søndag 7. mars 2021

Voksenbøker i februar (og hva skjer i mars?)

Smeltebilde fra siste februardag.

Måneden februar i korte trekk:

  • Ommøblering i stua. Merkelig hvor mye det å bare flytte salongen hjelper på humøret! Det betyr ikke at vedovnen er satt i drift enda, men i det minste har jeg fått et litt større golv til hjemmetrening og smuling.
  • Februar er måneden for både Valentinsdag og morsdag, og en enslig og barnefri/ barnløs lesehest "flyktet" i år til nytt miljø i Veggli, Rollag kommune. Fin kjøretur nedover Numedal, og ei natt på vertshus, gjorde underverker. OG jeg fikk lest en av romanene nevnt nedenfor.
  • Jeg hadde flere fine IRL-prater med både store og små. Det er en egen sjarm ved det. 
  • Dette var også Grand Prix-måneden! Heiet ikke først og fremst på TIX, men håper på at han kan nå inn til også europeerne i mai.
  • Jeg ble oppslukt av en ny TV-serie, sørkoreanske It's OK To Not Be OK (Netflix). Kan ikke huske før at jeg har sett en serie om en barnebokforfatter! En forfatter som har skjønt at eventyrene har en mørk bunn. Og det er faktisk lagd ekte bildebøker til serien; disse er animert i ulike kapitler og gir en helt spesiell kreativ dybde til det hele. Sleng på fine og morsomme karakterer, litt grøssete stemning, fokus på mental helse og litt trøblete romantikk, og jeg er solgt. 

Lest, men ikke omtalt i februar

I alt leste jeg 18 bøker i årets andre måned. Både fakta og skjønnlitteratur for store og små, illustrerte og tekstbaserte bøker. 

Jeg prøvde meg også på et par bøker som ikke virket for meg; klassikerne Til fyret av Virginia Woolf og The Turn of the Screw av Henry James, som jeg prøvde å høre på lydbok. Fortelleren til James er altfor sentimental og pratsom til at jeg klarte å gjennomføre! Og med Woolf ble det rett og slett for mye indre liv og forvirrende tankesprang (og skiftende følelser). Selv om boka er tynn, klarte jeg rett og slett ikke å lese mer enn en tredjedel inn i boka. Sånt kan jo være interessant å ta til etterretning! 

I dette innlegget forteller jeg om de såkalte voksenbøkene. 

Sånn ganske realistisk

Kagge, 2021


Mageboka: sju steg mot å like kroppen din
 av Hilde Østby var mer tilgjengelig enn Woolf. Østby skriver likevel fra et ståsted jeg ikke kjenner meg helt igjen i, og det kan jeg virkelig være glad for.
Forfatteren har helt fra hun var tenåring prøvd å holde inn magen sin; denne kroppsdelen har blitt et symbol på kroppshat og dårlig selvfølelse for henne. Men hvorfor det? spør hun seg. Når det er så naturlig at magen forandrer seg, at den tar plass, hvorfor forakte den?
Østby skriver blant annet om den indre kritikeren som vokser fram i oss alle, men som får ulik makt. Hvordan vi er programmert til å bli redde for å skille oss ut. Og hvilke ytre mekanismer i samfunnet som skaper fokus på et "ideelt" utseende, særlig for kvinner. Og hvordan kan den enkelte av oss fri oss fra det? 

Som forfatteren skriver mot slutten: dette er ei magebok som endte med å handle om depresjon, angst og surdeigsbrød - og om bading, kosing og dansing.
 

Etter at Niels C. Geelmuyden skrev boka Sannheten på bordet i 2014, har han nå fulgt opp med Sannheten i glasset, om hva vi mennesker drikker, hva drikkene består av og hvordan de er lagd. Jeg leste boka som ebok. 

Cappelen Damm, 2015
Det sunneste vi drikker, er visstnok springvann som kommer fra jordgrunn - fordi det inneholder viktige mineraler. Men flere og flere har blitt avhengige av flaskevann. Hvordan oppstod flaskevannindustrien, og hvordan har de store firmaene klart å ødelegge naturlige forekomster av vann rundt om i verden for å selge oss vann innkapslet i plast til upris? Dette var kanskje det skumleste jeg leste om i boka. Vel er energidrikk og sportsdrikk til hverdagsbruk farlig (og det gir et nytt perspektiv når jeg nå ser ungdommer drikke det), og vinproduksjon og kaffeproduksjon basert på miljøgifter og tilsetningsstoffer er heller ikke bra.
Men vannet vårt. Naturen.
Forfatteren har både fakta og tips til hva hver enkelt forbruker kan drikke med best mulig samvittighet.





