onsdag 21. mai 2014

Bildebok med blå hest

Gyldendal, 1997
Jeg tar av og til en runde gjennom bildebøkene i barneavdelinga på jobb - for å rydde, finne bøker til et depot i en barnehage eller til ei eventyrstund, for å renske litt når det blir dårlig plass. Og da hender det at tanken slår meg: så mange bildebøker - så lite tid!

For det er mange illustrerte bøker jeg ikke kjenner til. Og mange jeg sikkert kunne hatt lyst til å kjenne. En av dem tok jeg meg tid til å lese igjennom, og her kommer noen ord om Engelen og den blå hesten av Ulf Stark, illustrert av Anna Höglund.

I denne bildeboka møter en først to venner: Gud og Engelen, som Gud lekent kaller for Lengel. Og "lekent" er et viktig stikkord her. For Gud leker. Han er et barn som trives med her og nå, med det enkle og det impulsive. Engelen, på sin side, er mer alvorlig, og tenker og grubler. Han tenker på en hest som han ønsker seg. Han spør Gud om Gud kan lage noe sånt, og ja, selvfølgelig kan han det - en nydelig, blå hest som han har blåst liv i.

Engelen og Hesten blir øyeblikkelig forelsket i hverandre (hvis en skal prøve å sette ord på det). De er alltid sammen og utforsker nye steder, blir av og til stående og se på hverandre - og glemmer hele Gud. Gud reagerer som tidligere bestevenner flest eller en gutt som får en lillebror, han blir sjalu. Og gjør noe drastisk med problemet...

Gud som et lite barn (her tegnet som om han skulle vært en femåring) er en fascinerende tanke. Allmektig og med krefter til å skape, men med dårlig impulskontroll, evnen til å bli trøtt (da blir det natt i verden) og med menneskelige følelser som misunnelse og kjærlighetslengsel. "What if God was one of us?" kan en vel spørre med Joan Osborne.

Ellers har jeg bare én ting å si om dette kunstverket, det er vakkert. Hvis du finner boka på ditt lokale bibliotek, vil jeg anbefale å låne den med deg hjem og ta den med deg til kosestolen eller kosesofaen eller hvor du ellers koser deg. Et lite sitat skal du få (s. 25):

Aldri har Gud sett Engelen så lykkelig. Og han kan ikke forstå at han skal føle seg så trist da. 
- Må du stirre på henne hele tiden? freser han.
- Det gjør jeg vel ikke, sier Engelen.
- Det gjør du, det, mumler Gud. - Tror du jeg har øyne i nakken, eller? Hvorfor ser du aldri sånn på meg?
- På deg? sier Engelen. - Men deg har jeg jo sett bestandig.




søndag 11. mai 2014

Smakebit på søndag: Den 5. bølgen

Gyldendal, 2014

Denne søndagens smakebit kommer fra framtidsthrilleren Den 5. bølgen av Rick Yancey. Jeg kunne valgt mange utdrag, men velger å sitere fra side 107:

Verden ble revet i fillebiter. Og små vrakrester regnet ned overalt rundt meg.
Det var begynnelsen på den fjerde bølgen. 
Jeg bråstoppet før jeg nådde frem til leiren. Den varme lukten av kruttrøyk. Røykstrimer som sivet ut gjennom vinduene i brakka. En person krabbet mot lagerskuret. 
Det var faren min. 

Dette er utrolig spennende. Desperate, unge mennesker lever - og kriger for å overleve - under ekstreme forhold som vi ikke engang kan forestille oss (tankene går til I morgen, da krigen kom); en av dem, Cassie, tror hun er alene som menneske etter at "De Andre" har inntatt planeten. Så møter hun noen som hun endelig prøver å stole på, selv om mistroen mot alt og alle allerede har blitt en viktig del av henne.

Det er flere fortellere i romanen med hver sine deler. De blir ikke nødvendigvis introdusert med navn før det har gått litt tid, og dette spenningsmomentet er en viktig del av plottet, selv om det krever sin leser. Romanens hovedfortelling starter når de fire første bølgene av angrep er over, men vi får tilbakeblikk til det som skjedde helt fra De Andre først ble oppdaget, og det syns jeg faktisk er det mest fascinerende av alt. Iallfall nesten.

