Barnebøker i februar

Aschehoug, 2020

I Rundt jorda og tilbake har Inger Johanne Sæterbakk gitt oss ei veldig fin fortelling om Jonas (7. klasse), som mest av alt ønsker at mamma og pappa skal finne sammen igjen. Pappa har til og med funnet seg en ny kjæreste. Mamma, som Jonas og lillebror Andreas bor sammen med, er apatisk og trist. Jonas går som på nåler og prøver å gjøre ting litt bedre.
Så sier mamma at hun må leie ut kjelleren hvor Jonas har rommet sitt. Ikke engang det får han beholde! Hvordan skal han få øvd i hemmelighet på pappas og mammas sang, som han skal spille og synge på skolekonserten? Han hater tanken på at ei jente skal ødelegge rommet hans med parfyme og rosa interiør.
Heldigvis er ikke Mina noen rosa-jente.

Jeg ser for meg at dette kan bli en perfekt feelgood-film for tweensa. Bestilling levert!

 

Handlingen i Jeg drømte at du drømte om meg av Fanny Vaager starter

Aschehoug, 2020

rett før Ada, vår intellektuelt begavede hovedperson, skal begynne i sjette klasse. 

Snart møter vi også: 

• ei hippie-aktig farmor som ikke stryker noen med hårene, 
• en storesøster som har begynt å synes at "alt" er teit, og på skolen: 
• Victor, som spiller fotball og plutselig har blitt veldig brun, 
• den nye überkule vikaren Erik - og ikke minst: 
• superbitchen, her kalt Rebekka. 

Rebekka er ikke bare veldig glitterglad og rosa (hun ville passet perfekt inn i marerittet til Jonas i boka over!) Hun gjør alt for å beholde statusen og blir selvfølgelig sjalu når Victor faktisk viser interesse for Ada.
Så (liten spoiler) viser det seg at Victor rett og slett ikke er noen bra kjæreste. Den happy endingen består i at Ada tar det til etterretning og finner styrken i seg selv - igjen.

 

Aschehoug, 2020

Lappjævel! av Katrine Nedrejord illustrerer tradisjonen med tvunget fornorsking blant samene i Finnmark, særlig skolepolitikken rundt 1950. Vi møter en ung gutt; alderen er litt usikker; han virker barnlig i starten og blir fort moden. Han heter Sammol, men blir på skolen konsekvent kalt Samuel og får ikke lov til å snakke samisk. Vi får se hvordan læringen er lagt opp gjennom pugging av ord de samiske (og dels kvenske) barna altså ikke forstår.
Miljøet på skolen er tøft med rangordninger og mobbing. Det er bare to ting som får Sammol fra å miste motet helt: den snille og pedagogiske læreren Pedersen, som i smug bruker barnas eget morsmål til å kommunisere, og løpinga, som Sammol er et naturtalent i. Kan han vinne løpet for skolen? Og får han sjansen til det? 

Det er vondt å lese om diskrimineringen på skolen og også om hvordan hovedpersonen føler seg helt fremmed hos foreldrene etter bare kort tid med fornorsking. Men boka slutter håpefullt...
 

Bare Victor av youtuberen og TV-stjerna Victor Sotberg tar også opp tøffe temaer: hard mobbing og

Gyldendal, 2020

ensretting i skolemiljø. Men denne boka har et helt annet formspråk og lekker design. Tegneseriestriper og -estetikk er brukt til illustrasjonene. Det er mange referanser til populærkultur både i tekst og tegninger. Og vi har ei personlig fortelling direkte fortalt til leseren.

Sotberg opplevde fra ungdomsskolen av å ikke få være sitt fargerike selv og på samme tid lure på hvem han egentlig var (særlig med hensyn til seksuell orientering). Han gikk også gjennom en sorgprosess etter foreldrenes skilsmisse. Heldigvis hadde han venner som støttet ham gjennom de tunge periodene, og nettopp betydningen av vennskap er løftet fram i Bare Victor. Ei fin og inspirerende bok som virkelig har fått bein å gå på. 

 

Gyldendal, 2021

Beistet og Bettina av Jack Meggitt Phillips har et plott som minner meg om musikalen Little Shop of Horrors. Vi har et monster som blir stadig mer grådig, og en "tjener" som prøver å finne mat til monsteret. Men der musikalen hadde en plante, har Phillips' bok et litt udefinert dyreaktig monster. Og der Seymour i musikalen er en uvillig tjener, har Ebenezer Tweezer blitt litt for godt vant til å gi monsteret det han vil ha. I bytte for jevnlig foring får Tweezer jevnlig en ungdomsdrikk som gjør at han nå er 511 år gammel. Men så krever monsteret en dag et menneske, et barn. 
Tweezer tar turen til et barnehjem og finner det mest ufyselige barnet der. Han har jo litt samvittighet, tross alt!  - Men selvsagt går ikke alt etter planen. 

