mandag 12. april 2021

Baksjå og framsjå: mars


Mars var: 

  • flytte-/ryddesjau på bruktbutikken hvor jeg av og til jobber. Jeg og ei dame til fikk "tilfeldigvis" ansvar for bøkene! Men helga rett før planlagt åpning i nye lokaler skjedde som ikke skulle skje: Oslo og hele Viken, også Ål, stengte ned en måned på grunn av korona.
  • den nye Disney-filmen Raya på kino (også før nedstengning), en eventyrfilm hvor tillit mellom mennesker og folkeslag er tema. Veldig fin! 
  • mer Netflix: The One, sesong 1. Thriller hvor et nytt konsept med dating på bakgrunn av DNA og kjemi (som visstnok skal være mulig?) lager nye par, men også ødelegger mye for både den ene og den andre. (Ellers har jeg gått mer over til NRK igjen og vurderer å prøve ut HBO.)
  • starten på påsketur sørover, i bil! Bildet over viser hvordan jeg ordnet middagen.

 

Jeg blogget om: 

ganske mye forskjellig, blant annet to videoinnlegg! Mye oppsummeringer av både fjoråret og måneden februar. En sjeldent aktiv bloggemåned.

Jeg leste ferdig: 

2 bøker myntet på voksne og 6 på barn/ ungdom, pluss 4 fantasybøker som kan leses både av modne yngre lesere og voksne. En hadde jeg lest før (muligens flere!); ei barnebok hadde jeg lest i et annet format. Jeg fikk med meg fortellinger lagd av norske, danske, finske og amerikanske bokskapere.   

Mest for voksne

Tiden, 2008

Mnem
av Simon Stranger hadde jeg lest for flere år siden, men har visst aldri skrevet om den her på bloggen. Den har vært boka jeg kunne anbefale til lesere som har lyst på en litt ny opplevelse; den er ikke for alle. Selv om oppbygningen av boka er uvanlig og med flere lag, vil jeg ikke si at den er tunglest, for språket er levende. (Bare våg deg forbi den dvelende, oppramsende begynnelsen!) I tillegg hjelper det virkelig å lese forfatterens forord hvor han gir leseren "lov" til å følge ulike spor i lesinga. En kan dykke inn i de ulike scenene og "bifortellingene", lese notene (og "leksikonet" til slutt med notater fra tilblivelsen av boka), eller konsentrere seg om det store bildet. 

Hovedhandlinga foregår i en fiktiv by, Nem, som hovedpersonen Peter ble født i men aldri rakk å oppleve. Nå skal han tilbake dit for å skrive byens historie, men blir aller mest nysgjerrig på de første årene som mangler i de offisielle arkivene. Hva skjedde egentlig da byen ble planlagt og grunnlagt, blant annet av hans egne foreldre? Hvorfor feilet det sosiale eksperimentet, utopien? Kan den begynnende demente museumsbestyreren gi ham svaret på alle spørsmålene - eller har han kanskje nok med sine egne spørsmål?  

Noe av det jeg husket best fra forrige lesning var de små historiene, som den til tulipanene. Inngangen til hver historie er en gjenstand eller en person fra en av gamlebyens gater. Det er mye zooming inn og ut i Mnem (noe av det jeg tenkte på da jeg nevnte Stranger i den siste videoen min).
Denne gangen fant jeg andre historier, noen virkelig hjerteskjærende, og dvelte ved andre scener. Den fineste, sterkeste, syns jeg faktisk at kommer mot slutten - to menn som forbereder en utstilling. 

En kan også kose seg med bokas påheng med Strangers egne forslag til anmeldelser av boka. Lite selvhøytidelig!

Egmont, 2019

Apokalypse snart
er den tredje boka i Dunce-serien av Jens K. Styve, med en samling nye, selvbiografisk inspirerte striper. Denne gangen strever Dunce med både korona-stress og nordnorsk vinterdepresjon. Kan han komme seg gjennom mørket og ut på den andre siden? 

Jeg elsker den lette og morsomme tegnestilen til Styve, og jeg faller for karakterene. Selv om hovedpersonen er voksen, kommer jeg til å tenke på både Knøttene og Tommy og tigeren med den fine blandinga av litt traurig hverdagsliv og livsfilosofering. 

På sida til forlaget (lenke under bildet) kan du se utdrag fra boka.

Mest for barn og unge

Viking Books
for Young Readers
, 2020

Jeg leste tre tegneseriebøker; en av dem et helt nytt bekjentskap: The Pathfinders Society: The Mystery of the Moon Tower av Francesco Sedita og Prescott Seraydarian, illustrert av Steve Hamaker. Ei fin spenningsbok hvor en gjeng unger på aktivitetsleir - som har hver sine styrker - må finne løsningen på et mysterium i et gammelt slott. Første bok i serie.

Kagge, 2021

Mange har blitt fascinert av CLUE-serien skrevet av Jørn Lier Horst, en spenningsserie for eldre barn på 13 bøker. Den har blant annet vært hørespill på NRK Radio. Nå har første boka, Salamandergåten, blitt en tegneserie. Den er illustrert av Jonas A. Larsen.
Tegningene har lite dybde; ellers syns jeg at fortellinga er fint ivaretatt. 

Så fikk jeg et gjensyn med en kjær tegneserievenn: Mira, lagd av danske Sabine
Gyldendal, 2021

Lemire (tekst) og Rasmus Bregnhøi (tegninger). I fjerdeboka
Mira: #reise #paris #savn må helten vår, ei oppriktig og gløgg jente i perioden mellom barn og ungdom, takle sorg. Bestemor, som hun skulle reise til Paris med, dør før de rekker å gjennomføre planen.

Omslag Berre hopp
Samlaget, 2021

Ingeborg i Berre hopp! av Åshild Moldskred strever med ei utfordring jeg ikke har lest om før: hun hører dårlig. For å få med seg hva andre sier, må hun bruke høreapparat, men hun hater det fordi det gir henne andre typer begrensninger.
Det ville hjulpet hvis hun fremdeles hadde bestevenninna si, som pleide forsvare henne når noen ertet. Men tøffe Pernille har vendt seg bort fra henne og til og med mot henne.

Så er det storebror, som alltid har backet Ingeborg opp og hjulpet henne til å se nytt på ting. Han er i militæret, men de har kontakt per telefon. Er det nok til å hjelpe Ingeborg gjennom ei tid der hun må finne fram tryggheten og tøffheten i seg selv?
Ei veldig fin fortelling. 

Hva skjer med været? av Laura Ertimo og Mari Ahokoivu er ei oversatt sakprosabok for barn som ble innkjøpt av Norsk kulturråd. Den forklarer forskjellen mellom vær og klima for folk flest på en både grundig og enkel måte. De to gjennomgangsfigurene tar blant annet for seg argumentene "klimafornekterne" har for å ikke bry seg med miljøspørsmål.
Bøker om klima og vær for barn har ulike vinklinger. Denne slutter med et håp om positiv endring.

Aschehoug, 2020

Kan leses av begge grupper (fantasy)

Gullhår, 2020

Frøyas vrede
av L. T. Lindberg er første bok i en ny norsk fantasyserie, Runenes hemmelighet. Vi møter syttenåringen Magne, som nylig mistet faren sin Tor og strever med både sinne over det som har skjedd - og avmakt overfor den sorgtunge moren. Faren gav ham et vakkert, mystisk armbånd, og en dag drømmer han om dette armbåndet. Han skjønner snart at det har med de norrøne gudene å gjøre. Både æsene og vanen Frøya er faktisk på jakt etter ham - for å gjøre hva? Magne havner i fjern norsk fortid og blir der kjent med to unge utstøtte som hjelper ham i flukten og jakten på svar. Vennskapet mellom dem er beskrevet på en sterk og fin måte.