Anbefales virkelig til den som vil ha en sidevender av en thriller!

Flukten fra virkeligheten, som startet smakebitutfordringa, har linker til flere smakebiter du kan kikke på. 


fredag 2. mai 2014

Sitater, sitater...

Gyldendal, 2012




Det er egentlig en slags spoiler, men slutten på begge bøkene om Bolle og Gordon (nevnt i forrige innlegg) var så god at jeg bare må dele.


Først fra siste side i bok 2, Sommer og herlige hemmeligheter:

Kommer det til å være sånn resten av livet? skrev jeg. At man alltid, alltid lengter etter eller til noen eller noe?


Og så fra bok 3, Kyss, klapp og klem:

- Kan det bli bedre enn dette? spurte jeg Gordon, som kom svømmende med Bento på ryggen. 
Gordon tenkte seg om litt. 
- Kanskje, sa han, kanskje det blir en enda bedre dag i morgen.  

Det er nesten sånn at jeg får lyst til å tro litt på sommeren!

torsdag 1. mai 2014

Baksjå og framsjå: april

Det er 1. mai, folkens:) I den anledning kan jeg jo lenke til et veldig sterkt TV-program om arbeidsforholdene til klesarbeidere i Kambodsja. Ellers vet jeg at jeg er heldig, siden jeg får lyst til å bruke denne fridagen til kroppslig arbeid (i leilighet og hage) ... og så litt blogging og skriverier jeg ikke får tid til ellers!

April ble den første "sommermåneden" med bad i Hallingdalselva og intensiv soling på verandaen, og det ble vennebesøk i en solfylt hovedstad, arbeidsutveksling (jobba ei uke på Gol bibliotek!) og minikonsert. Men det var også måneden da bestefar forlot oss; så påsken ble ei tid til ettertanke.
Så er det altså tid for oppsummering av lesemåneden april. Her er baksjå og framsjå for mars.

Påske i Oslo. Ser dere de blå blomstene? Det er VÅR!


Jeg blogget om to ting ...
I april leste jeg i alt 22 bøker, av disse 14 barne- og ungdomsbøker. Her kommer et lite sammendrag!(Flere av disse hadde fortjent egne innlegg, men hvis jeg ser realistisk på det...nei. Kanskje.)
  • ei krimbok, jammen meg: Fasandreperne av Jussi Adler-Olsen. Holdt meg trollbundet etter at jeg begynte å lese den rett etter jobb en dag! En blanding av krim og thriller, vil jeg si.
  • to fagbøker om bibelske spørsmål, skrevet av Bart Ehrman, en agnostiker som ikke tviler på at Jesus var en historisk person: Jesus, Interrupted og Did Jesus exist? 
  • Alf Prøysens egen erindringsbok Det var da det og itte nå.
  • To bøker om ulike forhold i livet, Lykkelig: om lykke og menneskets behov av Kari Vigeland
    og Ditt liv og mitt liv sammen av Dagfinn Sørensen og Bente Træen. Den første er ei grundig og teoretisk innretta fagbok, den andre ei mer personlig og praktisk "selvhjelpsbok". 
Humanist forlag, 2006

