lørdag 28. august 2021

Språklig august

 


¡Hola! ¿Cómo estás? ¿Estás bien? 

Denne overskriften skrev jeg med spansk tastatur, som jeg har fått installert på pc-en for  å gjøre skriving på spansk enklere. Og som dere ser på bildet, har det skjedd litt i kontor-området mitt hjemme! Veggen fylles opp av små notater, verbbøyninger, hjelpsomme fraser og uttaleregler.

1. august begynte jeg på ei tre måneders "sprint"-utfordring med språkskolen Lingoda, som gir språktimer på Zoom. Jeg tar 15 spansktimer i måneden - om morgenen før jobb eller på kveldstid (klokka 6 om morgenen og 23 om kvelden er det lengste jeg har strukket meg så langt!) i tre måneder.
Foreløpig har jeg lært

  • å hilse (når en møtes og skilles)
  • å presentere meg med navn, nasjonalitet, alder, bosted, jobb og telefonnummer
  • å spørre andre om det samme
  • ulike spørreord
  • tallene fra 0 til 100 
  • alfabetet (men fremdeles litt usikker på enkelte lyder! Det er noen særregler for bruk av b/v, g og j, blant annet. Men vi har jo også særregler på norsk.)
  • å bøye verbene ser (være), tener (ha) og llamarse (kalle seg/ hete) i kjønn og tall
  • personlige pronomen 
  • å vise kjønn på adjektiv og substantiv 
  • viktige fraser til språktimene, for eksempel pregunta (spørsmål), qué significa (hva betyr) og puedes repetir (vær snill og gjenta). 

Jeg er spent på hva vi lærer videre!
Vi blir oppfordret til å øve mellom timene. Jeg har ikke fått gjort mye av det, men tenkte å ta litt tid i forkant av neste time, som ikke er før torsdag. For det er lett å glemme det en ikke repeterer og bruker aktivt!
Litt for gøy (og for å øve, ¡por supuesto!) har jeg prøvd å synge noen spanske sanger i Smule-appen. Da får jeg øvd meg på å skrive med spansktalende også! Og kanskje, kanskje, får jeg pratet med en meksikansk venn på video etter hvert. Det er rart hvordan dagene fylles opp når en jobber fulltid, og i tillegg er det jo en viss tidsforskjell. Det kompliserer det også litt når jeg skal bestille Lingoda-timer; mange av lærerne bor 7-8 timer unna.

Hvorfor lærer jeg spansk?
Jeg har alltid likt språk, men det er lenge siden jeg sist lærte et nytt ett. Det er utviklende og gøy. Og da jeg hørte reklamen for Lingoda-sprinten i en tysk-amerikansk podkast jeg følger (Understanding Train Station (YouTube-lenke), fikk jeg lyst til å gripe sjansen. Trengte jeg et nytt prosjekt? Og spansk var det eneste Lingoda-språket jeg ikke enda hadde vært borti, siden jeg hadde engelsk, tysk og fransk på skolen. Fransk er forresten gull å ha som grunnlag for spansken, siden de begge er latinske språk. Spansk er lettere å uttale! (Og litt ekte latin har jeg fra år med korsang.)

Føkk nynorsk!

Kanskje dere har fått med dere den nye kampanjen til FpU, hvor de bruker uttrykket "Føkk nynorsk" som et virkemiddel for å arbeide for valgfritt sidemål i skolen. Sidemål, ja, ikke nynorsk. Men i praksis er det nok det de mener. For ingen nynorskbrukere klager vel over å måtte skrive stiler og eksamener på bokmål? Den målformen får de jo gratis. 

Jeg jobber med barnebøker i en nynorsk-kommune i Hallingdal. I jobbsammenheng skriver jeg på nynorsk, og jeg prøver å fange opp de gode nynorske bøkene og formidle dem til barna. Men de bøkene er så få.
I går kveld satt jeg lenge og kladdet et innlegg om nynorskens framtid på Facebook. Men det ble for vanskelig å poste det. Det var så fullt av motløshet. Og hvis ikke jeg, som representant for formidling av nynorske barnebøker, har håp, hvordan skal det da gå?
Jeg har hatt engasjement. Men det glir ut mellom fingrene mine og snart ut i bekken. 

Det var faktisk da jeg satt og kikket på YouTube-leksjoner i norsk språk (sånt som en kan bli fascinert av etter å ha begynt å lære spansk!), at jeg kom over en kommentar fra en dansk bruker. Han harsellerte med de norske reglene for bruk av to målformer og mente at det at vi i det hele tatt hadde lagd nynorsk språk (landsmål, den gangen), var en "barnslig protest" som måtte stamme fra en "ubehandlet mindreverd, der er løbet løbsk". Målformen var jo helt umulig å forstå.
Det sydet i denne stolte nordkvinnen, og jeg prøvde å svare. Men det var ikke så lett. Kanskje særlig fordi det er så mange i Norge også som sier "føkk nynorsk!" Som strever med den ekstra karakteren på skolen; kanskje den ødelegger det ellers greie eller perfekte resultatet de har.
Argumenter om nærhet til bygdedialekter, til norrønt, til svensk, faller liksom sammen. For nynorsk er et konstruert språk. Det har mange rare regler og unntak. Og det taper stadig terreng. 

Etter å ha latt denne diskusjonen på YouTube ligge (og sett FpU sin aksjon), leste jeg den nyeste boka i Arnfinn Kolerud sin geniale trilogi (dystopi?) om den siste nynorske bygda i Norge. (Kolerud er i det hele tatt en veldig god representant for nynorskforfatterne! Humoristisk og ikke for underfundig.)
Tredjeboka heter Gamle menn i syningom, og den starter med at kongen i en middag med Riksmålsforbundet blir fornærmet av diverse danske innslag. Så fornærmet blir han at han begynner å snakke nynorsk!
I Vassbygda er Bendik Uføre og de andre nynorskforkjemperne henrykte på nynorskens vegne. Riksmålsforbundet mister medlemmer i hopetall. - Men så oppstår det mistanker om at det er noen fra deres egen leir som har utført "danske-aksjonen"... og vil vedkommende bli avslørt?
Vil det forresten hjelpe nynorskens sak å hogge inn fire nynorskinger i fjellet, og å lage et nynorsk dataspill bygd med inspirasjon fra Pac-Man? Hjelper noe som helst når ungdommer og egentlig folk flest syns at engelsk er kult?

Romanen sluttet veldig brått. Er den et punktum, eller et komma? Boka anbefales uansett virkelig, særlig for deg som er interessert i språkstrid eller vil få nye perspektiver. Men start med førsteboka, som jeg skrev om i 2010

Vil du lese mer om nynorsk fra bloggen min, så har jeg et emneord!
Og her gjenga jeg sist gang mine tanker om de nynorske barnebøkenes fremtid

Påskrift, et par dager etter: les veldig gjerne denne informative og mildt humoristiske NRK-artikkelen om nynorskens stand i Norge. Kanskje det fins håp?