Så leste jeg klassikerserien om Jordsjø av Ursula K. Le Guin; nærmere bestemt de fire første bøkene,

Gyldendal Tiden,
1. utg. 1993

som er oversatt til norsk (to senere bøker er ikke oversatt). Originalbøkene ble skrevet over en ganske lang tidsperiode; de tre første fra 1968 til 1972 og den fjerde i 1990. Det kan en merke på skrivestilen til forfatteren. Fjerdeboka Tehanu fremstår som mer poetisk og mindre handlingsdrevet enn Trollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre og Den fjerneste kyst

Dette er passende bøker for deg som liker høyfantasy med magi, trollmenn, prestinner og drager, men med en ganske enkel handling og et oversiktlig persongalleri. Den viktigste personen, trollmannen Ged/ Spurvhauk, kan minne litt om den mystiske, kraftfulle sagnskikkelsen Merlin, selv om han også helt tydelig er et menneske. Et menneske som opplever på kropp og sinn hvor farlig overmot og maktmisbruk kan være - og som prøver å redde andre fra nettopp maktmisbruk og hjelpe dem til å finne de gode kreftene i seg selv. Han snakker også med drager. Jeg tror Ged må få plass blant mine største helter i litteraturen.

Hva skjer i april? 

Etter et lite snøfall ser det ut til at våren seirer igjen, det er fint å gå tur ute. Når jeg skriver dette er det også bestemt at Hallingdal får åpnes opp igjen etter en måneds nedstenging - også biblioteket! 

Jeg har blitt ferdig med målet mitt om å fullføre bibliotekets lesebingo. Reiseskildringa ble Høyt (Erika Fatland), som jeg gjorde ferdig i påsken. Ellers var det tegneserieversjonen av Den fremmede og novellesamlinga En lykkelig gift mann (Klippenvåg) som gav meg fullt hus. Nå er vinneren av årets bingo truffet, og det ble ikke meg! (Man jukser da ikke.)

Jeg har ganske mange bøker hjemme nå som jeg kan lese hvis jeg vil. Blant annet har jeg endelig lånt med hjem Søsterklokkene, som jeg har hørt mye bra om (og som allerede har fått en oppfølger). Jeg ble også såpass fengslet av krimdebuten til Geir Tangen, Maestro (satt oppe til langt på natt!) at jeg nå vil lese fortsettelsen.
Eller? Etter å ha lest slutten av scifi-dystopien Kniven av Patrick Ness (filmatisert som Chaos Walking) lurer på om jeg orker mer mørke....

Har du lest noen av disse?

søndag 28. mars 2021

Innlegg nummer tusen (med spørsmål og svar)!


Dette er faktisk det tusende blogginnlegget mitt siden jeg skrev det første 21. mars 2007. Litt skummelt å tenke på hvor mye tid jeg har lagt ned her, men det må jo også bety at jeg har likt det? 

For å feire har jeg altså lagt opp til en spørsmål og svar-sesjon som du kan se i videoen overfor. Tusen takk til dere som stilte meg spørsmål: Bergljot, Elida, Lise, Line, Astrid, Mari og Gunn Lina!
Vil du ha det skriftlig, kan du skrolle ned litt... 

...

...

...

...

...

...

...

...

...

...

Spørsmål til Lesehesten fra Sørlandet, med svar!

 

Hva var din favorittbok som barn? 

Hvis en tenker helt i starten, mistenker jeg at det var ei illustrert bok. Det fins lydopptak av meg som leser ei Barbapappa-bildebok, og jeg leste tegneserier (Donald-Pocket og diverse blader). Jeg kan ikke huske at jeg ellers hadde ei bok jeg leste om og om igjen.

Hva fikk deg interessert i bøker og lesing? 

Jeg er arvelig belasta med ei bok-interessert mamma som også var skolebibliotekar på barneskolen. Vi hadde mye bøker hjemme. Og jeg lærte tidlig å lese. 

Hender det at du drømmer noe av det du har lest? 

Som oftest er drømmene mine mer inspirert av filmer eller TV-serier. Kanskje fordi det er lettere å "overføre" til det visuelle? Men jeg hadde en drøm i barneårene som helt sikkert var inspirert av Løven, heksa og klesskapet (Lewis). Drømmen stod såpass levende for meg at den i sin tur inspirerte min egen fantasyfortelling Reisen under jorda

Har du alltid sett deg selv som bibliotekar, eller har du drømt om å bli noe annet? 

Jeg har også likt språk, så tenkte ei stund på å bli oversetter. Sendte tekster inn til noen forlag og skjønte hvor mye jobb det ville være å virkelig bli god nok til å oversette. Så ga opp! Men jeg tok et år med engelsk grunnfag før jeg startet bibliotekarstudiet. Alt en kan i andre fag, kan være nyttig å ha med seg inn i folkebiblioteket.
Kanskje jeg tenkte litt på å bli forfatter? Men jeg lagde faktisk kartotek-kort over de små historiene jeg skrev, så var tidlig fascinert av bibliotekene! Bokinteressen og sansen for system var det som dro meg inn, men så er det mye annet som har fått meg til å bli. Dette å få treffe små og store og prate med dem om bøker, hjelpe dem med å finne informasjon... 

Når på dagen leser du?

På morgenkvisten og på kveldstid i ukedagene, eller når som helst når jeg har fri. Jeg må ha en god stol eller sofa å sitte i! Eller et togsete (men det er lenge siden). Jeg prøver å avslutte dagen heller med boklesing enn med skjermtitting.

Hører du på lydbøker?

Veldig sjeldent! Det blir heller podkaster hvis jeg skal ha noe på øret.  

Hva er din favorittsjanger, og hvorfor?

Leseinteressen min har utviklet seg slik at jeg nå leser litt av det meste. Er forbi periodene med fantasy, vampyrfortellinger og dystopier. Jeg velger stort sett realistiske fortellinger; det kan også være sakprosa. (Har jeg endelig blitt voksen?)  

Har du noen litterære guilty pleasures? 

Ikke som jeg leser nå om dagen! Men vet jeg slukte House of Night-serien (Cast) i sin tid, selv om jeg så alle klisjeene. Det må ha vært noe ved konfliktene og de sterke følelsene som fenget. I ettertid har jeg skjønt at det var noen virkelig problematiske aspekter ved måten seksualitet ble framstilt på.
Nå er jeg enda mer vâr for klisjeer.  

Hvilken bok har du et hat-forhold til? 

Ingen spesifikk bok som jeg kommer på! Tror jeg var mer tilbøyelig til å mislike noe veldig, veldig sterkt for noen år siden. Det har roet seg.

Hvilken bok har forandret hvordan du tenker (om noe eller noen)? 

Kohts bok kom med såpass mange nye opplysninger om Christine Koht at jeg fikk et mer nyansert bilde av henne. Ellers vil jeg trekke fram Massevis av Kristi Furubotn, den fikk meg til å se nytt på kristne spørsmål.          

Kva forfattarar hadde du invitert i middagsselskap? Levande eller døde. Kvifor?

Av de som ikke lever lengre: Astrid Lindgren! Fantasi og engasjement.
Av levende forfattere: Simon Stranger, som kunne bidratt med både humor og alvor, detaljer og det store bildet. Hvis Olaug Nilssen også var med, ville det blitt veldig interessante diskusjoner, tror jeg! Sigri Sandberg og John Green ville jeg også invitert; de skriver godt om viktige spørsmål og virker veldig hyggelige. 

Hvis du skulle skrevet en bok; hvilken sjanger?

Jeg har jo prøvd (NanoWrimo 2016), og mistenker at det ville blitt en hybrid av realistisk samtidsdrama (med romantikk?) og drømmesekvenser. Helt umulig å finne plass til på hyllene i et bibliotek!
I og med at jeg er barnebibliotekar, ville en trodd at jeg ville skrevet ei barnebok, men det ser jeg på som såpass vanskelig at jeg ikke hadde turd. Kudos til dere som gjør det!

Hvis du kunne reist hvor som helst i verden som du har opplevd i en bok, hvor og hvorfor?

Vanskelig! Har jeg lest om et varmt, solfylt sted fullt av trær og fine blomster? Og en klukkende bekk?

Hvis du kunne levd som karakter i et bokunivers, hvilket univers ville du levd i? 

Hvis dette var et fantasiunivers, tror jeg at Narnia etter nedkjempelsen av Heksa Hvit ville vært perfekt. Men jeg ville ikke vært dronning. 

Har du en yndlingsbok?

Det må bli ei bok som jeg har lest flere ganger, og de er det få av! Jeg tror jeg må velge Momo av Michael Ende. Tidstyvene fins i dag også, de som vil at du skal økonomisere med tiden din og bruke mindre tid på fortellinger, funderinger og det å være sammen med andre mennesker.



mandag 22. mars 2021

Jeg deltar på bibliotekets bokbingo i år også (sist gang var året før korona). Det er 25 kategorier; en trenger bare fem på rad, men jeg vil krysse av alle!

