lørdag 30. januar 2010

Så var det fantasy



Har nå lest meg opp på litteratur om fantasy. Utrolig spennende! Visste du at den første skikkelige fantasyboka, Phantastes ble skrevet av George MacDonald i 1858? Jeg har bestilt den fra et bibliotek og gleder meg veldig.

Ellers har jeg lest litt i Nibelungsagaen, egentlig en opera av Wagner som bygger på eldgamle myter. Den handler blant annet om en ring, smidd av en dverg, som tar makt over den som bærer den og får ham til å gjøre onde ting. Hm. Høres litt kjent ut.

Poenget er at fantasylitteraturen ikke står alene, selv om den har sine særtrekk - det er en litteraturform i en lang rekke av fortellinger.
Og så fins det uendelig mange fantasybøker også, som de fleste vet. Heldigvis også mange som ikke følger sjangerlovene, eller som er så bra skrevet at du glemmer at de gjør det.

I går så jeg filmen Avatar. En bastard, blanding av action, science fiction, urfolkmyter og fantasy. Men først og fremst nydelig animasjon. Eneste aberet var den overtydelige annerledesgjøringen av de innfødte. Ugh, ugh.

Se traileren her!

Lått og løye


Her kommer noen få ord (å, den edle begrensningens kunst) om de humoristiske bøkene jeg tok med meg hjem for noen dager siden.

Harry og Ivar i Junaited Statesen: lett å lese; typer (den ufordragelige og den litt for snille kompisen, den skurkete onkelen) skaper humoren.

En pingles dagbok: tegningene gjør alt - perfekt for gutter - lat og noe usympatisk hovedperson i uheldige situasjoner.

Iqbal Farooq og kronjuvelene: indere på "bærtur" i Danmark - du må bare le - litt spenning og uten dødpartier.

Svein og rotta og kloningen: ikke først og fremst morsom, men tegningene hjelper - godt, uhøytidelig språk, lett å lese - om liv, død og vennskap.

Doktor Proktors tidsbadekar: morsom, spennende, mysterier - helt unike typer - veldig bra.

Markus og Diana: trist og morsom på samme tid, ønsket om å være en annen enn seg selv.

Puddingmannen: guttemorsom; synlig forteller, men ikke masete; sprø og original.

En stor, farlig hund og to geniale oppfinnere: sterk fortellerstemme, men ok, veldig spesielle typer, hva skjer når alt går galt?

Ulykkelig ende: altfor tydelig, masete forteller, ekstrem Roald Dahl; humrer av og til, men mest lei.

Jeg er super: forviklinger, under gjennomsnittet intelligent hovedperson uten sosiale vibber og forlest på GAMLE detektivromaner; liker Elias og bestemora bedre (Au da!)

Ånden er løs: veldig original, mye ordkunst som bare treffer de voksne, typer og barnslig humor for barn (ungdom?)

søndag 24. januar 2010

Den mest magiske boka lest på lenge!



Jeg har veldig gode erfaringer med Terry Pratchett! Han har den rette blandingen av intelligent humor, typetegning, ordspill og spenning.
Magiske Maurits og hans gløgge gnagere er et flott eksempel på det! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har begynt på den før.

Boka handler om katten Maurits, menneskegutten Knut med fløyta og ikke minst de intelligente, snille rottene i Klanen. (Gjesp... kjedelig barnebok med dyr i hovedrollene, tenker du. Vel, dyr trenger ikke være barnslige. Husk Animal Farm og Amberville.)

Både rottene og Maurits har fått talens bruk med intelligens, selvbevissthet og (i ulik grad) samvittighet på kjøpet etter å ha spist fra henholdsvis magikernes søppeldynge og ei rotte som har spist fra den samme søppeldynga. De snakkende rottene danner et samfunn med et slags livssyn bygd på eventyret om Kalle kanin.
Katten Maurits er slu, og når han finner fløytegutten, samler han rottene og lager den ultimate forbryterbanden. Rottene terroriserer en by systematisk, Knut kommer "tilfeldigvis" og tilbyr seg å jage skadedyrene vekk med fløyten, og sølv- og gullmynter fyller gjengens lommer før de drar videre til neste by.
Men rottene og gutten har fått en gnagende samvittighet, og Maurits lover dem at denne byen - Bad Blintz - skal bli den siste. Det blir den også, men på en helt annen måte enn tror.