Samlaget, 2021







onsdag 18. august 2021

Baksjå: juli (del 1)

Juli var 

først og fremst sommerferie sørpå. Late dager sammen med familien. Bading, jordbær (også

Lesehest med ljå. 
Foto: Gunn Lina Fredriksen

selvplukk!) og lett badmintonspilling. Hesjing ved onkels fjellhytte. Holdt konsert med søster ute i skjærgården. Tok en bytur til Lillesand og Kristiansand for å treffe venner.
Så kom jeg tilbake til Ål, og det ble jobbing - sammen med unge ferievikarer. Det var trivelig! Alltid fint å få noen nye perspektiver på tjenestene vi tilbyr på biblioteket og spørsmål om hvorfor vi gjør ditt eller datt.
Denne julimåneden var det også tiårs-markering av terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Kommer tilbake til det!

Jeg leste

Noe av det første jeg gjør når jeg kommer til Lyngdal på ferie, er å stikke innom det lokale biblioteket. Også denne gangen fikk jeg med meg noen titler. Hadde også lånt med meg litt til turen nedover for å være helt sikra.
Det ble 13 bøker denne måneden. Noen oversatte romaner (og en språkbok), ellers norske forfattere. Noe helt nytt av året, men også klassikere!

I dette innlegget tar jeg for meg voksenbøkene. 

 

Fagbøker 

Pax, 2017

Lingo: en språkreise gjennom Europa
av Gaston Dorren var fornøyelig lesing. I ganske korte kapitler tar Dorren leseren gjennom de ulike europeiske språkene, gjerne med fokus på ett trekk ved språket. Det kan være uttale, spesifikke språkformer, kjønn eller språkets historie. For norsk språk sin del: spørsmålet om hvor dansk norsk skulle være, altså forholdet mellom de ulike målformene og dialektene. 
Noen språk har gjennomgått store endringer på grunn av politikk. Aserbadsjansk har for eksempel endret alfabet flere ganger i løpet av de siste hundre årene! 
Boka er både lettlest og informativ. Jeg fikk enda mer lyst til å lære meg nye språk, og nå har jeg satt i gang med spansk. 

Forfatteren har også utgitt boka Babel (ikke på norsk, enda) om de 20 mest mektige/utbredte språkene i verden. 

På den engelske bloggen hans kan du lese om hvordan journalisten Dorren ble så språkmektig. 


Gyldendal, 2021

Skal du ikke gifte deg snart?: og alt mamma og jeg burde snakket om i stedet
av Nancy Herz er rett og slett en personlig intervjubok. Herz er norsk-libaneser og ble kjent som en av de "skamløse" minoritetsjentene i 2017. Hun har levd noen år i spagat mellom det moderne, vestlige og den tradisjonelle muslimske kulturen, og moren er den som mest aktivt har prøvd å få henne tilbake.
Før denne nyeste boka ble lagd, valgte Nancy å distansere seg fra moren mest mulig både fysisk og mentalt, for å kunne være den hun selv ville være, være fri. Men så prøver hun å bli bedre kjent med moren og selv åpne opp om de betente temaene. "Skal du ikke gifte deg snart?" er spørsmålet moren stadig stiller, også etter at det blir tydelig hvor åpen og inkluderende hun faktisk er.
Er forfatteren bare 25 år gammel? tenkte jeg da jeg leste dette. Jeg har en sånn respekt for at hun turte å gjennomføre disse samtalene, og det som kom ut av dem var veldig interessant.

 


Samlaget, 2021
Biografien Snakk sant om livet av Olaug Bollestad er litt som Bollestad selv: leken, tydelig og ikke redd for å dele det private. På forsida ser en "Fru Larkin" (Olaug) og "Herr Larkin" (Jan Frode), som hun kaller dem på Instagram og som de har kalt hverandre i mange år.
Før Olaug Bollestad ble KrF-politiker som 43-åring, var hun ansatt i helsevesenet i flere år. Og en av hennes kjepphester er at politikerne må kommunisere enkelt. Det gjør hun helt klart selv, gjennom Kjersti Mjørs tekst.
Det er ikke mye politikk i boka, mer levd liv. Og med det premisset på plass kan sikkert mange trives med Snakk sant om livet. Jeg gjorde det iallfall.


Samlaget, 2021
Jeg var for få år siden med opp på fjellet med en kjenning i Nordland; han viste meg en vindmøllepark han hadde vært med og fått lagd. Jeg fikk vite at de hadde klart å få igjennom utbyggingen til tross for motstand fra (blant andre) samiske miljø. Og nå var vindmølleparken solgt til et finsk firma. Jeg spurte ikke hva som da var igjen av norsk eierskap eller lokale fordeler, og vet det ikke nå heller. Jeg fikk ikke noe godt inntrykk av vindturbinene, selv om de ikke berørte meg direkte.

Vindmøllekampen av Anders Totland tar for seg kampen mot - og dels for - vindmøllene i Norge. Hvorfor har det blitt en så stor motstand mot vindmøllene? Hvem er det egentlig som protesterer? Har de nok til felles til å kjempe effektivt og godt?
Det er flere år siden en del vindkraftprosjekter i Norge ble godkjent. Men utbyggingen har vært satt på vent, og først når arbeidet starter, får folk flest det med seg. Da er det gjerne for sent å snu. Men noen prøver.
Vindkraftutbyggingen står i sprik mellom naturvern og miljøvern. Noen vindturbin-motstandere er "klimafornektere" (tror ikke at klimaendringene er menneskeskapte eller at vi kan redde klimaet), men de får ikke være med i de store organisasjonene mot vindkraft. En fokuserer heller på vernet av turområder, vill natur og dels boområder (som blant annet kan oppleve støy). Samt lokalt og nasjonalt eierskap.

Anders Totland klarer å belyse flere sider av dette betente temaet. Han snakker med engasjerte enkeltpersoner på begge sider av bordet og klarer etter mitt syn å være nøytral. 

Kulturbløffen av Kristian Meisingset har undertittelen Hvordan vi sviktet eliten og fornærmet folk flest. I denne boka stiller han store spørsmålstegn ved argumentene for og effekten av offentlig støttet kultur i Norge. Kulturpolitikerne som har lagt til rette for denne støtten, sier de jobber for en mer demokratisk kultur - kunst til alle. Men er det egentlig det som skjer? Er det ikke slik at det folk flest vil ha, er det mest folkelige og tilgjengelige som i seg selv selger bra? Og at det som får (og for så vidt trenger mest) støtte, er det mest eksperimentelle? Kunsten for eliten?
Er det ikke heller en variert og nyskapende kunst vi i dag legger til rette for, for kunstens egen skyld? 

Cappelen Damm,
2013
Meisingset kommer også inn på et par tema som berører meg direkte. Jeg jobber på et folkebibliotek som får hundrevis av bøker på den statlige innkjøpsordningen for litteratur. Altfor mange folkebibliotek blir avhengige av "kulturfondbøkene" for å ha bøker å tilby lånerne (ikke mitt, heldigvis). Men blir denne litteraturen lest av folk flest? Konkurrerer vi ikke med bokhandlerne når vi stadig låner ut topp ti-bøkene? (Etter min mening er bokutlån til barn og unge, som ikke selv har kjøpekraft men trenger lesetrening, det beste argumentet for bibliotekene.)
Og jobber forlagene for lite med manus som kunne vært bedre, bare fordi de kan få solgt dem gjennom innkjøpsordningen?