Dette er ganske mørkt, men boka (spoiler) har en lykkelig slutt.
 

Kitty og midnattsoppdraget av Paula Harrison er første boka i en ny

Vigmostad & Bjørke, 2021

serie for yngre barn. Den kan minne litt om Isadora Måneblomst-serien i formspråk og fargebruk (mye svart-hvitt med en kontrastfarge), men har også et lite helteoppdrag i hver bok. Og katter i viktige roller.
Kitty har selv voksende, katteaktige krefter. I den første boka redder hun en kattunge.
I mitt bibliotek har vi en egen hylle for spenningsbøker for barn. Jeg valgte under tvil å sette denne på spenning. Vi har riktignok med veldig søt og trygg spenning å gjøre.
 

Ungdomsboka nordfra

Aschehoug, 2016

Ja, sånn kan en søring forenkle ei bok. Bare si "den nordfra".

Men denne er jo det. Hvem er jeg når du blir borte? av Kathrine Olsen Nedrejord har handling fra det nordligste fylket vårt. Virkelige geografiske steder er nevnt. Kjøllefjord, hovedstedet for handlinga, ligger i Lebesby kommune på Nordkinnhalvøya, ganske langt øst i Finnmark. 

Kjøllefjord (foto: Wikipedia)

Det er også flere elementer med som skaper nordnorsk stemning. Havfiske som en viktig næring. Mørketid. Skuterkjøring. 

Jeg kaller meg Lesehesten fra Sørlandet, men levde de første årene mine av livet nordpå - i Bogen i Ofoten, helt nord i Nordland. Faren min er fra den nærmeste byen, Narvik, så jeg har vokst opp med både nordlands- og sørlandsdialekt rundt meg. I Bogen bodde vi helt nede ved fjorden, og jeg har helt siden da hatt et helt spesielt forhold til måkeskrik og svaberg og tang og tare. Bogen var også en bitteliten plass, som så mange nordpå, med én skole og et lite sentrum med det aller nødvendigste.
Kanskje det er derfor miljøet i denne boka vekker sånn gjenklang hos meg. At jeg vil huske den på grunn av denne gjengklangen?

Jeg heier ekstra på alle barne- og ungdomsbøker som har nordnorsk tilknytning. (Jeg legger forsåvidt sjeldent merke til stedsangivelsen i bøkene jeg leser; er det bare meg som har et inntrykk av at mye foregår på Østlandet?)
Ellers er det et pluss at vi får innblikk i et samisk miljø som ikke handler om reindrift på vidda, joiking og koftebruk. Hovedpersonen Jenny er sjøsame og stolt av det, men det er ikke hovedsaken. Det bare er der, noe helt hverdagslig, og det som skjer med Jenny og Henning og Julian kunne egentlig skjedd i et lite samfunn hvor som helst i Norge.

Ja, hva er det som skjer?

Jenny og Henning har vært bestevenner alltid. Henning våger å være annerledes, være "uordentlig", og dermed våger Jenny også det. Skille seg ut. Han ser ut som en ravn, men er innerst inne en spurv som lengter sørover og vekk fra familien. Hun foretrekker å fiske på sjøen med onkelen enn å ha en mer allminnelig (og "jentete"?) sommerjobb.

De to vennene har det så bra. Det vil si, helt til to ting skjer på en gang:
1) Jenny forelsker seg i Julian, den nye gutten i tiende. Julian-Julian-Julian-gadong-gadong-gadong.
2) Michael i klassen hennes dør.
Det blir snart klart at Michael tok livet sitt. Men var det bare ensomhet, følelsen av å ikke ha noen, som lå bak?
Hvorfor blir Henning så opptatt av dette, og hvorfor blir han så sur og rar? 

En moden leser vil lese Hennings reaksjon med det samme. Men det tar tid før Jenny skjønner hva som har skjedd. Og Julian, han gjengjelder følelsene hennes og gjør det å bry seg med bestevennen nesten umulig. Det blir veldig vanskelig å holde seg unna kjæresten og å se de(t) som er rundt. Lysten overskygger sorgen og uroen. (Dette minner om Ord på S av Guro Hoftun Gjestad.)