Kagge, 2017

Etter å ha pratet med en friluftsglad vaktmester på et nabobibliotek, måtte jeg låne meg Petter uteligger av Petter Nyquist og Eivind Hofstad Evjemo. Mange kjenner sikkert til Nyquist fra TV-serier på TV2 Sumo. Han gjennomførte et prosjekt hvor han levde ute på gata i Oslo i 52 dager. Til alt overmål i den kaldeste årstida og rundt juletider. - Senere har han blant annet tatt med seg 8 rusmisbrukere på overlevelsestur til Nordkapp.

I dette første prosjektet møtte han enkeltpersoner som lærte ham noe nytt, passet på ham som ny på gata, viste ham vennlighet - og som ruset seg og ble borte vekk mens han så på. Mennesker som hadde håp om forandring, men ikke klarte å følge det opp. Han pratet med folk som deler ut mat til hjemløse. I etterkant også med pårørende til og etterlatte etter rusmisbrukere. Og med de som har klart å komme seg ut av rushelvetet.
Selv om Petter ikke var rusmisbruker og selv hadde valgt å leve på gata, fikk han i den korte perioden føle noe av stresset og skammen som følger med.
Det er vond og god lesing mellom de to permene. Anbefales.
 
Kjærlighet i nødsfall av Daniela Krien var boka jeg leste på Veggli vertshus. En kollektivroman, litt som ei novellesamling med lange noveller, men med fortellere som har sammenheng med hverandre. Alle fem er kvinner. To av dem er venninner, den tredje den andres pasient, den fjerde var gift med den tredjes elsker (som nå har funnet enda en ny), den femte er den fjerdes søster. Noen har en mann felles, noen en familie. Men alle har ulike opplevelser - som på en eller annen måte er knyttet til det å være kvinne. Hvilken rolle skal menn spille, og hva med barn, sex, interesser og karriære, skriving, status? Historiene foregår i Tyskland, og det tidligere avdelte landet med ulike politiske retninger virker inn på hvordan flere av personene forholder seg til hverandre og prioriter.
Forlaget Press, 2021             






Vigmostad & Bjørke,
2020

Under samme sol av Gry Strømme er en roman hvor en kommer mer under huden på personene, inn i følelsene deres. Ikke så knapp som Krien, mer nær og beskrivende. Hovedhandlingen foregår i løpet av noen uker i Norge, Frankrike og Kongo.
Rebecca Holmestrand nærmer seg slutten på et diplomatisk prosjekt for FN; målet er at voldtekt brukt i krig skal bli straffeforfulgt. Så vender en kollega seg mot henne i raseri og sprer rykter som gjør at hun må trekke seg fra jobben hun er så nær ved å fullføre. 

Datteren til Rebecca, April, blir oppsagt i jobben som journalist, men håper at et siste intervju med den franske forfatteren Alvaro Aingeru skal redde karrieren. Hun er stor fan av bøkene hans, men når hun møter ham, mister hun alle illusjoner. Hun skjønner at han har noe med en vond hemmelighet i morens fortid å gjøre. Hun og moren har aldri vært nære følelsesmessig. Kan det hjelpe å få vite sannheten om det som skjedde mellom Rebecca og Alvaro?
Kanskje det til og med kan hjelpe Alvaro, som aldri helt har trodd på alle de vakre sannhetene han har skrevet om? 
En liten spoiler: happy ending. Men det føltes helt greit.


Science fiction

Jeg lette etter lydbøker på den amerikanske bibliotek-appen Libby og fant et helt kurs. Temaet er science fiction (forfatteren mener at termen "sci-fi" gjør sjangeren til en klisjé og derfor ikke bør brukes). Tittelen er From here to infinity: An Exploration of Science Fiction Literature av Michael D.C. Drout. Kurset kom ut i 2006, og jeg regner med at det kan ha skjedd litt i sjangeren siden da, men her var det uansett nok å få med seg.

Drout (som leser selv) virker veldig informert og engasjert, så jeg ble overrasket over at han faktisk blir regnet som en ekspert på fantasy mer enn science fiction. Han tar for seg den spede begynnelsen med Frankenstein av Mary Shelley og bøkene til Jules Verne, men bruker ellers mest tid på de store (først og fremst amerikanske) science fiction-forfatterene fra 1900-tallet. Noen, som Isaac Asimov, Ursula Le Guin og Frank Herbert, hadde jeg hørt om, men de fleste var nye bekjentskaper. Drout prøver å definere sjangeren og forteller om hvordan de amerikanske science fiction-bladene - gjerne strengt redigert av en person - spilte en stor rolle i utviklingen og utformingen av tematikk og budskap.

