Et vårlig samleinnlegg, del 2 (skjønnlitteratur)

Her kan du lese vårens første våroppsummering (om faktabøker). Dette tar for seg skjønnlitteraturen for voksne, som jeg fant ut at jeg kunne dele i to hovedtemaer. 

Om kjærlighet og livsvalg

Cappelen Damm, 2019

Der lyset slipper inn av Lucy Dillon fikk jeg som leseeksemplar fra forlaget. Omslaget gir assosiasjoner til de såkalte "dame med ryggen til"-romanene, altså lette, koselige romaner med litt dramatikk og så happy ending. Og forventningene ble oppfylt - men historien var såpass godt skrevet at dette ikke gjorde meg noe.
Flere av Dillons romaner forteller historien om en ung dame som reiser fra storbyen til en liten, engelsk landsby (den samme, oppdiktede). "Enklere liv" er mottoet. Her får heltinnen muligheten til å starte livet sitt på nytt og glemme problemene og stresset fra byen. Men selvfølgelig er ikke landsbylivet helt uten humper i veien.

I Der lyset slipper inn møter vi Lorna. Hun overtar et kunstgalleri i landsbyen, som hun faktisk vokste opp i men har bodd borte fra en stund. Hun blir venner med landsbyens strie og (på overflaten) uvennlige pensjonerte malerinne, og ja - så dukker det jo opp en mann i passende alder, selvfølgelig.

---

Armada, 2019
(lenke Haugenbok)

Alle andre av Sally Rooney leste jeg på bibliotekets eboktjeneste Ebokbib.  Tittelen heter "Normal People" på engelsk. Og jeg syns nok at den engelske tittelen er mer talende for tematikken og problematikken i boka.

Dette er en kjærlighetshistorie fra Irland hvor Marianne, en rik, men nerdete jente fra en følelsesmessig iskald familie, blir sammen med sønnen til vaskehjelpen, Connell, en litt barsk og vanlig populær - "normal" fyr. Marianne blir sett på som såpass rar i ungdomsmiljøet at han tier stille om forholdet, livredd for å miste status. Han på sin side vet at han er fattigere enn henne, og dette skaper en ubalanse den andre veien. Når han likevel manner seg opp til å be om hjelp, misforstår hun, og plutselig er det over, det som leseren fikk inntrykk av at var den store Kjærligheten.

Marianne utvikler tidlig en underdanig seksuell atferd som er påvirket av måten foreldrene behandler henne på. Det gjentar seg også i senere forhold hun har, selv om hun utenom seksuelle situasjoner framstår som sterk, gløgg og selvstendig. Hun blir sammen med menn som ikke behandler henne bra og får et stadig dårligere forhold til seg selv.
Marianne og Connell møtes igjen flere ganger, men skilles igjen - helt til det nesten er for sent. 

Det var vondt å lese Alle andre; særlig beskrivelsene av det som skjer med Marianne og hvordan det bryter henne ned. Men boka anbefales. Jeg tipper den vil kunne røre ved mange.

---   

Tiden,2017

Dette skjer ikke av Ida Lórien Ringdal er en debut-diktsamling som fikk meg til å finne fram notatboka og fylle en side med små dikt. Ikke alle er like gode, men noen var såpass - enkle, snertne, sier masse på få ord - at jeg fikk lyst til å ta vare på dem. Ifølge denne anmeldelsen på NRK passer enkeltdiktene godt som Instagrampoesi. Og den tanken kan jeg være med på.
Noen av diktene ble brukt i Rein Tekst-aksjonen for elever i videregående skole dette skoleåret.

De fleste av tekstene handler om ulykkelig, ugjengjeldt kjærlighet.

det ligger en gutt i senga mi
bakfra ligner han litt på deg
jeg snur meg så jeg slipper å se
hvem han ikke er
(s. 17)


Andre dikt tematiserer det å være voksen i alder og likevel så ung - eller usikker - at en sliter med å finne fotfeste eller komme seg videre i livet.

jeg gruer meg til det ikke lenger er søtt
å være blakk
å ike vite hva jeg skal gjøre med livet mitt
å ikke ville ha barn
og at det eneste såkalte voksenpoenget jeg har
er at monstera-planten min er fem år gammel
(s. 39)



Om religion - og død og liv

Samlaget, 2019

Hjartet er ingen logrande hund av Laura Djupvik leste jeg også på Ebokbib. I denne romanen møter vi en kvinne som reiser tilbake til barndomshjemmet, hvor hun hadde en ganske streng og pietistisk oppvekst, men likevel med et godt forhold til foreldrene. Nå er troen borte, hun har levd et fritt og moderne liv i storbyen uten helt å nå målene sine, og kontrasten til foreldrenes trospregete hverdagsliv føles stor når hun kommer hjem for å hjelpe den pleietrengende og alvorlig syke moren.  
Klassekampen har skrevet et godt innlegg om boka her. 

