tirsdag 18. desember 2018

Helsprøtt, men kunne det skjedd? Silo-serien

Det fins mye spenning i litteraturen. Spenningen kan ha ulike uttrykk, sjangre og format. Den kan være realistisk (iallfall litt). Overdreven og kanskje til og med sprø. Burlesk eller ekkel. Eller grøssete.

Jeg fullførte den dystopiske Silo-trilogien av Hugh Howey i vinter. Det var til tider tungt, for det er en del personer å holde styr på og parallelle handlinger, til dels også bytting mellom ulike tidsepoker (i bok 2). Og så er det dette sprø premisset som det er vanskelig å fange for en moderne person som er forventet å leve i sånn cirka 80-90 år:

Bok 2. Bazar, 2016
Om noen tiår stenger et større utvalg amerikanere seg inne i underjordiske siloer i ørkenen. De går tilsynelatende til dette skrittet for å overleve atomangrep, men først og fremst for å gjennomføre et storstilt, ganske grusomt sosialt eksperiment (som blir avslørt utover i serien). Alle menneskene har levd atskilt i hver sine siloer i flere generasjoner og tror de er alene i verden.
Én silo styrer de andres overlevelse og utvikling, og her jobber alle i korte skift - ett år om gangen, med flere tiårs kunstig søvn mellom skiftene.
Etter hvert er det èn mann på skift i Silo 1, Donny, som skjønner alvoret i planen med siloene og også får minner fra livet slik det var før siloene kom. I Silo 19 slåss den tøffe mekanikeren Jules mot maktgale ledere i siloen og det hun etter hvert skjønner er en ukjent overmakt. Og i Silo 17 prøver einstøingen Solo og flere overlevere fra en katastrofe å lage seg sitt eget, nye samfunn.
Bok 3. Bazar, 2018

Serien har en litt spesiell og ukronologisk oppbygning. Første boka handler om det som skjer i "nåtiden" i Silo 19 og 17. Andreboka forteller om Silo 1 i nåtiden og fortiden, med tilbakeblikk til tiden før siloene. I tredje bok samles trådene til en siste dramatisk avslutning.

MEN selv om dette var tungt, var det tunge arbeidet verdt det. Særlig bok 1 og 3 har passasjer med høyt tempo. En blir også grepet av heltene, de som ikke bare gjør det beste utav sin egen ufrie situasjon, men som kjemper og ofrer alt for at ting skal endre seg. For at andre skal få friheten, selv om de selv kanskje ikke opplever det.

Siloene sier noe om hva som får samfunn til å fungere og til å gå under. Og konsekvensene av at noen gjør alt for å beholde makten over andre. For eksempel holde tilbake, endre eller slette kunnskap. Et par ganger mot slutten av tredje bok kjente jeg klumpen i halsen.

Så kan jeg si såpass at serien slutter med en ny, veldig ny, start.

--

Her er den offisielle traileren til første boka (på engelsk Wool). Den er noen år gammel, men en TV-serie ser faktisk ut til å være nært forestående.



søndag 16. desember 2018

Skikkelig gammeldags advent, del 4

Det har blitt tredje søndag i advent, og jeg har to fridager foran meg; de siste før jeg skal ta toget sørover neste helg. Er spent på hvordan jeg vil bruke dagen og morgendagen. Håper på en fin blanding av turer ut i snøen, stelling og pynting til jul i leiligheta og kanskje et bassengbesøk. Klimpring på elpianoet (skal synge på juleavslutning for jobben på torsdag). Og litt lesing. Holder nå på med resten av Death Note-serien, som jeg fikk lyst til å følge videre.

Men hvordan har det gått med adventskonkurransen med de gammeldagse kortene?
Vel, jeg har fått sendt av gårde ett hver lørdag til nå - såvidt. Det har ikke gått så glatt som jeg hadde tenkt, og det kan være flere årsaker til det. Når jeg tenker på min egen bruk av nettet og særlig Facebook, er det tilfeldig hva en får med seg i den store strømmen av nyheter og lenker. For eksempel.

