onsdag 22. august 2018

Baksjå og framsjå: juli (voksenbøker oppsummert)



Hva skjedde i juli? 

Blant annet med hjelp av selvplukka bringebær nøt jeg stort sett sommeren, jamfør "framsjå" i forrige oppsummeringsinnlegg! Varmen varte vel stort sett ut måneden. Jeg fikk med meg handelens dag her i Ål, hvor jeg kjøpte to nye nøster til hekling av fruktposer (har blitt litt "hekla" på det, faktisk!)

Jeg blogget om

ei barnebok om vennskap og en stor hemmelighet, som passet tematisk til det nye Virtual Choir-prosjektet.

Jeg leste... 

hele 29 bøker i juli! To tredjedeler barnebøker (som er omtalt tidligere). Gjorde jeg egentlig noe annet enn å lese?
Det var jo sommer også?

Her kommer iallfall en oppsummering av de ni skjønnlitterære titlene for voksne. De var i ulike sjangre, først og fremst romaner men også dikt og essays.

---

André Bjerke, ca 1942.
Wikimedia: Offentlig kopi fra Nasjonalbibliotekets samling.
Samlede dikt av André Bjerke ble brukt flittig i forkant av sommerkveldskonserten vi hadde i Korshamn. Som jeg sa der: diktene varierer kvalitetsmessig, men det meste er språklig godt. Jeg leste flere av diktene hans høyt, blant andre dette:

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår. 


Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang. 

Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.


Gyldendal, 2015
Norsk sokkel av Heidi Linde er en kollektivroman jeg lenge hadde hatt lyst til å lese.
Personene vi møter bor forskjellige steder i Norge, men flere av dem er i familie. Blant andre tre middelaldrende søstre som er ganske så ulike. Den boka åpner med, Ragnhild, har levd med en alkoholiker i mange år og opplever at barna tar mannens parti. Flere av personene er inne i en periode i livet hvor de av ulike grunner trenger en pause.
Her kan du lese NRKs anmeldelse av boka.  

Samlaget, 2018
Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo har fått - og fortjent - mye omtale. Jeg leste den som ebok.
En roman om boligjakt kan faktisk bli mer spennende enn den høres ut. For en ny bolig er ikke bare et fysisk hus, den er et symbol på et nytt liv, en forandring.
Og den kan bli et slikt symbol selv om det ikke er realistisk, selv om endringen burde skjedd andre steder.
Det er tidlig tydelig at hovedpersonen Hanne ikke har den store selverkjennelsen - og etter hvert skjønner vi at hun også har skjult noe viktig for de som står nærmest: ektemannen og barna. Hun vil flytte, blir helt besatt av et spesielt nabolag; gjør avtaler og planlegger detaljer - mens livet hun har fra før sakte nærmer seg en krise. 

Riverhead Books, 2014
Mambo in Chinatown av Jean Kwok fant jeg i et ekte utendørs minibibliotek i Odense.

Kwok skriver om amerikansk-kinesiske Charlie, som jobber i farens nuddelrestaurant i New York med en hemmelig drøm om å bli en danser, som moren. Så griper hun sjansen: en kontorjobb i et proft dansestudio blir ledig. Men det er utenfor China Town, og hun må holde jobben hemmelig for sin tradisjonelle far. Særlig når hun tilfeldigvis blir danselærer. Så blir lillesøsteren alvorlig syk og mister styrken i kroppen. Hva skjer, og hvordan kan Charlie hjelpe henne i spenningene mellom tradisjonell og moderne medisin, familieforhold og vennskap?
En følegodt-roman full av karakterer en blir interessert i og dels glad i.


Schibsted, 2008
Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Schaffer var togboka mi på vei tilbake fra ferien. Anbefalt av lillesøster. Handling fra ei lita øy utenfor Frankrike, en del av Storbritannia, som ble inntatt av tyskerne under andre verdenskrig. Hovedpersonen, skribenten Juliet, bor på fastlandet, men besøker Guernsey, som hun har lært å kjenne gjennom brevvekslingen med medlemmer av en litterær forening. De prøver så godt de kan å bygge opp igjen livet etter ødeleggelsene fra den nylige krigen. Og de tar vel imot Juliet; noen mer enn andre. Litt romantikk - men også forvirring og forviklinger - blir det jo.
Ei dame Juliet (og leseren) aldri får møtt er den som gjør sterkest inntrykk. Elizabeth var navet de andre på mange måter dreide seg rundt og viste usedvanlig styrke i en dramatisk situasjon.

Boka har blitt filmatisert nå, med Lily James (fra den nye Mamma Mia-filmen) i hovedrollen.