- Og jeg jobber på et kulturhus. De norske kulturhusene står gjerne i spenn mellom ønsket om å bygge opp lokal kultur og å (måtte) tjene penger på de største film- og scenetitlene. Meisingset skriver om hvordan utvalgte kulturhus har løst dette på ulike måter. 

Ei kortfatta og tankevekkende bok! 

 

Romaner for voksne

Cappelen Damm,
2021
Minneskogen av Sam Lloyd er en psykologisk thriller som holder på spenningen helt til siste blodige slutt. 
Elissa har blitt kidnappet på en parkeringsplass under en sjakkturnering. Hun våkner opp i et mørkt rom, bundet, uten å kunne se dem som prater med henne. En av dem er gutten Elijah. Han viser seg å kjenne den eller dem som har tatt henne til fange. Men er han på deres side? Klarer den smarte ungjenta å få ham over på sin? Det er iallfall noe merkelig med ham... og løsningen på gåten er ganske så skummel.

I sommer så jeg også TV-serien Thirteen (13), som handler om ei jente som ble kidnappet som trettenåring og holdt fanget i flere år. Ikke den samme historien, men noen likhetspunkter. 

Månesøsteren av Lucinda Riley er bok fem i serien om de syv søstrene. Tiggy er den åndelig interesserte og dyreglade søsteren, og med hjelp fra opplysningene pappa Salt etterlot seg, finner hun røttene sine blant de spanske sigøynerne. Og kjærligheten, men i Skottland. Beklager spoilere! Men det er nok ganske tydelig fra starten hvor alt ender.  

t
Cappelen Damm,
2019
Folk med angst av Fredrik Backman er en morsom og samtidig trist fortelling som starter med en forvirra og helt uplanlagt gisselhistorie. Gisseltakeren er desperat etter å ha mistet det meste i en skilsmisse. Først går et bankran ad dundas, og så springer raneren opp i en blokk for å slippe unna politiet - og forskanser seg sammen med diverse mennesker som er på visning. Etter hvert får vi forhistorien til hver og én. Og også politimennene - far og sønn - som prøver å løse mysteriet med hvor den mislykkede raneren har blitt av.
Jeg måtte gråte en skvett av denne boka. Den er ikke veldig elegant lagd, men er skrevet med et klart sosialt og medmenneskelig engasjement, i kjent Backman-stil.

 


torsdag 12. august 2021

Juni: baksjå (voksenbøker)


Hva skjedde i juni? 
Juni var siste innspurt på jobb før ferien. Jeg har i flere år nå tatt ferie fra den siste uka i juni. Bildet her er fra hjemturen, hvor jeg for en gangs skyld stakk innom det "andre" Lyngdal (i Numedal i stedet for Sørlandet).
Før det fikk jeg med meg en flott konsert med Maria Haukaas Mittet og Lars Bremnes - aldri hørt dem live før! Et nytt virtuelt korprosjekt jeg var med på ble publisert (du kan se og høre Happy Ending her), og jeg hadde en fredelig sankthans hjemme med ei venninne. 

Lesing i juni 

Jeg leste 16 bøker i måneden, godt fordelt mellom målgrupper, sjangre og formater. Flere av dem var virkelig gode leseropplevelser! Jeg holdt meg stort sett til norske forfattere og forhold, men var også innom to britiske romanserier, en japansk tegneserie og en nederlandsk mulig barnebokklassiker. 
Jeg skrev om barne- og ungdomsbøkene i dette innlegget, så her er noen ord om resten. 

Fakta


Norsk kvinnehistorie på 200 sider av Hege Duckert (Kagge, 2021) var en grundig og samtidig lett tilgjengelig framstilling av norske damer de siste 150 årene. Noen hadde jeg hørt og lest om før, men mange var ukjente for meg. Jeg har for eksempel aldri hørt om Bokken Lasson, søstera til den mer kjente Oda Krogh (som er Oda i sangen "Sommernatt ved fjorden"!) Bokken var en aktiv vise- og kabaretsanger som faktisk startet Norges første kabaretscene Chat Noir i Oslo. 
Ellers nevner den tidligere journalisten kvinner som gjorde seg bemerket innen mange forskjellige fagområder og som belyser hvordan kvinner flest hadde det i Norge. Anbefales!
Ellers nevner den tidligere journalisten kvinner som gjorde seg bemerket innen mange forskjellige fagområder og som belyser hvordan kvinner flest hadde det i Norge. Anbefales!
Boka er en av flere nyere historiebøker fra Kagge på 200 sider. Du kan også oppdatere deg på USA, Midtøsten, Kina, Bibelen - og generell norsk historie. 


Forhandle med virkeligheten av Erlend Loe (Cappelen Damm, 2020) leste jeg også. Her er deler av forlagsomtalen: 

"Erlend Loe har syklet store deler av livet sitt. For ett år siden bestemte han seg for å prøve enhjulssykkel og siden har han vært frelst (...)  Et personlig og medrivende essay à la Å være John McEnroe og Murakamis Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping."

 Og på bildet ser du min reaksjon på Instagram: 

Vi utvikler oss når vi prøver noe nytt og litt skummelt. Det har Erlend Loe gjort og inspirerer leseren i samme slengen. Jeg får NESTEN lyst til å kjøpe enhjulssykkel selv. Eller noe annet sprøtt, men likevel logisk.  


Reven: portrett av et villdyr av Anders Tjernshaugen (Kagge 2021) er ei veldig fin bok som blant annet forteller hvordan reven både ligner på katten og hunden. Og omslaget...nydelig! 

Forlagsomtale:
"Reven er et fengslende portrett som bringer leseren tett på et av verdens mest myteomspunne dyr. I denne boka får du fantastiske naturskildringer av reven ute i naturen, og også et dypdykk ned i litteraturen, forskningen og historien for å vise hvordan vi har forsøkt å jakte på og temme det fascinerende rovdyret."



Si meg hvor du reiser og jeg skal si deg hvem du er av Magnus Helgerud (ebok, Aschehoug 2018 ) er ei bok om turisme og turister. Den er ikke så episodisk og slentrende som Knytta til hytta (som jeg skrev om her), men den inneholder også forfatterens egne erfaringer og personlige betraktninger i tillegg til interessante fakta. 





Romaner

Cappelen Damm
2018
Jeg fortsatte med serien De syv søstre av Lucinda Riley (i måneden da forfatteren døde) og leste Stormens søster, Skyggesøsteren og Perlesøsteren. Romanene foregår både i Europa og i Oseania (bok 4, New Zealand og Australia). 

Det jeg virkelig liker med serien, er reisene mellom ulike deler av verden og idéen om at de adopterte kvinnene må finne ut hvor de kommer fra biologisk. Det er også en viss livsvisdom her, blant annet om familiebånd og vennskap, selv om det er pakket inn i "dame med ryggen til"-formatet og bøkene ikke nødvendigvis byr på de store overraskelsene. Trivelig lesning, rett og slett. Og ekstra artig med bok 2, som beveger seg til og fra og i Norge. En av søstrene bosetter seg utenfor Bergen, intet mindre! 

 


Tegneserier 


No Comprendo Press
2021
O, bli hos meg er Lene Asks nyeste tegneserieprosjekt. Temaet er livet og skjebnen til misjonærbarna, først og fremst i Norge, og innholdet er bygd på intervjuer med enkeltpersoner som har villet fortelle sin historie. I tillegg er det innslag av norsk misjonshistorie. 