Recorded Books, 2006
Jeg ble inspirert til å låne med meg science fiction hjem fra biblioteket. En av bøkene var Haikerens guide til galaksen, som jeg før har prøvd å lese men av en eller annen grunn gav opp. Jeg er glad for at jeg gav den en ny sjanse. Jeg lånte en fembindsutgave der alle bøkene i Haiker-serien er med. Har lest de to første (Haikerens guide til galaksen og Restauranten der universet slutter), men merker at det er nok for denne gang.
 
Kagge (leste utg.
fra 1998)
I Douglas Adams mest kjente verk skjer det forferdelige (sett fra menneskelig ståsted) at Jorda, Tellus, blir pulverisert fordi den står i veien for en galaktisk motorvei. Dette burde menneskene visst om, for planene for motorveien lå fullt åpne for ettersyn ... på en naboplanet!
Rett før denne katastrofen opplever engelskmannen Arthur Dent at hans eget hus skal jevnes med jorden av lignende grunner. Han reagerer med å legge seg ned foran huset sitt i protest. Men snart får kameraten hans Ford Prefect, som viser seg å være en "haiker" fra en annen planet, overbevist ham om at de må forlate jordas overflate. Det rekker de akkurat i tide. Resten av historien handler om hvordan de to og kompanjongene deres (blant annet en kronisk depressiv robot) kjemper for å overleve reisen mellom ulike planeter (og gjennom tidene). Kanskje de også finner ut av det ultimate spørsmålet som skal handle om Livet, Universet og Alt mulig (svaret er forresten 42). 
 
Dette er sprøtt og fantasifullt, fullt av vendinger; underholdning i seg selv. Men satiren setter søkelyset på ganske så reelle problemstillinger som er aktuelle for oss i dag. Menneskelige oppfinnelser som meningsløst byråkrati, kapitalisme og miljøødeleggelser blir særlig flombelyst og avkledd.


Hva skjer i mars? 

Jeg finner stadig nye bøker jeg har lyst til å lese. Etter Adams har jeg tatt fatt på både fantasy og science fiction av Ursula Le Guin. Jeg tror jeg har lest Trollmannen fra Jordsjø før, men husket ingen ting av den!  Jeg vil også lese på nytt ei bok jeg ble veldig begeistret for en gang i tida: Mnem av Simon Stranger. Hva syns jeg om den i dag? 
Ellers er jeg godt i gang med bibliotekets Vinterles-bingo og leker med tanken på å lage et vlogge-innlegg igjen med det som tema. Vi får se!
 

God lesemåned!

søndag 21. februar 2021

Baksjå og framsjå: januar

Da var årets første måned unnagjort. En uventa kald måned. Måneden som startet med at vi satt klistret til nyhetsskjermene på grunn av et dramatisk jordras. Det virker veldig lenge siden. 
Det merkes at det har blitt lysere. Men fordi det har vært så kaldt og jeg ikke er noen typisk vintersport-/skientusiast, har lyset stort sett bare sneket seg inn til meg gjennom vinduene.

På vei til jobb har jeg av og til hørt på Harry Potters siste eventyr (sjuende boka) på e-lydbok. 
I januar var det forresten bibliotekdiskusjoner (som havnet i mediene) rundt nettopp Harry Potter og forfatteren Rowlings holdninger til transpersoner. 

Blogging i januar

Jeg skrev ett innlegg i uka i gjennomsnitt, i tillegg til oppsummeringa av desember. Som vanlig fikk ventepåblogginnlegg-bunka god tid til å bygge seg opp. Men det ble ganske varierte bok-tema. 

Lest i januar

Noen ord om bøkene jeg ikke har nevnt før: 

Fakta og skjønnlitteratur for voksne

Omslag Det store spillet
Cappelen Damm, 2020
Dataalgoritmer, kunstig intelligens og datalagring er tema i flere nye sakprosabøker. Jeg har lest Det store spillet: hvordan overleve i algoritmenes tidsalder av Bår Stenvik. Tidligere har jeg lest sci-fi-romanen hans om en mann som overfører bevisstheten sin til en datamaskin, den skrev jeg om her. Og Stenvik tar utgangspunkt i "store fortellinger" eller allegorier også i denne sakprosaboka når han undersøker hvordan informasjon blir samlet inn om oss og brukt av ulike selskaper. (Jeg vil aldri ha smartklokke, uansett hvor fikst det virker!)
På forlagets side kan du høre en podcast med forfatteren og lese de første sidene av boka. 
 