 



De aller fleste bøkene er allerede omtalt her på bloggen (se listen over leste bøker i 2021), og noen vil nok bli omtalt i et oppsummeringsinnlegg for mars. Følg med! 

Så var det den store nyheten: neste blogginnlegg vil bli 

nummer 1000 

i rekka! Det må feires!

Jeg arrangerer for første gang en spørsmål og svar-sesjon på bloggen min! Sannsynligvis blir også det på video!

Still gjerne bok-aktige spørsmål i kommentarfeltet her på bloggen, eller via de andre kanalene jeg har:  

Facebook/ Messenger: http://www.facebook.com/Lesehesten
Instagram: @sorlesehesten
Epost: autumnday77(at)hotmail.com

Frist: lørdag 27. mars!


tirsdag 16. mars 2021

En bitteliten oppsummering av 2020

Når jeg leser igjennom lista over leste bøker (207 i alt!), vil jeg bare ha sagt: 

Jeg har vært ganske flink til å lese faktabøker og dokumentarer om aktuelle temaer. Katastrofeberedskap. Kina. Norsk hyttekjærlighet. Virus- og pandemihistorie. Kunsten å lage helgefølelsen i hverdagen.
Men også om kjønn og samfunn, alternative levemåter, klima og mye mer. Noe leste jeg ferdig på trass, men det meste koste jeg meg med - eventuelt ble betenkt og opplyst av.

I skjønnlitteraturen for voksne har jeg lest både klassikere som Flåklypa og Bent Jonsson-serien, og splitter nye bøker. Til og med de som ikke er oversatt til norsk. Jeg har vært både i New York og Flåklypa, Oslo, en australsk ørkenby, Trondheim, Seoul, flere dystopiske versjoner av Amerika... Til og med WHO har jeg spionert på! En kan vel si at jeg har fått min andel reising gjennom litteraturen. De fleste personene jeg leste om vil jeg dessverre glemme fort, men noen stikker seg ut. Som Owen Meany med pipestemmen. Jussi og Lars Levi fra Koke bjørn. Agnes fra 15:25, som var i høyblokka den 22. juli (ti års markering i år...). "Jeg" i romanen Du, og fargeløse Tsukuru. Rakel i Yt etter evne, få etter behov, og søstrene i Er du lykkelig, søster?

Det kommer stadig flere tegneserier for barnegruppa, og jeg leste mange av de nyeste. Mye fantasi og spenning. Ti kniver i hjertet (Dåsnes), som derimot var tweens-hverdagsdrama, vil jeg særlig huske.
Og så ble det en klassiker for voksne: Maus. TegneHannes råd til de/ oss som vil bli voksne og Min fjerne barndoms by, en rørende japansk grafisk roman, vil jeg også nevne.

2020 var året for serier med ungdomsbøker. Omlesing av de intenst spennende Gone og I morgen, da krigen kom, som begge handler om en form for unntakstilstand. Leste førsteboka i den "omvendt rasistiske" Noughts and Crosses, som ble skrevet for noen år siden, men som er brennaktuell som TV-serie. Så ble jeg helt oppslukt av den nyeste serien til Neal Shusterman, en av mine yndlingsforfattere: Arc of a Scythe (I ljåens tid på norsk). 
Ja, og så leste jeg naturlig nok oppfølgeren til Dødslekene-trilogien: En ballade om sangfugler og sanger
Ellers ble det både hverdagsdrama, romantikk, søsterskap, overnaturlig grøss og science fiction. Bortsett fra Naondel (andreboka i serien Krøniker fra Det røde klosteret) var jeg ikke innom sjangeren fantasy. 
Det var mange sterke jenter i bøkene jeg leste i år. Guttene savner jeg. 






Ungdomsbøker i februar

 

Gyldendal, 2020

Pustens lov
 av Øystein Stene er første boka i en dystopiserie. Premisset:
Luften utenfor den hermetisk lukkede Fjordbyen (i tidligere Oslo) inneholder et virus som gjør menneskene uintelligente og ville; de blir såkalte maper. Utvalgte og opplærte mennesker fra Fjordbyen reiser jevnlig utenfor i sikkerhetsutstyr for å hente inn høygravide maper - barna deres har ikke fått overført viruset og kan dermed være trygge om de vokser opp i Fjordbyen. 
 
Hovedpersonen Alm (19) har levd i sikkerhet hele livet. En dag får hun selv ansvaret for et henteoppdrag. Det går ikke etter planen, og Alm får vite noe skremmende og helt utrolig om seg selv - og hvor hun kom fra.
Boka spør oss hva det er å være menneskelig. Den har en veldig interessant vinkling og en dramatisk cliffhanger som gjør at en venter veldig på neste bok.

Ingen andre enn oss av Mari Moen Holsve er tredje boka i serien om den uhellbefengte småbyen Skymstad. Her er det en pyroman på ferde. Skolen hvor våre hovedpersoner går, er det første som brenner ned, og før den tid har to av dem rukket å finne noe forferdelig inne på lærerommet: en avkappet finger! Hvem starter brannene, og hvorfor?
Litt ekstra skummelt å lese om en evakuert småby etter det som skjedde i Gjerdrum. Men her er det altså ikke naturkreftene som er i sving. 
I starten av boka får vi vite (litt kort) hva som skjedde i de første to bøkene. Det kan dermed være en fordel å ha lest dem først. Dette er handlingsdrevet, skummelt og samtidig gjenkjennelig; det er lett å la seg fenge.
Ett lite spørsmål har jeg: leseren får vite at Skymstad er en bitteliten by, omtrent som et veikryss. Likevel går det et par hundre elever på skolen. Det gir ikke helt mening.
 

 
Aschehoug, 2020

Hvordan jeg tjente min første million
er ei ny morsom ungdomsbok (noe som ofte er etterspurt!) av Endre Lund Eriksen. 
Anslaget er komisk; den dypt konservative og ryddige Robin tar et oppgjør med den rotete og høyrøsta familien sin. Han har meldt seg inn i Unge Høyre og har begynt å spionere på den "perfekte" ordførerfamilien i nabohuset. Tenk hvis han kunne være som dem?
For å i det hele tatt ha en sjanse om å stige sosialt i gradene, må han skaffe seg penger raskt. Han skaffer seg et forbrukslån - med pappas bankkonto... og starter aksjespekulasjon.
Parallelt følger vi Robins forsøk på å nærme seg spesifikt den kjekke ordførersønnen. Det viser seg snart at det å bli mer lik faren hans, ikke er den beste veien til kjekkasens hjerte. For det er flere som opponerer mot familien sin! 
Utover i boka endrer tonen seg noe; det blir mindre komikk og mer alvor. Færre pute-scener og mer klump i halsen for en leser som meg.
 
Jenta i bikuben av Astrid Aasen er også en dystopi, men her er det ikke et farlig virus menneskene stenger seg inne i frykt for: de er fanget inn av et diktatorisk helseregime koblet mot sosiale medier. Et ekstremt fitness-samfunn styrt av den karismatiske presidenten Pratham Mikula.
Emma opponerer litt i småskala ved å skulke gymtimene på skolen. Hun spiser ikke alltid sunt heller. Men så en dag er det slutt. På en fest får hun i seg noe hun ikke har tålt - og heller ikke visste at hun fikk - og våkner opp innestengt i straffeanstalten Bikuben. Hun får ikke kontakt med familie og venner og blir tvunget til å trene hardt for å forsøke å komme seg ut.
Emma får en mentor, Jakob, som hun raskt faller for (og vice versa). Selvfølgelig, hadde jeg nær sagt. For det virker ikke som om førsteprioriteten for forfatteren er å skildre et ekstremt framtidssamfunn en må fri seg fra. Hovedpersonen kommer også veldig lett til løsningene, eller kanskje veien dit bare er litt kjapt beskrevet? Her er den umulige og opprørske kjærligheten det viktige.
Astrid Aasen, 2020
Boka er kort og raskt lest. Jeg tror nok at mange vil kunne falle for den.


tirsdag 9. mars 2021

Barnebøker i februar


Aschehoug, 2020

I Rundt jorda og tilbake har Inger Johanne Sæterbakk gitt oss ei veldig fin fortelling om Jonas (7. klasse), som mest av alt ønsker at mamma og pappa skal finne sammen igjen. Pappa har til og med funnet seg en ny kjæreste. Mamma, som Jonas og lillebror Andreas bor sammen med, er apatisk og trist. Jonas går som på nåler og prøver å gjøre ting litt bedre.
Så sier mamma at hun må leie ut kjelleren hvor Jonas har rommet sitt. Ikke engang det får han beholde! Hvordan skal han få øvd i hemmelighet på pappas og mammas sang, som han skal spille og synge på skolekonserten? Han hater tanken på at ei jente skal ødelegge rommet hans med parfyme og rosa interiør.
Heldigvis er ikke Mina noen rosa-jente.

