mandag 18. oktober 2021

Baksjå og framsjå på tidlighøsten


August og september var: 
Lokal fjelltur på Votndalsåsen
i august.


Taliban inn i Afghanistan, igjen.
Stortingsvalg og ny statsminister!
Nytt språk å lære: spansk.
Starten på Stjernekamp.
Og ikke minst: Norge åpnet opp 25. september! Etter ett og et halvt år med koronarestriksjoner, og akkurat i tide til Smule-treff i Trondheim (som ironisk nok først var planlagt rett etter nedstenginga!)

Lesing på tidlighøsten

I august og september leste jeg til sammen 24 bøker. Ved inngangen til oktober hadde jeg lest 132 bøker siden nyttår. Det ser ut til at jeg for en gangs skyld ikke når opp til 200 bøker i 2021, og det er 100 % greit!
Hvis jeg hadde sett en klar sammenheng mellom tallet på bøker og graden av konsentrasjon og "fordøyelse" av disse bøkene, hadde alt vært såre vel. Jeg må likevel innrømme at lesingen har tapt for mobilen og kanskje TV-seriene... jeg har fått fine opplevelser også der, men helt sunt for øynene (OG konsentrasjonen!) er det nok ikke. 
Men blogging hjelper litt på den litterære fordøyelsen.
I forrige innlegg skrev jeg om barnebøkene, her kommer resten. 

Bøker jeg ikke har nevnt enda 

Fagbøkene 

Cappelen Damm,
2021

På tidlighøsten leste jeg debattboka Jeg skal hjelpe deg av Vigdis J. Reisæter, som handler om situasjonen i norsk helsevesen og spesifikt mangelen på fagutdannede ansatte (f.eks. sykepleiere) på sykehjemmene. Det var horribel lesning! Men anbefales. 

Aschehoug, 2021

Røverhistorier
av Mina Helene Hadijan og Martine Rand bygger på podcasten Røverradion (lenke på NRK Radio).  Boka gir innblikk i en verden jeg ikke kjenner og håper jeg aldri blir kjent med: norske fengsler. Ikke fordi de er dårlige (bortsett fra bruken av eneceller, som visstnok er veldig utbredt), men fordi det ville betydd at jeg hadde gjort noe straffbart og måtte stenges inne. Enten av allmennpreventive grunner (ren straff) eller fordi samfunnet måtte skjermes fra meg. I denne boka forteller programlederne/ forfatterne om møtene sine med flere typer innsatte med ulike skjebner. 

Syersken i Khair Khana av Gayle Tzemach Lemmon er et tidsbilde fra forrige runde med Talibanstyre i Afganistan. Vi møter en søskenflokk med ei driftig dame i spissen og får et innblikk i hva endringene innebar for kvinner som var vant til å klare seg på egen hånd og studere. Dette var ei god historie, men skremmende dårlig skrevet, og jeg vet ikke om det handler om originalboka eller oversettelsen.

Mangschou, 2021

Med Sykkeleventyret av Ishbel Holmes fikk jeg ta turen til Tyrkia; til mørke landeveier og sanddyner og travle byer. Til møter med snille fremmede og skumle fremmede (særlig menn). Alt for å gjennomføre et personlig prosjekt (rundtur gjennom verdens land) med en ekstra oppgave: å redde gatehunden Lucy. I tillegg til dette eventyret fikk jeg vite mer om hvordan det ble livsnødvendig for Ishbel å finne nye livsprosjekter, etter en oppvekst med fraværende og dels avvisende foreldre som satte sterke preg på henne. Denne boka er et typisk eksempel på hvordan jeg gjennom lesing kan leve meg inn i liv og drømmer som er helt annerledes enn mine.  

Vigmostad & Bjørke,
2020

Oppfinneren
av Bjørn Arild Ersland var også til inspirasjon. Men der Erik Alfred Tesaker ser ut til å ha et uuttømmelig reservoar av kreativitet, praktisk sans og pågangsmot (kanskje bortsett fra den tøffe tida rundt Farmen kjendis), nøyde denne lesehesten seg med å tenke: hva hvis jeg faktisk hadde lagd den sangen, den diktsamlingen osv. som jeg har tenkt på?  
Ersland er klart nærværende i denne fagboka, som han pleier å være, og kontrastene mellom ham selv (en litt skeptisk bymann) og Erik Alfred er tydelig. Men det er også respekten som vokser fram for anti-jantemannen.
Tesakers sommerlige Oppfinnerpark inntok småbyen jeg vokste opp i (Lyngdal) i fjor sommer. Det ble ikke til at familien min den. Men i Erslands bok fikk jeg et lite besøk likevel, i det minste til planene bak parken. Og kanskje det kunne vært gøy å sjekke ut TV-programmet Oppfinneren (NRK)? 