----

Omslag Eg et før eg kjem
Samlaget, 2020

Eg et før eg kjem
av Kari Anne Bye er ei diktsamling, men også en sammenhengende fortelling fra et moderne dateliv med utgangspunkt i Tinder. Denne boka ble liggende i stua mi lenge med flere lapper i.
Dette er muligens ikke boka du skal lese hvis du har klokkertro på det å finne kjærligheten på nettet, og vil beholde den. For den kvinnelige hovedpersonen blir ganske så desillusjonert underveis. Men dikteren treffer godt med bildene som er brukt for å beskrive nettopp desillusjonen, lengselen og de mange spørsmålene som dukker opp. For eksempel: 

BALL

Tinder var mest som kanonball.
Alle spelte
men ingen ville bli treft. 

Og akkurat som da jeg så TV-serien Hjem til jul (Netflix), fikk jeg lyst til å tipse hovedpersonen om den hyggelige bartenderen. Kunne han vært noe...?

---- 

Omslag Frøken Island
Pax, 2019

Frøken Island
av Audur Ava Ólafsdóttir var den eneste voksenromanen jeg leste i årets første måned. Og den var en virkelig god leseropplevelse. Det er lett å leve seg inn i personene og se for seg det som skjer.

Vi møter Hekla, ei ung jente med forfatterambisjoner som reiser til Reykjavik for å komme nærmere drømmen. Dessverre er Island på 60-tallet ganske så fordomsfullt mot unge kvinner, kanskje særlig de vakre, som Hekla. Hun får raskt et tilbud om å stille i en skjønnhetskonkurranse, men takker bestemt nei.
Det er tre menn i historien om Hekla. De to første er faren hennes og bestekompisen Jon John, som støtter og hjelper henne på veien. Så er det den nye kjæresten hennes Starkadur, som hun skjuler forfatterdrømmene sine for fordi han selv er en dikter som vil være i rampelyset. Hekla blir en konkurrent.
Heklas venninne ble tidlig mor og drømmer om et liv utenfor hjemmet, det livet de to jentene forestilte seg at de kunne få da de vokste opp.

Boka skildrer et bysamfunn som fremdeles er preget av trange kjønnsroller. Den skildrer også nydelige vennskap mellom selvstendige sjeler som prøver å finne plassen sin i dette samfunnet.

Tegneseriebøker

Jeg leste fire norske tegneserier, alle med barn som målgruppe og trygt plantet i fantasysjangeren. Alle har kommet ut på forlaget Egmont; klikk under bildene for å se utdrag fra bøkene. 

Jeg leste bok 2 og 3 i den populære Nordlys-serien av Malin Falch. Jeg skrev om førsteboka her. Vi fortsetter reisen i en fantasyverden inspirert av norrøn folketro sammen med Sonja. Etter hvert dukker det opp vikinger og et fjellfolk som kan minne litt om samene, men er gjort mer allmenne, sikkert med hensyn til et internasjonalt publikum. 

Debutantene Dina Norlund og Charlotte Sandmæl har lagd historier med et enda mer allment og internasjonalt preg.  

Egmont, 2021

Snøkattprinsen
av Dina Norlund er en mangainspirert historie, et eventyr med en avslutning.
En ung snøkatt blir lurt ut på eventyr av de slemme brødrene sine, men ender opp med å finne skatten han var ute etter - med hjelp av sandrevene, som han alltid har sett på som fiender. Litt som i den tredje Nordlys-boka blir helten nødt til å revurdere hvem han kan stole på og hvem som sitter på sannheten.
Jeg skulle ønske at figurene var tegnet klarere opp, det er ikke alltid jeg skjønner hva jeg egentlig ser på. Ellers fin lesning.

Forrådt av Charlotte Sandmæl er første boka i en ny serie, Dragens øye.
En ung

Egmont, 2021

askealv mister de magiske kreftene sine til en sjalu søster og blir nødt til å flykte inn i menneskenes verden. Søsteren følger etter - så hvordan skal det gå?
Vår helt har blitt opplært til å tro på seg selv, men har beholdt et vennlig sinn. Søsteren på sin side har blitt nedvurdert og kritisert og har hardnet til. Slik oppstår hovedkonflikten.
Sandmæls historie er lettere å følge rent teknisk, stilen hennes (eller fargeleggingen?) ligger nærmere Nordlysbøkene. Og det blir spennende å se fortsettelsen. Det er verd å merke seg at hovedpersonen Kha er binær, altså har udefinert kjønn - noe nytt i norsk barnelitteratur.