Teksten er veldig nøktern og kortfattet. Innholdet er på sin side ofte trist. Mange misjonærbarn helt opp til moderne tid opplevde å bli sendt på internatskoler (eller gå på skole alene i Norge) mens foreldrene fulgte "Guds kall" om å spre det glade budskapet om frelse i nye land. Mange hadde veldig lite kontakt med foreldrene, og det var heller ingen selvfølge at andre voksenpersoner viste omsorg for dem. Noen opplevde overgrep. Og så var det en overgang for de som hadde vokst opp i misjonslandet og siden kom til Norge. Hvor hørte de til, hvem var de? Hvem kunne de stole på? 





Buddha av Osamu Tezuka kom opprinnelig ut i 1972-1983 i åtte bind. Bare de fire første ble oversatt til norsk (Gyldendal 2007-2009).  Store norske leksikon kaller Buddha-serien for "et lappeteppe av dyp alvor, fjærlett humor, alvorlig filosofi og halsbrekkende action". Og det kan jeg skrive under på etter å ha lest de to første bindene.

Tezuka er blitt kalt Japans svar på Walt Disney og hadde stor innflytelse på manga- og animeindustrien.



fredag 23. juli 2021

Juni: barnebøker

I juni leste jeg 7 bøker for barn og ungdom.
I månedsoppsummeringen i neste innlegg får du vite om resten av bøkene.----
Rikka gir seg ikke av Maiken Nylund (Innbundet)
Cappelen Damm, 2021

Rikka gir seg ikke av Maiken Nylund er tredjeboka i serien (her skrev jeg om bok 2). Rikka har (spoiler!) blitt sammen med Jimmy, men så viser det seg at han skal flytte! For det har foreldrene bestemt.
Så blir bestevenninnen Lise venner med Gitte, som er helt ufordragelig mot Rikka. Hva skal Rikka gjøre? Kan hun klare seg uten kjæreste og bestevenninne, eller skal hun tvertimot kjempe for å beholde dem? 

Lampe
Omnipax, 2021
Lampe: et sjøsalt eventyr av Annet Schaap
Denne barneboka har helt tydelig hentet inspirasjon fra både eventyret om den lille havfruen og klassikeren "Den hemmelige hagen". Men den er også såpass bra skrevet at den framstår som en moderne klassiker i seg selv! Jeg forestiller meg at den er fin som høytlesning hvis den som leser kan dramatisere med stemmen. Språket er malende, dvelende, men det fins også spennende passasjer. 

Fyrvokterdatteren Lampe glemmer en dag å gå inn til fastlandet for å kjøpe fyrstikker. Det gjør at fyret ikke blir tent, og et skip går på grunn. Som straff blir faren hennes stengt inne i fyret, og Lampe blir sendt til en mystisk herregård hos den fraværende admiralen. Hun får bare møte de andre som jobber der - helt til hun en dag sniker seg opp til loftet og oppdager et monster. Monsteret er en ung, aggressiv havmann med fiskehale, men han prøver å gjøre faren stolt ved å klare å gå. Når han møter Lampe, må han også kjempe mot sine egne fordommer og lysten til å skade.
Hun er nysgjerrig og modig. Han kan lese. Kan de hjelpe hverandre? 
 
https://kagge.no/content/uploads/2021/01/Solvdronningens-hevn-9788272017162.jpg
J.M. Stenersens forlag,
2021
Sølvdronningens hevn av Svein Tindberg er oppfølgeren til Fangene i Adnafjell, som jeg blogget om her.
Boka åpner med at Charlie sykler fra begravelsen til Odd, en voksen venn som fikk Alzheimers. Charlie møter et rådyr, følger etter det og kommer ned i en nedlagt fabrikk, Verket. Der ser han tre intenst skumle, menneskelignende skikkelser. Og det er disse som kommer til å forfølge både Charlie og vennen hans Fatima utover i fortellingen.
Hvor kommer de fra? Hvem er de, eller var? Og kan de stoppes før de faktisk dreper noen? Da må Charlie inn i drømmene igjen sammen med Oda (fra bok 1) og Fatima. De må rydde opp i gammel skyld og urett.  
Hjemsøkt
Gyldendal,
2021


Hjemsøkt av Christoffer Lamøy er en grøsser for ungdom. Og det er det nye hjemmet til Henrik og familien, ellers et eldgammelt hus, i lille nordnorske Båtsvik, som er hjemsøkt. Lillebroren Gard, som sjeldent bryr seg med ting rundt seg, vil absolutt ha et spesielt rom i huset. Han begynner å sende broren hatefulle blikk og får mareritt. Katten Nala blir vill. Og foreldrene bryr seg ikke lengre, de blir ampre og aggressive. Folk i bygda er livredde for huset, forteller om ting som har skjedd der før. Sammen med sin nye venn Lida må Henrik finne ut hvor mørket kommer fra.
-Det tar litt tid før forfatteren finner personene sine, starten er famlende i språket. Men så går det seg til. 

https://res.cloudinary.com/forlagshuset/image/upload/q_auto:best/9788241952883
Vigmostad & Bjørke,
2021
Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo er en psykologisk thriller med to tidslinjer. Beatrice prøver å finne ut hva som skjedde med tanten hennes, Kristiane, som forsvant som 17-åring for flere år siden. Moren hennes, Kristianes søster, er merkelig vag og vil ikke lete etter henne. Beatrice tar kontakt med lærere og tidligere bekjente og nøster etter hvert opp en ganske vond hemmelighet.
Parallelt får vi se hvordan Kristiane før forsvinningen får kontakt med Hedda, ei ny jente i klassen, og gradvis dras med inn i kriminalitet og løgner. Hun kommer fra et mørkt sted selv, med ei mor som beskylder henne for å stå i ledtog med djevelen. Mor og søster kaster henne ut av huset, og hun sliter med å klare seg. Så hva kan hun gjøre?
Her var det spenning helt til siste slutt. Vond lesning.

Så leste jeg bok 2 og 4 i serien om sjokoladesøstrene: Himmelhjerte og Kokoshjerte av Cathy Cassidy. Jeg blogget om førsteboka her. Fortellerne i disse bøkene er henholdsvis Skye, som vokser opp i skyggen av tvillingsøsteren Summer og blir skummelt opptatt av en trist kjærlighetshistorie fra fortiden, og Coco, som elsker dyr og setter i gang en hemmelig heste-redningsaksjon sammen med sin (noe motvillige) allierte og venn.

onsdag 7. juli 2021

Baksjå for mai

Hva skjedde i mai? 
Elveflora i Ål. 

  • Innspilling av ny virtuell korvideo som nå er lagt ut: Happy Ending (arrangert av Stefan Wyatt). 15-16 stemmer, og jeg har for en gangs skyld fått den dypeste damestemmen (som ikke var veldig dyp denne gangen).
  • Årets første bad, i elva. Starten var kald, men det tok seg fort opp!
  • Eurovision Song Contest - og andre feiringer! Var så heldig at jeg hadde ei venninne på besøk som jeg kunne dele feiringa med.
    Jeg heiet særlig på Island, men stemte som vanlig på flere. Ingen skilte seg ut som klare vinnere for meg; det måtte kanskje være Sveits med Tout l'universe?  