Bo alene og trives
 av Marjorie Hills fant jeg faktisk på bruktbutikken en lørdag jeg jobbet der. En artig klassiker fra 1920-tallet om livet som singel, forsøksvis tilpasset norske forhold! Jeg fikk en sprø idé om å lage en videoserie hvor jeg som moderne singel prøver å følge rådene...
Mulig at det blir med tanken! Men har lyst til å skrive mer om den!

Romanene

Jeg leste også de to (foreløpig) siste bøkene i Lucinda Rileys serie, Solsøsteren og Den savnede søsteren. Det er helt tydelig at hun hadde mer på hjertet, og det blir interessant å se om forlaget har en løsning på mysteriet med forfatteren (og faren) som forsvant...

Nabovarsel var fjorårets krimroman fra Unni Lindell. Mener å huske at jeg likte den, men altså ikke så mye at den har satt merker i leseminnet mitt. Den har da også fått både strålende og mer lunkne anmeldelser.

Fanfare, 2019

Allmøte
av Julio Fajardo Herrero valgte jeg fordi den handler om Spania.
Bakteppet for denne ganske korte romanen, hvor tre personer uten sammenheng med hverandre veksler på synsvinkelen, er finanskrisen i Spania og de alvorlige virkningene av den for enkeltpersoner. 

I 2017 levde 30 prosent av spanske barn under fattigdomsgrensen ifølge Unicef. Vi møter ikke de verst stilte i boka, men alle har mistet jobben og/ eller sparepengene sine. 

I forordet skriver oversetteren heldigvis litt om krisen, som vi først og fremst aner i teksten. Vi ser heller stresset og kampen for selvrespekten. Når en først får taket på de ulike fortellerne (som ikke er navngitte), er det lett å lese.

Ungdomsbøkene

Ubesvart anrop av Nora Dåsnes er en tegneserieroman om 22. juli 2011 og tida etterpå, men

Aschehoug, 2021

fra ståstedet til ei ungdomsjente som ikke ble direkte berørt av terroraksjonene. Rebekka sliter med symptomer på posttraumatisk stress, selv om hun bare hørte dunderet fra eksplosjonen i sentrum langt bortefra (og fulgte saken i etterkant). Og selvfølgelig kan dette skje. Terror kan berøre oss på måter vi ikke kan forutse. (Akkurat nå er det en ny terroraksjon som er på nyhetene, fra Kongsberg...)

Svarttrasta syng om natta er Tone E. Solheim sin debutroman; her møter vi to jenter som har begynt i 1. klasse på videregående. Edith og Martha strever med ting på hver sin kant; Edith med stressa hjemme- og vennesituasjoner som får sinnet til å bygge seg opp, Martha med angst og fysiske sår etter ei bilulykke hvor faren døde. De har en person til felles: Max, kameraten til Martha som Edith i forrige skoleår outet som homofil og dyttet så han havnet på sykehus. Kan de to jentene likevel bli venner - eller noe mer?
Jeg tror fortellinga vil kunne fenge, selv om forsidebildet er litt grått med en litt rufsete strek, så den er ikke så lett å plukke opp. Ellers: hovedpersonene liker musikk som ikke nødvendigvis figurerer på hitlistene, en ganske typisk trend hos en del ungdomsbokforfattere... jeg vet ikke. Dette kan illustrere at hovedpersonene går sine egne veier og ikke bryr seg om det som er kult, men det kan også kanskje være litt fremmedgjørende for en gjennomsnittlig ung leser?

Samlaget, 2021

På tronen av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehauger bok nummer

Aschehoug, 2021

tre i serien Halve kongeriket. Her skrev jeg om bok nummer 2. I På tronen møter vi den tøffe jenta i gjengen mens hun strever for å bli kjent som influenser og må takle en litt forvirrende episode med artisten Tös (og ikke tilfeldig tenker man da på TIX). Boka viser tydelig hvordan mange situasjoner lett blir framstilt som svarthvite i samfunnet og kanskje særlig på sosiale medier. Kan en også gjøre feil når en kjemper for en viktig sak, som i kampen mot rasisme?
Ungdomslesere har skrevet selv om boka på Uprisen.

Hva skjer i oktober? 