Egmont, 2021

Så har veteranen Frode Øverli (best kjent for Pondus-stripene) lagd Frida og jakten på nesehårene hvor han veksler mellom tegneseriesider og tekst/ illustrasjoner. Frida er den fantasifulle og tøffe datteren til Pondus, som en natt blir vekket av snille, men monsteraktige skapninger. De trenger hjelp til å erstatte strengene i en harpe som lager godt vær. Strengene er lagd av et trolls nesehår, så her legges det opp til et skikkelig eventyr!

Mer for barn og unge

Gutten, muldvarpen, reven og hesten av Charlie Mackesy har fått mye omtale og

 , 2020

ros internasjonalt. Mackesy har lagd en søt motivasjonsbok som kan minne om Ole Brumm. På hvert oppslag er det et gullkorn med tegning til. De støttende ordene særlig muldvarpen kommer med, er ikke veldig originale. For min del var det  tegningene som gav den største opplevelsen. Men noen sider tok jeg bilder av.

Passe happy av Kari Stai er en av vårens nynorske barnebøker fra Samlaget. Her møter vi Juri (12), som strever med en fersk skilsmisse mellom foreldrene og en intens, men nytteløs forelskelse. I Sofi, som oppfører seg dårlig mot ham. Juri vil bare være akkurat passe happy og slippe stress. Da hjelper det å ha en venn som Evy.
Dette er ei fin bok som er lett i språket, med fine beskrivelser. Som vanlig i Samlagets utgivelser for barn savner jeg likevel et

Samlaget, 2021


mer spenstig design og mer fargesterke tegninger. Det ville gitt denne fine fortellinga mer appell. Kari Stai er best kjent for Jakob og Neikob-bøkene. Kunsten hennes har en blanding av en naivistisk og abstrakt stil som passer godt i disse bildebøkene, men mindre i ei bok som skal plukkes opp av bokslukerne.

Gursli Berg, 2020

Brevene fra Maresi
av Maria Turtschaninoff er den tredje boka i serien Krøniker fra Det røde klosteret. Bøkene er fra samme univers og har alle et tydelig fokus på de sterke kvinnene, men kan godt leses hver for seg. 

Maresi var fortelleren i førsteboka, og nå har hun reist fra klosteret for å danne skoler for barn i landsbyen hun kom fra. På hjemstedet er det ikke vanlig for jenter å ha lærdom om annet enn praktiske ting, og det gjelder for en stor del også guttene. Familien, særlig moren, forventer at hun skal gå inn i rollene hun var vokst opp med, det som kreves av en landsbyjente. Men Maresi står i mot. Gradvis får hun flere med seg på tanken om at ting kan bli annerledes. At de heller ikke trenger å bli undertrykt og utsultet av herskerne i landet. Hun blir en leder og inspirator, ikke bare for sin egen landsby, men for et større område. 
Maresi møter en mann som viser seg å være den hjelperen hun trenger i prosjektet sitt, og ikke bare en romantisk partner.

Samlaget, 2020

Aleksander den store
er debutboka til Peter Strassegger, ei ungdomsbok om en unggutt som starter et nytt liv i en norsk småby. Han har i et raserianfall slått sin egen mobber helseløs i landet han kom fra (som ikke er spesifisert); foreldrene håper at han nå kan roe seg ned i et nytt miljø. Men mobberne fins også i Norge, og Aleksander har ikke tenkt å bakke unna. Hvor langt skal han gå for å understreke at ingen skal kødde med ham? En medelev som også har vært en underdog, ser redningen i den nye gutten, men forventer nok en annen type hevn enn det Aleksander kan være med på.
Boka er ganske raskt lest, men med et tøft innhold og en uavklart slutt. 

A propos det jeg sa om omslag på Samlaget-bøkene over: dette er noe helt annet! Veldig bra!

 

Hva skjer i februar?   

Dette innlegget har tatt såpass lang tid å lage at mildværet nå har kommet! Harry Potter med Stephen Fry er lagt vekk og et amerikansk kurs i science fiction gjennomført (også det på lydbok), noe som har ført til at jeg blant annet har våget meg på Den komplette Haikerens guide til galaksen av Douglas Adams. Det går litt trått, meget mulig fordi det skjer så masse i eventyret om Arthur Dent med venner, og det kreves et virkelig våkent hode for å følge med.
Ellers har jeg så langt rukket å lese likt og ulikt i februar, også bøker jeg vil huske. 

God lesemåned!