mandag 31. desember 2012

På tampen av året: Tett inntil dagene

Som 35-åring feirer jeg fremdeles jul og romjul med kjernefamilien min: mamma, pappa, søster og jeg (a propos Ingelin Røsslands artikkel, les den!). Dagene mellom jul og nyttår er som oftest fylt med 1) tradisjonsrike aktiviteter, og 2) ekte feriemodus, god mat og sang. Rett og slett det å være sammen, oss fire. Men av og til krydres dagene med noe ekstra. Nye venner.

I går hadde vi besøk av en irakisk familie; mor, far og tre barn som bor i mammas og pappas kommune. Flyttet hit fra den irakiske storbyen, fra varme og lys til lange vintre, fra yrende liv til et land der husene har fire solide vegger også billedlig talt. Høyt utdannet i landet sitt, arbeidsløse her. De ønsket seg en tryggere tilværelse for seg selv og barna, og tok sjansen på å bryte opp og slå seg ned i et helt ukjent land. Utrolig tøft gjort!


Cappelen, 2008

Det gjorde også Mustafa Cans foreldre. Og mens vi pratet med det irakiske paret og ungene deres i går, kom jeg til å tenke på boka jeg nettopp har lest, Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Det er fortellingen om kurdiske Güllü som kom til Sverige sammen med barna sine på 70-tallet; i 2004 sitter sønnen Mustafa ved sykesengen hennes der hun venter på døden. I denne situasjonen går det opp for ham at han egentlig ikke vet hvem moren er; hva hun har følt og tenkt gjennom livet. Han vet han har dårlig tid og prøver å få henne til å fortelle.

- Mor, jeg vil puste inn deg! Jeg vil vite hva du følte, hva du tenkte når de sju søsknene mine døde. Jeg vil vite hvilke drømmer du hadde. Hva synes du om tiden i Sverige; betraktet du deg selv som ensom, lengtet du tilbake til landsbyen?
Hun snur ansiktet mot meg igjen og ser på meg som om jeg forstyrrer i den lukkede verdenen hennes. Blikket hennes er matt. 
- Hva jeg tenkte? Jeg tenkte at jeg vil få en sta og spørrelysten sønn, som kommer til å ta livet av meg med alle spørsmålene sine, men at jeg likevel vil føde ham til verden...
(s. 27)

Denne boka har jeg lenge tenkt at jeg måtte lese. Den levde opp til forventningene godt og vel (denne bibliotekaren vurderer å kjøpe boka). Forfatteren vokste så å si opp på biblioteket i Skøvde, og det er lett å se; språket glir lett og er utrolig uttrykksfullt og poetisk. Mustafa og de han møter deler ut livsvisdom også - om kulturforskjeller, identitet, om døden (og hvordan vi møter den) og ikke minst om familien. Foreldre som gir av seg selv til barna - lever tett inntil våre dager - er en uvurderlig gave. Jeg vet det, mamma og pappa!

Og slutten på boka er utrolig sterk.

----

Med dette innlegget vil Lesehesten fra Sørlandet ønske alle lesere et godt nytt år 2013! Og...

Takk for følget i 2012!

(tenk deg at det her er en video med masse fyrverkeri, eller bare et tent lys om du vil)

onsdag 26. desember 2012

Var det ikke noen som fikk ei utfordring?

I fjor på denne tida utvekslet familien min leseutfordringer. Hvordan har det gått?


Mamma skulle lese 5 bøker med blomstertyper i tittelen. Det gikk helt fint; hun leste:
  • Blomstenes hemmelige språk av Vanessa Diffenbaugh
  • Et hav av valmuer av Amitav Ghosh
  • Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen
  • Vill lavendel av Belinda Alexandra
  • Løvetannbarn av Gunnar Ringheim

Lillesøster skulle lese 5 bøker med dyreslag i tittelen. Hun leste:
  • Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery (lest på Sverige-tur)
  • War Horse av Michael Morpurgo
  • Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon
  • The Little White Horse av Elizabeth Goudge
  • Drep ikke en sangfugl av Harper Lee
Pappa skulle lese 5 bøker som ikke var fakta- eller debattbøker. Det gikk også helt fint, sier han (og jeg får bare stole på det:)).

Og så ei opptelling på utfordringene jeg fikk eller gav meg selv:
  • 3 av 5 reiseskildringer: Amasonfloden, Ayatollah highway, En reise i Wales.  
  • 4 av 5 biografier: Tenke sjæl (Trond Viggo Torgersen), Fra nå av (Shania Twain), Tatt av gleden (C.S. Lewis), Hela världens Astrid Lindgren.  
  • mer enn 5 av 5 uleste bøker fra hylla: noen av de ovennevnte pluss de to første Bergensbøkene til Gunnar Staalesen og Kulla Gulla-serien.
  • 4 av 5 egne dikt på bloggen: LivetFolkebiblioteketEi grind, Lille pip. Kanskje jeg får tid til ett til før årsskiftet?
  • 1 stk russisk (oversatt) bok: Den fortryllede vandringsmann.  
Jeg sier meg fornøyd med det!

Det eneste lesemålet jeg har for 2013 er at jeg skal lese 10 kriminalromaner. Ellers blir det spennende å se hva neste år bringer av lesegleder.

Hva leser jeg nå?


Nå i romjula har jeg lest en utrolig spennende roman som egentlig ikke blir utgitt før i februar, og jeg har som før sagt lest Kirsebærsnø. Ellers kan jeg ta fatt på Drømmehjerte (Cecilia Samartin), som jeg fikk til jul. Veien til førerprøven ble også med meg sørover. Og ikke nok med det, jeg fikk gavekort på bokhandelen... Før noen spør: ja, jeg gjør andre ting i jula enn å lese. Men vi er en lese-familie, og hjemme kan vi holde hverandre med selskap over bøkene. Det hender vi leser sitater for hverandre. Genialt!


Bilde fra "Best i 2011". Bokbamsen Bims og jeg

NB: det er fremdeles tid til å komme med fikse idéer til "Best i 2012"-videoen. Jeg bare nevner det...





mandag 24. desember 2012

En smakebit på søndag (mandag): Kirsebærsnø

Ja, jeg vet at det er mandag allerede og at det er julaften! GOD JUL til alle lesere! Men her kommer en liten smakebit fra ei bok jeg begynte på i går (søndag), fra romanen Kirsebærsnø av Ingelin Røssland. Den er nå ferdig lest, og jeg har veldig lyst til å blogge mer om den senere.


Samlaget, 2012
Sitatet (et litt langt ett i dag) er fra side 145-146:

- Eg har ein idé, seier ho til slutt og plukkar opp maiskorna som har hamna utafor skåla, og puttar dei i munnen.
- Du treng å få struktur på tankane dine, så vi lagar ei liste.
- Ei liste?
- Ja, for og imot at du skal ha eit eventyr med dyrlegen. Eller kanskje enno betre, ei liste over gode og dårlege eigenskapar ved han svensken og Tom Ove? Fan heller, vi kan laga så mange lister vi orkar. Vi har heile kvelden og natta på oss, ein heil kartong kvitvin, og vi gir oss ikkje før vi har kome til ei løysing i denne saka. Skål!
- Skål.
Då Cathrine skal drikka, oppdagar ho at glaset er tomt igjen. Monica er der med kartongen med det same og fyller på, mens ho nynnar og framfører Pet Shop Boys-visdom. Relax. What you see is what you see, and what you get is a new philosophy. Saman med venninna drikk Cathrine alltid meir enn ho hadde tenkt, og gjer og seier ting ho elles ikkje seier og gjer. Ho veit godt korleis låten Monica nynnar på, held fram. No happy endings but a message to depress.