Lesing i mai


Jeg leste ikke mye i mai, men det jeg leste, gjorde inntrykk. Gode leseropplevelser, slik en lesemåned skal være. Fin blanding av norsk og oversatt (og engelsk), fra innland og utland og i ulike sjangre.  

Aschehoug, 2016


Faglitteratur og memoarer


 Min venn pingvinen av Tom Michell er en memoar fra Argentina i 1975, i en periode med mye politisk og økonomisk uro i landet. Tom arbeider ett år som lærer på en privatskole, og på en ferie finner han en overlevende pingvin fra en oljeulykke i nabolandet. Han tar den etter litt om og men med seg tilbake til skolen, hvor den snart finner seg godt til rette. Og ikke bare det: den blir en maskot, en inspirator og en venn å fortelle ting til for barn og voksne den møter. Blant annet en sjenert gutt som viser seg å være en storsvømmer. Søt og tankevekkende historie. 

 


Aschehoug, 2020
Om tiden og vannet av Andri Snær Magnason  

Denne boka måtte jeg kjøpe for å ha noe å notere i, etter det første lånet på biblioteket. Anbefales varmt!
Den minner meg litt om Per Espen Stoknes si bok om global oppvarming (lest i 2018) i det at den prøver på en ny inngang til dette temaet. 

Det Magnason kan og også bruker i kampen for naturen og mot natur- og klimaødeleggelser, er fortellinger. For det er de som berører mennesker, som kanskje kan få oss til å snu og satse. 
Fortellingen om mennesker rundt oss som har opplevd natur og landskap som ikke fins lengre. Fortellingen om de som føler på endringene på kroppen, som folket og landet til Dalai Lama. 
Og de virkelig gamle fortellingene om ei norrøn sagnku som kanskje er inspirert av myter fra Himalaya...

Landet Magnason skriver fra, er landet med breene. Men de forsvinner raskt. Og vakre daler legges under vann for å lage strøm til aluminiumsfabrikker. På Island har ikke naturen hatt noen iboende verdi for de som sitter med makten, og kanskje litt for lite for folk flest. En må argumentere med turisme, med økonomisk potensiale. Men det er som han skriver: 

Økonomisk vekst skiller ikke mellom bærekraftig og ikke bærekraftig. Det er som om vi ikke skulle gjøre forskjell på det å bli sterkere i forhold til det å bli tykkere, eller se forskjell på et barns vekst i mors mage og en svulst.


Cappelen Damm, 2015

Underveis: vandringer i et landskap av tro og tvil av Inge Eidsvåg

Denne boka trengte jeg også tid på å fordøye, den ga meg mye.
Her henter jeg et sammendrag fra forlaget: 

Hvis noen for 60 år siden hadde spurt Inge Eidsvåg om hans tro, ville svaret ha vært enkelt. Når han blir spurt i dag, blir blikket flakkende og stemmen usikker. Hva tror han egentlig på? Er det noe igjen av barnetroen? Og hva betyr religion i sekulariseringens tidsalder? Dette er verken et anklageskrift eller et kampskrift. Underveis handler om en livssynsreise som har vart i mer enn seksti år.




Skjønnlitteratur


Hekneveven av Lars Mytting er fortsettelsen på Søsterklokkene, som jeg skrev om i apriloppsummeringa. Det er vanskelig å skrive om handlingen uten å avsløre viktige deler av førsteboka, men jeg skal prøve. 

Gyldendal, 2020
Vi er rett etter århundreskiftet (1903) i Norge, og det har gått vel tjue år siden slutten på Søsterklokkene. To brødre har vokst opp, to som etter sagnet skal gjenfinne klokka som forsvant. Den ene bor fremdeles i bygda, men har ikke blitt godtatt av slekta si og vokser opp som husmannsgutt. Presten Kai Schweigaard kjenner et særlig ansvar for ham og lærer ham om mye han tradisjonelt sett ikke har bruk for. Men det gjør Jehans til en som ser etter nye løsninger og muligheter. En dag møter han en britisk jevnaldring som føles merkelig kjent, og verdenen åpner seg enda mer. Eller?
Jehans vil også hevne seg på onkelen som har behandlet ham så dårlig. Kommer hevnen i veien for ei god utvikling for ham og kona han har fått? 

Presten selv leter etter den mytiske hekneveven som skal beskrive endetiden og kanskje hvordan han selv vil dø. Vil han klare å bøte på det han har gjort galt?

-Jeg ble ikke like fenget av denne boka som den første. Den er ikke så episk i innhold og form. Det som virkelig holdt meg fast til permene, var ønsket om å finne ut hvordan det gikk med alle menneskene, og kanskje særlig Kai Schweigaard. Og den viser mye av hvordan teknologisk utvikling kan forandre ei bygd og menneskeliv. 

----
Quirk Books, 2020

The Southern Book Club's Guide to Slaying Vampires av Grady Hendrix hørte jeg på lydbok i den engelske bibliotek-appen Libby. Den var intens, fascinerende og tidvis utrolig frustrerende. 

Settingen er en liten sørstatsby på 90-tallet, hvor en liten flokk med husmødre leser grøsser- og krimbøker og en dag får mer spenning enn de hadde bedt om, i det virkelige livet. Spørsmålet er hva de selv (med hovedpersonen Patricia i spissen) kan stille opp med i møte med et sjarmerende monster som har forført det lokale samfunnet og til og med deres egne barn og ektemenn. Midt i boka føltes det meste ganske håpløst. Jeg skrev dette på Instagram: 

Jeg tror aldri jeg har vært så sint på noen som under lyttinga til denne lydboka. Og det er ikke den mulige vampyren jeg blir sint på, men den overbærende ektemannen og resten av den patriarkalske sørstats-småbykulturen vi møter... 

----

Blindsone er den nyeste ungdomsboka til Anders Totland. Denne forfatteren er ikke redd for å ta for seg tøffe tema, og her er det snakk om ville russefester. Fra forlagsomtalen: 

Gyldendal, 2021
For Sanne er det berre ein ting som gjeld: kjærasten Henrik. Det er dei to mot verda.
Så nærmar russefesten seg, og Sanne blir overraska når Henrik plutseleg vil dra dit. Han har då ikkje vore oppteken av sånn før? Sanne vil ikkje vera klengete, men når ho anar ein sjanse til å bli med på festen og halda eit auge med Henrik, grip ho han.
(...) ei historie om altoppslukande kjærleik, å mista seg sjølv, og å finna seg att.


----

Cappelen Damm, 2021

Den sorte bruden
 av Anne Elvedal gir oss forhistorien til førsteboka i serien Dødens spill, som jeg skrev om her. To personer som er omtalt der, er hovedpersoner her. Jeg har glemt det meste av handlingen, men det betyr ikke at boka ikke var god. Den var slukeverdig. Jeg tror du vil kunne lese denne også før Dødens spill. Omtale fra forlaget:  

Helenes fostersøster forsvinner sporløst på vei hjem fra butikken. Da Helene får vite at søsteren skal ha prøvd et åndebrett kvelden før hun forsvant, trosser hun advarselen om å aldri ta i bruk sine evner til å kommunisere med døde. Mørke krefter settes i gang og Helene dras inn i et spill hun ikke har kontroll over.