Det som plager meg i tillegg til den litt labre responsen, er at jeg har satt andre innlegg på vent for å unngå at de "overskygger" adventsinnleggene. Så blant annet Knausgård og et innlegg om "Om året"-bøkene hans, som jeg likte så godt, venter. Og jeg har rukket å lese et tjuetalls bøker de siste to månedene; noen av dem er iallfall verdt å nevne i for eksempel et assosiasjonsinnlegg. (Dette året blir nok det mest aktive leseåret noensinne!)
Vi får se!
Uansett er det interessant å prøve nye ting.

Og hvem var det så som vant kort i posten denne gangen? Jo, Sigmund! Gratulerer!



Så tar jeg håpefullt med meg et ekstra kort med konvolutt i bagasjen. Gjør meg klar til å sende av gårde et nyttårskort fra Sørlandet.

Vil du ha det? 
Sleng inn en kommentar, da vel! Her, på Facebook eller til autumnday(alfakrøll)hotmail.com. Fristen kan være...onsdag 26. desember!

Så ønsker jeg dere uansett noen fine dager fram til jul og nyttår!

mandag 10. desember 2018

Manga i desember

Nylig leste jeg starten på tre mangaserier for ungdommer: Dragon Ball, Maximum Ride og Death Note. Dragon Ball blir oversatt til norsk nå med tre bøker i en. Jeg leste den første. De to andre leste jeg på engelsk.
Seriene er ganske forskjellige, og jeg vil prøve å sette ord på det.

Outland, 2016
Mangaklassikeren Dragon Ball av Akira Toriyama er først og fremst - iallfall i starten - en komedie, med merkelige typer, komiske misforståelser og "slapstick" der personene detter eller dummer seg ut på annet vis. Tegningene er enkle og stiliserte. Serien ble også sendt som anime, altså tegnefilm-serie.

Det ligger en viss spenning i hovedplottet: hovedhelten Son Goku og jenta Bulma er på jakt etter dragekulene som (når de er samlet) skal gi dem det de ønsker seg mest av alt. De må kjempe mot andre som ønsker seg det samme, og det blir ganske dramatisk. Men alvoret blir dempet ved at ønskene er ganske så uskyldige: Bulma ønsker seg en kjæreste, og en av de store heltene ønsker seg å bli kvitt sjenansen sin overfor søte jenter. En tredje person, hamskifteren Oolong, ønsker seg et par jentetruser.
Det er ikke snakk om liv og død for heltene i starten, selv om de ofrer mye for målene sine. Son Goku er bare med på eventyret.

Lett og lystig, altså. Dessverre blir humoren til dels underbuksegrov og går ofte på jentenes bekostning. (Denne utgaven er "usensurert", står det på omslaget.) Tenåringsjenta Bulma lanseres for eksempel som en smart oppfinner og er tøff i første scene. Men guttene og mennene som møter henne (bortsett fra Goku, som vokste opp alene i jungelen og framstår som uskyldig) fokuserer på de fysiske attributtene hennes, og hun bruker selv utseendet sitt som et forhandlingskort overfor de kåte "heltene". Ordet Bulma betyr faktisk truse. I ett tilfelle har Goku dratt av henne trusene mens hun sover for å se hva slags tiss hun har. Hun merker ikke at de er borte (!), og når den store kampsportmesteren Kame Sennin spør om å få se trusene hennes mot hjelp i en sak, løfter hun skjørtet og viser altså alt - uten å skjønne det før senere. I et annet tilfelle tror Kame Sennin at Bulma har gitt ham tillatelse til å gjøre enda mer grove ting med henne.
Det fins jenter som er fan av Dragon Ball, men flere har nok reagert på nettopp kvinnesynet i serien, som Asexual Feminist skriver om her. Ikke bare seksualiseres jentene, men de slutter å være tøffe når de endelig har fått seg mann og barn.

Serien skal nok bli mye mørkere etter hvert som heltene vokser til. Der skurkene i starten lett ble avslørt som komiske skrytere eller nedkjempet med morsomme ønsker, blir de virkelig farlige og potensielt dødelige. Og på veien er det en del kampsport-turneringer, som også er en viktig faktor i Dragon Ball.