Flere smakebiter finner du vanligvis hos Flukten fra virkeligheten, men det spørs om ikke det er en blogger som vet å ta seg juleferie:) Helt greit det!

tirsdag 18. desember 2012

Hoppalong 2: Mørkets hemmelighet

Da har det kommet ei ny bildebok om ekornet Hoppalong! Første boka anmeldte jeg her, og 3 år gamle Magnus Emil fikk si sitt her. Magnus Emil syntes at boka var kul. Jeg som voksen leser pekte på en fantasifull historie og aktiviserende elementer (f.eks. telling), men også på noen ting som burde rettes til neste bok. Og her er andreboka Hoppalong: Mørkets hemmelighet, skrevet av Per Mikkel Haldorsen og illustrert av Mary Ann Haldorsen.

Hopp forlag, 2012
Handlinga gjenfortalt
  • Ekornet Hoppalong og vennen hans, elgen Tulletunge, er på vei oppover ei elv - Hoppalong på ei flåte, elgen svømmende etter. På veien møter de Kaptein skilpadde, som får tilbake den røde skoen sin som de har funnet. Han blir glad og kjører dem videre i båten sin til Flaggermushulen. 
  • Før de kommer til hulen kjører de forbi beveren Mumle (som slår seg selv på rompa mens han sier en tøyseregle) og krokodillen som soler seg.
  • Når de kommer fram går Hoppalong inn i hulen med advarsler fra skilpadden: "Se opp for mørkets hemmelighet!" Elgen er mørkredd og tør ikke gå inn.
  • Hoppalong får snart høre noen skumle lyder som kan minne om en bjørn som slår hardt på en tromme mens han tramper på ei prompepute (!). Men når ekornet går over ei vaklevoren hengebro finner han ut at lydene kommer fra to mus som kjører motorsykler.
  • Han går videre inn i bekmørket og får lys fra den magiske nøkkelen han har rundt halsen. Han blir skremt av en stor flaggermusformet skygge; denne viser seg å være en mus med en sommerfugl på ryggen.
  • Etterpå hører Hoppalong lyder som kan være en firebeint monsterveps, men det viser seg å være Tulletunge med et spøkelsesaktig laken over seg og en vepsesverm rundt seg - med en helikopterflygende flaggermus på slep.
  • De to vennene blir med flaggermusen Flagre hjem, får plaster på bistikkene og god bevertning. De får til og med en gave: flygende propellhjelmer som de kan fly ut av hula og mot solnedgangen med. De finner ut at alt virker skumlere i mørket.

Hva var bra med boka?
  • Som i første bok er det en overflod av fantasi.
  • Tegningene er fargesterke.
  • Også denne fortellinga aktiviserer, med finurlige detaljer (som små barn kan kikke på i lang tid), regler og en gåte som skal løses (mørkets hemmelighet). Når en leser boka flere ganger får en med seg nye detaljer; elgen Tulletunge står faktisk ved siden av en vepsesverm når Hoppalong går inn i hulen.
  • Figurene er rare dyr som oppfører seg annerledes enn de gjør i virkeligheten, det skaper humor.
  • Jeg liker skoledagbok-presentasjonen av figurene bakerst i boka.
Hva var ikke så bra med boka?
Her er jeg redd for at jeg også må gjenta meg selv.
  • Tegningene er fremdeles stiliserte, ser lite proffe ut og har av og til et forvirrende perspektiv; for eksempel måtte jeg blunke litt ekstra foran siste side - det ser ut som om vennene går på sola (fartstriper hjelper ikke).
  • Særskriving forekommer - denne gangen også i selve teksten (helikopter flygende flaggermus, flaggermus monster osv.) Unødvendig.
  • Språket kan forfatteren jobbe mer med - det er en blanding en høytidelig tone ("undret", "idet") og et enkelt og til tider barnslig språk ("veldig nysgjerrig", "superfort").  
  • Noen opplysninger skurrer. Jeg lurer på hvordan vennene kommer seg opp gjennom pipa til Flagre; den ser jo altfor trang ut og er i tillegg tent opp:)
  • Mest av alt: historien kunne vært fortalt på en mer oversiktlig måte. Det er en fordel å begynne med utgangspunktet (utgangssituasjonen) og figurene som er med der, og så utvide med nye figurer og nye situasjoner. Det gjelder spesielt i bøker for små barn. Tekst og bilde bør også følge hverandre. Rent konkret:

    På første oppslag møter vi Hoppalong som holder hendene for øynene og sier "Oboy! Oboy!"; da skjønner leseren at han er redd og forventer at hun på neste side skal finne ut hvorfor. Men dette er nok mer ment som en "teaser"; på neste oppslag er ekornet nemlig på en flåte med Tulletunge svømmende etter.
    I teksten på andre oppslaget får vi vite at Hoppalong får øye på "en som stod og fikset gjerdet ved bryggen sin". Men denne figuren, skilpadden, er det ikke bilde av før på neste oppslag igjen. Og først på dette tredje oppslaget får vi vite at Hoppalong og Tulletunge har vært ute og seilt i lang tid og er slitne - dette ville jeg gjerne visst helt i starten.
    Som i første bok blir også nøkkelen introdusert for seint; jeg ser for meg at første oppslag kunne hatt et bilde av Hoppalong med et par setninger: "Dette er ekornet Hoppalong. Han har en magisk nøkkel som han har fått av Bestefar Oldisen."
Hvis forfatteren og tegneren kan pusse på disse tingene til en eventuell neste bok, så blir denne leseren glad(ere)! Jeg tviler ikke på at et barn som har en voksen leser med seg kan få mye ut av boka, men leserne fortjener en bedre lagd historie.

- Bok 2 fikk jeg også av forfatteren i posten mot en ærlig anmeldelse, takk for det!

søndag 16. desember 2012

En smakebit på søndag: Miraklenes tid

Jeg hadde en gang en tro.
Denne troen preget hele livet mitt, den gav meg et tankesett, og den fylte meg med ulike følelser.
Følelsen av håp og ei retning for livet. Følelsen av trygghet. Men også følelser av forvirring og av frykt.

Jeg har ikke denne troen lenger. Men jammen meg har en følelse flyttet med på lasset!
Følelsen jeg tenker på i dag er frykten for verdens undergang.
Ikke det at hele universet vårt kan implodere om noen hundre tusen år. Nei, at jorda slik vi kjenner den vil bli ødelagt i min levetid.
Jeg kan fortelle meg selv alt jeg vil at det er minimale sjanser for at det skal skje akkurat i løpet av de tiårene jeg kan forvente å leve (det fins ulike teorier om dette, selvfølgelig). Men følelser er vanskelige å forhandle med. Og så skjer det så mye rundt oss. Jeg har faktisk en uoffisiell plan for hvor jeg vil være hvis det skulle inntreffe en katastrofe!

Kanskje ikke så lurt da å lese boka Miraklenes tid av Karen Thompson Walker? Den handler nemlig om at jordas snurring rundt sola blir forstyrra, døgnet blir lengre og alt blir kaos. Vi møter elleve år gamle Julia i California, ser alt gjennom hennes øyne, og det gjør det hele så utrolig nært og spennende. For livet er spennende nok i seg selv for en elleveåring, og så kommer noe og forrykker dette; skrur skruen enda et hakk.