SolumBokvennen, 2021

Heaven av Mieko Kawakami er noe så sjeldent som en japansk ungdomsroman oversatt til norsk. Synsvinkelen ligger hos en ung gutt som blir mobbet på utspekulert og brutalt vs. Han blir kjent med ei jente som kanskje er et mer tydelig mobbeoffer: hun insisterer på å slurve med hygienen. Hvorfor? 
Gutten og jenta blir venner, men i skjul. For hva kan mobberne gjøre hvis de finner dem sammen? 
Har ikke mobberne, eller de som bare ser på, noen samvittighet?  
Deler av denne romanen minnet meg om den kompromissløse Ingenting av Janne Teller. Vær forberedt på sterke scener. 

Fra Instagram: 
Mobbes unger i Japan også? Jada, dessverre. Men hvorfor? Bare fordi mobberen kan, eller plutselig får lyst? Denne boka var fysisk vond å lese. Og underlig passende sett ved siden av musikkvideoen til eurovision-håpet vårt TIX. Til og med tittelen stemmer... Er nok ikke for alle, men verdt tida di. 


Aschehoug, 2021

Drømmeprinsen
 av Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen er bok 2 i den kjempepopulære serien Halve kongeriket. Jeg har lest førsteboka, men ser at jeg ikke har blogget om den. Det går an å lese bøkene hver for seg, men det er nok en fordel å lese denne sist.
Premisset i serien er at Norge har et kongelig søskenpar som går på en skole i Oslo og - trass i det priviligerte og overvåkede livet - opplever ganske vanlige tenåringsdilemmaer. I Arvingen møtte vi ei vanlig jente som forelsket seg i prinsen; her får vi historien om prinsessa. Fra forlagsomtalen: 

Prinsesse Margrethe sliter etter at skoleballets nachspiel endte dramatisk på sykehus. Hva som faktisk skjedde den natta, tør hun ikke fortelle noen. Når både tvillingbroren og resten av familien svikter i kjølevannet av pandemien, tårner problemene seg opp. Hadde hun bare hatt en kjæreste å dele alt med! Men en kongelig 17-åring kan vel ikke bli sammen med hvem som helst?
Drømmeprinsen er en moderne kjærlighetshistorie om å miste kontrollen og finne seg selv - og om at ekte prinsesser også må kysse mange frosker.



mandag 14. juni 2021

Baksjå april (del 3): barnebøker

Det er på tide å få klemt ut noen ord om barnebøkene jeg leste i april!
Det skjer mye spennende i det norske tegneserieuniverset, så jeg starter med den sjangeren.

Tegneserier

Egmont, 2021

Hemmeligheten
av H.L. Phoenix (serien Arkin, lysets vokter) er en debutant-tegneserie. Veldig flott visuelt sett, 3D-effekt på sidene. Spennende, film-aktig med vinkler og zooming inn/ ut. Steds- og kulturnøytral (kanskje litt amerikansk?) og helt klart myntet på et internasjonalt publikum. 

I denne boka møter vi Arkin, som kan minne litt om hovedpersonen i Michelle Tolos Spøkelsesvenn. En ensom fyr som sliter med å finne seg til rette - men som her velger å stå opp for andre som blir plaget, med fare for egen helse. Nettopp derfor blir han vurdert som en godt menneske av en mystisk skikkelse jeg ikke skal røpe noe om. 

Det er et budskap i denne fortellinga; det handler om å tro på at en kan bli noe mer, tro på magien. Det blir til dels litt for fluffy og Disney-aktig for voksne meg. Når det er sagt, er jeg sikker på at noen vil finne styrke i denne boka - som tegneren selv gjorde i prosessen med boka. 

Fenrisulven av Odin Helgheim (Ragnarok 1) er starten på en spennings-tegneserie med handling fra

Egmont, 2020

vikingtida, men visuelt inspirert av japansk tegnestil (og klesstil?). En ung høvdingesønn, Ubbe må ta ansvar og møte fare i altfor ung alder, i samarbeid med en sjamandatter. De finner en ravn - Loke i dyreham - som forteller dem at den overnaturlige ulven som tvang dem inn i heltedåd, er i ferd med å starte Ragnarok og må stoppes. Dette passer for de mer actionsugne!

Überpress, 2020

Miso
av Victoria Haallman Hamre er en helt annen type tegneserie. Fremdeles handler det om en hovedperson som må stå fram og våge å gjøre noe nytt, men her i form av et fantasidyr. Ramenpadden Miso prøver å lage sin egen nudelsuppe (som skulle ha piplet fram i skjellet, men ikke gjør det).
Boka er for en yngre aldersgruppe enn de to første, gjerne helt ned i førskolealder. Jeg ante ikke selv hva miso var for noe; fortellingen har flere innslag av japansk matkultur. Kanskje en må forklare dette for de yngste. Eller bare ta det som en magisk fortelling. Denne er en selvstendig historie uten åpning for en fortsettelse.

Så har nettopp Havgapet av Hans Jørgen Sandnes kommet ut, tredjeboka i serien

Gyldendal, 2021

Krypto. Og endelig får vi vite hvor ordet "Krypto" kommer fra! Fram til nå har serien handlet om den unge Ofelias kamp for å redde fantastiske sjødyr fra kapitalistiske interesser sammen med vennene sine; nå utvider perspektivet seg til en større sak. Spennende!

Fortellinger for barn

Walker Books, 2020
Jeg leste to barnebøker på engelsk: Charlie changes into a chicken av Sam Copeland og Wonderscape av Jennifer Bell. Der den første er en humoristisk, søt og litt sår fortelling om en gutt som sliter med plutselige forvandlinger til ulike dyr, er den andre en forrykende science fiction-fortelling. 

Tre unge helter undersøker en mystisk eksplosjon i et gammelt hus og går uforvarende inn i en portal til en annen dimensjon med ulike verdener, Wonderscape. Boka inneholder elementer fra dataspill, hvor hovedpersonene må løse gåter og skaffe seg "loots" og poeng for å komme seg videre. De får hjelp av sine ulike interesser og styrker. De møter skurker og hjelpere (som viser seg å være "kopier" av historiske personer). Mye står på spill: hele den kjente verden! Kan de risikere å ofre seg selv i kampen? 

Begge de engelske bøkene har en veldig fin framstilling av vennskap, også på tvers av kjønn. Sammen er de sterke!

Da kan jeg samtidig nevne De forbudte solsystemene av Christopher Pahle, som er den første boka i

Aschehoug, 2019

Kass & Tycho-serien. Dette er også science fiction med reiser i tid og rom, og jeg fikk sterke assosiasjoner til Haikerens guide til galaksen (skrevet om her).
Tvillingene Kass og Tycho rømmer fra en mobbegjeng, raser utfor en skrent og havner i en mystisk hule som viser seg å inneholde et romskip. Etter hvert viser det seg at dette romskipet er noe for seg selv og at flere galaktiske innbyggere og ikke minst styresmakter er ute etter det. Hva skal Kass og Tycho gjøre? Vil de hjem igjen, eller ut på flere eventyr? 

Masse snuoperasjoner og action gjør dette til en spennende, om enn litt forvirrende leseopplevelse. Jeg ser for meg at en ung leser som fra før av elsker bøker om universet og romreiser (eventuelt stjernekamper à la Star Wars) vil ha best utbytte av boka. 
Bok nummer to i serien kom i fjor, og treeren kommer nå i juni!