Magiske Maurits er underholdning, spenning og grøss, men det er også store tanker om instinkt og intelligens, samvittighet og ære. Helt perfekt for meg.

De andre bøkene på humor-lista blekner i forhold. Noen av dem er dessverre irriterende barnslige. - Jeg skal ikke la denne påstanden stå uforklart, det kommer mer!

fredag 22. januar 2010

Litt gøy må vi også ha!


Oppgave: "Finn morsomme bøker til mellomtrinnet (10-12-åringer), noe som Svein og rotta."

Løsning: forsøksvis bokliste

Svein og rotta og kloningen (sier seg selv)(Marit Nicolaysen)
Iqbal Farooq og kronjuvelene (Manu Sareen)
Markus og Diana (Klaus Hagerup)
En stor farlig hund og to geniale oppfinnere (Jon Ewo)
Doktor Proktors tidsbadekar (Jo Nesbø)
Harry og Ivar i Junaited Statesen (Lars Mæhle)
Jeg er super! (Bjørn Ingvaldsen)
Puddingmannen (Jan Chr. Næss)
Ånden er løs! (Reidar Kjelsen)
Ulykkelig ende (Philip Ardagh)
Magiske Maurits og hans gløgge gnagere (Terry Pratchett)
En pingles dagbok (Jeff Kinney)

Ikke helt galt, det vel? Tiden vil vise seg fram.

tirsdag 19. januar 2010

Scary business - spenning i januar

På lista mi over bøker jeg har kjøpt inn til biblioteket det siste året er det en overvekt av spenningsserier. Jeg har en teori om at spenning må til for å få barna til å lese, men jeg liker spenning sjøl også (overraskelse!), så dermed blir det gjerne slike bøker jeg ser etter. (Det fins selvfølgelig andre typer spenning, men det er en annen historie.)

Men skal vi kjøpe inn
1) Beastly business? Bok nummer 1 i serien, Varulv mot drage, var lett å lese. Noen tegninger, fine, ingen overraskelser i handlinga (hvis du ser bort fra at hovedpersonen er en varulv. Kjenner ingen andre av arten (og nei, Jacob Black teller ikke!)) Tror denne vil være fin å anbefale for unger 8-11 som leselysten har grepet fatt i.

2) Charlie Bone? Jeg var jo ikke spesielt begeistra første gang jeg møtte ham - Harry Potter-kloning, tenkte jeg. Men det hjalp å lese bok 2. Fremdeles ikke veldig bra skrevet, men spennende! I Charlie Bone og tidsbryteren møter Charlie sin oldefars bror, Henry, som har blitt sendt gjennom tiden etter å ha stirret inn i en spesiell glasskule. Det var fetteren til Henry som sendte ham av sted, og skurken lever i beste (ok, nest beste) velgående på Blaars akademi.

Vi får se hva jeg gjør.

Ellers har jeg nå blitt ferdig med Avgrunnen av Roderick Gordon og Brian Williams, oppfølgeren til Tunneler. Jeg likte ikke bok 1 veldig godt, den fikk aldri taket i meg, men denne toeren var god. Kanskje det er det kvinnelige aspektet som kommer inn?:) Wills mor, fostermor og søster (som egentlig er...) er med som henholdsvis heltinne med kampglød, sløvt hespetre og superskurk. Will, som i forrige bok reiste ned til Kolonien under jorda for å finne arkeolog-stefaren sin, fortsetter her letingen sammen med kameraten Chester og broren Cal. Vi får også se glimt fra stefarens hodegale ekspedisjon. Det er rett og slett mer av det meste - personer, historier, monstre og skurker.
Det kommer ei bok til. Vi kjøper den, selvfølgelig.

