enkle og litt uvørent lagd, det gjorde meg frustrert. Men den har altså falt i smak hos andre! Vil du ha en positiv anmeldelse kan du for eksempel lese dette innlegget på bloggen Flukten fra virkeligheten.
En ulempe med Brageprisen er blandinga av bøker innen ulike sjangre og former på nominasjonslista. Barne- og ungdomslitteratur er et så bredt felt! Thomas Espedal, vinneren i kategorien skjønnlitteratur med romanen Imot naturen, etterlyste også en egen kategori for dikt.

Ellers har julestemninga begynt å snike seg inn! Vi har stilt ut julehobbybøker og adventsbøker for barn på biblioteket, og jeg har funnet ut at jeg vet altfor lite om julebøker. Mye spennende og vakkert! I dag leste jeg både i Brev til julenissen (1986) og Brev fra julenissen, sistnevnte er skrevet av J.R.R. Tolkien til hans egne barn i brevs form med lekre illustrasjoner.
Kanskje det kommer noen anmeldelser av julebøker? Vi får se.
Håper alle får ei fin adventstid!

Tiden, 1997


onsdag 23. november 2011

Ungdomsbøker - november (del 2)


Gyldendal, 2011

1. Himmelen begynner her av Jandy Nelson

Fra omtalen: "Lennie er sytten år og lever et stille liv i skyggen av den utadvendte søsteren Bailey - en tilværelse hun trives med. Men en dag skjer det utenkelige - Bailey faller om i hjerteattakk og dør. Sorgen og savnet er uendelig, og Lennie trekker seg unna alt og alle. Samtidig opplever hun sin første virkelige forelskelse; svimlende og forbudte følelser som får Lennies verden til å eksplodere. Jandy Nelson debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2010 med denne ungdomsromanen. Boken er så langt oversatt til nærmere tjue språk, og hylles av lesere verden over."

Mine tanker om boka:
  • kjente og kjære tema: 1) forbudt kjærlighet, noe Katarina von Bredow har spesialisert seg på her i Norden (Bare ikke deg, Søskenkjærlighet, Ekspert på å rødme mm.) Og for å ta et enda mer aktuelt eksempel: Twilight, der Bella forelsker seg i bestevennen sin samtidig som hun har en kjæreste - litt som Lennie. Dette klassiske plottet slår an hos mange. I tillegg kommer 2) det såre og triste med ei død søster (død har også vært et vanlig tema de siste par årene).
  • Lennie skriver små beskjeder til Bailey (som kjæresten senere finner), de viser hvor vanskelig hun har det og hvor knyttet hun er til søsteren sin. Fint innslag i fortellinga.
  • Intenst, godt skrevet syns jeg. Har også masse humor.
  • Positivt at Lennie utvikler seg og våger å komme ut av skyggen! Blant annet finner hun ut at hun vil konkurrere med selvsikre Rachel om plassen som 1. solist i korpset (et pluss: musikkinteressert hovedperson).
  • Guttene blir jeg ikke helt overbevist av, de er veldig perfekte - romantiske helter. Jeg klarer ikke helt å godta Joe, selv om det er han som er "ledig" (søster Bailey spøker alltid i bakgrunnen med Toby); han blir veldig macho og er for eksempel veldig opptatt av at han skal være hennes første.
    Som Lennie sier selv: "Man kan klippe attenhundretallsromanen i småbiter med hagesaksen, men man blir ikke kvitt den likevel." - Så dette blir ei blanding av guilty pleasure og følegodt-bok for meg.
Cappelen Damm, 2011
2. Mot (novellesamling)

I fjor kom Nesten som før, som jeg såvidt nevnte her, i år er det altså mot det er snakk om. Ni etablerte (må en vel kunne si?) norske ungdomsbokforfattere skriver hver sin novelle med dette felles temaet. Jeg som leser tenkte sjelden på temaet, siden novellene ellers er så forskjellige.
  • Sverre Henmo forteller om Boye som skriver ei stygg melding om læreren på veggen, lar en annen elev først ta på seg skylden og så finner ut at han må stå for det han har gjort. 
  • Ingelin Røssland forteller om Emma, som tøffer seg foran rektor og senere kommer på uanmeldt besøk. Forholdet mellom voksne og barn er et tilleggstema.  
  • Taran Bjørnstad forteller om Erling, ny på skolen med en fremmed dialekt og problemer med å skaffe seg venner. Han blir den som hjelper en klassekamerat. Likte denne ekstra godt.
  • Harald Rosenløw Eeg om jenta som planlegger å møte en mann hun egentlig ikke kjenner i mørket i skogen. Typisk "eegsk" novelle med en helt spesiell stemning.
  • Anette Münch om en gutt (tror lenge det er ei jente!) som kysser en annen gutt, liker det men har problemer med å innrømme det når den tøffeste gutten spør ham rett ut.
  • Charlotte Glaser Munch om Thomas som opplever et seksuelt overgrep - og tier i skam. Uvanlig tema i ei ungdomsbok, men kanskje mer aktuelt enn vi håper?
  • Hans Petter Laberg om gutten som henger på en vegg under vinduet til jenta han er forelska i og prøver å komme seg løs uten å omkomme. Tittelen "Veggpryd" er kronen på verket! 
  • Lars Mæhle om Aron som prøver å tøffe seg for noen smågutter og blir en kattemorder med sjelekvaler. En av de beste!
  • Renate Nedregård om Magnus som ofrer vennskapet med Emilie - og ofrer henne - for å holde seg inne med de tøffe gutta etter en fest der hun ble misbrukt.