Schibsted, 2012


Søndagens sitat kommer fra side 53:

Vinduene var på den ene siden av klasserommet, og alle sammen løp dit, som gjenstander som glir over dekket på et krengende skip. Jeg så ikke stort over hodene på dem som var høyere enn meg, men jeg merket lyset som endret seg. Et merkelig mørke beveget seg mot oss - akkurat som en storm, bare at dette ikke var noen storm. Himmelen var skyfri. Himmelen var klar.
Resten skjedde fort - på et halvt minutt.
"Gå tilbake til plassene deres," sa Pinsky. Men ingen gjorde det.

Jeg gleder meg til å lese resten, trygt sittende i godstolen.

Vil du ha flere smakebiter, kan du besøke bloggen Flukten fra virkeligheten, som er vert for denne ukentlige utfordringa!

fredag 14. desember 2012

Julenissefakta

Cappelen Damm, 2012
Her om dagen kom det ei ny bunke kulturfondbøker til biblioteket. I den fant jeg
  • fjerde boka i en norsk fantasyserie (Alanya)
  • andreboka i en tilrettelagt serie for ungdomsjenter (Bebe)
  • ei barnebok om en pappa som blir homo
  • ei ungdomsbok om ei mobba byjente som begynner å blogge om hvor "gøy" det er på landet
  • ei humoristisk bildebok om sauskoking
  • ei faktaløve om tigrene i Dyreparken
  • kjendisfysikeren Andreas Wahls bok om fysikkmagi
  • med fler!
Det er alltid artig å kikke igjennom ei sånn bunke. Jeg får ikke tid til å lese alle sammen verken på jobb eller hjemme (spesielt ikke nå før jul), men jeg tenkte jeg skulle komme meg igjennom den mest relevante for årstida: Julenissen av Pia Strømstad. Det klarte jeg på ikke så veldig lang tid. Og følte meg litt glupere etterpå!

For jeg visste ikke fra før hvordan Cola-nissen ble tjukk og blid, og ante ikke at skikken med julestrømpene kanskje stammer fra tyske Odin-myter. Jeg hadde heller aldri hørt om at Norad følger Julenissen med satelitt, hadde du?

I tillegg til historiske "fakta" er det plass til noen små etiske betraktninger (trenger vi egentlig å sende så lange ønskelister til julenissen?) og - ikke minst artig for en lesehest - noen tips om andre bøker om Julenissen og andre nisser (innbakt i teksten og med fyldig liste bakerst). Jeg husker selv at jeg leste Brev til julenissen, som er nevnt her med innspill fra forfatteren av den boka.
Julenissen anbefales på det juleste!

Faktaløvene er fagbøkene som springer ut av Cappelen Damms mer kjente Leseløve-serie. De har et enkelt språk, fargerike og fine tegninger og gjerne ei oversiktlig oppbygning. Og spennende temaer.

onsdag 12. desember 2012

Jeg liker ikke blod (innlegg om et lesemål)

Jeg liker ikke å se blod. Særlig ikke mitt eget. Jeg er den som må legge meg på en benk når blodprøver skal tas. Som heller svelger neseblodet (nam nam) enn å samle det opp i en klut. Som til og med kan besvime av blod (jeg har to arr som bevis!).
Jeg er ei pingle når det gjelder blod!

Men nå har jeg tenkt at oppdatering på én type "blodige" bøker skal være et lesemål for 2013. Jeg vil bare passe på å skygge unna de mest groteske og blodige eksemplarene i sjangeren

KRIM

Jeg har lest ei bok her og ei der, av noen av de mest kjente skandinavene (Nesbø, Mankell, Lindell, Fossum, Läckberg). Jeg har lest noe av Karin Alvtegen, som vel ikke egentlig kan regnes som krimforfatter. Men jeg står alltid helt fast når lånere på biblioteket ber meg om å finne en god krim. Mange av dem har lest masse fra før, og vet egentlig hva de vil ha. Jeg får lyst til å be dem finne noe til meg!

Er det noen av dere lesere som har tips til meg? Hva jeg kan prøve på, hva jeg MÅ lese for å være oppdatert og hva jeg helst bør holde meg unna?

Jeg har funnet ut at jeg liker bedre thrillere enn den klassiske "whodunnit-krimmen", og heller intens psykologisk spenning enn massevis av dette her, som sagt:


Flickr (Foto:Editor B)


Ellers venter jeg i spenning på innspill til neste bokvideo! Jeg biter ikke, altså! Det gjør ikke Bokbamsen Bims heller.

onsdag 5. desember 2012

Baksjå og framsjå: november


Snø over Hallingdalsåne.

Nei! Er det desember alt? Ja, det er det.
(Var det ikke du som hadde en plan om å blogge om ei julebok hver dag i desember? Jo, det var en idé som fløt forbi da jeg kikket på julebøkene på biblioteket. For det er så mye VAKKERT her! Men det ble med tanken, og det er kanskje like greit, for nettet og bloggene flommer over av julekalendere. Og sant å si er jeg redd for at jeg har for mye å tenke på utenom. Når får jeg tid til å lese ei bok i disse tider?)

Nok en måned, november, er ferdig! Her kan du lese oppsummeringa for oktober.

I november leste jeg faktisk veldig lite til meg å være. Men det jeg leste var til gjengjeld veldig bra!  
  • en dagboksroman fra en ung debutant, sterk kandidat til "Best i 2012",
  • ei samling av brev fra barn til På skråss-Simon, med temaet religion og tro,
  • tredje boka i en norsk historisk fantasy-serie,
  • boka om ei jente med et uvanlig syndrom og et skjult liv; en annen sterk kandidat til vinnervideoen, 
  • ei barnebok om magiske tryllerier.

Ellers kom jeg med tips om ei fortreffelig nettside, prøvde meg på bokryggpoesi  for første gang og publiserte et nytt dikt (det kan være greit å vite at dikt som er underskrevet med Synne-12 ikke ble skrevet da jeg var 12 år gammel:))

A propos "Best i 2012": om ikke så lenge må jeg starte planlegginga av videoen som, hvis alt går etter planen, blir publisert her i januar.
Hva vil du som leser bloggen ha med i videoen, bortsett fra bokprat om de beste bøkene? Bruk fantasien og kom med et forslag, så smetter jeg det inn hvis det går! Her kan du se fjorårets video, som en leser fikk være med å prege.

Så var desember i gang! Hva skjer?
Jeg har begynt på å lese to bøker: ungdomsromanen Erebos (som er ei såpass spennende bok om spilleavhengighet at jeg lurer på om jeg kan bli leseavhengig) og Son of the Shadows, bok 2 i Sevenwaters-trilogien (første bok skrev jeg om her). Ellers er det nok et par bøker jeg allerede har lest som jeg vil blogge om. Og jeg har fått Hoppalong-bok nummer 2 fra forfatteren, den er lest og vil få en liten anmeldelse (sannsynligvis bare en voksen en denne gangen!).

Etter hvert har jeg tenkt å oppsummere lesemålene for 2012. De som ikke er nådd (reiseskildringer og biografier) er det nok for sent å gjøre noe med før nyttår, men pytt pytt. Jeg gav jo også noen utfordringer til familiemedlemmer som jeg er spent på å følge opp.

Da ønsker jeg deg ei god førjulstid! Håper du får lese det du har lyst til, verken mer eller mindre!