Jeg ser for meg at dette kan bli en perfekt feelgood-film for tweensa. Bestilling levert!


 
Handlingen i Jeg drømte at du drømte om meg av Fanny Vaager starter
Aschehoug, 2020

rett før Ada, vår intellektuelt begavede hovedperson, skal begynne i sjette klasse. 
Snart møter vi også: 
  • ei hippie-aktig farmor som ikke stryker noen med hårene, 
  • en storesøster som har begynt å synes at "alt" er teit, og på skolen: 
  • Victor, som spiller fotball og plutselig har blitt veldig brun, 
  • den nye überkule vikaren Erik - og ikke minst: 
  • superbitchen, her kalt Rebekka. 
Rebekka er ikke bare veldig glitterglad og rosa (hun ville passet perfekt inn i marerittet til Jonas i boka over!) Hun gjør alt for å beholde statusen og blir selvfølgelig sjalu når Victor faktisk viser interesse for Ada.
Så (liten spoiler) viser det seg at Victor rett og slett ikke er noen bra kjæreste. Den happy endingen består i at Ada tar det til etterretning og finner styrken i seg selv - igjen.
 
Aschehoug, 2020

Lappjævel!
 av Katrine Nedrejord illustrerer tradisjonen med tvunget fornorsking blant samene i Finnmark, særlig skolepolitikken rundt 1950. Vi møter en ung gutt; alderen er litt usikker; han virker barnlig i starten og blir fort moden. Han heter Sammol, men blir på skolen konsekvent kalt Samuel og får ikke lov til å snakke samisk. Vi får se hvordan læringen er lagt opp gjennom pugging av ord de samiske (og dels kvenske) barna altså ikke forstår.
Miljøet på skolen er tøft med rangordninger og mobbing. Det er bare to ting som får Sammol fra å miste motet helt: den snille og pedagogiske læreren Pedersen, som i smug bruker barnas eget morsmål til å kommunisere, og løpinga, som Sammol er et naturtalent i. Kan han vinne løpet for skolen? Og får han sjansen til det? 
Det er vondt å lese om diskrimineringen på skolen og også om hvordan hovedpersonen føler seg helt fremmed hos foreldrene etter bare kort tid med fornorsking. Men boka slutter håpefullt...
 
Bare Victor av youtuberen og TV-stjerna Victor Sotberg tar også opp tøffe temaer: hard mobbing og
Gyldendal, 2020

ensretting i skolemiljø. Men denne boka har et helt annet formspråk og lekker design. Tegneseriestriper og -estetikk er brukt til illustrasjonene. Det er mange referanser til populærkultur både i tekst og tegninger. Og vi har ei personlig fortelling direkte fortalt til leseren.

Sotberg opplevde fra ungdomsskolen av å ikke få være sitt fargerike selv og på samme tid lure på hvem han egentlig var (særlig med hensyn til seksuell orientering). Han gikk også gjennom en sorgprosess etter foreldrenes skilsmisse. Heldigvis hadde han venner som støttet ham gjennom de tunge periodene, og nettopp betydningen av vennskap er løftet fram i Bare Victor. Ei fin og inspirerende bok som virkelig har fått bein å gå på. 
 
Gyldendal, 2021

Beistet og Bettina
 av Jack Meggitt Phillips har et plott som minner meg om musikalen Little Shop of Horrors. Vi har et monster som blir stadig mer grådig, og en "tjener" som prøver å finne mat til monsteret. Men der musikalen hadde en plante, har Phillips' bok et litt udefinert dyreaktig monster. Og der Seymour i musikalen er en uvillig tjener, har Ebenezer Tweezer blitt litt for godt vant til å gi monsteret det han vil ha. I bytte for jevnlig foring får Tweezer jevnlig en ungdomsdrikk som gjør at han nå er 511 år gammel. Men så krever monsteret en dag et menneske, et barn. 
Tweezer tar turen til et barnehjem og finner det mest ufyselige barnet der. Han har jo litt samvittighet, tross alt!  - Men selvsagt går ikke alt etter planen. 
Dette er ganske mørkt, men boka (spoiler) har en lykkelig slutt.
 
Kitty og midnattsoppdraget av Paula Harrison er første boka i en ny
Vigmostad & Bjørke, 2021

serie for yngre barn. Den kan minne litt om Isadora Måneblomst-serien i formspråk og fargebruk (mye svart-hvitt med en kontrastfarge), men har også et lite helteoppdrag i hver bok. Og katter i viktige roller.
Kitty har selv voksende, katteaktige krefter. I den første boka redder hun en kattunge.
I mitt bibliotek har vi en egen hylle for spenningsbøker for barn. Jeg valgte under tvil å sette denne på spenning. Vi har riktignok med veldig søt og trygg spenning å gjøre.
 




søndag 7. mars 2021

Voksenbøker i februar (og hva skjer i mars?)

Smeltebilde fra siste februardag.

Måneden februar i korte trekk:

  • Ommøblering i stua. Merkelig hvor mye det å bare flytte salongen hjelper på humøret! Det betyr ikke at vedovnen er satt i drift enda, men i det minste har jeg fått et litt større golv til hjemmetrening og smuling.
  • Februar er måneden for både Valentinsdag og morsdag, og en enslig og barnefri/ barnløs lesehest "flyktet" i år til nytt miljø i Veggli, Rollag kommune. Fin kjøretur nedover Numedal, og ei natt på vertshus, gjorde underverker. OG jeg fikk lest en av romanene nevnt nedenfor.
  • Jeg hadde flere fine IRL-prater med både store og små. Det er en egen sjarm ved det. 
  • Dette var også Grand Prix-måneden! Heiet ikke først og fremst på TIX, men håper på at han kan nå inn til også europeerne i mai.
  • Jeg ble oppslukt av en ny TV-serie, sørkoreanske It's OK To Not Be OK (Netflix). Kan ikke huske før at jeg har sett en serie om en barnebokforfatter! En forfatter som har skjønt at eventyrene har en mørk bunn. Og det er faktisk lagd ekte bildebøker til serien; disse er animert i ulike kapitler og gir en helt spesiell kreativ dybde til det hele. Sleng på fine og morsomme karakterer, litt grøssete stemning, fokus på mental helse og litt trøblete romantikk, og jeg er solgt. 

Lest, men ikke omtalt i februar

I alt leste jeg 18 bøker i årets andre måned. Både fakta og skjønnlitteratur for store og små, illustrerte og tekstbaserte bøker. 

Jeg prøvde meg også på et par bøker som ikke virket for meg; klassikerne Til fyret av Virginia Woolf og The Turn of the Screw av Henry James, som jeg prøvde å høre på lydbok. Fortelleren til James er altfor sentimental og pratsom til at jeg klarte å gjennomføre! Og med Woolf ble det rett og slett for mye indre liv og forvirrende tankesprang (og skiftende følelser). Selv om boka er tynn, klarte jeg rett og slett ikke å lese mer enn en tredjedel inn i boka. Sånt kan jo være interessant å ta til etterretning! 

I dette innlegget forteller jeg om de såkalte voksenbøkene. 