VIZ Media, 2005
Death Note av Tsugumi Ohba og Takeshi Obata (illustratør) er en helt annen type tegneserie. Seriøs, mørk, grøssete, med en nåtidshandling som er tegnet realistisk (bortsett fra at heltene selvfølgelig er veldig vakre).
Litt om handlinga: Dødsengelen Ruyk mister ei notatbok ned på jorda i en by i Japan. Tenåringen Light, som finner boka på bakken, skjønner snart at han kan bruke Death Note til å velge hvem som skal dø. Når han skriver navnet på en person, for eksempel en kriminell, dør denne personen etter kort tid. Light kan rydde verden for kriminelle mennesker og dermed gjøre den bedre.
Eller? Hvor går egentlig grensen for hvem han skal drepe? Han blir iallfall besatt av sin nye makt og oppgaven han har fått. Og Light har stadig kontakt med Ruyk, som bare han - eller andre som har tatt på notatboka - kan se.
Styresmaktene skjønner snart at det fins en person der ute som dreper mennesker på mystisk vis. Han (dvs Light) får kallenavnet Kira. En etterforsker ved navn "L" får i oppgave å avsløre morderen.
Så nå har vi to "helter" som står mot hverandre, og som leser kan en igrunnen sympatisere med dem begge. Jeg heller mot "L". Det kunne vært interessant å se hvor denne fortellingen går.

De som liker TV-serier kan jo være obs på at Death Note er lagt ut på Netflix (2017). Den har også vært en musikal i Japan, faktisk!

Yen Press, 2009
Maximum Ride bygger på en romanserie av amerikanske James Patterson, men er her omarbeidet og tegnet av koreanske Narae Lee. Lee har den typen mangastil hvor det realistiske er bittelitt overdrevet bare, men enkelte småruter har stiliserte humortegninger hvor sterke følelser - for eksempel flauhet - blir tydelige. Tegneserien er først og fremst spennende og mørk, men med jevnlige drypp av uskyld og moro.

En gruppe barn og ungdommer lever i skjul i en hytte oppe i en fjellside. De har spesielle krefter, blant annet har de alle vinger og kan fly. En dag blir de angrepet av noen skumle jegere, og den yngste jenta, Angel (med store, uskyldige øyne) blir kidnappet. Gruppelederen Maximum Ride og de andre må dra avsted for å redde henne; de må tilbake til stedet de rømte fra: en "skole" - egentlig en forskningsstasjon hvor de ble torturert og eksperimentert på.

Skikkelig gammeldags advent, del 3

Hei igjen!

Nå er enda et kort sendt av gårde i posten. Denne gangen var det faktisk tante som fikk kortet!
Svaret på forrige utfordring - julesangen - var Julekveldsvisa

Adventskort på vei til mer regnvåte områder.

Også denne uka kan du vinne en hilsen i posten!

Jeg gjør en vri og lar absolutt alle som kommenterer, bli med i trekningen. Skriv en kommentar her (med adresseopplysninger) eller på Facebook-sida til bloggen. Du kan også sende en epost til autumnday77(alfakrøll)hotmail.com. Fristen er fredag 14. desember.

Håper akkurat du vil være med!


lørdag 8. desember 2018

Det "universelle" koret: Deep Field

Midt i gleden over julevideoen jeg viste i forrige innlegg har jeg ventet (her på bloggen) med nyheten om den nyeste videoen med Eric Whitacres Virtual Choir. Prosjektene hans var jo starten på mitt engasjement i virtuelle kor. Og som alltid er det virkelig profft, det han gjør.

Denne gangen er vår korsang en liten del av et større verk, Whitacres symfoniske Deep Field, og musikken er bildesatt med ekte stillbilder og animerte videoer fra det enorme universet. Filmen nedenfor ble lagd til markeringen av Hubble-teleskopets Deep Field-bilder - bilder av tusenvis av galakser utenfor vår egen.
Selv om det tar tid før vi kommer inn, vil jeg anbefale å få med seg hele verket.