    Av disse novellene er Munchs og Nedregårds tøffest lesning, med Mæhles på en tredjeplass. Labergs er den eneste en kan kalle morsom. Men alle har noe ved seg.

    Mot var med på bokbloggturneen. Det var også boka under. Begge to er også anmeldt av Bokslukerne.  


Cappelen Damm, 2011
3. Minus meg av Ingelin Røssland
Fra omtalen: "Linda er snart 13 år og deltar i en stupekonkurranse da hun får hjertestans. Hun reddes av den mystiske Njål, og det viser seg at hun har en svært sjelden hjertefeil og trenger et nytt hjerte, ellers kommer hun til å dø. Njål begynner å dukke opp flere ganger, og Linda skjønner at hun må rydde opp i en del ting og at hun virkelig må leve, dersom hun ikke har så lang tid igjen. "

Mine tanker om boka: jeg følte ikke at denne traff meg, men klarer ikke helt å sette ord på hvorfor. Det kan ha hatt noe med språket å gjøre: det er tidvis mange korte setninger etter hverandre og andre ganger flere innskudd, og det blir litt tungt å lese. Ordene faller ikke så lett og føles av og til kunstige. Kanskje Røssland burde holde seg til nynorsk? Ellers er Njål, hennes selverklært "nye bestevenn", en smule ustabil (minner meg litt om Linus i denne boka), og jeg falt ikke for ham. Men idéen er god, og nå skal jeg slutte å skrive mer  for å unngå å komme med floskler (livet, dødet, kjærligheten).

Heksa fra Nord har anmeldt boka, og det samme har Pervoluto.

tirsdag 22. november 2011

Ungdomsbøker - november (del 1)

Her kommer noen ord om ei bunke ungdomsbøker jeg leste for ei stund siden. Disse må en vel kunne si har "spenning" som felles merkelapp.

Mangschou, 2011

1. Heaven av Christoph Marzi.
Fra omslaget: "Det er natt i London. David tar snarveien over takene og snubler over ei jente. Hun heter Heaven. Hun er vidunderlig. Og hun hevder at to menn har stjålet hjertet hennes. Skåret det ut av kroppen med kniv. Bli med på en nervepirrende reise gjennom London! Urban fantasy på sitt beste."

Mine tanker om boka: ganske spennende og med et friskt nytt (samtidig litt morbid!) tema. De to hovedpersonene er ekte ungdommer og har både gleder og stress som hører til - enda mer enn vanlig for David (som er foreldreløs og har et ublutt forhold med sosialarbeideren sin) og Heaven (som er morløs, rastløs og nå også hjerteløs og i fare). Akkurat dette med sosialarbeideren fikk meg til å tenke "ok: ikke for de yngste", samtidig følte jeg at jeg gjerne skulle gitt den også til spenningssugne og leseglade tolvåringer. Det er litt forviklinger her, et mysterium og action. Mysteriene, de foreldreløse hovedpersonene og de skumle skurkene minte meg om Neil Gaimans eventyrbøker for den yngre garde, Stjernestøv og Kirkegårdsboken. Bittelite minus for at heller ikke denne tyske forfatteren vil skrive om sitt eget land! Selv om London er en spennende by.

Mari på Flukten fra virkeligheten har også anmeldt boka.



Omnipax, 2011
2. Heksesot av Kari Sverdrup.
Fra omslaget: "Ella ønsker ikke å være en outsider, likevel er det akkurat det hun blir på det nye stedet. En alvorlig hjertesykdom har ført til at hun har vært mye borte fra skolen. Likevel er hun flinkere enn de fleste, og det tåles ikke. Når mor driver med alternativ medisin, blir det enda en grunn til å fryse henne ut. Men Ella finner en spesiell måte å klare seg på. Hekseritualene skal hjelpe henne. Og vennskapet med Anna. Frittstående fortsettelse av Tilfeldig engel."