Sånn ganske realistisk

Kagge, 2021


Mageboka: sju steg mot å like kroppen din
 av Hilde Østby var mer tilgjengelig enn Woolf. Østby skriver likevel fra et ståsted jeg ikke kjenner meg helt igjen i, og det kan jeg virkelig være glad for.
Forfatteren har helt fra hun var tenåring prøvd å holde inn magen sin; denne kroppsdelen har blitt et symbol på kroppshat og dårlig selvfølelse for henne. Men hvorfor det? spør hun seg. Når det er så naturlig at magen forandrer seg, at den tar plass, hvorfor forakte den?
Østby skriver blant annet om den indre kritikeren som vokser fram i oss alle, men som får ulik makt. Hvordan vi er programmert til å bli redde for å skille oss ut. Og hvilke ytre mekanismer i samfunnet som skaper fokus på et "ideelt" utseende, særlig for kvinner. Og hvordan kan den enkelte av oss fri oss fra det? 

Som forfatteren skriver mot slutten: dette er ei magebok som endte med å handle om depresjon, angst og surdeigsbrød - og om bading, kosing og dansing.
 

Etter at Niels C. Geelmuyden skrev boka Sannheten på bordet i 2014, har han nå fulgt opp med Sannheten i glasset, om hva vi mennesker drikker, hva drikkene består av og hvordan de er lagd. Jeg leste boka som ebok. 

Cappelen Damm, 2015
Det sunneste vi drikker, er visstnok springvann som kommer fra jordgrunn - fordi det inneholder viktige mineraler. Men flere og flere har blitt avhengige av flaskevann. Hvordan oppstod flaskevannindustrien, og hvordan har de store firmaene klart å ødelegge naturlige forekomster av vann rundt om i verden for å selge oss vann innkapslet i plast til upris? Dette var kanskje det skumleste jeg leste om i boka. Vel er energidrikk og sportsdrikk til hverdagsbruk farlig (og det gir et nytt perspektiv når jeg nå ser ungdommer drikke det), og vinproduksjon og kaffeproduksjon basert på miljøgifter og tilsetningsstoffer er heller ikke bra.
Men vannet vårt. Naturen.
Forfatteren har både fakta og tips til hva hver enkelt forbruker kan drikke med best mulig samvittighet.





Kagge, 2017

Etter å ha pratet med en friluftsglad vaktmester på et nabobibliotek, måtte jeg låne meg Petter uteligger av Petter Nyquist og Eivind Hofstad Evjemo. Mange kjenner sikkert til Nyquist fra TV-serier på TV2 Sumo. Han gjennomførte et prosjekt hvor han levde ute på gata i Oslo i 52 dager. Til alt overmål i den kaldeste årstida og rundt juletider. - Senere har han blant annet tatt med seg 8 rusmisbrukere på overlevelsestur til Nordkapp.

I dette første prosjektet møtte han enkeltpersoner som lærte ham noe nytt, passet på ham som ny på gata, viste ham vennlighet - og som ruset seg og ble borte vekk mens han så på. Mennesker som hadde håp om forandring, men ikke klarte å følge det opp. Han pratet med folk som deler ut mat til hjemløse. I etterkant også med pårørende til og etterlatte etter rusmisbrukere. Og med de som har klart å komme seg ut av rushelvetet.
Selv om Petter ikke var rusmisbruker og selv hadde valgt å leve på gata, fikk han i den korte perioden føle noe av stresset og skammen som følger med.
Det er vond og god lesing mellom de to permene. Anbefales.
 
Kjærlighet i nødsfall av Daniela Krien var boka jeg leste på Veggli vertshus. En kollektivroman, litt som ei novellesamling med lange noveller, men med fortellere som har sammenheng med hverandre. Alle fem er kvinner. To av dem er venninner, den tredje den andres pasient, den fjerde var gift med den tredjes elsker (som nå har funnet enda en ny), den femte er den fjerdes søster. Noen har en mann felles, noen en familie. Men alle har ulike opplevelser - som på en eller annen måte er knyttet til det å være kvinne. Hvilken rolle skal menn spille, og hva med barn, sex, interesser og karriære, skriving, status? Historiene foregår i Tyskland, og det tidligere avdelte landet med ulike politiske retninger virker inn på hvordan flere av personene forholder seg til hverandre og prioriter.
Forlaget Press, 2021             






Vigmostad & Bjørke,
2020

Under samme sol av Gry Strømme er en roman hvor en kommer mer under huden på personene, inn i følelsene deres. Ikke så knapp som Krien, mer nær og beskrivende. Hovedhandlingen foregår i løpet av noen uker i Norge, Frankrike og Kongo.
Rebecca Holmestrand nærmer seg slutten på et diplomatisk prosjekt for FN; målet er at voldtekt brukt i krig skal bli straffeforfulgt. Så vender en kollega seg mot henne i raseri og sprer rykter som gjør at hun må trekke seg fra jobben hun er så nær ved å fullføre. 

Datteren til Rebecca, April, blir oppsagt i jobben som journalist, men håper at et siste intervju med den franske forfatteren Alvaro Aingeru skal redde karrieren. Hun er stor fan av bøkene hans, men når hun møter ham, mister hun alle illusjoner. Hun skjønner at han har noe med en vond hemmelighet i morens fortid å gjøre. Hun og moren har aldri vært nære følelsesmessig. Kan det hjelpe å få vite sannheten om det som skjedde mellom Rebecca og Alvaro?
Kanskje det til og med kan hjelpe Alvaro, som aldri helt har trodd på alle de vakre sannhetene han har skrevet om? 
En liten spoiler: happy ending. Men det føltes helt greit.


Science fiction

Jeg lette etter lydbøker på den amerikanske bibliotek-appen Libby og fant et helt kurs. Temaet er science fiction (forfatteren mener at termen "sci-fi" gjør sjangeren til en klisjé og derfor ikke bør brukes). Tittelen er From here to infinity: An Exploration of Science Fiction Literature av Michael D.C. Drout. Kurset kom ut i 2006, og jeg regner med at det kan ha skjedd litt i sjangeren siden da, men her var det uansett nok å få med seg.

Drout (som leser selv) virker veldig informert og engasjert, så jeg ble overrasket over at han faktisk blir regnet som en ekspert på fantasy mer enn science fiction. Han tar for seg den spede begynnelsen med Frankenstein av Mary Shelley og bøkene til Jules Verne, men bruker ellers mest tid på de store (først og fremst amerikanske) science fiction-forfatterene fra 1900-tallet. Noen, som Isaac Asimov, Ursula Le Guin og Frank Herbert, hadde jeg hørt om, men de fleste var nye bekjentskaper. Drout prøver å definere sjangeren og forteller om hvordan de amerikanske science fiction-bladene - gjerne strengt redigert av en person - spilte en stor rolle i utviklingen og utformingen av tematikk og budskap.

Recorded Books, 2006
Jeg ble inspirert til å låne med meg science fiction hjem fra biblioteket. En av bøkene var Haikerens guide til galaksen, som jeg før har prøvd å lese men av en eller annen grunn gav opp. Jeg er glad for at jeg gav den en ny sjanse. Jeg lånte en fembindsutgave der alle bøkene i Haiker-serien er med. Har lest de to første (Haikerens guide til galaksen og Restauranten der universet slutter), men merker at det er nok for denne gang.
 
Kagge (leste utg.
fra 1998)
I Douglas Adams mest kjente verk skjer det forferdelige (sett fra menneskelig ståsted) at Jorda, Tellus, blir pulverisert fordi den står i veien for en galaktisk motorvei. Dette burde menneskene visst om, for planene for motorveien lå fullt åpne for ettersyn ... på en naboplanet!
Rett før denne katastrofen opplever engelskmannen Arthur Dent at hans eget hus skal jevnes med jorden av lignende grunner. Han reagerer med å legge seg ned foran huset sitt i protest. Men snart får kameraten hans Ford Prefect, som viser seg å være en "haiker" fra en annen planet, overbevist ham om at de må forlate jordas overflate. Det rekker de akkurat i tide. Resten av historien handler om hvordan de to og kompanjongene deres (blant annet en kronisk depressiv robot) kjemper for å overleve reisen mellom ulike planeter (og gjennom tidene). Kanskje de også finner ut av det ultimate spørsmålet som skal handle om Livet, Universet og Alt mulig (svaret er forresten 42). 
 
Dette er sprøtt og fantasifullt, fullt av vendinger; underholdning i seg selv. Men satiren setter søkelyset på ganske så reelle problemstillinger som er aktuelle for oss i dag. Menneskelige oppfinnelser som meningsløst byråkrati, kapitalisme og miljøødeleggelser blir særlig flombelyst og avkledd.


Hva skjer i mars? 