---

Også Elida, Elliken og Silje har oppsummert november.




søndag 2. desember 2012

En smakebit på søndag: Mer selvfølelse

Pantagruel, 2010

Dagens smakebit kommer fra den svenske coachen Mia Törnblom og boka Mer selvfølelse! Jeg fant boka på togstasjonen i dag og tenkte "Den er noe for meg!"
Vet du forskjellen på selvtillit og selvfølelse? Selvtillit handler om å vite at en er flink til noe. Selvfølelse er en grunnholdning, å vite at en selv er verdifull uansett hva en presterer. Det er den som er så viktig! Sitatet kommer fra side 95 (men kunne valgt mange flere!):

Det viktige er ikke at vi aldri gjør feil, men at vi gjør så godt vi kan for å rette det opp igjen etterpå. Hvis vi aldri gjør feil, kommer vi aldri til å utvikle oss heller. Det vi må øve oss på, er å tilgi oss selv, samtidig som vi må slutte å gå i forsvar med en gang noen sier at det vi har gjort eller sagt, kanskje såret dem.

Selvfølgelige ord? Faktisk ikke!
Törnblom foreslår alle å lage ei "bra-takk-hjelp"-bok. Jeg har ei takkebok, men vurderer nå å utvide den. Kanskje. Fokusere på det jeg har fått til (bra) og skrive ned en bønn om hjelp for neste dag (bønnen kan en rette mot seg selv, en Gud eller en indre gudinne (!) om en vil). Har du prøvd noe slikt?



Konseptet med smakebit på søndag kommer fra bloggen Flukten fra virkeligheten; her kan du finne flere smakebiter!

søndag 25. november 2012

Picassokvinnen (beste bok?)

Cappelen Damm, 2012

Picassokvinnen av Taran L. Bjørnstad åpner med et sitat fra K. E. Løgstrup:

Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være svært lite, en forbigående stemning, en oppstemthet en vekker eller får til å visne, en tristhet en forsterker eller letter. Men det kan også være skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med livet sitt eller ikke.

Dette sitatet rørte ved meg. Det gav meg også en anelse om at jeg holdt ei bok i hendene som ville berøre meg som en helhet. Og det stemte.
Det er skremmende hvor mye vi kan bety for hverandre. Det er såpass skremmende at vi nok gjør best i å ikke fundere for mye over det. Vi må bare være klare over det, og møte hverandre, og leve.

Angelika på 18 har møtt Simen, som er narkoman. Og første gang hun tar i en naken mannskropp - hans - er det en syk, skitten og slapp kropp som er døden nær, men hun drar i ham for å få ham vekk fra naboenes glaning og inn i hans egen leilighet, for å stelle ham. Hjelpe ham. De er utenfor samfunnet begge to, og Angelika har kjent en støtte i dette som de har felles. Simen har sagt til henne at hun må gå ut, at hun må ta sjansen på å leve. Selv vil han bare dø.

Andre menn (bortsett fra psykologen og kirurgene) snakker Angelika bare med på nettet, uten å gi etter for ønsker eller krav om bilder og video. Hun gir seg selv forskjellige identiteter og fantaserer om at hun selv ER vakker, vellykket, moden og til og med seksuelt erfaren. Hun har ordene i sin makt.

"brannmann.nord" - Syk i dag. Ligger i senga og tenker på deg :(
"Rebekka4ever" - Tenk at jeg sitter på sengekanten og stryker deg på pannen
"brannmann.nord" - Min lille deilige sykesøster :)
"Rebekka4ever" - Fantasien din igjen. Tenk om jeg ser ut som en nøkk
"brannmann.nord" - Du. Aldri. Du er bare deilig
"Rebekka4ever" - I ditt hode
"brannmann.nord" - I min verden
"Rebekka4ever" - Vår verden?
"brannmann.nord" - Ja. I vår verden darling...

Saken er at Angelika er født med et syndrom, et sjeldent syndrom som har gitt henne et annerledes utseende. Et frastøtende ansikt. Ett som voksne folk stirrer på et tidels sekund for så å se bort. Barn tør å fortsette å stirre, og det føles litt bedre. Hun tar operasjoner for å se mer normal ut, men det er risikabelt, og hun vet ikke hvor mye håp og krefter hun orker å legge i det. Men så skjer det som ikke skal skje med Simen, og alt blir snudd opp ned...

Det er ei utrolig sterk historie Taran Bjørnstad har lagd. Følelsen jeg fikk i starten holdt seg gjennom hele boka. For å ta et eksempel: Beskrivelsen av episoden med Simen er så nær og direkte at det føles flaut å være med på, men samtidig er den så vakker at den holder meg fast. Jeg kjenner på Angelikas egen skam, håpløsheten hennes, og etter hvert motet hun bygger opp. Hun satser, og jeg sitter og sier: "Gå for det, Angelika!"

På en reise til Marokko møter hun nye mennesker som hjelper henne på veien mot et nytt "jeg". Noen burde hun være på bølgelengde med, men er det ikke. Andre kommer som en positiv overraskelse og gir henne mer enn hun hadde drømt om. Og rammen rundt hele fortellinga er den foreløpig siste ansiktsoperasjonen - der noen kanskje venter...

I tillegg til temaet "hva vi mennesker kan bety for hverandre" fant jeg et tema à la "hvem er jeg, og hvem vil jeg være?" Det er også utrolig viktig å få med seg og tenke igjennom, uansett alder.

Som noen kanskje har fått med seg har jeg fått veldig sansen for personlige, dagbok-aktige fortellinger, gjerne krydret med (eller bygd opp rundt) eposter, chat eller lignende. Bjørnstads bok er altså perfekt for denne lesehesten på flere måter.

Tidligere har forfatteren skrevet kollektivromaner om yngre ungdommer - først 12-13-åringer (Flaut og Salto), så et hopp opp til videregående (DBY). Picassokvinnen er nok for alderstrinnet over der igjen, men derfra og oppover vil jeg anbefale boka sterkt, spesielt for jenter.

onsdag 21. november 2012

Bokryggpoesi: kulturfondbøker

Den nye bunka med kulturfondbøker for barn og unge (gratisbøker til folkebiblioteket) inspirerte meg til å lage bokryggpoesi for første gang her på bloggen. Ei ekstra utfordring: jeg skal bruke ALLE bøkene.
Noen har jeg lånt med meg hjem; de ble altså ikke med på bildene, men dere får bruke fantasien!


Spøkelser i måneskinn
Ildulven
beistet
Sindre og kråka
anda i ødemarka
Svarte-Mathilda II
Lille ekorn

 
Forskerfabrikken
Nysgjerrig på roboter
søppel
fred i tusen biter



 
Penger!
Lars er ikke
en ekte helt
over grensen
dagene før mai



 
Kven er snillast av far og mor?
Prins Storm,
din vakre jævel!
Picassokvinnen
Neandertalermysteriet



 
Hunger
Jeg kunne spise en ku
ut av munnen
absolutt ukyssa



 
Kjære Miss Nina Simone
Lena lager parfyme
Sam og Noa vil fange en hoggorm




onsdag 14. november 2012

Førvinterlesing: sånt som kan skje (og kanskje har skjedd)


Flamme, 2012
1. Bare ukedager av Cecilie Aurstad.
Het kandidat til "Beste bok lest i 2012"! Jeg skal prøve å sette ord på hvorfor.
Aurstads debut er ærlig og rå, intens, full av følelser og av store tanker om menneskene - i en nittenårings dagboksnotater. Lettlest og dyp samtidig, full av potensielle sitater! Og jeg har også bodd i kollektiv i Oslo...