I skrivende stund er oktober godt i gang, så jeg vet at det blant annet ble Smule-treff i Trondheim, ei utrolig fin sosial helg som nok etterlot meg litt tom da jeg var vel hjemme. Men jeg prøver å tenne lys og pakke meg godt inn og lete etter de fine fortellingene som kan fenge. En av dem ble Nils-Øyvind Haagsensens roman Sangria i parken. Og så var jeg nettopp på kino og så Verdens verste menneske.
På jobb har jeg hatt høstens første bokprat for mellomtrinn, det er alltid kjekt!


onsdag 29. september 2021

Barnebøker om tidlighøsten, del 2

I forrige innlegg skrev jeg om bøker med fantastiske og uvanlige innslag. Her kommer bøker med litt mer "hverdagsmagi".

Gyldendal, 2021

Verdens verste biltur av Marius Horn Molaug er den nyeste utgivelsen i den illustrerte Verdens verste-serien. Her blir hovedpersonen Ruben med bestevennen Kent på dramatisk og innholdsrik biltur - i flere kjøretøyer av ulik status og kjørestand. De skal til Hammerfest for å delta i en konkurranse om å overta arven til Kents oldefar. Det han er opptatt av, er hår, og det er mange "Kenter" som konkurrerer med mer eller mindre skitne midler... 

Boka er som de andre full av artige ordspill (med liste over alternative norske stedsnavn bakerst i boka), halsbrekkende situasjoner og sprø personer. Selvfølgelig også verdens verste rektor.
Forfatteren baker forresten innspill fra de unge leserne sine inn i bøkene; de er med og velger tema for senere utgivelser! Her er det virkelig tilpassing til målgruppa!  

---

Vigmostad & Bjørke, 2020

Salamanderprinsen
 av Elisabeth Moseng er også gjennomillustrert, men med en mer neddempet tone både i tegninger, fargelegging og plott. Likevel: her har vi noe så eksotisk som en halvt bangladeshisk gutt (prins, kanskje?) som bor med mamma hele året i en campingvogn uten fungerende do. 

Mamma og Dorji har et fint og nært forhold, men Dorji ønsker seg en litt høyere levestandard. Særlig når han vet at han er ganske alene om å ha det så fattigslig i sin klasse på skolen. Det er også kjedelig at de har flyttet mye på grunn av mammas jobb. Hun forsker på salamandre og håper på å få en pris for forskningsprosjektet sitt - med salamandre hun har funnet i et vann ved campingplassen. Problemet er at eieren av campingplassen vil bygge ut området og fjerne hele salamandersjøen...
Dorji får uventet hjelp fra ei klassevenninne som har sine egne særegne familieforhold og ekstra guts. 

Dette er ei fin bok som sikkert kan passe godt til høytlesning hjemme eller i en klasse. Jeg må innrømme at de duse fargene på omslaget og den litt barnslige tegnestilen gjorde at jeg ventet lenge med å plukke den opp. 

---

Samlaget, 2021
Vente på vind av Oskar Kroon er også ei bok med duse farger på omslaget. Men her passer innholdet mer til det duse. For Kroons fortelling, som fikk den svenske Augustprisen i 2019, er ikke den som roper høyest. Et utdrag fra side 10:

Om kveldane sit eg her på klippa. Då ser eg utover havet og ventar på at sola skal søkke lengst borti der. Då har eg skuggelua på hovudet og hjartet på rett stad. Då drøymer eg om Aberdeen, om Lisboa og Valparaiso. Om andre hamner, ein heilt annan stad.
    I havet finst det så mykje. Om kvelden ser det berre tomt ut, men under overflata lever det og strøymer. Der er løyndommane. Og på himmelen. Der blenker svarte skuggar og seinare på natta stjernene. Så store, så langt borte. Ikkje til å fatte, seier morfar, sukkar og kikkar ned i bakken.
"Evigheita og det uendelege." 

Venge er en gutt som lengter bort fra byen, fra mamma som er lei seg og pappa som har fått baby med den nye kjæresten. Han rømmer helst inn i egne filosoferinger i stedet for å dykke ned i de vanskelige følelsene. Denne sommeren bygger han båt med morfar og møter ei jente som ikke er redd for å stille ubehagelige spørsmål. Rut lengter tilbake til byen og vil helst ikke være på øya der ingen ting skjer. Men kanskje både hun og Venge lærer noe nytt?
Kjenner du et barn - eller en voksen - som liker å sette seg ned og filosofere, kan dette være boka for dem! 

