Baksjå og framsjå: januar

Da var årets første måned unnagjort. En uventa kald måned. Måneden som startet med at vi satt klistret til nyhetsskjermene på grunn av et dramatisk jordras. Det virker veldig lenge siden. 
Det merkes at det har blitt lysere. Men fordi det har vært så kaldt og jeg ikke er noen typisk vintersport-/skientusiast, har lyset stort sett bare sneket seg inn til meg gjennom vinduene.

På vei til jobb har jeg av og til hørt på Harry Potters siste eventyr (sjuende boka) på e-lydbok. 
I januar var det forresten bibliotekdiskusjoner (som havnet i mediene) rundt nettopp Harry Potter og forfatteren Rowlings holdninger til transpersoner. 

Blogging i januar

Jeg skrev ett innlegg i uka i gjennomsnitt, i tillegg til oppsummeringa av desember. Som vanlig fikk ventepåblogginnlegg-bunka god tid til å bygge seg opp. Men det ble ganske varierte bok-tema. 

Lest i januar

Noen ord om bøkene jeg ikke har nevnt før: 

Fakta og skjønnlitteratur for voksne

Cappelen Damm, 2020

Dataalgoritmer, kunstig intelligens og datalagring er tema i flere nye sakprosabøker. Jeg har lest Det store spillet: hvordan overleve i algoritmenes tidsalder av Bår Stenvik. Tidligere har jeg lest sci-fi-romanen hans om en mann som overfører bevisstheten sin til en datamaskin, den skrev jeg om her. Og Stenvik tar utgangspunkt i "store fortellinger" eller allegorier også i denne sakprosaboka når han undersøker hvordan informasjon blir samlet inn om oss og brukt av ulike selskaper. (Jeg vil aldri ha smartklokke, uansett hvor fikst det virker!)
På forlagets side kan du høre en podcast med forfatteren og lese de første sidene av boka. 

 

----

Samlaget, 2020

Eg et før eg kjem av Kari Anne Bye er ei diktsamling, men også en sammenhengende fortelling fra et moderne dateliv med utgangspunkt i Tinder. Denne boka ble liggende i stua mi lenge med flere lapper i.
Dette er muligens ikke boka du skal lese hvis du har klokkertro på det å finne kjærligheten på nettet, og vil beholde den. For den kvinnelige hovedpersonen blir ganske så desillusjonert underveis. Men dikteren treffer godt med bildene som er brukt for å beskrive nettopp desillusjonen, lengselen og de mange spørsmålene som dukker opp. For eksempel: 

BALL

Tinder var mest som kanonball.
Alle spelte
men ingen ville bli treft. 

Og akkurat som da jeg så TV-serien Hjem til jul (Netflix), fikk jeg lyst til å tipse hovedpersonen om den hyggelige bartenderen. Kunne han vært noe...?

---- 

Pax, 2019

Frøken Island av Audur Ava Ólafsdóttir var den eneste voksenromanen jeg leste i årets første måned. Og den var en virkelig god leseropplevelse. Det er lett å leve seg inn i personene og se for seg det som skjer.

Vi møter Hekla, ei ung jente med forfatterambisjoner som reiser til Reykjavik for å komme nærmere drømmen. Dessverre er Island på 60-tallet ganske så fordomsfullt mot unge kvinner, kanskje særlig de vakre, som Hekla. Hun får raskt et tilbud om å stille i en skjønnhetskonkurranse, men takker bestemt nei.
Det er tre menn i historien om Hekla. De to første er faren hennes og bestekompisen Jon John, som støtter og hjelper henne på veien. Så er det den nye kjæresten hennes Starkadur, som hun skjuler forfatterdrømmene sine for fordi han selv er en dikter som vil være i rampelyset. Hekla blir en konkurrent.
Heklas venninne ble tidlig mor og drømmer om et liv utenfor hjemmet, det livet de to jentene forestilte seg at de kunne få da de vokste opp.

Boka skildrer et bysamfunn som fremdeles er preget av trange kjønnsroller. Den skildrer også nydelige vennskap mellom selvstendige sjeler som prøver å finne plassen sin i dette samfunnet.