Så snur det plutselig. Julian har vært på besøk hos Jenny, de har råklint på rommet og sett film med faren hennes; samme natt ringer telefonen. Mora til Henning vil gjerne ha kontakt med ham og tror han overnatter hos henne...
Bestevennen blir igjen den viktigste i livet hennes. Og sammen med to gode hjelpere må hun dra av sted for å finne ham... før det er for sent?

Hvem er jeg når du blir borte? var et positivt lesemøte. Lett og samtidig djup, sånn som jeg vil at ei bok skal være. Karakterer jeg blir glad i. Og et ekstra pluss for ei "bitch" som overrasker mot slutten; typer får ikke nødvendigvis være typer hos Nedrejord. (En person i en annen av hennes bøker sier at forandring er det naturlige.)

Håper på mer nordfra!

Samisk ungdomsbok - for hvilken verden?

Siden det er samefolkets dag i dag poster jeg et innlegg om ei bok jeg leste ferdig nylig, Mellom verdener av Maret Anne Sara. Innlegget inneholder noen generelle betraktninger om boka ut fra tanker jeg har om samisk litteratur.

DAT forlag, 2014

- Lemme, hvor er du?
Sanne som vanligvis var en skøyeraktig tøffing, var nå redd. Stemmen sprakk nesten (...)
- Her er jeg, hvisket Lemme med skjelvende stemme. Sanne løftet hodet mot stemmen og møtte blikket til en skjelvende ungbukk som sto innerst ved gjerdet.
(s. 49)

Dette er en samisk mytisk spenningsroman for ungdom, nå oversatt til norsk (originalen kom i 2013). To bøker har kommet ut i serien på nordsamisk.

Litt om handlinga: Vi følger et søskenpar, storebror Lemme og lillesøster Sanne, som en dag blir omskapt til reinsdyr og forsvinner fra vår virkelighet. Her møter de både truende reinsjegere som vil fange dem, en mørk tåke som vil overmanne dem og en mystisk gammel noade (viskvinne) som de ikke vet om de kan stole på. I vår verden leter foreldrene, særlig faren, fortvilt etter dem.

Så de generelle betraktningene.
Det er en skrikende mangel på samiske bøker for ungdommer; dette er selvfølgelig verst for de som trenger litterære forbilder fra sin kultur og på sitt språk, men også for "norskkulturelle" som trenger litt ny samisk input. For hva vet "vi" om samene? De holder seg vel i kalde og tynt befolkede områder, helst på vidda, gjør de ikke det da? De joiker og kjører med scootere, og de driver med reinsdyr, og religionen deres er en naturreligion. Og de har blitt undertrykt språklig og religiøst og har måttet arbeide hardt for å ta vare på sin egen kultur.
Og dette finner leseren spor av i Mellom verdener -  så det er tydelig at forfatteren ønsker å sette fokus på samisk kultur og tradisjonelle samiske verdier. Hovedpersonene er moderne ungdommer, og de er troverdige nok (minusfaktor: høytidelig språk i spesielle situasjoner), men...

Fokuset på det tradisjonelt samiske er fint, det er bare det at det er det jeg ventet meg. Og jeg hadde lyst til å bli overrasket. Det eneste som egentlig overrasket meg var vrien med å la ungdommene bli til dyr (reinsdyr), med all den uroen og forviklingene som følger med. Forfatteren kunne med fordel ha utforska dette mer også! 
Ellers er det virkelig spennende til tider, særlig i scenene med utburden (spøkelsesunge) som må galdres vekk. Hele situasjonen hvor søsknene er fanget i en fremmed mellomverden med en voksende mørk tåke gir litt grøsninger. Men originalitet, da!

Ville jeg så at Sara skulle finne opp en helt ny mytologi i et samisk miljø? Eller skrive om ungdomsopplevelser som ikke er spesifikt samiske, bare skrevet om på samisk og/eller i et miljø en får høre er samisk? Kanskje! For det samiske språket er også viktig, og også samiske ungdommer som ikke er reindriftssamer burde få nye, spennende ungdomsbøker på sitt språk.

Spørsmålet er kanskje: for samer som lever "mellom verdener", hvilken verden skal en velge?

Barnebokkritikk skrev om boka i forbindelse med at den ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris.

Samisk bibliografi ble lansert i dag, her kan du se oversikten over barne- og ungdomsbøkene.