Jeg-personen har flyttet til Oslo fra bygda for å bli skribent. Hun bor i et kollektiv, men føler seg likevel merkelig ensom helt til Han dukker opp. Hun forteller om den store kjærligheten på alle mulige slags måter, der følelsene hennes dekker alt fra "oppe i skyene" til "helsvart", men også om de sære naboene hennes i kollektivet, ting hun ikke burde brukt penger på og referat fra vonde krangler i naboleiligheten.
Jeg lar rett og slett boka tale for seg selv (side 81):

Mandag
Alle som har stått og venta på T-banen og kjent en voldsom lyst til å hive seg foran den.

Mandag #2
Ringer hjem og ber om penger, sier at jeg har behov for å spise ordentlig og kose meg litt innimellom nå som det er eksamenstid, mamma sier ok og at hun ikke skjønner hva hun har gjort riktig som har fått et så flinkt barn.

Tirsdag
Du flytta inn på gulvet mitt og bodde i det ene hjørnet i stua som om du var en katt. Jeg måtte vaske deg og mate deg og slippe deg inn om kvelden og innimellom hoppa du opp i senga og malte og sov tett inntil meg, og jeg strøk på deg og det fungerte fint helt til du begynte å ta med deg andre katter hjem og innimellom små kattunger.  

Les ellers Julies anmeldelse her.


Oktober, 2005


2. Mors og fars historie av Edvard Hoem.
Jeg er så heldig at jeg har fått høre Hoem laiv - en gang på en julekonsert der verket Den fattige gud ble framført, den andre gangen nå i høst på et foredrag om den ukjente Bjørnstjerne Bjørnson. For en skikkelse! Bjørnson gjenfødt? Uansett, jeg fant ganske raskt etterpå denne biografiske romanen og leste den. Leste om Knut Hoem, odelsgutten som heller ville preke til folk om Gud i Gudbrandsdalen enn å drive garden (han hadde fått det som i kristenverdenen heter "et kall"); og om Kristine Nylund, den inneslutta jenta som trodde hun hadde funnet den store kjærligheten under krigen. Så ble det ikke akkurat som de hadde tenkt.

Forfatterens følelser for foreldrene skinner igjennom hvert avsnitt, og jeg som leser fikk føle at jeg var der med dem.

Her kan du høre forfatteren lese begynnelsen av boka!


Cappelen, 2007


3. Muleum av Erlend Loe.
Hvorfor har jeg ikke lest denne før? Jeg har vært igjennom Naiv.Super og L, og likte spesielt den siste, men denne var ny for meg.
Loe er en mester i å behandle ganske alvorlige temaer med en lett og småkomisk tone uten at det blir ufint. Og her er temaet døden. Ei ung vestkantjente vil ta livet sitt; all luksusen virker ganske meningsløs etter at familien hennes døde i en flystyrt. Rett før han døde skrev faren på sms til henne: "Gjør hva du vil." Og det er nettopp dette som blir vanskelig. For hva vil hun egentlig?

Boka er skrevet i dagboksform, det gjør alt mer personlig - og gir en naturlig framdrift, akkurat som i Bare ukedager (og som i Daniel Glattauers epostromaner). Spenningen ligger i det som skjer mellom dagboksnotatene. Vil hun gjennomføre planene sine? For eksempel ved å utsette seg selv for fugleinfluensa-smitte?  (Her er vel et smilefjes på sin plass:))

27. mars
Sent i går kveld fant jeg en bondegård som er sperret av. Alle biler som kjører herfra får desinfisert hjulene sine i spesielle bad. Folk med hvite beskyttelsesdrakter kommer og går i ett kjør. 
Når det mørkner skal jeg snike meg inn i det svære hønsehuset. 
Dette er med andre ord kanskje det siste jeg skriver.  
(s. 126)

tirsdag 13. november 2012

Lille pip

Glem lyden av
fuglekvitter
og vind i trærne
klukkende vann
og måkeskrik

Glem de første tonene av "Stay on these roads"

Lille pip med svar fra en venn
Det er deg
jeg vil høre lyden av

Synne - 12

mandag 12. november 2012

Førvinterlesing: sånt som ikke kan skje

Jeg deler denne gangen inn vpbi(ventepåblogginnlegg)-bunka inn i "sånt som ikke kan skje" og "sånt som kan skje". Eller fantastisk og realistisk, om du vil.
(Av og til kan disse grensene være uklare. Det fins for eksempel mennesker som sier de har sett spøkelser - i virkeligheten. For dem er dette reelt. Og det fins ting som KAN skje rent fysisk, men statistisk sett sjeldent skjer og dermed i dagligtale blir kalt for "fantastisk". Merkelige tilfeldigheter, så å si.)

Uansett. Bøkene i dette innlegget passer med merkelappen som ofte kalles "fantastisk litteratur". Her finnes grøss/ skrekk, fantasy, science fiction og magisk realisme av ulike slag. Ting som vitenskapelig sett ikke kan forekomme blir naturlig i bokas verden: millimeterstore mennesker som bor i et tre, blåhåra jenter som kan gå mellom verdener, spøkelser som reiser i tidssløyfer...


Schibsted, 2012
Fortellerforlaget, 2012

Gyldendal, 2012



1. Tobie og treets hemmeligheter av Timothe de Fombelle. Andre og siste bok i serien om den bittelille, tapre gutten Tobie og alle rundt ham. Bøkene har til nå fått altfor lite oppmerksomhet i den norske bloggverdenen!
I andre bok møter vi ganske snart Tobies kjæreste Elisha, som sitter fanget i et egg uten noen annen frihet enn det hennes egen "bevegelighet i kropp og sjel" gir henne. Hun har forsøkt å flykte fra mannen som vil gifte seg med henne (ikke Tobie), og holder på å miste motet.
(Elisha kan minne litt om Sheherasad i Tusen og en natt - men hun kunne like gjerne vært ei irsk jente bortført av norske vikinger!)
Hva er det som er så genialt med disse bøkene? Det er flere ting:
  • det er fullt opp av typer med særtrekk, både de "snille" og de "slemme"; min favoritt er Herr Potet som snakker på en blomstrende og ikke alltid riktig måte ("Kunne jeg få ærbarheten av å hjelpe Dem?"), og her kan en legge til: humor!
  • forfatteren (eller fortelleren; jeg får følelsen av å sitte ved et bål i tussmørket og høre på) bygger opp spenninga sakte, gir ingen ting ved dørene.
  • parallelle handlinger, flere synsvinkler og frampek/tilbakeblikk skaper dynamikk i handlinga
  • jeg som leser får den intense følelsen av å skimte små, skinnende perler midt i et grått nøste av håpløshet. For å være litt poetisk. Tobie Lolness er rett og slett ei stor fortelling.
2.  Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs. Dette er spøkelsesboka i bunken, en roman pyntet med absurde svart-hvitt-fotografier som forfatteren (m.fl.) har hentet fra virkelige gjemmesteder og brukt i handlinga. Eli Frisvold (elis lesebabbel) lurte på om boka kan leses inn som lydbok uten at en mister noe innhold, og for å være ærlig er jeg usikker. Den løpende teksten beskriver motivet på bildene, men fotografiene gir også ei helt spesiell stemning til boka som kan gå tapt i lydfesting. Likevel - fortellinga er verdt å få med seg. Forfatteren klarer å knytte vår "reelle" nåtidsverden (her med en unggutt som hovedperson) sammen med det historiske og det magiske på en fin måte. Som denne anmelderen skriver: boka er ikke så skummel som en skulle tro ut fra bildene, men jeg syntes den var fascinerende. Første bok i trilogi. Jeg kom med en smakebit fra boka her.