Tiden, 2018
Informasjonen av debutant Bår Stenvik er en digital dystopi. Ei dyster, samtidig medrivende fortelling om hva som kan skje når menneskehjerne og maskin smelter sammen. Hovedpersonen, kommunikasjonseksperten Sven, blir med i et forskningsprosjekt hvor han mater reaksjonene og følelsene sine inn i datamaskinen SAM. Denne skal så veilede ham og ved hjelp av Svens innspill bli en profesjonell psykolog. Men etter hvert som han bruker SAM, "vet" maskinen mer om ham enn det som er behagelig, og det stod muligens noe viktig med liten skrift i avtalen Sven inngikk med SAMs firma.

Underveis får vi også innblikk i Svens privatliv, blant annet ekskjæresten Nora og hvorfor det ikke gikk så bra med dem. Sven har blitt manipulert, han har ikke den kontrollen og innsikten han var overbevist om at han hadde.
Jeg tenkte flere ganger mens jeg leste denne romanen på hvor farlig alt blir når følelser - og tanker - blir noe en skal styre, influere og helst undertrykke for at ikke andre skal få makt over deg. En verden der dette er satt i system ville være et mareritt. Kanskje det også er dette som er forfatterens prosjekt.

Oppdateringer og Oppdateringer 2 av Pål Norheim fant jeg etter å ha kikket i den nye biografien om tegneren Marvin Halleraker. Med min kristne bakgrunn har jeg fått innarbeidet en slags "ekskrisdar" hvor jeg lett legger merke til, og fordyper meg i, historiene til kunstnere og andre som har lignende erfaringer. Og Halleraker nevnte altså Norheim, et tidligere misjonærbarn - med en omtale som skjøv meg bort til N-bokhylla.

Kolon forlag, 2017
Jeg begynte med Oppdateringer 2, med kortere og lengre tekster fra juni 2014 til juni 2017. Tekstene er publisert på Norheims Facebook-side; noen er Twitter-korte og enkle, andre går over flere sider og er dels preget av den litteraturvitenskapelige bakgrunnen hans. Han er innom mange ulike temaer, fra det ganske personlige, til det filosofiske, det allmennmenneskelige til det politiske (bl.a. om Trump). Han reiser til Nord-Afrika og Etiopia og kommer med betraktninger fra både oppvekst og nåtid.
Da jeg hadde blitt såpass kjent med forfatteren og skjønte at han faktisk hadde en Facebook-side jeg kanskje kunne følge, skyndte jeg meg å søke ham opp på nettet.
Og fant ut at han jo var død. Veggen hans på Facebook var full av sorgfylte meldinger fra personer han hadde hatt kontakt med og betydd mye for. Oppdateringer 2 er gitt ut posthumt.
Uansett: anbefales.

Cappelen Damm, 2018
Vi mot dere av Fredrik Backman er den direkte fortsettelsen av kollektivromanen Bjørnstad, som jeg skrev om her. Hvis du likte førsteboka, som jeg vil anbefale at du starter med (selv om fortelleren gir en fin liten oppsummering), vil du sannsynligvis like denne.

Igjen har vi en kollektivroman med en allvitende forteller og flere ulike historier fra den lille svenske (fiktive) bygda Bjørnstad. Ishockeybygdas unge helt har forlatt åstedet, klubbene sliter. Kevins tidligere bestevenn Benji, en tøff type som alltid forsvarte kameraten med bare nevene, har en stort hemmelighet. Denne blir avslørt mot hans vilje, av ei forsmådd jente i et aggressivt øyeblikk. Og nettopp denne jenta - Ana - blir vi bedre kjent med i denne romanen. Hun får seg en kjæreste som er en av de voldsdømte, nye spillerne på hockeylaget.

Vi møter flere som ikke blir sett på som mors beste barn, den såkalte Gjengen, og blir litt glad i dem. Får se alle fargene i spekteret, skjønne at det er veldig lite, egentlig, som er svart-hvitt.
Og så møter vi en maktsyk politisk edderkopp som drar i veldig mange tråder.

Måtte bare sette inn et bilde av mitt yndlings-badested i Lyngdal.

Alt i alt

Juli var en helt utrolig lesemåned. Problemet med å lese nesten ei bok per dag (og ikke skrive om dem rett etterpå) er at en glemmer de fleste. Jeg har vært en formidabel boksluker. Men jeg har fått spenning, grått litt, grøsset litt og lært litt - og mer kan igrunnen ikke en lesehest ønske seg. Jeg vil særlig huske Norheims Oppdateringer, Informasjonen, Guernsey-boka og Mambo in Chinatown. Av barne- og ungdomsbøker: bøkene om Bendik og Maria og flere av barnebøkene jeg lånte sørpå.