Jeg finner stadig nye bøker jeg har lyst til å lese. Etter Adams har jeg tatt fatt på både fantasy og science fiction av Ursula Le Guin. Jeg tror jeg har lest Trollmannen fra Jordsjø før, men husket ingen ting av den!  Jeg vil også lese på nytt ei bok jeg ble veldig begeistret for en gang i tida: Mnem av Simon Stranger. Hva syns jeg om den i dag? 
Ellers er jeg godt i gang med bibliotekets Vinterles-bingo og leker med tanken på å lage et vlogge-innlegg igjen med det som tema. Vi får se!
 

God lesemåned!

søndag 21. februar 2021

Baksjå og framsjå: januar

Da var årets første måned unnagjort. En uventa kald måned. Måneden som startet med at vi satt klistret til nyhetsskjermene på grunn av et dramatisk jordras. Det virker veldig lenge siden. 
Det merkes at det har blitt lysere. Men fordi det har vært så kaldt og jeg ikke er noen typisk vintersport-/skientusiast, har lyset stort sett bare sneket seg inn til meg gjennom vinduene.

På vei til jobb har jeg av og til hørt på Harry Potters siste eventyr (sjuende boka) på e-lydbok. 
I januar var det forresten bibliotekdiskusjoner (som havnet i mediene) rundt nettopp Harry Potter og forfatteren Rowlings holdninger til transpersoner. 

Blogging i januar

Jeg skrev ett innlegg i uka i gjennomsnitt, i tillegg til oppsummeringa av desember. Som vanlig fikk ventepåblogginnlegg-bunka god tid til å bygge seg opp. Men det ble ganske varierte bok-tema. 

Lest i januar

Noen ord om bøkene jeg ikke har nevnt før: 

Fakta og skjønnlitteratur for voksne

Omslag Det store spillet
Cappelen Damm, 2020
Dataalgoritmer, kunstig intelligens og datalagring er tema i flere nye sakprosabøker. Jeg har lest Det store spillet: hvordan overleve i algoritmenes tidsalder av Bår Stenvik. Tidligere har jeg lest sci-fi-romanen hans om en mann som overfører bevisstheten sin til en datamaskin, den skrev jeg om her. Og Stenvik tar utgangspunkt i "store fortellinger" eller allegorier også i denne sakprosaboka når han undersøker hvordan informasjon blir samlet inn om oss og brukt av ulike selskaper. (Jeg vil aldri ha smartklokke, uansett hvor fikst det virker!)
På forlagets side kan du høre en podcast med forfatteren og lese de første sidene av boka. 
 
----

Omslag Eg et før eg kjem
Samlaget, 2020

Eg et før eg kjem
av Kari Anne Bye er ei diktsamling, men også en sammenhengende fortelling fra et moderne dateliv med utgangspunkt i Tinder. Denne boka ble liggende i stua mi lenge med flere lapper i.
Dette er muligens ikke boka du skal lese hvis du har klokkertro på det å finne kjærligheten på nettet, og vil beholde den. For den kvinnelige hovedpersonen blir ganske så desillusjonert underveis. Men dikteren treffer godt med bildene som er brukt for å beskrive nettopp desillusjonen, lengselen og de mange spørsmålene som dukker opp. For eksempel: 

BALL

Tinder var mest som kanonball.
Alle spelte
men ingen ville bli treft. 

Og akkurat som da jeg så TV-serien Hjem til jul (Netflix), fikk jeg lyst til å tipse hovedpersonen om den hyggelige bartenderen. Kunne han vært noe...?

---- 

Omslag Frøken Island
Pax, 2019

Frøken Island
av Audur Ava Ólafsdóttir var den eneste voksenromanen jeg leste i årets første måned. Og den var en virkelig god leseropplevelse. Det er lett å leve seg inn i personene og se for seg det som skjer.

Vi møter Hekla, ei ung jente med forfatterambisjoner som reiser til Reykjavik for å komme nærmere drømmen. Dessverre er Island på 60-tallet ganske så fordomsfullt mot unge kvinner, kanskje særlig de vakre, som Hekla. Hun får raskt et tilbud om å stille i en skjønnhetskonkurranse, men takker bestemt nei.
Det er tre menn i historien om Hekla. De to første er faren hennes og bestekompisen Jon John, som støtter og hjelper henne på veien. Så er det den nye kjæresten hennes Starkadur, som hun skjuler forfatterdrømmene sine for fordi han selv er en dikter som vil være i rampelyset. Hekla blir en konkurrent.
Heklas venninne ble tidlig mor og drømmer om et liv utenfor hjemmet, det livet de to jentene forestilte seg at de kunne få da de vokste opp.

Boka skildrer et bysamfunn som fremdeles er preget av trange kjønnsroller. Den skildrer også nydelige vennskap mellom selvstendige sjeler som prøver å finne plassen sin i dette samfunnet.

Tegneseriebøker

Jeg leste fire norske tegneserier, alle med barn som målgruppe og trygt plantet i fantasysjangeren. Alle har kommet ut på forlaget Egmont; klikk under bildene for å se utdrag fra bøkene. 

Jeg leste bok 2 og 3 i den populære Nordlys-serien av Malin Falch. Jeg skrev om førsteboka her. Vi fortsetter reisen i en fantasyverden inspirert av norrøn folketro sammen med Sonja. Etter hvert dukker det opp vikinger og et fjellfolk som kan minne litt om samene, men er gjort mer allmenne, sikkert med hensyn til et internasjonalt publikum. 

Debutantene Dina Norlund og Charlotte Sandmæl har lagd historier med et enda mer allment og internasjonalt preg.  

Egmont, 2021

Snøkattprinsen
av Dina Norlund er en mangainspirert historie, et eventyr med en avslutning.
En ung snøkatt blir lurt ut på eventyr av de slemme brødrene sine, men ender opp med å finne skatten han var ute etter - med hjelp av sandrevene, som han alltid har sett på som fiender. Litt som i den tredje Nordlys-boka blir helten nødt til å revurdere hvem han kan stole på og hvem som sitter på sannheten.
Jeg skulle ønske at figurene var tegnet klarere opp, det er ikke alltid jeg skjønner hva jeg egentlig ser på. Ellers fin lesning.

Forrådt av Charlotte Sandmæl er første boka i en ny serie, Dragens øye.
En ung

Egmont, 2021

askealv mister de magiske kreftene sine til en sjalu søster og blir nødt til å flykte inn i menneskenes verden. Søsteren følger etter - så hvordan skal det gå?
Vår helt har blitt opplært til å tro på seg selv, men har beholdt et vennlig sinn. Søsteren på sin side har blitt nedvurdert og kritisert og har hardnet til. Slik oppstår hovedkonflikten.
Sandmæls historie er lettere å følge rent teknisk, stilen hennes (eller fargeleggingen?) ligger nærmere Nordlysbøkene. Og det blir spennende å se fortsettelsen. Det er verd å merke seg at hovedpersonen Kha er binær, altså har udefinert kjønn - noe nytt i norsk barnelitteratur.

Egmont, 2021

Så har veteranen Frode Øverli (best kjent for Pondus-stripene) lagd Frida og jakten på nesehårene hvor han veksler mellom tegneseriesider og tekst/ illustrasjoner. Frida er den fantasifulle og tøffe datteren til Pondus, som en natt blir vekket av snille, men monsteraktige skapninger. De trenger hjelp til å erstatte strengene i en harpe som lager godt vær. Strengene er lagd av et trolls nesehår, så her legges det opp til et skikkelig eventyr!

Mer for barn og unge

Gutten, muldvarpen, reven og hesten av Charlie Mackesy har fått mye omtale og

 , 2020

ros internasjonalt. Mackesy har lagd en søt motivasjonsbok som kan minne om Ole Brumm. På hvert oppslag er det et gullkorn med tegning til. De støttende ordene særlig muldvarpen kommer med, er ikke veldig originale. For min del var det  tegningene som gav den største opplevelsen. Men noen sider tok jeg bilder av.