3. Mørk engel av Laini Taylor.

Hun grep en stor, spydliknende trebit og snudde seg rundt for å stå ansikt til ansikt med angriperen.
Han stod bare en mannslengde unna henne, sverdspissen hvilte mot bakken.
Å, tenkte Karou, som stirret på ham.
Å.
Engel, så absolutt.

Dette er paranormal romance, helt klart, full av følelser og sjelekvaler, men med ei mye mer slagkraftig og farlig jente enn Twilight-Bella (med fler) i hovedrollen. Møt blåhårete Karou som gjemmer våpen i støvlene, har tre arr etter kulehull og muligheten til å påføre ekskjærester pinlig kløe! Samt ei fortid hun selv ikke husker. Ønskemesterens datter (som serien heter) er også urban fantasy fra moderne Praha, der det magiske lever i vår verden uten å bli oppdaget av vanlige dødelige.
Dette er utrolig spennende! Spennende og sensuelt. Jeg leste i en sitting, noe annet gikk ikke. Gleder meg til fortsettelsen på trilogien, en følelse jeg nok deler med tusenvis av lesere rundt om i verden. På engelsk heter første bok Daughter of Smoke and Bone.

4. Strupesang av Liv Margareth Alver. En forfatter med et så magisk navn må jo bare skrive fantasy! Dette er tredje boka i serien Slangeringen, lest nå nylig. Her får dere et sitat fra side 122:

Are hadde fortalt om den enøyde som hadde dukket opp i drømmene hans og spurt ham hvem han var. Det måtte være denne mannen.
Hun la hånden forsiktig på armen til Are der han stod ved siden av henne. Lurte på om han hadde sett det. Han stod helt stille.
Alvhild lukket øynene et øyeblikk, strakte sansene sine ut, kjente båndet mellom dem. Det var ikke så sterkt som det pleide å være.
Da så hun at Are hadde festet blikket på den ene av de unge kvinnene som var i følget til den enøyde.

For den som har lest de to første bøkene (viktig, akkurat som i serien om Tobie Lolness): nettopp Alvhild og Are er de viktige hovedpersonene i bok 3, begge to "hellige personer", bundet sammen av et overnaturlig bånd som ikke har noe med forelskelse å gjøre. Men det betyr ikke at de ikke kan oppleve forelskelse og begjær hver på sin kant.

Det er mange personer å holde styr på, men forfatteren er snill nok til å presentere disse før selve romanen begynner. Og jeg som er en leser med litt kjennskap til norrøn mytologi (først og fremst fra andre romaner) kjenner straks igjen navn som hører sammen: Frigg, Mime, Trym, Heimdall, Tor. Atrid er enøyd, og ja, det stemmer! Er det mulig at den serien jeg har vurdert å ikke sette på fantasy-hylla endelig besøker en parallell gudeverdenen? tenker jeg. Og svaret er: nei. Jeg har lest historiske bøker om "norrøne guder" før! Men fraværet av guder (nesten!) trenger ikke bety at det ikke er spennende!

Her er det fortsatt ganske nøktern historie fra folkevandringstida, og menneskene lever som mennesker flest i kjærlighet, uvennskap og strid, også de med norrøne gudenavn (her et rytterfolk fra Svartehavsområdet, jeg kommer til å tenke på Thor Heyerdahls Odin-teori!). Men noen av de vi møter (blant andre Are og Alvhild) har muligheten til å motta budskap fra en annen verden. Ikke bare en mulighet, men et ansvar som ligger tungt på dem. De prøver å være voksne samtidig som blodet bruser, og hvordan kan det gå? For vinteren kommer for tidlig, en gammel fiende dukker opp og en yngre rabbagast skaper utrygghet i Hæreths hall.



lørdag 10. november 2012

Elsker bloggen din...


Nå sirkulerer det en blogg-utmerkelse som heter "I love your blog". Tusen takk til Balder og Mai Lene, unge bokbloggere som har gitt meg hver sin! Jeg skal da løfte fram fem blogger selv. Helst noen som burde ha flere følgere enn de har i dag. Jeg knuser denne gode intensjonen ved å heller nevne fire blogger jeg ofte gleder meg til å lese nye innlegg fra i Google Reader. Jeg leter nemlig sjeldent selv etter nye blogger - men er fornøyd når jeg finner noen det virkelig er verdt å følge!

1. Bokelskerinnen (spesielt på grunn av boknyhetene og andre faste spalter. Genialt! Har også, det skal sies, en vakker design på bloggen, som jeg riktignok bare ser utenfor Reader.)

2. Julies bokbabbel (også boknyheter; godt skrevet, innholdsrik uten å være tung, har lekre "kort sagt-bokser" etter anmeldelsene). Julie har en Wordpress-blogg som krever innlogging for kommentarer; jeg lar være å lete etter Wordpress-passordet mitt, som jeg sjeldent bruker, og håper heller at du leser dette. Lite hint.

3. The Witch of the North (skriver godt og med humor om ulike temaer, for eksempel bok og film; flink med bilder)

4. Ellikens bokhylle (med fare for å gjenta meg selv: humor! våger å skrive personlig og fra levra)

Gratulerer og skriv videre, det er kjekt å lese dere.

Har dere forresten fått med dere at Norges morsomste bok er kåret hos nrk.no? Det ble Kjell Aukrusts Alvdalstrilogi. Har noen lest den? Jeg nevnte Arnfinn Koleruds Når ein først skal skyte nokon (morsomste boka jeg leste i forfjor) i kommentarfeltet, og var ikke alene om det - den kom blant de ti beste. Hurra!  Gleder meg til å lese neste bok om Vassbygda/Vassbygdi.

onsdag 7. november 2012

Framsjå og baksjå: oktober




Regnfylt, men fargerikt Oslo-gravsted.

Oktober er godt og vel over; her kommer et sammendrag. Sammendraget for september kan du lese her.
Det er genialt med ei slik oppsummering; for en typisk lesehest er lett å glemme hva en har vært igjennom i løpet av en måned.

I oktober leste jeg
  • to historiske kollektivromaner med bergensk handling (kommer nok til å lese også den tredje) - de passet også i "ut av hylla"-leseutfordringa. (Ellers ingen nye litteraturmål nådd. Med to måneder igjen til nyttår har jeg igjen å lese 3 reiseskildringer og 2 biografier og 2 egenproduserte dikt igjen å publisere! Men så strenge er målene ikke!), 
  • en biografisk roman fra Edvard Hoems penn, ei historie om livet som ikke ble helt som vi hadde tenkt, 
  • en røff og samtidig leken Loe-roman om det alvorlige temaet selvmordsforsøk (hva er vel verdt noe i en rikings verden?),
  • tre ungdomsbøker som sorterer inn under samlebegrepet fantastisk litteratur, vanskelige å legge fra seg og også sjangersette; spennende på hver sin måte. Én ligger i vpbi-bunka; her er smakebit fra den tredje),
  • den nye boka til Harry Potters mamma, denne gangen med en Barry som personen handlinga kretser rundt, selv etter at han er død,  
  • noen nynorske ungdoms- og barnebøker, opptakten til dette halvt sure innlegget som fikk interessante kommentarer (men jeg vet ennå ikke om nynorsk er kult!)
  • ei spansk barnebok (ny nasjonalitet for Lesehesten!) om en gutt som blir kalt brilleslange og syns det er helt greit (et kallenavn må en jo ha for å bety noe),
  • ei britisk barnebok som også har en humoristisk tone og handler om trøstemat, en Nagini-lignende skoleveileder og overvekt i en ung gutts liv.
Ellers hadde bloggen et innlegg om personlige dagbøker.