Reagan Arthur Books, 2012

What in God's Name av Simon Rich (Kindle) har nettopp blitt til en TV-serie på HBO, da med navnet Miracle Workers (lenke til filmportalen IMDB) og med en viss kjent skuespiller i hovedrollen. (Hvis du vil lage din egen karakter i hodet når du leser, trenger du ikke følge lenken. Uansett tipper jeg at han vil passe bra i rollen.)
Premisset er: Gud fins; han er en høyt-på-strå-bedriftsleder som har hatt menneskenes verden som en av sine satsingsområder. Nå er han lei av å bry seg med menneskene og vil helst bare kutte dem ut. Engelen Craig, som har hatt litt med menneskene å gjøre, syns det er for galt og prøver å forhandle fram en ny sjanse. Gud går med på det - hvis denne ganske så romantisk uerfarne engelen klarer å få to enda mer klønete mennesker (som riktig nok er hemmelig forelsket i hverandre) til å bli kjærester. Med seg på jobben får Craig en dyktig kvinnelig engel som han snart blir interessert i. Dette er altså en blanding av en moderne religionssatire og en romantisk historie.

Litt som i There Is No Dog av Meg Rosoff (skrevet om i 2017), er Gud fremstilt som en ganske så usympatisk karakter. Men ikke uforutsigbar og pubertal, heller litt daff og forsoffen.
Uansett er det kjærlighetsenglene - og de to uheldige menneskene - vi engasjerer oss i.
Interessant vri!

Vigmostad & Bjørke, 2018

Så har vi Gode varsler av Neil Gaiman og Terry Pratchett, som også er aktuell som TV-serien Good Omens (Amazon Prime; lenke til IMDB). Jeg leste boka i sin tid på originalspråket, og må bare få understreket at jeg syns den norske oversettelsen ved Stian Omland er knakende god. Det skal noe til å overføre den språklige og kulturelle humoren hos Gaiman og Pratchett til norsk. 

Jeg skrev om min første leseropplevelse med Good Omens i 2011, og da kom jeg faktisk med en utfordring om oversettelse! Jeg hadde nok klart å glemme en del detaljer denne gangen, og det gjorde sitt til at jeg (igjen) virkelig koste meg med boka.
Her er det heller ikke Gud selv, men hans hjelpere og motstandere - pluss et menneske som står i midten - som er i fokus. Og vår egen verden står på spill.

Originalutgaven kom allerede i 1990, men bortsett fra det faktum at personene fremdeles bruker gamle fasttelefoner og internett ikke er nevnt, glir eventyret fint inn i vår tid. 

Et sitat fra side 39 skal få avrunde dette innlegget og bli en fin overgang til det neste, som sannsynligvis vil handle om krig.

Det vil kanskje bidra til en forståelse av menneskelige forhold å ha det klart for seg at de fleste av historiens store triumfer og tragedier ikke forårsakes av at folk i bunn og grunn er gode eller onde, men at folk i bunn og grunn er folk. 

(Forresten: en av de som spiller en rolle i endetiden i Gode varsler, kalles for Krig.
I dag så jeg filmen Wonder Woman, hvor superhelten faktisk er på jakt etter krigsguden Ares og tror at det å fjerne ham vil gjøre verden til et fredelig paradis. Det skjer altså ikke, hvis du lurte.)

En smakebit på søndag (mandag): Kirsebærsnø

Ja, jeg vet at det er mandag allerede og at det er julaften! GOD JUL til alle lesere! Men her kommer en liten smakebit fra ei bok jeg begynte på i går (søndag), fra romanen Kirsebærsnø av Ingelin Røssland. Den er nå ferdig lest, og jeg har veldig lyst til å blogge mer om den senere.