Passe happy av Kari Stai er en av vårens nynorske barnebøker fra Samlaget. Her møter vi Juri (12), som strever med en fersk skilsmisse mellom foreldrene og en intens, men nytteløs forelskelse. I Sofi, som oppfører seg dårlig mot ham. Juri vil bare være akkurat passe happy og slippe stress. Da hjelper det å ha en venn som Evy.
Dette er ei fin bok som er lett i språket, med fine beskrivelser. Som vanlig i Samlagets utgivelser for barn savner jeg likevel et

Samlaget, 2021


mer spenstig design og mer fargesterke tegninger. Det ville gitt denne fine fortellinga mer appell. Kari Stai er best kjent for Jakob og Neikob-bøkene. Kunsten hennes har en blanding av en naivistisk og abstrakt stil som passer godt i disse bildebøkene, men mindre i ei bok som skal plukkes opp av bokslukerne.

Gursli Berg, 2020

Brevene fra Maresi
av Maria Turtschaninoff er den tredje boka i serien Krøniker fra Det røde klosteret. Bøkene er fra samme univers og har alle et tydelig fokus på de sterke kvinnene, men kan godt leses hver for seg. 

Maresi var fortelleren i førsteboka, og nå har hun reist fra klosteret for å danne skoler for barn i landsbyen hun kom fra. På hjemstedet er det ikke vanlig for jenter å ha lærdom om annet enn praktiske ting, og det gjelder for en stor del også guttene. Familien, særlig moren, forventer at hun skal gå inn i rollene hun var vokst opp med, det som kreves av en landsbyjente. Men Maresi står i mot. Gradvis får hun flere med seg på tanken om at ting kan bli annerledes. At de heller ikke trenger å bli undertrykt og utsultet av herskerne i landet. Hun blir en leder og inspirator, ikke bare for sin egen landsby, men for et større område. 
Maresi møter en mann som viser seg å være den hjelperen hun trenger i prosjektet sitt, og ikke bare en romantisk partner.

Samlaget, 2020

Aleksander den store
er debutboka til Peter Strassegger, ei ungdomsbok om en unggutt som starter et nytt liv i en norsk småby. Han har i et raserianfall slått sin egen mobber helseløs i landet han kom fra (som ikke er spesifisert); foreldrene håper at han nå kan roe seg ned i et nytt miljø. Men mobberne fins også i Norge, og Aleksander har ikke tenkt å bakke unna. Hvor langt skal han gå for å understreke at ingen skal kødde med ham? En medelev som også har vært en underdog, ser redningen i den nye gutten, men forventer nok en annen type hevn enn det Aleksander kan være med på.
Boka er ganske raskt lest, men med et tøft innhold og en uavklart slutt. 

A propos det jeg sa om omslag på Samlaget-bøkene over: dette er noe helt annet! Veldig bra!

 

Hva skjer i februar?   

Dette innlegget har tatt såpass lang tid å lage at mildværet nå har kommet! Harry Potter med Stephen Fry er lagt vekk og et amerikansk kurs i science fiction gjennomført (også det på lydbok), noe som har ført til at jeg blant annet har våget meg på Den komplette Haikerens guide til galaksen av Douglas Adams. Det går litt trått, meget mulig fordi det skjer så masse i eventyret om Arthur Dent med venner, og det kreves et virkelig våkent hode for å følge med.
Ellers har jeg så langt rukket å lese likt og ulikt i februar, også bøker jeg vil huske. 

God lesemåned!

lørdag 6. februar 2021

Gave, en diktsamling


Omslag Gave
Cappelen Damm, 2020
Denne boka med juledikt leste jeg først etter jul. Og det gjorde ingen ting. Kanskje det passer litt ekstra godt inn i en tid der en lengter etter det koselige, men det føles langt borte?
Omslaget er pyntet med idylliske, tradisjonelle julemotiver. Symboler på stemningen og gleden og freden en gjerne ønsker seg. Nettopp starten på det første diktet peker på dette: 

God jul til snøen,
den første snøen,
en kåpe full av forhåpninger,
lette gardiner og silkelaken.

Mange av diktene begynner med "god jul til..."
Og det er gjerne slik at fortelleren vil vise mottakeren takknemlighet eller trøste. De som gruer seg til jul, får for eksempel et eget dikt.
 
Denne tynne, nette boka er delt inn i ti deler. Innen hver del er det dikt uten tittel, ett på hver side. Den første delen heter "Snø". Dahle er en mester med språklige bilder, og snøen kan være et bilde på mye forskjellig. 
Det som skjuler og stenger inne. Det som er nytt. 
En får en viss idé om at dette er en diktsyklus, for diktene henger sammen. 

Leseren får noen gløtt inn i en situasjon som minner om et samlivsbrudd. Tapt eller sviktet kjærlighet. Noe som kan være ekstra vondt nettopp i juletida, når "alle" skal hjem til et hjem som har forandret seg. 

I én del møter vi en "jeg" og "du" som ikke når inn til hverandre. I en annen: jomfru Maria som skammer seg og hele tiden ber om unnskyldning for noe som ikke er hennes skyld. En skyld som går fra mor til datter. - Eller et valpekull som skaper glede i en vond tilværelse. 

Det er litt trist. Men også håpefullt. Og vakkert.  

onsdag 3. februar 2021

Heimat

Omslag Heimat
Spartacus, 2019

Hvordan kan man vite hvem man er,
hvis man ikke vet hvor man kommer fra?

I perioder har jeg prøvd å finne ut mer om forfedrene mine, puslet sammen biter som har manglet i et puslespill. Jeg er ikke alene om det. For mange ligger det en fascinasjon i det å lete etter slektslinjer og historier fra fortiden. Kan det forklare hvordan en selv ble som en ble?
Noen overraskelser kan en få. Min egen tippoldefar reiste for eksempel til USA før sønnen hans, min oldefar, ble født. Dette var noe vi i familien ikke visste. Vi vet heller ikke hvor mye oldefar selv fikk vite og hvordan faren han aldri fikk møte, påvirket ham. 

Men hva hvis det ikke er bare din egen familie som har hemmeligheter, men et helt folk? Et folk som ikke klarer forholde seg til sin egen identitet, sin egen kultur, som skammer seg?
Forfatteren av Heimat: et tysk familiealbum, Nora Krug, har utforsket den tyske, doble identiteten. Som tysker har hun kulturtradisjoner, natur og historie hun kan være stolt av, elementer hun kjenner på som nære og gode. Men hun klarer ikke helt å være stolt eller glad, siden alt blir overskygget av denne digre elefanten i rommet: verdenskrigen(e), nazistenes grusomheter, som den dag i dag blir koblet med det tyske.

Krug hadde da boka ble lagd bodd i USA i 12 år. Etter som årene gikk, ble hun mer og mer opptatt av det tyske, det hun reiste fra. Hun så sterk nasjonalfølelse blant de tyske innvandrerne i USA, men på den andre siden innbarkede fordommer mot tyskere i amerikansk offentlighet, noe som holdt skammen i live.
Krug ble særlig opptatt av sin egen families historie og ville finne ut hvilke forhold foreldrene kom fra. Hvorfor hadde faren brutt alle bånd til sin familie? Og hvordan hadde besteforeldrene forholdt seg til nazismen? Var historiene hun hadde hørt, riktige? Kunne hun løse noen familiegåter som aldri var blitt løst?   
Hun oppsøkte gjenlevende slektninger, kikket i gamle loft og i offentlige arkiver. Og samlet det hun fant til denne boken. 

Dette er noe så uvanlig som gjennomillustrerte memoarer. Tegninger, først og fremst, men krydret med fotografier og kopier av gjenstander. I ett tilfelle legger hun to fotografier oppå hverandre. Det grafiske uttrykket gir en helt spesiell, følelsessterk virkning. Alt Krug opplever og alt hun forestiller seg at forfedrene opplevde, blir nært.
Det er brukt ulike fargetoner gjennom boken. For oversiktens skyld kan en merke seg at sidene som handler om morssiden av familien har fått grønntoner, mens farssiden har fått rødtoner. Det hjelper også med familietre på omslaget. For det er en del personer å holde styr på.

Jeg liker kanskje ekstra godt sidene med "notater fra en utvandrer med hjemlengsel", hvor Krug forteller om ting hun savner fra Tyskland eller har tatt med seg til USA. Visste du at den tyske folkesjelen visstnok er nært knyttet til skogen?  

De siste årene har nok folk flest fått med seg at det i verdenskrigen fantes mange nyanser, ikke bare helter og skurker, i Norge og andre land. Det å holde på fiendebilder gjennom generasjoner hjelper ingen. Det blir som en trykkoker som en dag må eksplodere. 

