mandag 12. april 2021

Baksjå og framsjå: mars


Mars var: 

  • flytte-/ryddesjau på bruktbutikken hvor jeg av og til jobber. Jeg og ei dame til fikk "tilfeldigvis" ansvar for bøkene! Men helga rett før planlagt åpning i nye lokaler skjedde som ikke skulle skje: Oslo og hele Viken, også Ål, stengte ned en måned på grunn av korona.
  • den nye Disney-filmen Raya på kino (også før nedstengning), en eventyrfilm hvor tillit mellom mennesker og folkeslag er tema. Veldig fin! 
  • mer Netflix: The One, sesong 1. Thriller hvor et nytt konsept med dating på bakgrunn av DNA og kjemi (som visstnok skal være mulig?) lager nye par, men også ødelegger mye for både den ene og den andre. (Ellers har jeg gått mer over til NRK igjen og vurderer å prøve ut HBO.)
  • starten på påsketur sørover, i bil! Bildet over viser hvordan jeg ordnet middagen.

 

Jeg blogget om: 

ganske mye forskjellig, blant annet to videoinnlegg! Mye oppsummeringer av både fjoråret og måneden februar. En sjeldent aktiv bloggemåned.

Jeg leste ferdig: 

2 bøker myntet på voksne og 6 på barn/ ungdom, pluss 4 fantasybøker som kan leses både av modne yngre lesere og voksne. En hadde jeg lest før (muligens flere!); ei barnebok hadde jeg lest i et annet format. Jeg fikk med meg fortellinger lagd av norske, danske, finske og amerikanske bokskapere.   

Mest for voksne

Tiden, 2008

Mnem
av Simon Stranger hadde jeg lest for flere år siden, men har visst aldri skrevet om den her på bloggen. Den har vært boka jeg kunne anbefale til lesere som har lyst på en litt ny opplevelse; den er ikke for alle. Selv om oppbygningen av boka er uvanlig og med flere lag, vil jeg ikke si at den er tunglest, for språket er levende. (Bare våg deg forbi den dvelende, oppramsende begynnelsen!) I tillegg hjelper det virkelig å lese forfatterens forord hvor han gir leseren "lov" til å følge ulike spor i lesinga. En kan dykke inn i de ulike scenene og "bifortellingene", lese notene (og "leksikonet" til slutt med notater fra tilblivelsen av boka), eller konsentrere seg om det store bildet. 

Hovedhandlinga foregår i en fiktiv by, Nem, som hovedpersonen Peter ble født i men aldri rakk å oppleve. Nå skal han tilbake dit for å skrive byens historie, men blir aller mest nysgjerrig på de første årene som mangler i de offisielle arkivene. Hva skjedde egentlig da byen ble planlagt og grunnlagt, blant annet av hans egne foreldre? Hvorfor feilet det sosiale eksperimentet, utopien? Kan den begynnende demente museumsbestyreren gi ham svaret på alle spørsmålene - eller har han kanskje nok med sine egne spørsmål?  

Noe av det jeg husket best fra forrige lesning var de små historiene, som den til tulipanene. Inngangen til hver historie er en gjenstand eller en person fra en av gamlebyens gater. Det er mye zooming inn og ut i Mnem (noe av det jeg tenkte på da jeg nevnte Stranger i den siste videoen min).
Denne gangen fant jeg andre historier, noen virkelig hjerteskjærende, og dvelte ved andre scener. Den fineste, sterkeste, syns jeg faktisk at kommer mot slutten - to menn som forbereder en utstilling. 

En kan også kose seg med bokas påheng med Strangers egne forslag til anmeldelser av boka. Lite selvhøytidelig!

Egmont, 2019

Apokalypse snart
er den tredje boka i Dunce-serien av Jens K. Styve, med en samling nye, selvbiografisk inspirerte striper. Denne gangen strever Dunce med både korona-stress og nordnorsk vinterdepresjon. Kan han komme seg gjennom mørket og ut på den andre siden? 

Jeg elsker den lette og morsomme tegnestilen til Styve, og jeg faller for karakterene. Selv om hovedpersonen er voksen, kommer jeg til å tenke på både Knøttene og Tommy og tigeren med den fine blandinga av litt traurig hverdagsliv og livsfilosofering. 