Memo, 2021

Med Sofia og Regnbue av Julie Sykes er vi tilbake i vår verden, iallfall en som ligner.
Sofia og flere andre tiåringer starter på Enhjørningsakademiet og får hver sin magiske enhjørning som venn. Sofia har egentlig en ponni og er litt redd for å svikte ham, men hun er full av sommerfugler med tanke på den nye vennen hun skal få. Og Regnbue viser seg å være en skikkelig tøffing som tør det Sofia egentlig ikke tør, og tar henne med på eventyr. 
Dette er en ganske enkel serie og kunne helt klart vært bedre skrevet. I starten var jeg fristet til å finne fram rødpennen. Men så ble jeg rørt av de sterke følelsene Sofia kjenner på. Særlig ganske unge hestejenter (6-9) vil kunne leve seg inn i fortellinga.

Josef er en ny "mytologisk biografi" av Tor Åge Bringsværd. Det er uklart om fortellinga om

IKO-forlaget, 2020

Josef er myte eller fakta, men det fins uansett ulike versjoner av den - i Bibelen, i jødisk tradisjon og i islam. Bringsværd samler disse til en fascinerende, dramatisert historie som kan passe særlig for 10 år og oppover. Du skal kunne finne den (og flere av bøkene over) på et folkebibliotek nær deg!  


Baksjå: april (del 1)

Viktig med renslighet 
når en er forkjøla...

 April var: 

  • innledet med sosial påskeferie i Lyngdal og avsluttet med ensom forkjølelse hjemme. Endelig har jeg også tatt testen for COVID-19, og den var heldigvis negativ.  

  • masse skjermtitting og boklesing, heller enn trening og sosiale krumspring! Litt i sammenheng med punktet over. Jeg så blant annet de to første sesongene av His Dark Materials, som bygger på Philip Pullmans fantasyserie. Ellers mye små-serier.

  • et lite matkurs, en kaffekopp med ei venninne og ellers litt tilfeldige småprater lyste opp tilværelsen.

Jeg blogget om: 

ingen ting utenom oppsummeringsinnlegg. Tungt nok med litt mindre energi i kroppen! 

Jeg leste ferdig: 

3 fagbøker for voksne, 3 krimbøker, 1 novellesamling, 1 roman. 5 tegneseriebøker, 5 barnebøker, 4 ungdomsbøker - i alt 22 bøker! 
Jeg reiste langt og vidt og fikk flere gode leseropplevelser.
 

Mest for voksne 

Kagge, 2020

Jeg reiste til landene rundt Himalaya i Høyt av Erika Fatland. Tjukk bok, men fascinerende lesning. Jeg tar hatten av for Fatland som turte å gjennomføre denne turen alene. Og som stadig spurte, lette etter personene med en historie å fortelle. En konge som bor på grensen mellom to land. Ei levende "gudinne". Litt mer vanlige folk med stolte tradisjoner. Eller litt sprø regler. Eller et liv i dyp fattigdom. I krig for frihet. 
Jeg leser nyhetene om korona på Mount Everest, og om spredningen av viruset i India, og kjenner det ekstra nært fordi jeg har lest denne boka. 

Cingulum, 2021

A propos virus: jeg leste den ganske lettleste, samtidig innholdsrike situasjonsbeskrivelsen En sykepleiers hverdag av Anders Christoffersen. Bortsett fra dramatiske fjellturer i Sør-Amerika holder vi oss her i det mer hjemlige, likevel dramatiske. Sykepleierhverdagen på intensiven. På fødeavdelingen. I akuttjenesten, i ambulansen. Stresset, det store ansvaret. De sårbare og av og til aggressive pasientene. Og hjelpen i en liten prat og en ballongdyr-sesjon. 
Litt mye fokus på tryllingens helbredende virkning. Ellers veldig fin introduksjon til sykepleierhverdagen. 

La oss prate mer sammen av Venke Knutson handler både om folkesykdommen
Aschehoug, 2021

ensomhet og om hvordan prosjektet "Skravlekoppen" - som ville bøte på denne - ble til. Det startet med Knutsons egne opplevelser med å bli møtt av og sett av naboer i en ny og vanskelig livssituasjon. Anbefales!
Og ser du en hvit og grønn skravlekopp på en kafé, kan det kanskje være en idé å sette seg ned med den, åpne opp for nye møter?  

Gyldendal, 2016

Maestro, 
Hjerteknuser og Død manns tango av Geir Tangen - en avsluttet krimtrilogi som må leses i riktig rekkefølge. Fortelleren refererer nemlig til tidligere saker og løsning på gåter i bok 2 og 3.

Bøkene foregår i Haugesund og omegn, men visstnok en ekstra mørk versjon av byen. Politietterforskeren Lotte Skeisvoll og journalisten Viljar Ravn Gudmundsson har hver sin fortid i området, minner og hendelser som dukker opp og puster dem i nakken. Viljar tenner lett og er nysgjerrig, mens Lotte alltid skal ha kontroll til fingerspissene. Dette skaper både framgang og komplikasjoner i etterforskningen. 

Første boka, Maestro, slutter med en helt genial vri. Bok 2 og 3 er mer typiske krimthrillere, men med mye dramatikk og intens fare for hovedpersonene. Du som leser bør ikke... nei, jeg røper det ikke. 

Cappelen Damm, 2020
En lykkelig gift mann er ei novellesamling av Odd Klippenvåg med kjærlighet som hovedtema. Personene opplever noe nytt og ofte uventet som gjerne får dem til å se på sine egne mellommenneskelige og familiære forhold på en ny måte. En mann finner ut at kjæresten har en skjult side. En annen at søsteren hadde en grunn til å flytte til Danmark. En kvinne at romanse også finnes utenlands. 

Jeg gråt da jeg hadde lest den siste novellen. Den skilte seg ut med et helt ordinært tema (demens), men skildret på en sånn måte at en virkelig kjenner hva det dreier seg om. 

Solum Bokvennen, 
2020

Den fremmede
 av Jacques Ferrandez er tegneserieversjonen av Albert Camus' klassikerroman. 

Camus skrev romanen som sin første i 1942. Den handler enkelt fortalt om en ung mann i Algerie som havner i fengsel etter et drap. Veien dit har vært fylt med det han kaller tilfeldigheter, og det virker ikke som om noe som skjer eller noe han selv gjør går inn på ham. Denne tilsynelatende likegyldigheten - en slags nihilisme - er med på å bygge opp under påtalemaktens påstand om at hovedpersonen er et dårlig og farlig menneske. Han blir dømt til døden.

Gjennomgangssetningen er "jeg vet ikke" eller "det er det samme for meg". Jeg merker at jeg blir sint av likegyldigheten til den unge mannen. Likevel framstår han stort sett som vennlig og med en viss etisk sans. Det er bare det at den bygger på en nytteetikk - hva vil gi best utfall? Og er det da en god etikk?
Hva Camus selv mente om subjektiv moral og mening, kan du lese mer om i denne artikkelen fra humanist.no.

Boka utfordret meg på mine egne verdier. Hvor kommer de fra? 
Her er et utdrag fra en tegneserieside, så du ser litt av stilen. En realistisk strek, avdempede farger som på ett vis speiler tematikken.