Denne boka kan forhåpentligvis hjelpe til med å lette på lokket og gi en ny forståelse av hva det kan være å være tysk - og ha et tysk hjem. 


søndag 31. januar 2021

Kohts bok

Men du? Jeg har tenkt på en ting.
Hva da?
Det er viktig at dette blir en morsom bok. Selv om jeg snakker om døden og kreft og sånn, så må det skinne igjennom at jeg er morsom.
Ja da, sier jeg.
Synes du jeg er morsom, Joachim?
Ja, sier jeg.
Morsommere enn alle andre du kjenner?
Du er morsommere enn de fleste, ja, sier jeg.
Men ikke alle? sier Christine.
Jo da, sier jeg.
Sørger du for at det kommer fram at jeg er klok i tillegg?
Veldig morsom og veldig klok?
Ja.
Og så merker du vel at jeg er sårbar også?
Sårbar er notert. 

Dette sitatet fra side 21 er en typisk dialog mellom forfatteren av Kohts bok, Joachim Førsund, og hovedpersonen selv: Christine Koht. Hun er alvorlig kreftsyk; livet er usikkert, og hun har begynt å tenke på livet sitt fram til nå. Hun har mye på hjertet, også hemmeligheter hun aldri har fortalt offentlig. Og det er Førsund som har fått æren av å føre boka i pennen. Den prosessen startet i desember 2019. Ett år tidligere begynte de sammen på podkasten Koht vil leve for A-magasinet. Jeg hadde ikke hørt på den før jeg leste boka, men har nå hørt de første episodene. Det gir en ekstra dimensjon til fortellingen. 

Boka har et muntlig språk med mye dialog og direkte tale, samt beskrivelser av besøks- og  samtalesituasjoner. Jeg liker denne skriveformen, og det funker ekstra fint fordi vi har to samtaleparter som framstår som så ulike; det er en balanse i det. Christine er veldig livlig, overstrømmende og følsom, Joachim nøktern og knapp. Christine impulsiv og springende, Joachim analytisk og kritisk (selv om det siste nok først og fremst kommer fram i podkasten). 

 

Så mye jeg kunne ha skrevet her,
men som bare ble notater for
meg selv.


Fortellingen om Christines liv er kronologisk fortalt helt fra barndommen og fram til 2019. Vi får vite en del om livet hennes fram til hun ble den offentlige Christine Koht, og litt om det som har skjedd bak komikerscenen, det hemmelige: rusen, maniperiodene (hun har fått diagnosen bipolar), det som ikke er så lett å skjelne fra den "virkelige" Christine.
Vi får også vite litt om familiens historie, blant annet familiehemmeligheter som først kom fram da Christine begynte å aktivt spørre. Hvorfor fiket tanten til henne når hun sa at hun gledet seg til at "tyskerne" (slektninger) skulle komme? Hvordan har disse hemmelighetene og det de i sin tur gjorde med foreldrene, bidratt til den personen Koht ble?

Dette var veldig fin lesning, informativt og godt skrevet - og til tider veldig rørende. Særlig et kapittel om møtet mellom Christine og Pernille på avrusningsklinikken fikk virkelig fram klumpen i halsen. Det handler da også litt om kjærligheten som ser ut til å tåle alt.


Omslag Kohts bok
Gyldendal, 2020

onsdag 27. januar 2021

Andrebøker for barn

 Jeg har lest to barnebøker som er bok nummer 2 i en serie. Den ene ei handlingsdreven, fartsfylt og gjennomillustrert spenningsbok, den andre ei hverdagslig og mer følelsessentrert dramabok. Jeg har tenkt å si litt om bøkene og vurdere om de kan leses uavhengig av starten på seriene. 

----

Omslag Mission 2 Hongkong
Vigmostad & Bjørke, 2020

Mission 2: Hongkong
er altså bok 2 i Bjørn Sortlands nye spenningsserie Johnny777. Førsteboka, som jeg ikke har lest, gikk for seg i Rio de Janeiro. Det får vi vite i starten av denne, og innledningen (selv om den også inneholder en litt skummel scene) introduserer først og fremst hovedkarakterene og handlingsforløpet som førte til at Jon ble agent i organisasjonen EHO. 

Jon er en motvillig agent, slett ikke glad i actioneventyr (sier han iallfall selv), men det hjelper at han har den tøffe og sterke Ninja-Prinsessa med på laget. Det å få være sammen med henne er en mildt sagt sterk motivator.
Når helten vår har fått et oppdrag, er han likevel handlingsrettet og vil gjennomføre det han kom for. Og han er smidig, kjapp og flink til å bevege seg rundt og oppå bygninger.   

Det er nærliggende å sammenligne denne serien med Kunstdetektivene (2000-2016), som Sortland lagde sammen med illustratøren Trond Bredesen. Begge seriene framstår som ganske lettleste, beveger seg rundt i ulike land og har en ung gutt som forteller. Men det er noen klare forskjeller, først og fremst dette at dramatikken har utgangspunkt i et konkret oppdrag (Johnny777) versus "tilfeldig" kriminalitet som heltene motvillig blir involvert i (Kunstdetektivene). Eller kjenner jeg igjen elementer i den generelle utviklingen i barnelitteraturen med andre forventninger fra leserne: 

  • landet hvor mysteriet foregår, har blitt en kulisse i stedet for en egen verden med kunst og severdigheter
  • persongalleriet er mindre; de voksne har en mindre framtredende rolle. I den nye serien er helten praktisk talt foreldreløs, mens han i Kunstdetektivene har en hel familie han reiser på tur med  
  • handlingen settes i gang tidlig, og spenningen får liten tid til å bygge seg opp underveis. I Kunstdetektivene kunne leseren for eksempel begynne å ane uråd i beskrivelsen av et umake par, eller kjenne på redselen når David blir tatt til fange av skurkene. I Johnny777 går handlingen kjapt fra det ene til det andre uten at de store følelsene av grøss og uhygge følger med.
  • teksten har blitt knappere, blant annet med kortere setninger 
  • det er mer luft på sidene
  • vi har flere helsidesillustrasjoner 
  • det er mer humor; en effekt mange barn ser etter og kjenner fra de mest populære seriene. Sortland byr på både overdrevne karakterer, språk- og navnhumor, slapstick-scener og en godtroende/ naiv helt (som ikke skjønner sammenhengen mellom Ninja-Prinsessa og Emma!) Selv om Kunstdetektivene også har en ganske eksentrisk storskurk (Svartvik), framstår den eldre serien som mer nedpå og alvorlig.

    Og kanskje det også virker inn på dette med spenningsoppbygginga? En kan kanskje ikke ha så mye humor uten at grøsset forsvinner? 
  ---

Omslag Nå eller aldri, Rikka
Cappelen Damm, 2020

Nå eller aldri, Rikka
av Maiken Nylund er fortsettelsen av Rikka, på ordentlig og forever (2019), som jeg nevnte i et oppsummeringsinnlegg i fjor.
 
Dette er en fortsettelse som glir mer elegant inn i historien, hvor viktige elementer fra førsteboka blir introdusert i biter. Jeg ser det slik at den mer kan presenteres selvstendig enn Johnny777-boka. Det gjør ingen ting om en leser denne først og den første etterpå. (Andre lesere kan gjerne si ifra hvis dere er uenige!)
 
Førsteboka fokuserte på det å føle seg utenfor i familien som skilsmissebarn og "bonusbarn", og viste også hvordan Rikka måtte håndtere et ujevnt vennskap med litt sjefete Lise.
Andreboka beskriver den første store forelskelsen, i Jimmy. Rikka lyger på seg trommeinteresse (fordi Jimmy spiller i band) og "må" begynne i korps. Hvordan skal hun takle den sjalu og overlegne Silje, som også er interessert i Jimmy?
Rikka gleder seg ellers til pappa og hans nye familie skal flytte til byen Rikka bor i. Men er det lurt å være med på visning når hun stadig blir skuffet? Og tenker egentlig pappa og Gunn at Rikka skal ha en plass hos dem?  
 
Her er det få illustrasjoner, men teksten er enkel og handlingen hverdagsnær. En ser alt gjennom Rikkas tanker og øyne.