Samlaget, 2012

Sitatet (et litt langt ett i dag) er fra side 145-146:

- Eg har ein idé, seier ho til slutt og plukkar opp maiskorna som har hamna utafor skåla, og puttar dei i munnen.
- Du treng å få struktur på tankane dine, så vi lagar ei liste.
- Ei liste?
- Ja, for og imot at du skal ha eit eventyr med dyrlegen. Eller kanskje enno betre, ei liste over gode og dårlege eigenskapar ved han svensken og Tom Ove? Fan heller, vi kan laga så mange lister vi orkar. Vi har heile kvelden og natta på oss, ein heil kartong kvitvin, og vi gir oss ikkje før vi har kome til ei løysing i denne saka. Skål!
- Skål.
Då Cathrine skal drikka, oppdagar ho at glaset er tomt igjen. Monica er der med kartongen med det same og fyller på, mens ho nynnar og framfører Pet Shop Boys-visdom. Relax. What you see is what you see, and what you get is a new philosophy. Saman med venninna drikk Cathrine alltid meir enn ho hadde tenkt, og gjer og seier ting ho elles ikkje seier og gjer. Ho veit godt korleis låten Monica nynnar på, held fram. No happy endings but a message to depress.

Flere smakebiter finner du vanligvis hos Flukten fra virkeligheten, men det spørs om ikke det er en blogger som vet å ta seg juleferie:) Helt greit det!

Lite tå kort på en onsdag kveld, snart leggetid

Pax, 2001

Jeg har nettopp lest Gutten i graven ved siden av av Katarina Mazetti. Denne er vel en must for alle kvinnelige bibliotekarer, spesielt de som bor i strøk der primærnæringa står sterkt og en risikerer å få spørsmålet: "Har du funnet deg noen bonde enda?"

Spøk til side. Denne var virkelig interessant. Både sårt og artig skrevet med en tone som minner meg om Glattauers epostromaner. Annethvert kapittel skrevet fra kvinnens synspunkt, annethvert fra mannens. Det handler jo også her om kjærlighet mellom to mennesker som har en umiddelbar kjemi, men der visse ting skiller dem fra hverandre. I Mazettis bok: helt ulike livsforhold. Det sier sitt at den kvinnelige hovedpersonen Desiree en stund fabler om å finne seg en politisk flyktning og muslim i stedet for den svenske "skogeieren" og melkebonden Benny. To puslespillbiter som ikke passer, uansett hvor hardt de skulle ønske det. Jeg skal ikke røpe slutten, selvfølgelig! Et spørsmål til eventuelle bibliotekarer som har lest boka: kjenner dere dere igjen i beskrivelsene av Desiree og kollegaene hennes?
Jeg kommer også til å tenke på denne boka, som jeg likte veldig godt, og som blant annet handler om kulturell arroganse:)
Gutten i graven ved siden av ble filma i 2002, her er lenke til traileren.

Cappelen, 1997

I går leste jeg noe helt annet. En spenningsroman som glir rett inn i bølgen av disse tiders dystopier, selv om den faktisk kom allerede i 1997. Den heter Sannhetens løgner og er skrevet av Anne J. Elven. Ei virkelig spennende bok med en slutt som ...jeg bare ber forfatteren på mine knær: skriv fortsettelsen! Forlaget kan gi ut denne boka på nytt! Fortrinnsvis med en annen tittel, den virker litt rar, selv om den sier mye om budskapet i romanen.

Soleie har vokst opp i en kuppelby, der alle må passe på å beskytte seg for sola når de går ut. Det er idealet å være så lys som mulig i både hud og hår, og Soleies mor, Elsina, gjør sitt som jordmor for å bevare genene i byen lyse. Akkurat hvordan hun gjør dette blir avslørt etter hvert, det skal jeg ikke si mer om. Men Soleie skiller seg ut med sitt knallrøde hår og grønne øyne. Fordi hun er annerledes tviler hun på om hun noen gang vil få en make. Da er det viktigere for henne å få stelle for et barn. Morsinstinktene våkner for fullt når hele tre barn i tida rundt Soleies sekstenårsdag blir satt ut i skogen for å dø. Fordi de har lyter...

Faren hennes, Rago, er sjef for kuppelbyen, men kommer egentlig utenfra, og har problemer med samfunnets syn på hvem som har rett til å leve. Men det viser seg at det koster å protestere - mer enn både han og Soleie hadde tenkt.
Utenfor, i skogen, lever "Folket", som kuppelbyboerne foraktfullt kaller apekatter. De er virkelige mennesker, bare litt mørkere i huden, og Soleie kommer til å finne ut at de også er like inni. De kan også elske.

Hvis en ser bort fra noen små ulogiskheter jeg stusset over, storkoste jeg meg med Sannhetens løgner. Men så kom altså slutten, og jeg tenkte: NEI! Her er stoff nok til en hel serie!

Værsåsnill?