---

Aschehoug, 2021

Apestjernen
 av Frida Nilsson er enkel, hjertevarm, trist og komisk. Her møter vi ni år gamle Jonna, et barnevernsbarn som blir adoptert av en gorilla. Gorillaen bor på en søppelplass, og da passer det kanskje bra at Jonna ikke klarer å holde seg ren og ryddig? Når hun først kommer over frykten for å bli spist, skjønner Jonna at de to faktisk passer helt perfekt sammen.
Gorillaen er en omsorgsfull forelder som gjør det beste hun kan for å få Jonna til å føle seg vel, og for å få hverdagen til å gå rundt. Sammen lurer de folk til å kjøpe kastede ting for en litt for dyr penge. Men så kommer samfunnets støtter for å inspisere hjemmet deres...

Dette minner litt om Rasmus på loffen, De elendige (Jean Valjean og Cosette) og andre klassiske fortellinger om umake foreldre/ barn som strever for å få være sammen. En får også assosiasjoner til Roald Dahl (også på grunn av Per Dybvigs tegninger, som passer godt!) Veldig fin for barn 6-9 år, og kanskje enda lengre opp i alder.  

---

Aschehoug, 2021
Alt som rimer på Gro av Elin Hansson er ei bok som beskriver hvor mye drama det kan bli når ei "alfajente" bestemmer seg for at hun skal ha den nye gutten i klassen, som den sjenerte bestevenninna hennes faktisk liker. Mina har vært forelska i - og sammen med - de fleste guttene i klassen. Venninna Gro har lagd rim av guttenavnene for å holde styr på dem. Nå er det Josh Johansens tur. Men kan noen egentlig bestemme hvem en skal bli forelska i og hvem som skal bli forelska i deg? Eller er det bare sånn at hjertet og kroppen sier BÆM, som kjærlighetens tankskip midt i magen? Gro lurer.
Ei ganske kjent og søt historie, men krydret med artige rim, ei dramakyndig bestemor med hemmelig kjærlighetssorg og ikke minst øving på skolestykket "Balders død". 

---

Aschehoug, 2021

Kys mik
er barnebokdebuten til Mari Grydeland. Fra før av har jeg lest to voksenromaner hun skrev sammen med Jan Zahl (den ene heter faktisk Vi kan godt kysse!)
Kys mik er altså måten en skrev "Kyss meg" på i gammel runeskrift. Det lærer Sara på skolen. Hun syns at kyssing er ekkelt. Hvorfor er det hun som må skrive om runer? Likevel, hun tar oppgaven på alvor og lager ordliste over ulike rune-ord som spres utover i boka.
Også her er det bestevenn- og forelskelsesforviklinger. Og en mørkeredsel så sterk at Sara blir kvalm. Likevel sier hun ja til å bli med på speidertur ute i skogen fordi Jonatan, som har fått diabetes, må ha en venn med seg. Så begynner det ei ny og tøff jente i klassen, Emmy, som blir en ekstra brikke i spillet. 

Tenk om Emmy begynner på speideren her! Da kan hun dra på speiderturen og hjelpe Jonatan, så slipper jeg å dra!
Tenk så bra!
Tenk så forferdelig!
Bra: fordi jeg slipper å dra og slipper å bli redd.
Forferdelig: fordi da er de to alene uten meg.
Da blir de enda bedre venner (...)
Kan man stjele en bestevenn skikkelig sakte og på en så hyggelig måte at man ikke merker det?

Saras redsel for forandring gjør henne etter hvert til en dårlig venn. Kan hun fikse på det?
Språket flyter godt, det er mye luft på sidene og lister i håndskrift som gir et muntlig preg. Og så er det en liten handlings-vri mot slutten! 

---

Gyldendal, 2021
Sommer med Jo av Kristine Rui Slettebakken er bok nummer to. I førsteboka, Jo har skjedd, møtte vi Frida Freedom med lopper i beina og Jo med den store hemmeligheten for første gang. De bor på i en liten by på sørlandskysten, kanskje Kragerø? Men Jo kommer fra Oslo og var den spennende nye gutten i klassen da vi møtte dem for første gang.
Jeg som er en ganske rolig, ryddig og smålåten person, blir fort litt stressa av Frida. Det blir nok de rundt henne av og til også. Hun er full av sprelsk energi, rett og slett. Men for Jo er det ok, når de bare har bestemt seg for at det er venner de er.
(Spoiler: jeg har bestemt meg for at jeg skal bokprate om den første boka om Frida!) 

I andreboka skal Frida på sommerferie med Jo, farmora og faren hans, som ikke er fotograf på Madagaskar, men har vært et helt annet sted - fordi han må. Frida tør fremdeles ikke spørre Jo om detaljene. For nå skal de ha det fint og lett sammen på hytta. Bare tenke på sommer-ting.
Det går ikke så bra.
Så kommer Lars, som egler seg innpå Frida. Det er skikkelig ekkelt. Men også litt spennende.