Hva skjer i august? 

For tida er det nok å gjøre med innspurten på maling av hus, nytt skoleår med bokprater og planlegging av aktiviteter til høsten (blant annet Phantom of the Opera på Folketeatret i oktober! Kanskje det kommer et musikalsk innlegg her snart? Stjernekamp (NRK) begynner for eksempel på lørdag...)

Jeg leser mye også denne måneden, og det er nesten umulig å unngå fristende boktips. Nå har jeg lånt meg klassikeren Rebecca av Daphne du Maurier, fordi jeg kom over ei grøsserliste i Emma Watsons feministiske bokklubb Our Shared Shelf.  (Tenk at jeg ikke har visst om den klubben!)

Ellers er en ebokapp grei å ha når en ikke har plass til ei bok i veska, og akkurat nå leser jeg første bok i serien Ingenlund, som visstnok skal bli en "ny Harry Potter". Vi får se!

God høststart på alle vis! 

mandag 13. august 2018

Barnebøker i juli (del 3 - med ei ungdomsbok)

Juli var en veldig produktiv barnebokmåned for sørlandslesehesten, og her kan du lese innlegg nummer 1 og innlegg 2 om det jeg leste.

Gyldendal, 2018
Apollo av Bjørn Ingvaldsen er ei røverhistorie med utgangspunkt i virkelige hendelser; nemlig romkappløpet og amerikanernes romferd med Apollo 13. En gutt fra nåtida overlater ganske snart mikrofonen til sin egen bestefar, som forteller om hvordan han som elleveårig rogalending ble sendt til månen etter mange andre spennende eventyr. Alt på grunn av sine egne døve onkler, som var spesialister på å lage modelltog.

Det tok litt tid før jeg ble interessert i denne historien. Kan det være litt fremmed med en gutt som er så alene i en voksenverden, og med en litt for lang personliste? Noen virker unødvendige for plottet. Og en litt for lang forhistorie om familiens togfabrikk?

Etter hvert løsnet det, og de sprø hendelsene som "bestefar-Georg" opplever kommer som perler på en snor. Ei original historie som kan fenge når en kommer godt i gang.
Boka er også anmeldt på NRKs sider.


Aschehoug, 2018
Jeg så nettopp Disney-filmen Coco, hvor gutten Miguel leter etter sin døde tippoldefar i de Dødes land. Foreldrebyrået av David Baddiel kan faktisk minne litt om dette! Parallelle verdener - og en gåte som en erfaren historiesluker vil skjønne løsningen på ganske snart, men likevel nyte reisen.

Harry (snart 10 år) sliter med foreldrene sine. De er ikke slemme eller eksentriske, men sliter med å få ting til å gå rundt. Vår helt står der stum når kameratene dukker opp med nye klær og fortellinger om alt det gøye de har gjort på ferie.
Så han ønsker seg nye foreldre. Og vips, så er han plutselig i en parallell verden hvor barna regjerer og foreldrene kjemper om å bli valgt av barna. Han kan selv velge hvem han vil være sønn av. Faktisk han velge før tiårsdagen sin. Hvis ikke skjer det noe grusomt.

Harry har en liste over egenskaper foreldrene skal ha, og han får prøve adelsforeldre, kjendisforeldre, hippieforeldre og ekstremt sporty foreldre. Alle er ekstremutgaver av Harrys ønsker; det går litt vilt for seg. Etter hvert begynner han å tenke mer og mer på to personer som han ser i mengden gang på gang, og som ser merkelig kjente ut...
Morsom bok som også gir en litt å tenke på.   

Gyldendal, 2018
Først til mål av Stacia Deutsch er andre bok i serien Jenter som koder. Det går an å lese denne uten å ha lest Vennskapskoden.
Forfatteren er amerikansk og en produktiv forfatter.

Hovedpersonen Sophia opplever et dilemma. Hun må stadig være barnevakt for småsøsknene sine, for foreldrene har det travelt på jobb. Samtidig vil hun prioritere venninnene i kodeklubben, og særlig når de er påmeldt en stor kodekonkurranse. Det forferdelige skjer: kampdagen kolliderer med foreldrenes aktiviteter, og Sophia må velge vekk konkurransen. Eller?

Egmont/ Disney, 2015
Fin serie om vennskap, om å stille opp for hverandre og å knekke datatekniske oppgaver. Men: jeg syns godt jentene kunne vunnet konkurransen i denne boka; de virker litt for fornøyde med å ikke få roboten gjennom labyrinten. All den tid dette handler om jenter som faktisk er gode på data. 