På sida til forlaget (lenke under bildet) kan du se utdrag fra boka.

Mest for barn og unge

Viking Books
for Young Readers
, 2020

Jeg leste tre tegneseriebøker; en av dem et helt nytt bekjentskap: The Pathfinders Society: The Mystery of the Moon Tower av Francesco Sedita og Prescott Seraydarian, illustrert av Steve Hamaker. Ei fin spenningsbok hvor en gjeng unger på aktivitetsleir - som har hver sine styrker - må finne løsningen på et mysterium i et gammelt slott. Første bok i serie.

Kagge, 2021

Mange har blitt fascinert av CLUE-serien skrevet av Jørn Lier Horst, en spenningsserie for eldre barn på 13 bøker. Den har blant annet vært hørespill på NRK Radio. Nå har første boka, Salamandergåten, blitt en tegneserie. Den er illustrert av Jonas A. Larsen.
Tegningene har lite dybde; ellers syns jeg at fortellinga er fint ivaretatt. 

Så fikk jeg et gjensyn med en kjær tegneserievenn: Mira, lagd av danske Sabine
Gyldendal, 2021

Lemire (tekst) og Rasmus Bregnhøi (tegninger). I fjerdeboka
Mira: #reise #paris #savn må helten vår, ei oppriktig og gløgg jente i perioden mellom barn og ungdom, takle sorg. Bestemor, som hun skulle reise til Paris med, dør før de rekker å gjennomføre planen.

Omslag Berre hopp
Samlaget, 2021

Ingeborg i Berre hopp! av Åshild Moldskred strever med ei utfordring jeg ikke har lest om før: hun hører dårlig. For å få med seg hva andre sier, må hun bruke høreapparat, men hun hater det fordi det gir henne andre typer begrensninger.
Det ville hjulpet hvis hun fremdeles hadde bestevenninna si, som pleide forsvare henne når noen ertet. Men tøffe Pernille har vendt seg bort fra henne og til og med mot henne.

Så er det storebror, som alltid har backet Ingeborg opp og hjulpet henne til å se nytt på ting. Han er i militæret, men de har kontakt per telefon. Er det nok til å hjelpe Ingeborg gjennom ei tid der hun må finne fram tryggheten og tøffheten i seg selv?
Ei veldig fin fortelling. 

Hva skjer med været? av Laura Ertimo og Mari Ahokoivu er ei oversatt sakprosabok for barn som ble innkjøpt av Norsk kulturråd. Den forklarer forskjellen mellom vær og klima for folk flest på en både grundig og enkel måte. De to gjennomgangsfigurene tar blant annet for seg argumentene "klimafornekterne" har for å ikke bry seg med miljøspørsmål.
Bøker om klima og vær for barn har ulike vinklinger. Denne slutter med et håp om positiv endring.

Aschehoug, 2020

Kan leses av begge grupper (fantasy)

Gullhår, 2020

Frøyas vrede
av L. T. Lindberg er første bok i en ny norsk fantasyserie, Runenes hemmelighet. Vi møter syttenåringen Magne, som nylig mistet faren sin Tor og strever med både sinne over det som har skjedd - og avmakt overfor den sorgtunge moren. Faren gav ham et vakkert, mystisk armbånd, og en dag drømmer han om dette armbåndet. Han skjønner snart at det har med de norrøne gudene å gjøre. Både æsene og vanen Frøya er faktisk på jakt etter ham - for å gjøre hva? Magne havner i fjern norsk fortid og blir der kjent med to unge utstøtte som hjelper ham i flukten og jakten på svar. Vennskapet mellom dem er beskrevet på en sterk og fin måte.