Videoen starter i Melkeveien og sveiper så innom objekter i vårt eget solsystem (Månen, Mars, Jupiter, Saturn og selveste Solen). Så tar Hubble turen ut blant de andre stjernene i Melkeveien, innom flere stjernetåker (nebula) og stjernehoper før vi endelig får se Hubble Ultra Deep Field (les om det på engelsk Wikipedia).
Koret kommer inn i en digital sekvens hvor vi returnerer til Jorden (18-19 minutter ut i videoen).Vi synger delvis sammen med et profft kor, Eric Whitacre Singers, som også får avslutte det hele.


I en intern Facebook-gruppe for Virtual Choir-sangere har det gått sport i å finne seg selv inni mylderet av bilder fra koret. Og med hjelp fra Elisabeth, som jeg traff i Chicago sommeren 2013, fant jeg faktisk meg selv denne gangen også. Dette er altså for spesielt interesserte!
Fra cirka 19:00 til 19:05 - lite tidsspenn altså - kan en så vidt skimte meg nederst i bildet, litt nedenfor midten. Slik ser et stillbilde ut fra 19:05.


Du kan lese mer om videoprosjektet og om Deep Field her.

Og for de astronomisk/ teknisk interesserte: her er en artikkel om hvordan bildene fra Hubble-teleskopet ble klargjort for videoen.

søndag 2. desember 2018

Skikkelig gammeldags advent, del 2

Det er første søndag i advent, snøen laver ned utenfor stuevinduet, og jeg har hatt en veldig rolig dag. Den syvarma lysestaken er tent, den nye Mummikalenderen er åpnet, ellers er det lite som minner om advent og jul ennå. Jeg har god tid. (Her om dagen pratet jeg med ei venninne om hvordan det beste med jula egentlig er ventetida. Magien ligger i den!)

Mobilen har igrunnen vært min bestevenn i dag. Jeg leste blogginnlegg via The Old Reader og la inn nye bøker i Ebokbib (bl.a. den nye boka til Sylvi Listhaug - vil utfordre meg selv litt!)
Jeg bladde i katalogen til Norli for å se om noen bøker der kunne friste til julegave. Og flere frister, det er klart, men jeg kan jo ofte få tak i dem på biblioteket.Så hvilke bøker kan være så bra at jeg "må" ha dem i bokhylla?
Ellers har jeg blitt fascinert av Elf Quest-tegneserien Hidden years på nett.

Nå har jeg allerede vært igjennom to høst-/vintermåneder uten en skikkelig månedsoppsummering. Det er helt ok, kjenner jeg! Assosiasjonsinnleggene fristet til gjentakelse. Det blir neppe noen "Best i 2018"-video over nyttår, men kanskje et skrevet innlegg, og det kan jeg gjøre også uten månedlige huskelister.
Uansett: jeg håper på å få skrevet litt om de gjenstående oktober- og novemberbøkene snart.

---

Første postkort er sendt.
Så prøvde jeg meg på en adventsutfording på video for ei uke siden! Det viste seg at oppgaven jeg kom med ikke var lett å tolke og også kunne misforstås. Men jeg fikk to svar, og det ble Ingrid som vant et kort i posten!  Gratulerer til deg!
Den gammeldagse tingen jeg viste fram var et frimerke

Postkort-utfordring nummer 2 blir ikke vist på video, den kommer her.

En av sangene som gjerne synges i adventstida, begynner slik: Nå har vi vaska gølvet, og vi har børi ved...
Hva er tittelen på denne sangen?


Samme regler gjelder: svar her på bloggen (med adresseopplysninger), på Facebook eller per epost til autumnday77(alfakrøll)hotmail.com. Fristen er torsdag 6. desember. Lykke til!

Håper på mange svar, det er ikke farlig! Og har du deltatt før, men ikke vunnet, er det lov å prøve igjen!

--

Mens du tenker på å skrive en kommentar, kan du nyte en splitter ny julevideo som jeg har vært med på å synge inn.