Mals dagbok av Tina McLeef er ei bok i Disneys Descendants-serie (best kjent som filmserie), hvor barna til de verste eventyrskurkene er hovedpersoner. Mal er datter av den verste heksa av dem alle, Maleficent, som ødela for Tornerose. Og her skriver hun i dagboken sin om hvordan hun og tre kamerater blir sendt fra De fortaptes øy til "de snilles" land, Auradon, for å gå på en kostskole med heltebarna. Eller, egentlig, for å spionere og stjele tilbake Maleficents tryllestav.

Jeg skriver "de snille" i hermetegn fordi dette skillet mellom gode og onde er litt typisk Disney og ganske så oppkonstruert (jeg kommer til å tenke på Skolen for de gode og de onde, som jeg skrev om her). Flere av heltebarna oppfører seg da også som noen skikkelig overlegne duster. Men heldigvis fins det en ung Drømmemann som klarer å se Mals indre godhet.
Virker jeg skeptisk?
Ja, ja. Denne har sikkert sine lesere.


Aschehoug, 2017
Bestefar og jeg sparer til hund av Hilde Hagerup gikk meg hus forbi da den kom til biblioteket på kulturfondordningen. Jeg syntes ikke forsiden og særlig fargeleggingen fristet. Men en dag tok jeg boka opp og leste den - og ble positivt overrasket. Artig historie, og de mange tegningene inne i boka - i svart-hvitt - gir et annet og bedre inntrykk enn utsiden. Dette er perfekt for de som liker en enkel og morsom fortelling. Og maken til uskikkelig bestefar skal en lete lenge etter!

Den gule dragen er første boka i Tor Åge Bringsværds nye serie om en liten katt som reiser rundt i verden. (Det er ikke første gang Bringsværd skriver om kattedyr, som han har et lidenskapelig nært forhold til. I 2016 ga han ut en praktbok ved navnet 1001 katt. Og her kan du høre et foredrag han holdt samme år på Litteraturhuset!)

Ena, 2016
Vår helt, en kattunge, våkner opp støl og med hukommelsestap på en lastebil som skal til Shanghai. Der fins det en restaurant som har katt på menyen. Heldigvis blir han reddet av den gule dragen Dingbang, som gir kattungen navnet Piao Shan og forteller ham hvordan verden henger sammen. De finner en eldgammel magikatt som hjelper dem med å ødelegge for katterestauranten.
Denne første delen ender med at vennene våre er på vei til Norge sammen med en hunndrage som kattungen har spleiset Dingbang med.
Lettlest og spennende historie.

Aschehoug, 2018
Jeg leste også ei ungdomsbok i juli, nemlig Sanne løgner av E. Lockhart. Jeg ble advart om at den var ganske annerledes enn Lockharts Vi var løgnere, som jeg hadde lest og likt. Vanskeligere å få tak på. Og det stemmer nok.

Handlinga i Sanne løgner går bakover i tid utover i boka, slik at viktige plotpunkt avsløres i motsatt rekkefølge. Dette kan det ta litt tid å vende seg til.
Hovedpersonen "Jule" er på flukt fra myndigheter etter å ha gjort noe ulovlig - etter hvert viser det seg at det handler om fatal vold. Hun har også stjålet identiteten til en annen dame og framstår som en mesterlig bedrager. Og følelsesmessig kald. Bortsett fra når hun forelsker seg, og dette fører til ekstrem sjalusi.

En får ikke noen særlig sympati med en hovedperson som mangler ser ut til å mangle empati. Heller ikke med venninnen hun blir forelsket i, som virker både naiv og overfladisk. Og nettopp dette gjorde at jeg slet mens jeg leste, mer enn den intrikate oppbygningen.

Tips: ifølge Barnebokkritikk er boka inspirert av boka (og filmen) Den talentfulle Mr. Ripley


fredag 3. august 2018

Barnebøker i juli (del 2)

Cappelen Damm, 2009
Maria setter seg ved det runde stuebordet og tar fram mattebøkene mens Bendik går og henter et par glass vann. Da han kommer tilbake, venter han at hun skal begynne å klage over Birger. Det har hun gjort hver eneste dag det året hun har bodd her. Men i dag sier hun ingenting. Når han tenker seg om, har hun ikke sagt noe særlig i hele dag. 
"Er det vanskelig?" spør han. 
Maria sier ingenting. Sitter bare og plukker i stykker viskelæret sitt. 
"Vi skal kanskje flytte tilbake til Målselv," sier hun. 
Bendik mister det ene glasset i gulvet. 