Tegneseriebøker

Jeg leste fire norske tegneserier, alle med barn som målgruppe og trygt plantet i fantasysjangeren. Alle har kommet ut på forlaget Egmont; klikk under bildene for å se utdrag fra bøkene. 

Jeg leste bok 2 og 3 i den populære Nordlys-serien av Malin Falch. Jeg skrev om førsteboka her. Vi fortsetter reisen i en fantasyverden inspirert av norrøn folketro sammen med Sonja. Etter hvert dukker det opp vikinger og et fjellfolk som kan minne litt om samene, men er gjort mer allmenne, sikkert med hensyn til et internasjonalt publikum. 

Debutantene Dina Norlund og Charlotte Sandmæl har lagd historier med et enda mer allment og internasjonalt preg.  

Egmont, 2021

Snøkattprinsen av Dina Norlund er en mangainspirert historie, et eventyr med en avslutning.
En ung snøkatt blir lurt ut på eventyr av de slemme brødrene sine, men ender opp med å finne skatten han var ute etter - med hjelp av sandrevene, som han alltid har sett på som fiender. Litt som i den tredje Nordlys-boka blir helten nødt til å revurdere hvem han kan stole på og hvem som sitter på sannheten.
Jeg skulle ønske at figurene var tegnet klarere opp, det er ikke alltid jeg skjønner hva jeg egentlig ser på. Ellers fin lesning.

Forrådt av Charlotte Sandmæl er første boka i en ny serie, Dragens øye.
En ung

Egmont, 2021

askealv mister de magiske kreftene sine til en sjalu søster og blir nødt til å flykte inn i menneskenes verden. Søsteren følger etter - så hvordan skal det gå?
Vår helt har blitt opplært til å tro på seg selv, men har beholdt et vennlig sinn. Søsteren på sin side har blitt nedvurdert og kritisert og har hardnet til. Slik oppstår hovedkonflikten.
Sandmæls historie er lettere å følge rent teknisk, stilen hennes (eller fargeleggingen?) ligger nærmere Nordlysbøkene. Og det blir spennende å se fortsettelsen. Det er verd å merke seg at hovedpersonen Kha er binær, altså har udefinert kjønn - noe nytt i norsk barnelitteratur.

Egmont, 2021

Så har veteranen Frode Øverli (best kjent for Pondus-stripene) lagd Frida og jakten på nesehårene hvor han veksler mellom tegneseriesider og tekst/ illustrasjoner. Frida er den fantasifulle og tøffe datteren til Pondus, som en natt blir vekket av snille, men monsteraktige skapninger. De trenger hjelp til å erstatte strengene i en harpe som lager godt vær. Strengene er lagd av et trolls nesehår, så her legges det opp til et skikkelig eventyr!

Mer for barn og unge

Gutten, muldvarpen, reven og hesten av Charlie Mackesy har fått mye omtale og

 , 2020

ros internasjonalt. Mackesy har lagd en søt motivasjonsbok som kan minne om Ole Brumm. På hvert oppslag er det et gullkorn med tegning til. De støttende ordene særlig muldvarpen kommer med, er ikke veldig originale. For min del var det  tegningene som gav den største opplevelsen. Men noen sider tok jeg bilder av.

Passe happy av Kari Stai er en av vårens nynorske barnebøker fra Samlaget. Her møter vi Juri (12), som strever med en fersk skilsmisse mellom foreldrene og en intens, men nytteløs forelskelse. I Sofi, som oppfører seg dårlig mot ham. Juri vil bare være akkurat passe happy og slippe stress. Da hjelper det å ha en venn som Evy.
Dette er ei fin bok som er lett i språket, med fine beskrivelser. Som vanlig i Samlagets utgivelser for barn savner jeg likevel et

Samlaget, 2021

mer spenstig design og mer fargesterke tegninger. Det ville gitt denne fine fortellinga mer appell. Kari Stai er best kjent for Jakob og Neikob-bøkene. Kunsten hennes har en blanding av en naivistisk og abstrakt stil som passer godt i disse bildebøkene, men mindre i ei bok som skal plukkes opp av bokslukerne.