Til slutt litt om Yngve Frøyens Gutten som hatet desember. Uææææææh! De som har lest Forfedrene av samme forfatter vet hva som venter: solid grøss. For noen år siden skrev han en tanke lysere, men likevel fantasifulle fortellinger om Landet bak døra, der drømmene blir virkelige, men nå er det altså fullstendig mørkt.
Boka begynner den 15. desember. Benjamin ligger på sykehus etter å ha sovnet ute i snøen på foreldrenes kirkegård. Det blir starten på et mareritt for både ham og byen han bor i - som faktisk får en stemme på side 28:

Det var slik de opererte, mintes byen. Aldri stå stille. Alltid en ny og større plan. Lage en fabrikk. Ti fabrikker. Skaffe seg en mektig venn. Hundre mektige venner. Bystatus. Hovedstad.
Byen begynte nesten å tro på det selv.
Men det var bare et luftslott. Det var ikke alt penger kunne kjøpe.
Uansett, pengene tok slutt (...)
Nå var den ingenting.
Ingenting.
Ingen.
Bare redd.
Noen gravde hull i den og fylte den med død.


Hekser som i eventyret om Hans og Grete, eller som i wicca. Daudinger, vampyrer og onde lærere i et unaturlig tungt snøfall. Ikke noe for de sarte ... og kanskje heller ikke for barn? Du er herved advart!

mandag 18. januar 2010

Lest i 2009


I 2009 leste og blogget jeg om 124 bøker. Skal ikke komme med hele lista, men gi dere topp fem i ulike sjangre!

Fem beste barnebøker:
Selma og ballettmonseret/Jan Chr Næss
Fortellinger fra ytre utkant/Shaun Tan (allalders)
Alexandria og de tre gåtene/Jan Chr Næss
Knokkellabyrinten/Rick Riordan
Kosmisk/Frank Cottrell Boyce

Fem beste ungdomsbøker:
Sjeleter/Michelle Paver
Dødslekene + Opp i flammer/Suzanne Collins
Gone/Michael Grant
Slangeringen: Døden er her/Liv Margareth Alver
Tilfeldigvis: Arial Footlights historie/Silje E. Fretheim

Fem beste spenningsbøker:
Etter midnatt/Stephen King
Skyggelandet/Tom Egeland
Taita og den 7. gåten/Wilbur Smith
Gravkammer/Kate Mosse
Vindens skygge/Carlos Ruiz Zafon

Fem mest spesielle bøker:
Mesteren og Margarita (+ Fatale egg)/Michail Bulgakov
Skrinet skal opnast um hundre år/Olav Sletto
Dine øyne så meg/Sjón
La den rette komme inn/John Ajvide Lindqvist
Mnem/Simon Stranger

Fem beste drama (ikke så mange å ta av!):
Katteøyet/Margaret Atwood
Fremmedordbok for kjærester/Xiaolu Gou
Steffen tar sin del av ansvaret/Christian Valeur
31 almanac road/Lisa Jewell
Alias Grace/Margaret Atwood

Fem beste fantasy:
Landet under isen/Lars Mæhle
Song for Eirabu/Kristine Tofte
Ekteskapene mellom sone tre, fire og fem/Doris Lessing
Magic study/Maria V. Snyder
Det svarte sverdets hemn/Åsmund Forfang

Fem beste fakta:
Sitt ned og hold kjeft!/Knut Nærum (kanskje ikke fakta...)
Ingen ingensteds/Donna Williams
Se oss!/Amal Aden
Mine tårer fløt rikelig/Oddmund Ljone
Dewey: bibliotekkatten som erobret småbyen.../Vicky Myron

lørdag 9. januar 2010

I disse virustider




"Virus (lat. gift[5]) er genetiske elementer som kan reprodusere seg uavhengig av cellenes kromosomer, men er avhengig av selve cellen (...) Virus er blant de mest tallrike «mikroorganismer» på vår planet og kan infisere alle typer av cellulære organismer." (Wikipedia)

I går så jeg begynnelsen av en skremmende britisk tv-serie med navnet Survivors (Etter katastrofen). Den er faktisk lagd i 2008, altså før svineinfluensaen inntok verden. Her blir Europa og etter hvert resten av verden rammet av et slags influensavirus som utsletter store deler av befolkningen. Viruset angriper kroppen så den bryter ned seg selv. Og de overlevende må samarbeide for å leve.