Cappelen Damm, 2010
Jeg leste bok fire og fem i Sverre Henmos serie om Bendik og Maria: Bråtebrann og Mesterskapet.
I podcasten "Svingens barnebokverden" (episode 21) forteller Henmo at dette var en bestillingsserie fra forlaget, som ville ha ei fortelling om en gutt og ei jente som ikke var kjærester. (Det stemmer, selv om Bendik forelsker seg i ei jente i klassen.) De har synsvinkelen i annethvert kapittel.

Bendik og Maria bor på et lite tettsted der alle kjenner alle. Begge to er raske til beins, særlig Maria elsker å løpe (første bok heter nettopp "Løp!"). Hun er en ganske selvstendig og sterk jente; Bendik er mer avhengig av andres anerkjennelse for å føle seg ovenpå. Men de utfyller hverandre og støtter hverandre gjennom små og store ting som skjer.
Her: en ny "nakne damer"-klubb som Bendik er usikker på om han vil være med i (det var dette med å tekkes de "tøffe" guttene...). En bråtebrann uten kontroll. (Veldig aktuelt for tida!) Et idrettsmesterskap som de øver til mens de gruer seg til at Maria skal flytte. Avslutninga av siste bok er åpen. Akkurat passe. Vennskapet vil bestå. 
Jeg liker disse bøkene så godt. Designet er nok litt utdatert, men selve historien vil nok kunne fenge mange gutter og jenter på småskoletrinnet.


Gyldendal, 2018
Jeg bretter ut lappen med klamme fingertupper og hjertet til en liten fugl, for det aner meg at det ikke er et kjærlighetsbrev. Med rød skrift og store bokstaver står det én enkel setning som slår pusten ut av meg: 
DET FINNES IKKE TIGERE I AFRIKA. 


Det du ikke vet om Vilde av Nicolai Houm handler om hvor langt en kan gå for å bli godtatt i en ny klasse. Det å for eksempel lyve om at pappa er dyrepasser i Afrika (når han egentlig sitter i fengsel) er ikke så lurt i lengden. Men hvem ville godtatt henne hvis hun hadde sagt sannheten? Og det å sabotere sin egen danseoppvisning når en egentlig kunne spilt hovedrollen i Svanesjøen, er heller ikke så lurt, men helt nødvendig hvis en ikke vil legge seg ut med favoritten Sara. Vilde er 13, enebarn, en kreativ sjel og desperat etter venner.

-Hva heter du, da? spør Thomas plutselig. Rett mot Alice. 
Det lille, og for andre helt ufarlige og dagligdagse spørsmålet er hundre prosent umulig å svare på for henne. 
-Ingenting? spør han, og det er akkurat som om han prøver å kikke under hatten og inn bak solbrillene.

Aschehoug, 2018
Alice og alt du ikke vet og godt er det av Torun Lian har en tittel som minner om den over, men der stopper likheten. Alice er en helt annen type enn Vilde; fra tre tidligere bøker vet vi at hun er plagsomt (mest for egen del) sjenert og innadvendt. Hun liker seg aller best fullstendig alene, for eksempel med ei bok i en fluktstol ute på ei ensom brygge. Men familien er på ferie, det er sommer og sol, og hun blir nødt til å sosialisere.
Så møter Alice en eldre gutt som hun av en eller annen merkelig grunn får lyst til å snakke til. Eller, hun vil iallfall være der han er. Hun bestikker til og med storebroren sin for å få være sammen med dem. Hva kan være i veien?
Boka beskriver detaljert og levende hvordan det er å føle at en er feil. Og hvordan noen mennesker er eksperter på å få en til å føle seg ok likevel. Den passer kanskje like godt for voksne som for barn? 

onsdag 1. august 2018

Barnebøker i juli (del 1)

Egmont Kids, 2018
Ferie i Lyngdal er ikke bare ferie. Jeg må alltid innom biblioteket der; det er kjekt å hilse på gamle kjente og gresse litt i hyllene. Som oftest klarer jeg å ta med meg bare det jeg har lyst til å lese. Av og til låner jeg noe jeg lurer på å kjøpe inn til jobb. Og nå og da krysser de to interessene hverandre.
Så her er noen ord om barnebøkene jeg lånte sørpå:

To tøffe jenter


Den svartkledde prinsessen av Shannon og Deal Dale. Dette er ei veldig lettlest bok som kombinerer to drømmer små jenter (særlig) kan gå med:  prinsesse og superhelt. Genialt konsept, og både spennende og morsom for de yngste leserne. Boka er gjennomillustrert.