Mine tanker om boka: ja, så kom endelig fortsettelsen av ungdomsboka jeg likte best av de jeg leste i fjor! Denne gangen blir fortellinga fortalt gjennom Ella, den svartkledte og litt mystiske jenta som sjelden møtte opp på Annas skole. Igjen fikk jeg en magisk følelse. (Det KAN jo også ha noe med det faktumet å gjøre at hekseri har mye plass i denne boka. For Ella driver med hvit magi - for å beskytte seg mot mobberne og sitt eget ustyrlige raseri. Jeg personlig har et litt anstrengt forhold til hekseri fordi jeg ikke kan si om det er noe hold i det eller ikke. Uten dette svaret dirrer et lite spørsmål inn i denne bokformidleren: vil ungjenter som leser dette prøve å begynne med magi? Og er det i så fall OK?) - Likevel, jeg likte boka. Den kan leses uavhengig, men det gir en ekstra effekt å få både Annas og Ellas historie om stedet de bor på, skolen og ikke minst mennene i livene deres.




Gyldendal, 2011
3. Blade: Spille død av Tim Bowler.
Fra omslaget: "Blade gjemmer seg. Spiller død. Noen er etter ham, og han vil ikke bli funnet. Han vet at disse folka ikke er til å spøke med. Men Blade kan passe på seg selv. Det er han nødt til. Det handler ikke om å vinne. Det handler om å overleve. Blade lever livet sitt i storbyens gater. Han klarer seg, men prøver å glemme fortiden. Spørsmålet er om ham har noen framtid? I det siste har han gjemt seg. Spilt død. Han vet at folk leter etter han. Folk som mener alvor. Som er farlige. Men Blade har kontroll, og vet hvordan han skal holde seg unna. Helt til han treffer noen som sakte begynner å rive ned forsvarsverkene hans."

Mine tanker om boka: Blade lever et tøft liv, kanskje det tøffeste jeg har lest om i ei ungdomsbok. Boka er kort, det passer bra for de som ikke orker lange bøker, det er stadig noe som skjer, og en får samtidig noe å tenke på. Første bok i serie. Kommer nok til å anbefale den til neste gutt som spør om noe kort og spennende:)

lørdag 19. november 2011

Solstorm

I dag var det bokmesse i Hallingdal, det årlige samarbeidsprosjektet mellom biblioteka og bokhandlene i regionen. Det er først og fremst fokus på lokale utgivelser - og de er det mange av! - men også alltid plass til en eller to som er kjente utenfor dalføret. I år: Hans Olav Lahlum og May Grete Lerum (som er lokal i den forstand at hun bodde her tidligere! Best kjent for serien Livets døtre).
Lahlum fikk jeg dessverre ikke med meg - var visstnok morsomt! (traileren til den nye krimromanen Menneskefluene finner du her) - men Lerum traff jeg og fikk høre henne fortelle om den nye ungdomsboka si, Himmelslør. Den er første bok i serien Solstorm, en framtidsthriller som skummelt nok handler om nærmeste framtid, 2011/2012.
Jeg har begynt å lese, og boka virker spennende. Tanken om en solstorm som kan slå ut høyspentnettet og gjør oss strømløse - med alt det innebærer - er skremmende aktuell. Det mest skremmende er at vi sjelden hører noe om det.



Her finner du mer om fenomenet solstorm på Wikipedia.
Senest i september meldte VG at en solstorm var på vei mot jorda.

Oppdatering (se kommentarfeltet): Har du spørsmål til forfatteren, så skriv til maylerum@gmail.com eller "bevenn" henne på Facebook; hun vil svare!

fredag 18. november 2011

Tanker etter Breaking Dawn del 1



Jeg har nettopp sett Breaking Dawn, del 1 på kino. Hvis du har tenkt å se filmen og vil at opplevelsen skal være helt ny og overraskende (bortsett fra det du sannsynligvis vet som leser), ikke les videre her.

(For den som er ukjent med Twilight: Breaking Dawn er fjerde og siste bok i serien om mennesket Bella og vampyren Edward, som etter mye om og men - blant annet et trekantdrama med varulven Jacob og fiendskap med vampyrklanen Volturiene - skal gifte seg og leve sammen evig. Evig fordi Bella skal bli vampyr, noe Edward motvillig har gått med på og utsetter så lenge som mulig. Hun vil unngå å bli gammel og grå mens kjæresten er evig ung og vakker, han er redd for at hun skal miste sjelen sin og bli et blodtørstig monster. Siste bok blir to filmer, som i Harry Potter-serien.)