Jeg festet etternavnet mitt til bloggen i oktober (etter å ha vært bare "Synne"), og jeg har én ting å si til det: Google-treff!  Visste du forresten at du kan bruke minustegnet til å avgrense treff på Google?

Kan en eller flere av bøkene jeg leste havne på listene til Best i 2012?
Hvis jeg lager en ny kategori som heter "mest tragiske bok" kommer The Casual Vacancy høyt opp.
Ellers var Mørk engel (i vpbi-bunka) en virkelig god leseopplevelse! Kanskje beste fantasy til nå i år? Til og med mer sensuell enn Fifty shades også. (Når jeg tenker meg om var vel sistnevnte mer erotisk enn sensuell.)

Så var november i gang! Hva skjer?
  • jeg skal prøve å minke vpbi-bunka mi, det har bøkene der fortjent.
  • blant de nye kulturfondbøkene som har kommet til biblioteket er det flere høyt etterlengta ungdomsbøker. Siste bok i en trilogi og så videre! Jeg har lest første kapittel i alle for å få en smakebit, så ser jeg hvilke jeg får lyst og tid til å fortsette på.
  • jeg har lånt Hvite tenner av Zadie Smith, som jeg gleder meg til å lese.
  • det samme gjelder Bare ukedager av Cecilie Aurstad, en debutant som kommer til den regionale bokmessa i Hallingdal - det blir stas!
  • jeg holder også på å lese Hvem skapte Gud? av Simon "På skråss" Flem Devold, og dere skal få et fint sitat her:
Om noen gir deg en klem på det høyre kinn, vend straks det andre til!

God november!



































søndag 4. november 2012

En smakebit på søndag: The Casual Vacancy

Little, Brown, 2012




Dagens smakebit kommer fra den første voksenromanen til Harry Potters mamma, J.K. Rowling. Jeg var naturlig nok spent på denne - spesielt på om jeg ville kjenne igjen skrivestilen, personskildringene og selve tonen fra trollmannsbøkene.
Jeg syns jeg gjør det. Blant annet er noen av karakterene på grensen til karikaturer ("storskurken" er for eksempel grotesk overvektig, som en viss ond onkel Victor). Jeg kjenner igjen kampen mot mobbing, sosial overlegenhet og fordommer. Samtidig er det noe helt annet og mer direkte som her kommer fra Rowlings penn. OG jeg vil ikke - selv om jeg syns boka er veldig bra (lest 2/3 til nå) - anbefale denne til en tolvåring som elsker Harry Potter. Dette er ingen ting for småunger.

The Casual Vacancy er ingen søndagsskolefortelling; tvert imot, her blir sosial nød, familieproblemer, skolebråk og middelklassedrama framstilt detaljert, grovt og ganske så nådeløst. Av og til tenker jeg at det kan bli vel mye elendighet. Men jeg er spent på hvordan det går. Vil den tomme stolen i Pagfords byråd bli fylt av en mann som har avdøde Barry Fairbrothers hjerte for de nødstilte? (A propos Fairbrother: navnene har en betydning, som i Harry Potter!) Romanen er en typisk kollektivroman, og vi møter både unge og gamle Pagford-boere som har hver sine ting å stri med. Ikke alt er svart-hvitt.

Boka er full av potensielle sitater, men her er ett fra side 239, hvor tenåringen Andrew saboterer sin voldelige fars valgkamp via nettet (advarsel: grovt språk):

"Fucking hell," said Fats.
Andrew's mouth was dry. His hand lay quiescent on the mouse. 
"How'd you get in?" Fats whispered. 
"SQL injection," said Andrew. "It's all on the net. Their security's shit."
Fats looked exhilarated; wildly impressed. Andrew was half pleased, half scared, by the reaction.
"You've gotta keep this to-"
"Lemme do one about Cubby!"
"No!"
Andrew's hand on the mouse skidded away from Fat's reaching fingers.

Hos Flukten fra virkeligheten kan du finne flere smakebiter


 

fredag 2. november 2012

Nynorskbok.no

Etter at denne diskusjonen starta fikk jeg anbefalt ei flott nettside som markedsfører nynorske barne- og ungdomsbøker. Jeg hadde nok sett den fra før, men en god ting kan ikke sies for mange ganger. Nå sender jeg anbefalinga videre!  Besøk Nynorskbok.no!


Det er Nynorsksenteret som oppdaterer sida, og innleggene kan avgrenses på aldersgruppe: barnebøker for de minste, barnebøker for de litt eldre og ungdomsbøker. Det går også an å søke på kategorier.

lørdag 27. oktober 2012

Dagbøker og andre bøker (tilbake til den personlige bloggen)

Kjære dagbok!

I dag har jeg...

Fra jeg var 10 år gammel skrev jeg dagbok ganske samvittighetsfullt, med små og store betraktninger og til dels detaljerte opplysninger om hverdagen og hva som skjedde i livet mitt. Det var noen hull i skrivinga en periode, men jeg skriver fremdeles i det som nå kanskje heller er ukesbøker eller månedsbøker. Det hjelper meg med å huske ting senere, og det hjelper meg til å bearbeide opplevelser og tanker i nåtida. Genialt!

Utfordringa er å ikke leve i fortida, men lære av den i nåtida i møte med framtida.

Skriver du dagbok?

Uansett, jeg fikk for et par uker siden en postpakke fra mamma med alle de gamle dagbøkene mine. Så ligger de her foran meg, fulle av tanker, drømmer, tidsbilder, minner. Jeg er en nostalgisk person som liker å mimre, men det er lenge siden jeg leste akkurat disse notatene, og det er rett og slett en stor opplevelse. Bare noen få ord trenger jeg lese - jeg skrev av og til i stikkordsform - så er jeg tilbake i klasserommene, på barnerommet, sammen med venner, ute i området der jeg bodde. Jeg kan le av flauser og sprø ting som ble gjort og sagt - av meg eller andre. Kjenne varmen fra godord, smil og vink. Jeg kan også kjenne klumpen i halsen fra gråere dager. Det var mange lysglimt, og det er stort sett det jeg har spart på på papiret, men etter hvert tyter det fram en understrøm av mørkere tanker og følelser jeg gjerne skulle vært uten. Jeg kan si så mye som at jeg delvis har kjent meg igjen i det Anja skriver om i denne bloggposten, og jeg gruer meg til dagbøkene jeg snart skal ta fatt på. Det kommer til å bli hardt arbeid å komme igjennom dem, for jeg vet at de dekker den mørkeste perioden i livet mitt.

Som sagt, jeg liker å mimre, men lesinga av dagbøkene fyller også en funksjon - i et prosjekt som jeg regner med å kunne si litt om etter nyttår.



----

Hva skjer ellers på lesefronten?
Jeg er spent på hvordan det nynorske barnebokmarkedet utvikler seg framover og kommer til å følge med!
Ellers har jeg fem bøker i ventepåblogginnlegg-bunka (tipper at de får et samleinnlegg):
  • Miss Peregrine og øyas hemmelighet
  • Mørk engel
  • Tobie og treets hemmeligheter
  • Donutdagbøkene
  • Mors og fars historie
Så er det bøker som er lånt eller kjøpt og skal bli lest, etter hvert, det er meninga:
  • Stuarts mirakuløse mysterium
  • Noe usynlig
  • Muleum
  • Hvite tenner
  • Notat vedrørande kjærleik (Rønnaug Kleivas verker)
  • God morgen og god natt (diktsamling)
  • pluss pluss pluss.
No rest for the readers!





onsdag 17. oktober 2012

Er nynorsk kult?