Så leste jeg klassikerserien om Jordsjø av Ursula K. Le Guin; nærmere bestemt de fire første bøkene,

Gyldendal Tiden,
1. utg. 1993

som er oversatt til norsk (to senere bøker er ikke oversatt). Originalbøkene ble skrevet over en ganske lang tidsperiode; de tre første fra 1968 til 1972 og den fjerde i 1990. Det kan en merke på skrivestilen til forfatteren. Fjerdeboka Tehanu fremstår som mer poetisk og mindre handlingsdrevet enn Trollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre og Den fjerneste kyst

Dette er passende bøker for deg som liker høyfantasy med magi, trollmenn, prestinner og drager, men med en ganske enkel handling og et oversiktlig persongalleri. Den viktigste personen, trollmannen Ged/ Spurvhauk, kan minne litt om den mystiske, kraftfulle sagnskikkelsen Merlin, selv om han også helt tydelig er et menneske. Et menneske som opplever på kropp og sinn hvor farlig overmot og maktmisbruk kan være - og som prøver å redde andre fra nettopp maktmisbruk og hjelpe dem til å finne de gode kreftene i seg selv. Han snakker også med drager. Jeg tror Ged må få plass blant mine største helter i litteraturen.

Hva skjer i april? 

Etter et lite snøfall ser det ut til at våren seirer igjen, det er fint å gå tur ute. Når jeg skriver dette er det også bestemt at Hallingdal får åpnes opp igjen etter en måneds nedstenging - også biblioteket! 

Jeg har blitt ferdig med målet mitt om å fullføre bibliotekets lesebingo. Reiseskildringa ble Høyt (Erika Fatland), som jeg gjorde ferdig i påsken. Ellers var det tegneserieversjonen av Den fremmede og novellesamlinga En lykkelig gift mann (Klippenvåg) som gav meg fullt hus. Nå er vinneren av årets bingo truffet, og det ble ikke meg! (Man jukser da ikke.)

Jeg har ganske mange bøker hjemme nå som jeg kan lese hvis jeg vil. Blant annet har jeg endelig lånt med hjem Søsterklokkene, som jeg har hørt mye bra om (og som allerede har fått en oppfølger). Jeg ble også såpass fengslet av krimdebuten til Geir Tangen, Maestro (satt oppe til langt på natt!) at jeg nå vil lese fortsettelsen.
Eller? Etter å ha lest slutten av scifi-dystopien Kniven av Patrick Ness (filmatisert som Chaos Walking) lurer på om jeg orker mer mørke....

Har du lest noen av disse?

søndag 28. mars 2021

Innlegg nummer tusen (med spørsmål og svar)!


Dette er faktisk det tusende blogginnlegget mitt siden jeg skrev det første 21. mars 2007. Litt skummelt å tenke på hvor mye tid jeg har lagt ned her, men det må jo også bety at jeg har likt det? 

For å feire har jeg altså lagt opp til en spørsmål og svar-sesjon som du kan se i videoen overfor. Tusen takk til dere som stilte meg spørsmål: Bergljot, Elida, Lise, Line, Astrid, Mari og Gunn Lina!
Vil du ha det skriftlig, kan du skrolle ned litt... 

...

...

...

...

...

...

...

...

...

...

Spørsmål til Lesehesten fra Sørlandet, med svar!

 

Hva var din favorittbok som barn? 

Hvis en tenker helt i starten, mistenker jeg at det var ei illustrert bok. Det fins lydopptak av meg som leser ei Barbapappa-bildebok, og jeg leste tegneserier (Donald-Pocket og diverse blader). Jeg kan ikke huske at jeg ellers hadde ei bok jeg leste om og om igjen.

Hva fikk deg interessert i bøker og lesing? 

Jeg er arvelig belasta med ei bok-interessert mamma som også var skolebibliotekar på barneskolen. Vi hadde mye bøker hjemme. Og jeg lærte tidlig å lese. 

Hender det at du drømmer noe av det du har lest? 

Som oftest er drømmene mine mer inspirert av filmer eller TV-serier. Kanskje fordi det er lettere å "overføre" til det visuelle? Men jeg hadde en drøm i barneårene som helt sikkert var inspirert av Løven, heksa og klesskapet (Lewis). Drømmen stod såpass levende for meg at den i sin tur inspirerte min egen fantasyfortelling Reisen under jorda

Har du alltid sett deg selv som bibliotekar, eller har du drømt om å bli noe annet? 