Gursli Berg, 2020

Brevene fra Maresi av Maria Turtschaninoff er den tredje boka i serien Krøniker fra Det røde klosteret. Bøkene er fra samme univers og har alle et tydelig fokus på de sterke kvinnene, men kan godt leses hver for seg. 

Maresi var fortelleren i førsteboka, og nå har hun reist fra klosteret for å danne skoler for barn i landsbyen hun kom fra. På hjemstedet er det ikke vanlig for jenter å ha lærdom om annet enn praktiske ting, og det gjelder for en stor del også guttene. Familien, særlig moren, forventer at hun skal gå inn i rollene hun var vokst opp med, det som kreves av en landsbyjente. Men Maresi står i mot. Gradvis får hun flere med seg på tanken om at ting kan bli annerledes. At de heller ikke trenger å bli undertrykt og utsultet av herskerne i landet. Hun blir en leder og inspirator, ikke bare for sin egen landsby, men for et større område. 
Maresi møter en mann som viser seg å være den hjelperen hun trenger i prosjektet sitt, og ikke bare en romantisk partner.

Samlaget, 2020

Aleksander den store er debutboka til Peter Strassegger, ei ungdomsbok om en unggutt som starter et nytt liv i en norsk småby. Han har i et raserianfall slått sin egen mobber helseløs i landet han kom fra (som ikke er spesifisert); foreldrene håper at han nå kan roe seg ned i et nytt miljø. Men mobberne fins også i Norge, og Aleksander har ikke tenkt å bakke unna. Hvor langt skal han gå for å understreke at ingen skal kødde med ham? En medelev som også har vært en underdog, ser redningen i den nye gutten, men forventer nok en annen type hevn enn det Aleksander kan være med på.
Boka er ganske raskt lest, men med et tøft innhold og en uavklart slutt. 

A propos det jeg sa om omslag på Samlaget-bøkene over: dette er noe helt annet! Veldig bra!

 

Hva skjer i februar?   

Dette innlegget har tatt såpass lang tid å lage at mildværet nå har kommet! Harry Potter med Stephen Fry er lagt vekk og et amerikansk kurs i science fiction gjennomført (også det på lydbok), noe som har ført til at jeg blant annet har våget meg på Den komplette Haikerens guide til galaksen av Douglas Adams. Det går litt trått, meget mulig fordi det skjer så masse i eventyret om Arthur Dent med venner, og det kreves et virkelig våkent hode for å følge med.
Ellers har jeg så langt rukket å lese likt og ulikt i februar, også bøker jeg vil huske. 

God lesemåned!

Gave, en diktsamling

Cappelen Damm, 2020

Denne boka med juledikt leste jeg først etter jul. Og det gjorde ingen ting. Kanskje det passer litt ekstra godt inn i en tid der en lengter etter det koselige, men det føles langt borte?
Omslaget er pyntet med idylliske, tradisjonelle julemotiver. Symboler på stemningen og gleden og freden en gjerne ønsker seg. Nettopp starten på det første diktet peker på dette: 

God jul til snøen,
den første snøen,
en kåpe full av forhåpninger,
lette gardiner og silkelaken.

Mange av diktene begynner med "god jul til..."
Og det er gjerne slik at fortelleren vil vise mottakeren takknemlighet eller trøste. De som gruer seg til jul, får for eksempel et eget dikt.

 
Denne tynne, nette boka er delt inn i ti deler. Innen hver del er det dikt uten tittel, ett på hver side. Den første delen heter "Snø". Dahle er en mester med språklige bilder, og snøen kan være et bilde på mye forskjellig. 

Det som skjuler og stenger inne. Det som er nytt. 

En får en viss idé om at dette er en diktsyklus, for diktene henger sammen. 

Leseren får noen gløtt inn i en situasjon som minner om et samlivsbrudd. Tapt eller sviktet kjærlighet. Noe som kan være ekstra vondt nettopp i juletida, når "alle" skal hjem til et hjem som har forandret seg. 