I helga las eg ei bunke med nynorsk barnelitteratur for å førebu meg til skulebesøk. Skulen eg skulle til satsar ekstra på nynorsk, og det er bra (eg jobbar jo trass alt i ei nynorskkommune)! Og det er greitt å ha ei ramme rundt utvalet av bøker til bokpraten.

Men det er eit men. Eg fann bøker - men eg skulle gjerne hatt fleire å velje mellom. Litt for mange av bøkene eg las fall igjennom hjå meg og blei ikkje med til bokpraten. Det hadde dels med innhald, men fyrst og fremst med form og språktrekk (ikkje målform) å gjere.

Eg har tidlegare her på bloggen klaga over mangelen på nynorsk spenning, over for mykje kjærleik og krøllhårristing og meir til. Og denne helga fekk eg ein tanke:

Påstand 1
Mange ser på nynorsk som det perfekte språket for poesi og historie. Det trur visst forlaga og forfattarane òg.

For når eg ser på utvalet av nynorske bøker er det akkurat historiske romanar og litt eksperimentelle og poetiske bøker nynorske forfattarar og forlag ser ut til å satse på i dag! "Eksperimentelt" kan handle om framsida (ofte har eg okka meg over framsider som ikkje sel), men det kan òg handle om innhald. Litt for mange nynorske bøker er sjarmerande, søte eller hyggelege.

Litt for kunstnerisk

Kor er nynorske variantar av Rampete Robin, En pingles dagbok og Harry Potter? Sjølvsagt ikkje altfor like dei originale figurane, men med same publikumsappell? Friske og tøffe teikningar, tiltrekkande design, moderne innhald utan at det blir overfladisk. Potensiale.

Påstand 2
Nynorsk er bygdespråk. Bygda blir sett på som mindre kul enn byen. Nynorsk blir ukult.

Men driv ikkje ungane på bygda med stort sett det same som i byane? Høyrer dei ikkje på den same musikken, kjøper dei same tekniske dupedittane, ser dei same tv-seriane? Dei driv med tøff idrett, bloggar, speler i band om dei kan; dei ikkje berre køyrer traktor, symjer i tjern eller et vaflar hjå bestemor (eller pærer med gamle damer). For å setje det på spissen!
(Ikkje eit vondt ord om traktorkøyring, tjernsymjing og vaffel-eting. Det er berre eit faktum at personane som ungar flest i dag ser opp til og drøymer om å vere, ikkje driv med dette. Burde dei kanskje det? - Dette er ein vond sirkel. Om det pågår eit prosjekt for å gjere spesifikke bygdeverdiar kule, bør forresten bokmålsbøker også dra lasset.)

Men finst det ingen ting då?

Lettlesne bøker og biletbøker har me eit ganske bra utval av på nynorsk. Nokre av biletbøkene er reine perler. Gode nynorske ungdomsbøker finst det òg, helst då av kvinnelege forfattarar. Den beste ungdomsromanen eg las i 2010 var på nynorsk.
Finaste boka i 2010. Same forfattar som over, men meir salbar.

Ingelin Røssland og Magnhild Bruheim skriv spenningsseriar for ungdom, Terje Torkildsen også (hans bøker er litt furtent anmeldt her), men eg saknar gode bøker med driv i for "slukealderen", altså 9-12 år.

Sjølvsagt finst det nokre unnatak:
  • Lars Mæhle gjer for eksempel ein flott jobb med både fantasy (Landet under isen), fotball (Knoterud FK), humor (Harry og Ivar) og tøft drama (Fuck off I love you). Keeperen til Tunisia er jo til og med filma (Tunisia har blitt til Liverpool og andre tilpassingar er gjort, men pytt.) 

Humor!

    
    Fantasy!
    
  • Atle Hansen skriv spenningsbøker som mange liker (sjølv om omslaga, igjen, er litt for kunstnerlege igjen etter min smak)
  • Tonje Glimmerdal og ungane i Knert-Mathilde kan eg høyre protestere høglytt (men dei treff helst dei som er yngre, vil eg påstå)
  • Asbjørn Rydland sine bøker om Drakeguten har eg blitt fengsla av før
  • Roald Kaldestad sine bøker om Heavykatten og Discodansemusa er god humor (men også helst for dei som er yngre)
  • Eivor Vindenes sin Alt kan reparerast har eg nett lese, og den var veldig god. Litt vel søt og harmonisk kanskje, men med humor og artige innfall - og ein nærverande forteljarstemme.
  • Bente Bratlund sine bøker om venskap og kjærleik er lette å anbefale, iallfall for dei som treng korte bøker. Litt verre er det med jenter som er godt i gang med Harry Potter-bøkene eller til og med Twilight.
Og så utanlandske forfattarar
Elles er det jo ikkje flust med omsettingar (oversettelser) til nynorsk. Men nokre perler finst det også her!

Øystein Rosse har gjort ein flott jobb med omsettinga av Lene Kaaberbøl sine bøker i Skammarserien, Katriona-serien og (nyast) Villheks-serien, samt med spion-serien Cherub av Robert Muchamore (sistnemnte kan nynorskfolket vere stolte av å "eige"!) - No skal det seiast at bokmålsfolket blei sure over at den spennande Katriona-serien berre var på nynorsk, så den har kome i bokmålsutgåve også.


Agentspennning!

Hestefantasy!

Likevel - eg trur at når ei bok fyrst er spennande, så treng ikkje nynorsk vere vanskeleg for eit barn som helst les bokmål. Eg trur at det ofte er dei vaksne - lærarar og foreldre - som har fastspikra haldningar mot nynorsk, og at dei overfører det til ungane. Og det er synd.







Kva kan me gjere med dette?

Temaet må framfor alt diskuterast høgt og lågt! Eg veit at det finst frustrasjon i bokformidlings-verda, men det må jo gå an å gjere noko med det om me framleis skal ha språkopplæring i to norske språk.

Eg vil veldig gjerne ha kommentarar på dette. Sprei temaet, prat om det med venner, familie og på jobb om du vil!

Og så må det nok eitt eller fleire prosjekt til, med midlar. Kanskje det kan hjelpe med tilskot til Samlaget?
Alle bokomslaga i innlegget er forresten henta derifrå.

søndag 14. oktober 2012

En smakebit på søndag: Miss Peregrine og øyas hemmelighet

Schibsted, 2012
Søndagens smakebit kommer fra grøsser-bestselgeren Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs. Jeg har kommet omtrent halvveis i boka om den amerikanske tenåringen Jacob og bestefarens mystiske, farlige hemmelighet. Bonus for at den mystiske øya ligger i Cymru (Wales)! Dette er godt håndverk, og jeg er spent på om det vil bli den slags grøss jeg tåler. Mennesker som på engelsk kalles "freaks" og en mann med eksemplarer av dyret jeg har minst sansen for stikkende ut av munnen er vel det skumleste til nå, men det er en underliggende følelse av uhygge der hele tiden. Altså, spent. Fra side 92:

En døråpning uten dør, omkranset av eføy, gapende og svart; en åpen munn som bare ventet på å sluke meg. Jeg fikk gåsehud bare av å se på den, men jeg hadde ikke reist halve jorden rundt bare for å la meg skremme bort av et skummelt hus. Jeg tenkte på alle redslene bestefar Portman hadde måttet takle i livet sitt, og kjente at besluttsomheten vokste. Hvis det var noen å finne der inne, skulle jeg finne dem. Jeg gikk opp den smuldrende trappen og over terskelen.

Flere smakebiter finner du lenke til hos Flukten fra virkeligheten!