Jeg har også likt språk, så tenkte ei stund på å bli oversetter. Sendte tekster inn til noen forlag og skjønte hvor mye jobb det ville være å virkelig bli god nok til å oversette. Så ga opp! Men jeg tok et år med engelsk grunnfag før jeg startet bibliotekarstudiet. Alt en kan i andre fag, kan være nyttig å ha med seg inn i folkebiblioteket.
Kanskje jeg tenkte litt på å bli forfatter? Men jeg lagde faktisk kartotek-kort over de små historiene jeg skrev, så var tidlig fascinert av bibliotekene! Bokinteressen og sansen for system var det som dro meg inn, men så er det mye annet som har fått meg til å bli. Dette å få treffe små og store og prate med dem om bøker, hjelpe dem med å finne informasjon... 

Når på dagen leser du?

På morgenkvisten og på kveldstid i ukedagene, eller når som helst når jeg har fri. Jeg må ha en god stol eller sofa å sitte i! Eller et togsete (men det er lenge siden). Jeg prøver å avslutte dagen heller med boklesing enn med skjermtitting.

Hører du på lydbøker?

Veldig sjeldent! Det blir heller podkaster hvis jeg skal ha noe på øret.  

Hva er din favorittsjanger, og hvorfor?

Leseinteressen min har utviklet seg slik at jeg nå leser litt av det meste. Er forbi periodene med fantasy, vampyrfortellinger og dystopier. Jeg velger stort sett realistiske fortellinger; det kan også være sakprosa. (Har jeg endelig blitt voksen?)  

Har du noen litterære guilty pleasures? 

Ikke som jeg leser nå om dagen! Men vet jeg slukte House of Night-serien (Cast) i sin tid, selv om jeg så alle klisjeene. Det må ha vært noe ved konfliktene og de sterke følelsene som fenget. I ettertid har jeg skjønt at det var noen virkelig problematiske aspekter ved måten seksualitet ble framstilt på.
Nå er jeg enda mer vâr for klisjeer.  

Hvilken bok har du et hat-forhold til? 

Ingen spesifikk bok som jeg kommer på! Tror jeg var mer tilbøyelig til å mislike noe veldig, veldig sterkt for noen år siden. Det har roet seg.

Hvilken bok har forandret hvordan du tenker (om noe eller noen)? 

Kohts bok kom med såpass mange nye opplysninger om Christine Koht at jeg fikk et mer nyansert bilde av henne. Ellers vil jeg trekke fram Massevis av Kristi Furubotn, den fikk meg til å se nytt på kristne spørsmål.          

Kva forfattarar hadde du invitert i middagsselskap? Levande eller døde. Kvifor?

Av de som ikke lever lengre: Astrid Lindgren! Fantasi og engasjement.
Av levende forfattere: Simon Stranger, som kunne bidratt med både humor og alvor, detaljer og det store bildet. Hvis Olaug Nilssen også var med, ville det blitt veldig interessante diskusjoner, tror jeg! Sigri Sandberg og John Green ville jeg også invitert; de skriver godt om viktige spørsmål og virker veldig hyggelige. 

Hvis du skulle skrevet en bok; hvilken sjanger?

Jeg har jo prøvd (NanoWrimo 2016), og mistenker at det ville blitt en hybrid av realistisk samtidsdrama (med romantikk?) og drømmesekvenser. Helt umulig å finne plass til på hyllene i et bibliotek!
I og med at jeg er barnebibliotekar, ville en trodd at jeg ville skrevet ei barnebok, men det ser jeg på som såpass vanskelig at jeg ikke hadde turd. Kudos til dere som gjør det!

Hvis du kunne reist hvor som helst i verden som du har opplevd i en bok, hvor og hvorfor?

Vanskelig! Har jeg lest om et varmt, solfylt sted fullt av trær og fine blomster? Og en klukkende bekk?

Hvis du kunne levd som karakter i et bokunivers, hvilket univers ville du levd i? 

Hvis dette var et fantasiunivers, tror jeg at Narnia etter nedkjempelsen av Heksa Hvit ville vært perfekt. Men jeg ville ikke vært dronning. 

Har du en yndlingsbok?

Det må bli ei bok som jeg har lest flere ganger, og de er det få av! Jeg tror jeg må velge Momo av Michael Ende. Tidstyvene fins i dag også, de som vil at du skal økonomisere med tiden din og bruke mindre tid på fortellinger, funderinger og det å være sammen med andre mennesker.