Kagge, 2018
Sirkus storfamilie av Anna Hitz (Jeg og familien min) er for de litt eldre, kanskje 10-12 år. Dansk forfatter. Hovedpersonen (enebarn) har nyskilte foreldre og finner seg ikke helt til rette, særlig ikke med mammas nye, kaotiske kjæreste med flere sønner. Motstanden er stor, men etter hvert skjønner jenta at det kan være noe bra med den nye tilværelsen. Hun lærer også at det ikke nytter å prøve å ordne opp for de voksne i for eksempel kjærestesaker. Litt rosenrød historie kanskje, men fin og ganske lettlest feelgood.

 

To fotballgutter


Direkte rødt av André Vaaler (Jimmy Parkas) var en positiv overraskelse. Designet er litt ubehjelpelig, men når en ser bort fra en dialog som tidvis har et høytidelig språk, er boka godt håndverk. Også moderne, med SoMe-innslag. Jimmy Parkas er 13 og en habil fotballspiller som trenger hjelp til å styre sinnet. Moren drikker og bestefaren fra Ungarn må gjerne trå til - men Jimmy har også måttet vokse opp fort og prøve å få ting til å gå rundt. I annethvert kapittel møter vi bestefaren som ung gutt - og fotballspiller - i Ungarn på 50-tallet. Vi leser om krig, undertrykkelse og flukt. Denne kan passe for barn og yngre tenåringer (særlig gutter), og skal visstnok komme til bibliotekene i kulturfondordninga etter hvert

Luther, 2012
Viktor i femte av Anette Løken Jahr er første bok i en kristen bokserie (Muffintoppen). Kort, lettlest bok hvor Viktor på 9 kommer flyttende til nytt og mindre sted. Han er en habil fotballspiller, og dette gjør det lett å få venner. Men så kolliderer en kamp med bursdagen til nabojenta Mina, som har "adoptert" ham som bestevenn. Hva velger han? (Ifølge forfatteren er løsningen, å forlate kampen, selvfølgelig; jeg syns ikke det er så svarthvitt). Dette er uansett ei fin bok om det å våge å innrømme at en har en tro. Viktor må også våge å bli kjent med eldre mann som det går skumle rykter om.

De fantasifulle små


Fontini, 2015
Vilma fantasidilla av Abby Hanlon var ei herlig høytlesningsbok, gjennomillustrert (svart-hvite blyanttegninger) om 6 år gamle Vilma som har en uvanlig livlig fantasi, pluss nysgjerrighet. Dette går storesøsken og foreldre på nervene. Vilma bygger blant annet en borg av alle tekstiler i huset, har en liksom-motstander som er heks, osv. Det har kommet flere bøker i serien, og etter hvert blir Vilma skolejente. Denne kan passe fra 4 år og oppover.

Kagge, 2018

Villes verden av Anne Sofie Hammer: her møter vi 5 år gamle Ville, som på mange måter er en gutteutgave av Vilma. Ikke et så rikt indre liv kanskje, men masse fantasi og pågangsmot, han er den som stadig finner på noe - og han har sine idéer om hva som kan hjelpe andre og hva som er lurt. Morsomt nok har han ei venninne som er ei typisk prinsessejente, men som blir inspirert (skal vi si lurt?) til mer sprø aktiviteter.
Mye av handlingen skjer i barnehagen.
Foreldrene til Ville er ansvarlige, omsorgsfulle voksne (en kontrast til Vilmas mer karikerte) som bare av og til er uheldige med det de sier. Denne er perfekt til høytlesning, og vi har faktisk allerede rukket å låne boka ut!

Mye moro


Ena, 2017
Kaos og koteletter på Dressurskolen av Jon Ewo er første bok i Lenny og Leo-serien. To tvillinggutter får strykkarakter på skolen, og de mosegale foreldrene sender dem på en spesialskole som skal være veldig streng. Det verken de eller opphavet vet er at Dressurskolen egentlig er styrt av et barn, inneholder veldig mye frihet, lite pugging (utover hjernezapping i ulike tema) og masse praktisk trening som passer guttene perfekt. Dessverre lurer det skoleinspektører i skyggene. Kampen for at skolen skal bestå er i gang. Fin til både høytlesning og egenlesing fra ca 10 år.

Cappelen Damm, 2016
Kugalskap av Jory John innleder Miles og Niles-serien, som bidrar med skolehumor. Rampegutten Miles flytter til en liten ku-bygd og forbereder seg på å forsvare sin pøbeltittel på den nye skolen. Men noen saboterer opplegget! Dette viser seg å være lærerens yndling Niles, som er superintelligent og har en skjult identitet. Miles' prosjekter faller i fisk helt til de to begynner å samarbeide. Men så er det rektor, da, som gjør alt han kan for å holde skolen åpen. Han har nemlig en rektorfamilie-ære å forsvare. Eh... uansett hvor mange kyr som inntar skolen? 