Gyldendal, 2018
Jeg avsluttet måneden med Søsterklokkene av Lars Mytting. Nå som den nye boka har lange ventelister på biblioteket, tenkte jeg at det var på tide å finne ut hva all viraken handler om. Hvorfor er denne boka så bra? 
Å, det er mange grunner. 
Den kiler i gamle leseminner om bygdefolk som satser alt på kjærligheten, som Folket på Innhaug og Den fjerde nattevakt.
Den føles som en ny klassiker.
Den har et innslag av det mytiske.
Den inneholder i tillegg fascinerende beskrivelser av ei brytningstid i Norge og Europa. 
I starten får en vite at bygda handlingen foregår i, er veldig avsides. En skjønner at dette skal endre seg. Og det kommer personer inn i bygda som er katalysatorer for endringene, men i tillegg er det særlig ei ung lokal kvinne som lengter etter noe mer og som bidrar til det som skjer. Hun vet hva tradisjonene er verd - i form av nettopp Søsterklokkene - og vil spare på dem, men hun vil også ut og opp og vite hva som skjer i verden.  

Jeg lånte først og fant så ut at jeg måtte kjøpe - både denne og fortsettelsen Hekneveven.


onsdag 19. mai 2021

Baksjå april (del 2): ungdomsbøker

Jeg leste fem ungdomsbøker i april. 

Samlaget, 2020
Først Høgspenning livsfare av Helene Guåker.

Dette skulle vere ei koseleg helg. Mamma og pappa skulle spørje meg om korleis det har vore å flytte på hybel og begynne på vidaregåande. Dei skulle spørje om eg har fått meg venner, og eg skulle lyge. Vi skulle gjere sånne ting ein må gjere når ein kjem heim att fyrste gong sidan sommarferien. Vi skulle plukke dei bæra som er att på buskene, vi skulle sjekke om nokre av plommene var modne. Og no sit pappa framfor meg og seier at det ikkje er min feil at mamma er sånn som ho er, sjølv om han seier at ho vart slik etter at eg flytta. Eg bit saman tennene så hardt at eg får vondt i kjeven. 

Mamma har bipolar lidelse. Lea, som alltid har vært flink til å klare seg selv, savner den livlige mamma som nå har gått langt ned i kjelleren. Lea lager seg et alter ego, Vilde, som takler alt - for å ikke selv synke ned i depresjonen. Hun tøffer seg for å ikke gi etter for alt som tynger.
Det er tøft å lese om denne kampen. 
Jeg skulle gjerne sett boka utgitt med en mindre kunstnerisk og mer fristende forside! Ellers er boka sikkert oppbygd og med personer en blir knyttet til. 


Gyldendal, 2021

Outlaster
 av Nina Borge leste jeg som ebok, i løpet av en kveld. Den fengslet meg intenst. Jeg gråt på et tidspunkt og lurte på når jeg sist gråt over ei bok. 

Adrian elsker å spille dataspillet Counter-Strike. Ikke bare selve spillet, men også vennene han spiller med. Bare der føler han mestring. Han er til og med lagleder! Men utenfor, der sliter han. Tvinger seg selv til å gå på skolen, men er så redd for de rundt seg at han ikke får med seg noe lærerne sier. Prøver å skjule at han har sosial angst som blir verre og verre. Særlig foreldrene må ikke vite noe. 
Hva skjer når de finner ut at han skulker skolen? Uten at han har en PC kan laget bare glemme å vinne gamingkonkurransen...
Og så er det jenta på laget som han er så forelska i. Tør han å fortelle hvordan han har det? 

Vigmostad & Bjørke
2021

Kniven
 av Patrick Ness er første bok i Kaostrilogien (på engelsk Chaos Walking), som har vært populær på engelsk i flere år. Etter Kaostrilogien skrev Ness Monsteret kommer, som jeg likte veldig godt.  

Da jeg begynte å lese Kniven, virket den som en fantasy, men etter hvert ble det tydelig at vi har med en framtidsroman å gjøre. Personene vi møter er mennesker, men de er kolonister på en ny planet, og mennene har blitt smittet av en sykdom som gjør at alle tankene deres kan høres tydelig som "støy". De kan også høre dyr snakke. Ingen kan dermed holde noe skjult for hverandre. Kolonistene finner ulike - mer eller mindre gode - løsninger på dette problemete. 

I landsbyen Todd vokser opp i, har alle kvinner og jenter forsvunnet. Hvorfor? 
Slik er det helt til dagen da Todd må flykte, og møter Viola. 

Dette er tøff lesning. Fordommer, hat, redsel, fortvilelse, alt samles til en hard bylt av mørke. Skurkene ser ut til å vinne, og det er vanskelig å se lyset. 

Boka ble filmatisert nå i vår etter mange års planlegging, og omslaget er hentet fra filmen. 

Gyldendal, 2020

Perfekt ondskap
 er den nest nyeste ungdomsboka til Arne Svingen (i år kom Snitch). Selv med denne tittelen minner fjorårets bok mer om den morsomme Primitive pungdyr (2016) enn den tøffe Alt jeg skylder deg er juling (2019). For det er nok mer humor (og sex!) enn vold og brutalitet her. Svingens forfatterskap svinger gjerne mellom disse to virkemidlene. 

Skage vil virkelig være ond, sier han; han har gjennom flere år spesialisert seg på å ødelegge ting for folk uten å bli avslørt. Han kunne riktignok ikke vært fangevokter i Auschwitz. Han bare prøver å balansere opp godheten i verden. Det går strålende, helt til han får en ny nabo som han får mindre og mindre lyst til å være ond mot. Noe bikker over i en ny retning. 
Men fram til da klarer Skage å gjøre hverdagen verre for både den ene og den andre - blant annet på en episk fest. 
Denne boka har et artig design med helillustrerte kapitteltittelsider i samme stil som omslaget. 

Cappelen Damm, 2021

Den forsvunne markien
 av Nancy Springer er starten på en detektivserie med handling fra det viktorianske England, på Sherlock Holmes' tid. Ikke bare det, Sherlock er en eldre bror av vår heltinne Enola Holmes. De to har riktignok hatt minimal kontakt; Enola har vokst opp med en kunnskapsrik og sterk, men litt fraværende mor. Når moren forsvinner på Enolas femtenårsdag, dukker de eldre brødrene opp for å ta ansvar for huset og for Enolas framtid. Hun har jo rett og slett blitt misskjøttet, mener de. Ikke lært noe av det fornemme unge damer bør kunne. Sykler rundt i bukser i stedet for skjørt, som en annen gatepike. Har fått griller i hodet om planter og kodespråk og alskens ting hun ikke vil få bruk for. Nå er det tid for å bestille syerske og sende henne på en ekte jenteskole. 

Selvfølgelig vil ikke Enola gå med på dette, så hun arrangerer sin egen forsvinning inspirert av morens. Og lærer etter hvert at hun selv har detektiv-evner. For hva kan ha skjedd med den unge markien som også plutselig ble borte? Kan han også ha fått nok? 

Forfatteren får virkelig fram hvilket intellektuelt, sosialt og fysisk tyranni kvinner levde under i England på denne tiden. I tillegg er det god spenning. 
Bokserien Enola Holmes har også blitt TV-serie på HBO Nordic.