  • Litt overnaturlig spenning: Avslørt av P.C. og Kristin Cast, bok elleve i vampyrserien House of Night (her skrev jeg mer om serien) og fantasyboka Krabat av Otfried Preussler. Sistnevnte blir regnet som en tysk fantasyklassiker (først utgitt 1971), det var interessant å lese den - den hadde et muntlig preg, nesten som et utbygd folkeeventyr. Den ble faktisk film i 2008 (se den intense traileren her!).
Transit, 2013
  •  Den islandske Pappas hemmelighet av Thorarinn Leifsson har også et litt overnaturlig skrøne-preg, med kannibalisme som tema. Jeg er ikke veldig glad i Leifssons tegnestil, det trekker uforholdsmessig ned for meg, men fortellinga er god. Vil nok særlig fenge de som liker overdrevne og sprø innslag. Denne kom med i kulturfondordninga for oversatte bøker. Det gjorde også
  • Nerdepatruljen av Michael Fry. Denne følger med i bølgen av rikt og humoristisk illustrerte barnebøker fra skolemiljø - En pingles dagbok, Dustedagboka, Kjære dumme dagbok! og så videre. Hos Fry er det nerdenes hevn mot mobbere det handler om, og hovedpersonen er igrunnen en likandes og oppvakt nerd.
  • Hverdagsdrama for ungdommer: Playground av 50 Cent. Sosialrealistisk, gikk raskt å lese de 320 sidene, forsåvidt sterk og positiv historie, men litt opplagt utvikling.
  • Sirkus Spetakkel av Kari Smeland. Sprø barnebok om ei jente som reiser med et minisirkus og får sjansen til å treffe moren sin igjen - med flere gode hjelpere og både skumle og morsomme eventyr på veien. Passer perfekt som høytlesning for småskolen, tenker jeg!
  • tre bøker med jenter 11-13 som hovedmålgruppe, vil jeg si: Gutter er som tyggis av tyske Kerstin Gier og to bøker i svenske Moni Nilssons serie om Bolle og Gordon: Kyss, klapp og klem og Sommer og herlige hemmeligheter. Disse bøkene har det til felles at de har en fresk og fantasifull hovedperson som vet hva hun vil, som gjerne handler før hun tenker og som har en guttebestevenn som står hos henne i tykt og tynt. Også når hun blir forelska i en annen gutt. Fomlinga og alle de nysgjerrige spørsmålene i den tidlige puberteten - hvordan er det, hva gjør man, hva er vanlig og hva er godt? er fascinerende å lese om, syns jeg. (Giers beskrivelse av Jakobs forsøk på å vise Sissy "alt" er kostelig.) Bøkene om Bolle og Gordon har avslutninger som bønnfaller om å bli sitert, det kommer senere.
Gyldendal, 2012
  • Seksten år og ukysset av Melody Carlson har samme målgruppe som de over, kanskje noe eldre, og handler også om forelskelse, men skiller seg ut i det at den 1) har et klart alvorlig tema: sexting/ nettmobbing, og 2) har en kristen profil. Det siste vil jeg skrive mer om på den andre bloggen min. I tillegg syns jeg at boka viser et interessant bilde av USA som samfunn og behandlingen av mistenkte kriminelle, selv om jeg lurer på om (håper at!) den kan være noe overdrevet.
  • To grøssete bøker for barn og ungdom: Ondskapens kjeller av Arne Svingen (ei bok fra Svingens mørke verden) og En smak av zommer av Tor Arve Røssland (forlagsserien Grusom). Førstnevnte syntes jeg, som voksen leser, led litt under mangelen på realisme midt i grøsset. (Stikkord: foreldrene og henting av bok i kjelleren.) Likevel, grøssete nok for målgruppa 9-12, tenker jeg! Røsslands bok er ei zombiebok med handling lagt til Sunnhordland, artig idé! Og intenst spennende, med thriller-preg og åpen slutt. Kommer det flere bøker?
  • Pyro av Stein Morten Lier. Krim for ungdommer med en tenårig politisønn som detektiv, bok 2 (frittstående) i serien om Tinius. Thriller, engasjerende, men som så ofte før med spenningsbøker for barn og ungdommer reagerer jeg på sprik i realismen. Det gjelder ofte dette at helten fortsetter å snuse i et mysterium selv om han har opplevd håndfaste trusler, kanskje på livet. Har ungdommer sett for mange heltefilmer? Eller er det bare jeg som reagerer? Kommentér gjerne!  

Kan noen av disse bøkene bli "best i 2014"? Kanskje Krabat (fantasy) og/eller en av barnebøkene om Bolle og Gordon. Fasandreperne er den beste krimmen jeg har lest til nå, selv om det ikke sier så mye.

Hva skjer i mai? Jeg holder på å lese sci-fi-romanen De gamles krig av John Scalzi. Den er interessant, men lurer litt på om det vil bli for mye krig for min del. Ellers har jeg lånt ei kristen spenningsbok som jeg er spent på (jamfør den kristne jenteboka over), og den snertne essayboka Språkleg toleranse i Noreg - Norge, for faen! av Øystein Aleksander Vangsnes. Samt noen bøker om reiser til sydligere strøk, faktisk:) Men savner å lese en roman igjen som virkelig, virkelig treffer meg og som jeg bare sluker. Kom gjerne med tips!

God lese- og festmåned!