Boktraileren fra YouTube gir deg en pekepinn!

Baksjå og framsjå: juni

Pilegrimer på tur, her på vei fra Sløvika til Granavollen.

Hva skjedde i juni?

Jeg var lenge i feriemodus med avslutninger både i kor og på jobben, starten på årets leseaksjon for barn - og så kom selve ferien. Den startet med pilegrimsturen som jeg snart vil fortelle mer om, så ble det familieferie i Lyngdalsområdet og i Danmark (H.C. Andersens fødeby, og Ebeltoft) i starten av juli.

Jeg blogget om...

Boka om skogen, pilegrimsturen og et fugle-dikt.

Jeg leste...

7 bøker. En ganske avslappa lesemåned! Ei bok på nynorsk og resten på bokmål. Er det rett og slett sånn at når jeg blogger en del, så leser jeg mindre?

Tegneserie

Egmont Publishing, 2017

Nemi: Jentestreker av Lise Myhre inneholder striper fra 2012 og 2013. Her får en som vanlig både morsomme, melankolske og smarte innsmett om nerding, vennskap, dyrekjærlighet, kjæresteforhold og livet sånn generelt. Tips: På Dagbladets sider får du en smakebit med de nyeste Nemi-stripene.

Romaner, essays og noveller


Aschehoug, 1942.
Denne utg. 2005
De dødes tjern ble gitt ut av Bernard Borge (pseudonym for André Bjerke) i 1942, altså under krigen. Den er Bjerkes andre og mest kjente krimroman. Flere av krimromanene hans grenser mot grøss, siden han presenterer gåter som virker uforklarlige naturvitenskapelig. De dødes tjern er helt klart grøsseraktig og lager en uhyggelig stemning. En vennegjeng samles i en hytte ved et tjern der en kamerat har forsvunnet sporløst. Snart drømmer de skumle drømmer og gå i søvne. En av hytteboerne er psykoanalytiker og kan altså tyde drømmer, men kan dette gi løsningen på gåten? Bernhard Borge er fortelleren i boka; han er en forfatter som ble med på turen for å løsne på en skrivesperre. Lenge skeptisk til alt overnaturlig, men noe skjer også med ham der oppe.

Boka ble filmatisert i 1958 med blant andre Henki Kolstad ("Skomaker Andersen"), Bjerke selv og hun som skulle bli den første kona hans: Henny Moan. Bjerke spiller litteraturkritikeren Mørk, som interessant nok er opptatt av uforklarlige fenomener (i likhet med Bjerke selv).   

Ferdaminne frå sumaren 1860 av Aasmund
1861.
Denne utg. Samlaget2010
Olavsson Vinje var et must å lese i forkant av pilegrimsturen til Granavollen (hvor Vinje døde) - og som forberedelse til konserten jeg og søster hadde i Lyngdals-skjærgården senere.  
Ferdaminne er en klassiker, og faktisk mindre av en reiseskildring (på beina fra Christiania til Trondheim) enn av en samfunnsskildring og kommentar til Norge - og særlig forholdene på gardene - på den tida. Han har også mye moro å fortelle om personer han traff på turen, kanskje særlig et syttiårig og rørig kvinnfolk som han ble godvenner med. Flere av kapitlene er små fortellinger som gjerne kan leses for seg selv.
Boka ble utgitt som en spesialutgave av Vinjes egen avis Dølen (artikkel på Allkunne). Og har du den ikke i nærheten i fysisk utgave, går det selvfølgelig an å få lest den på Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. God fornøyelse!

Fakta og dokumentar


Juritzen, 2018
Jeg har i år hatt ansvar for å rydde opp i biografihylla på jobb. Dermed ble det litt nyinnkjøp, blant andre Harry: en biografi om prinsen av Angela Levin. Brennaktuell i vår, siden den tidligere rampeprinsen nå er smidd i hymens lenker. Her er det mye interessant, både om prinsens bravader, menneskelige engasjement og skandaler - men dessverre bærer boka preg av å ha blitt skrevet - og oversatt - ganske raskt. Særlig delen om Meghan Markle. Og her blir det også mye fokus på alt den nye prinsessen gjør som ikke passer inn i det ekstra konservative britiske kongehuset. Hilsing i øst og vest, klesvalg (Levin er kjendisjournalist, må vite!) og så videre. Forfatteren er nok ikke helt enig med seg selv i om Meghans brudd på etiketten er et positivt trekk.
Leseren som husker Harrys mor vil også få litt snadder om henne. Diana framstår som ei kjærlig, men også ganske umoden mor som støttet seg for mye på sønnene sine i vanskelige tider. Det kan være verdt å vite om denne vinklinga når en tar fatt på biografien! 