I én del møter vi en "jeg" og "du" som ikke når inn til hverandre. I en annen: jomfru Maria som skammer seg og hele tiden ber om unnskyldning for noe som ikke er hennes skyld. En skyld som går fra mor til datter. - Eller et valpekull som skaper glede i en vond tilværelse. 

Det er litt trist. Men også håpefullt. Og vakkert.  

Heimat

Spartacus, 2019

Hvordan kan man vite hvem man er,
hvis man ikke vet hvor man kommer fra?

I perioder har jeg prøvd å finne ut mer om forfedrene mine, puslet sammen biter som har manglet i et puslespill. Jeg er ikke alene om det. For mange ligger det en fascinasjon i det å lete etter slektslinjer og historier fra fortiden. Kan det forklare hvordan en selv ble som en ble?
Noen overraskelser kan en få. Min egen tippoldefar reiste for eksempel til USA før sønnen hans, min oldefar, ble født. Dette var noe vi i familien ikke visste. Vi vet heller ikke hvor mye oldefar selv fikk vite og hvordan faren han aldri fikk møte, påvirket ham. 

Men hva hvis det ikke er bare din egen familie som har hemmeligheter, men et helt folk? Et folk som ikke klarer forholde seg til sin egen identitet, sin egen kultur, som skammer seg?
Forfatteren av Heimat: et tysk familiealbum, Nora Krug, har utforsket den tyske, doble identiteten. Som tysker har hun kulturtradisjoner, natur og historie hun kan være stolt av, elementer hun kjenner på som nære og gode. Men hun klarer ikke helt å være stolt eller glad, siden alt blir overskygget av denne digre elefanten i rommet: verdenskrigen(e), nazistenes grusomheter, som den dag i dag blir koblet med det tyske.

Krug hadde da boka ble lagd bodd i USA i 12 år. Etter som årene gikk, ble hun mer og mer opptatt av det tyske, det hun reiste fra. Hun så sterk nasjonalfølelse blant de tyske innvandrerne i USA, men på den andre siden innbarkede fordommer mot tyskere i amerikansk offentlighet, noe som holdt skammen i live.
Krug ble særlig opptatt av sin egen families historie og ville finne ut hvilke forhold foreldrene kom fra. Hvorfor hadde faren brutt alle bånd til sin familie? Og hvordan hadde besteforeldrene forholdt seg til nazismen? Var historiene hun hadde hørt, riktige? Kunne hun løse noen familiegåter som aldri var blitt løst?   
Hun oppsøkte gjenlevende slektninger, kikket i gamle loft og i offentlige arkiver. Og samlet det hun fant til denne boken. 

Dette er noe så uvanlig som gjennomillustrerte memoarer. Tegninger, først og fremst, men krydret med fotografier og kopier av gjenstander. I ett tilfelle legger hun to fotografier oppå hverandre. Det grafiske uttrykket gir en helt spesiell, følelsessterk virkning. Alt Krug opplever og alt hun forestiller seg at forfedrene opplevde, blir nært.
Det er brukt ulike fargetoner gjennom boken. For oversiktens skyld kan en merke seg at sidene som handler om morssiden av familien har fått grønntoner, mens farssiden har fått rødtoner. Det hjelper også med familietre på omslaget. For det er en del personer å holde styr på.

Jeg liker kanskje ekstra godt sidene med "notater fra en utvandrer med hjemlengsel", hvor Krug forteller om ting hun savner fra Tyskland eller har tatt med seg til USA. Visste du at den tyske folkesjelen visstnok er nært knyttet til skogen?  

De siste årene har nok folk flest fått med seg at det i verdenskrigen fantes mange nyanser, ikke bare helter og skurker, i Norge og andre land. Det å holde på fiendebilder gjennom generasjoner hjelper ingen. Det blir som en trykkoker som en dag må eksplodere. 

Denne boka kan forhåpentligvis hjelpe til med å lette på lokket og gi en ny forståelse av hva det kan være å være tysk - og ha et tysk hjem.