Jeg var nervøs, hadde lest både slakt og jubel på forhånd, og var redd for å bli skuffa. Men: lenge siden jeg leste boka, husker lite av den, så jeg hadde ikke så store ønsker, og gledet meg mest.
Ja, bryllupet tok lang tid. De ble nesten ikke ferdige. Men det er klart, en må vel dvele litt ved Bellas siste dag med et noenlunde normalt liv?

Jeg leste en anmeldelse på IMDB som ønsket seg mer av Leah og Jacob. Jeg var også fascinert av Leah da jeg leste boka, hennes skjebne og hvordan den er en parallell til Jacobs, men syns det ble vist fram ok.

Ulvene var vel overanimerte. Scenene der de kommuniserer med hverandre fikk meg til å tenke på en ren animasjonsfilm, og det er vel ikke meningen. Når det er sagt: ulvene som mennesker har blitt mine favoritter, spesielt gullungen Seth!

Jeg var forberedt på ei veldig syk Bella. Men hvordan har de klart å gjøre det så ekstremt? Det gjorde vondt langt inn i kroppen min iallfall.
Heldigvis var fødselen slørete og uklar, filmet i glimt, jeg hadde ikke taklet å se den i "helfigur". Filmen som helhet er ganske kunstnerisk og vakker.
Imprintingen - det var det virkelig viktige for meg. Og ja, det syns jeg ble helt perfekt.
Vampyriseringen også. Siste scene (før "teaserscenen" med Volturiene): skremmende godt lagd. Stillhet gir en flott effekt i en film som ellers er full av elegant piano- og strykemusikk.

De som har lest og likt bøkene vil jeg tro er fornøyd med mesteparten av filmen. De som er klare for mye romantikk, dveling ved følelser og en del dramatikk med et LITT spesielt innhold (vampyrbaby som suger livet ut av moren, ærlig talt!) - samt godt skuespill.

tirsdag 15. november 2011

Dødsengler


Aschehoug, 2011


Jeg har lest Dødsengler: Momentum av Steffen R. M. Sørum.

Fra omslaget: "I Oslo rammes to bygninger av en gasseksplosjon. Mystiske kvinnevesener dukker opp, like vakre som de er dødbringende. Farlige engler som er i ferd med å drepe uskyldige ofre. Heldigvis har Mikkel, Noor, Peder og Ida krefter som speiler englenes egenskaper. Egenskaper som gjør at de selv kan redde verden. Men hvordan? "Dødsengler" tar deg flere tusen fot over bakken, ned stupbratte heng, og styrter inn i Slottet på 17. mai. Alt for å redde menneskeheten fra seg selv. "

Mine tanker om boka:

Dette må være noe helt nytt i norsk sammenheng! Engler i den norske fjellheimen kjemper mot ungdommer med superkrefter (styrke til å sprenge dører, en kropp som leger seg selv). Grøssete, hint om splattereffekter (men uten sammenligning med denne), actionfylt så en kan se for seg filmen (vil noen i Norge tørre å lage film av den?), med spennende idéer som ligger bak. Jeg vil si at mye handler om forholdet til vold og aggressivitet. Hvor kommer volden fra? (Vil den forsvinne hvis den maskuline delen av befolkningen forsvinner? Eller vil den faktisk bli verre?)

Dette var ei bok jeg ikke klarte å legge fra meg. Vil anbefale den til ungdommer, men også voksne med et "fantasy-gen" (ja, vi er nok en egen rase) kan lese den. En av hovedpersonene, Peder, er over studenttida og er dermed et slags voksen-alibi.
En av de andre voksen-personene i romanen viser seg å være en gammel nazist. Rar og særegen, men slett ikke ond, og den som hjelper Mikkel og Ida til å se hva som skjer. Leseren får ikke servert noe forsvar for nazismen, men vi blir minnet på at en sak stort sett har flere sider, også en krig.

Et visst slektskap med Kjetil Johnsens serie Den 4. parallell (har nå lest siste bok); tanker om tidshull og overnaturlige vesener som reiser mellom paralleller - men tykkere og fyldigere. Kommer også til å tenke på denne boka, eller (hvis en går utenlands) denne serien. Godt skrevet - dette tenkte jeg mange ganger. Slutten er litt merkelig, de siste sidene blir dratt ut og jeg tror Sørum kunne kuttet den ned noe.

Forfatteren selv formidler mange tanker om boka og prosjektet som ledet opp til den, på sida Indre Oslo, kjemp! I et fiktivt intervju med karakteren Noor forteller han blant annet om hvordan han selv lett kunne blitt rammet av eksplosjonen 22. juli. Han traff Utøya-ungdommer på bussen før tragedien der - ei uke før korrekturen på romanen skulle være ferdig. Rart.

Andre anmeldelser:
Ungdomsboka
Elis lesebabbel