Barnebøker

Gyldendal, 2015
Serien En pingles dagbok av Jeff Kinney har nok de fleste hørt om. Jeg fant fram boka som handler om nettopp ferie: Ut på tur, aldri sur. Som i alle bøkene om pingla Greg er det proppfullt av forviklinger, flauser og andre morsomheter. To ting la jeg særlig merke til da jeg ble bedre kjent med serien:

1. Gregs mamma er en herlig parodi på en veldig pedagogisk, sunn mamma som vil at familien skal gjøre ting sammen, og helst så "ekte" og lite lettvint som mulig. Dette ønsket eller kravet må hun nok fire litt på når ting mildt sagt går annerledes enn intensjonen.

2. Greg forteller om en bokserie som jeg lett gjenkjenner som Kaptein Supertruse-serien, og skriver at dette var de eneste bøkene han hadde lyst til å lese - men de ble regnet som upassende, og dermed stod Greg uten lesestoff. En kommentar til et strengt syn på hva god barnelitteratur skal være - og pinglebøkene selv er iallfall gode fortellinger, såvidt jeg kan bedømme. Ekstremt populære, men det er helt fortjent. I fjor leste jeg forresten Gutta i trehuset-bøkene; også de var det mer ved enn jeg hadde tenkt.

Ungdomsbøker


Sjelenes bibliotek av Ransom Riggs er avslutningen på trilogien om Jacob Portman og vennene hans, Miss Peregrines merkverdige barn. Den første boka skrev jeg om her, og andreboka her. Handlingen starter rett på (in medias res) og ganske så grøssete:

Vigmostad og Bjørke, 2018
Monsteret sto ikke mer enn en tungelengde unna, med blikket rettet mot strupene våre og den innskrumpede hjernen fylt av fantasier om drap. Hulånder blir født med begjær etter merkverdiges sjeler, og her sto vi foran den som en godtedisk...

Mot slutten av andreboka ble de merkverdige barna skilt fra hverandre, og de voksne (embrynene) er også tatt til fange. Jacob, kjæresten Emma (som tenner på ting med hendene) og den snakkende hunden Addison er nå de eneste som kan stoppe mørkemaktene og befri vennene. De må rett og slett inn dit faren er størst: inn i hulåndenes og vettenes mørke rike. Her får de svar på alle spørsmål, og den siste kampen venter. Så venter det vanskelige valget for Jacob: vil han tilbake til vår verden?
Dette er ei bok du sannsynligvis vil ha problemer med å legge fra deg, selv så tykk den er. Kunst og intens spenning på samme tid. 


Vigmostad og Bjørke, 2018
Profetien av Maggie Stiefvater leste jeg som ebok en kveld jeg desperat trengte lesestoff. I dag registrerte jeg papirboka på biblioteket mitt og lurte på om jeg skulle sette den på fantasyhylla sammen med Potter og Eragon. Men nei, den fikk være spenningsbok på linje med Ever-serien, Sirkelen og andre bøker med et moderne miljø, men overnaturlige innslag og littegrann romantikk (ikke så mye i denne første boka, men ett romantisk premiss: jenta Blue vet at den første gutten hun elsker, vil dø hvis hun kysser ham). Blue blir med en guttegjeng (Ravneguttene) i letinga etter en sovende, eldgammel konge og magien hans. De veksler på synsvinkelen i løpet av boka.
Stiefvater er 36 år gammel og har rukket å gi ut mange romaner allerede. Dette er den første serien som blir oversatt til norsk. Den skal visstnok bli en TV-serie.
Ja, og forresten: hun lager musikk til bøkene selv! Kult!

Alt i alt

Juni bød på noe veldig gammelt, det meste ganske så nytt, og både morsomt, trist og spennende. Ingen av bøkene ville nok nådd opp på Best i-lista (kanskje Sjelenes bibliotek?), men jeg er likevel fornøyd med måneden.

Hva skjer i juli?

Juli (som nå er over, jada!) har bydd på masse bøker. Særlig barnebøker, for nå skal et nytt år på biblioteket forberedes. Håper jeg får skrevet litt om dem; og særlig et par voksenromaner skriker etter omtale.
Jeg har jobbet et par uker etter ferien. På fritida har jeg badet litt i elva, hatt noen fine samtaler, sett Mamma Mia: Here we go again (2 ganger!), kjøpt meg en ukulele (som jeg muuuuuligens får bruk for i september) og malt litt hus.

God lesemåned i august!
(og så kommer vel oppsummeringa fra juli om et par uker:))