Det fins sikkert mange filmer og romaner som handler om virus. Kommer på to stykker nå:
1) The Judas Strain, en thriller der et overlevende virus fra Marco Polos dager blir sluppet løs i Stillehavet (tror jeg det var) og utviklet som et terrorvåpen. Kanskje den beste thrilleren jeg har lest så langt.
2) Boka jeg holder på med nå, Avgrunnen av Roderick Gordon og Brian Williams. Etterfølgeren til denne boka. Her er det "underjordiske" i den bokstavelige betydningen av ordet - mennesker som har lagd seg en verden under jorda - som forbereder en krig mot oss jordiske med virus.

Hvorfor lage spenning av noe så grusomt og samtidig så realistisk? Glem ufoer og monstre, her har du noe vi egentlig bør være forberedt på. Så ille det enn høres ut.

Unnskyld hvis jeg tok fra deg nattesøvnen nå.

(Før du spør: ja, jeg tok vaksinen. Men bør visst ta den en gang til, har jeg hørt.)

torsdag 7. januar 2010

Politi og røver


Det er en syk verden vi lever i. De fleste ønsker seg i teorien et rettferdig samfunn, men det er så mye som ikke stemmer med dette bildet.

En aktuell sak: tenåringen Oda Moe ble drept med kaldt blod. Nå krever familien 300 000 kroner i erstatning. Greit, syns jeg! Til sammenligning krever kona (ekskona?) til Tiger Woods flere millioner for utroskap!

Her om dagen leste jeg boka Politi og røver av Kjetil Østli. Utrolig interessant. Østli fikk faktisk treffe en politispaner, en kjeltring og en torpedo og slapp fra det med livet:) I tillegg fikk han mye informasjon om rettssystemet i Norge og hvordan myndighetene reagerer på kriminalitet. Og hvilke begrensninger de har.

Mange ber om strengere straffer i Norge. Jeg blir mer og mer enig.

fredag 1. januar 2010

Mitt nyttårsforsett




I 2010 vil jeg virkelig prøve å bruke min rettighet som leser til å legge fra meg ei bok jeg ikke liker - selv om jeg skulle stoppe etter ei side! Året har 365 dager, og det er faktisk ikke så mye. Hvorfor bruke en hel kveld, eventuelt flere, på å slite seg gjennom ugjennomtrengelige eller kjedelige tekster? Lesing skal gi energi og glede!

Med utgangspunkt i den geniale søkebasen Ønskebok forberedte jeg ekspedisjonen min til Lyngdal bibliotek, etter ei god, bokfri juleuke.
(Ønskebok er ikke som andre baser! Her kan du lete etter triste bøker, lette bøker, uvanlige bøker, bøker med uventa slutt, bøker med handling fra Afrika osv. osv. Du får en liten smakebit fra boka og en personlig leserkommentar.)
Uansett. Jeg fikk lyst på uvanlige, storslagne (på engelsk: larger than life) bøker eller bøker med handling fra USA, og fikk blant annet disse bøkene opp på trefflista:

Jordan: Tidshjulet-serien
Darez: Mitt liv uten meg
Saramago: Dødens uteblivelse
Sansom: Bokbussdetektiven og mysteriet med dei forsvunne bøkene
Krauss: Kjærlighetens historie
Hamid: Den motvillige fundamentalist
McCarthy: Alle de vakre hestene
Hoffman: Isdronningen
Khoury: Den siste tempelridder
Caldwell: Den fjerde regelen
Niffenegger: Den tidsreisendes kvinne
Foer: Ekstremt høyt og utrolig nært

Tre dager etterpå har jeg rukket å lese/skumme igjennom
1) boka om Bokbussdetektiven (tenk Paasilinna med handling fra Nord-Irland. Nesten litt for sprø),
2) Den fjerde regelen (sjarmerende om studentliv, men lite spenning, og hvorfor slutter boka - spoiler spoiler spoiler - FØR de finner skatten?) og
3) Dødens uteblivelse (interessant, men Hvorfor må alt... Stå i ei setning Uten avsnitt?).
Og hold dere fast: Den siste klarte jeg å legge fra meg etter første kapittel!!!

2010, here I come! Godt nytt år til alle!