Koronavlogging, del 17

Det "universelle" koret: Deep Field

Midt i gleden over julevideoen jeg viste i forrige innlegg har jeg ventet (her på bloggen) med nyheten om den nyeste videoen med Eric Whitacres Virtual Choir. Prosjektene hans var jo starten på mitt engasjement i virtuelle kor. Og som alltid er det virkelig profft, det han gjør.

Denne gangen er vår korsang en liten del av et større verk, Whitacres symfoniske Deep Field, og musikken er bildesatt med ekte stillbilder og animerte videoer fra det enorme universet. Filmen nedenfor ble lagd til markeringen av Hubble-teleskopets Deep Field-bilder - bilder av tusenvis av galakser utenfor vår egen.
Selv om det tar tid før vi kommer inn, vil jeg anbefale å få med seg hele verket.





Videoen starter i Melkeveien og sveiper så innom objekter i vårt eget solsystem (Månen, Mars, Jupiter, Saturn og selveste Solen). Så tar Hubble turen ut blant de andre stjernene i Melkeveien, innom flere stjernetåker (nebula) og stjernehoper før vi endelig får se Hubble Ultra Deep Field (les om det på engelsk Wikipedia).
Koret kommer inn i en digital sekvens hvor vi returnerer til Jorden (18-19 minutter ut i videoen).Vi synger delvis sammen med et profft kor, Eric Whitacre Singers, som også får avslutte det hele.

I en intern Facebook-gruppe for Virtual Choir-sangere har det gått sport i å finne seg selv inni mylderet av bilder fra koret. Og med hjelp fra Elisabeth, som jeg traff i Chicago sommeren 2013, fant jeg faktisk meg selv denne gangen også. Dette er altså for spesielt interesserte!
Fra cirka 19:00 til 19:05 - lite tidsspenn altså - kan en så vidt skimte meg nederst i bildet, litt nedenfor midten. Slik ser et stillbilde ut fra 19:05.

Du kan lese mer om videoprosjektet og om Deep Field her.

Og for de astronomisk/ teknisk interesserte: her er en artikkel om hvordan bildene fra Hubble-teleskopet ble klargjort for videoen.

Skikkelig gammeldags advent, del 2

Det er første søndag i advent, snøen laver ned utenfor stuevinduet, og jeg har hatt en veldig rolig dag. Den syvarma lysestaken er tent, den nye Mummikalenderen er åpnet, ellers er det lite som minner om advent og jul ennå. Jeg har god tid. (Her om dagen pratet jeg med ei venninne om hvordan det beste med jula egentlig er ventetida. Magien ligger i den!)

Mobilen har igrunnen vært min bestevenn i dag. Jeg leste blogginnlegg via The Old Reader og la inn nye bøker i Ebokbib (bl.a. den nye boka til Sylvi Listhaug - vil utfordre meg selv litt!)
Jeg bladde i katalogen til Norli for å se om noen bøker der kunne friste til julegave. Og flere frister, det er klart, men jeg kan jo ofte få tak i dem på biblioteket.Så hvilke bøker kan være så bra at jeg "må" ha dem i bokhylla?

Ellers har jeg blitt fascinert av Elf Quest-tegneserien Hidden years på nett.

Nå har jeg allerede vært igjennom to høst-/vintermåneder uten en skikkelig månedsoppsummering. Det er helt ok, kjenner jeg! Assosiasjonsinnleggene fristet til gjentakelse. Det blir neppe noen "Best i 2018"-video over nyttår, men kanskje et skrevet innlegg, og det kan jeg gjøre også uten månedlige huskelister.
Uansett: jeg håper på å få skrevet litt om de gjenstående oktober- og novemberbøkene snart.

---

Første postkort er sendt.

Så prøvde jeg meg på en adventsutfording på video for ei uke siden! Det viste seg at oppgaven jeg kom med ikke var lett å tolke og også kunne misforstås. Men jeg fikk to svar, og det ble Ingrid som vant et kort i posten!  Gratulerer til deg!
Den gammeldagse tingen jeg viste fram var et frimerke. 

Postkort-utfordring nummer 2 blir ikke vist på video, den kommer her.

En av sangene som gjerne synges i adventstida, begynner slik: Nå har vi vaska gølvet, og vi har børi ved...
Hva er tittelen på denne sangen?

Samme regler gjelder: svar her på bloggen (med adresseopplysninger), på Facebook eller per epost til autumnday77(alfakrøll)hotmail.com. Fristen er torsdag 6. desember. Lykke til!

Håper på mange svar, det er ikke farlig! Og har du deltatt før, men ikke vunnet, er det lov å prøve igjen!

--

Mens du tenker på å skrive en kommentar, kan du nyte en splitter ny julevideo som jeg har vært med på å synge inn.

You Have More Friends Than You Know (musikkvideo)

I natt ble videoen endelig publisert! En ny video fra det siste virtual choir-prosjektet jeg har vært med på. Jeg har såvidt nevnt det før.
Kanskje du er heldig og får opp "Fix You" etterpå, som vi lagde i mars?


Julie Gaulke er en amerikansk sanger som har spesialisert seg på å lage multitracks på YouTube. Hun har vært prosjektlederen vår på Facebook og redigert lyd og video. Supert å få sjansen til å være med på dette sammen med sangere fra flere plasser i verden!

Jeg bruker ikke noe fancy innspillingsutstyr. Satte meg til i sofaen med laptopen foran meg, ørepropper og et kompakt digitalkamera på tripod-stativ (veldig praktisk med vribare bein). Lyden på soloen spilte jeg inn i smarttelefonen.

Originalen fra Glee finner du her.

Og her er James Rays originale video med arrangementet vi brukte, sunget av gruppa Voices.

Baksjå og framsjå: mai (andre del, romaner og faktabøker)

Første del av mai-innlegget finner du her. 

Romaner, essays mm

Oktober, 2017

Det hvite badehuset av Thorvald Steen er en selvbiografisk skildring hvor Steen forteller om sykdommen han lever med og hvordan denne ble fortiet helt fra han var ganske ung - til den grad at en nær slektning som hadde sykdommen ble tidd om. Han oppsøker moren sin for å konfrontere henne med dette. Alt er satt inn i en rammefortelling hvor forfatteren, i stor grad muskellammet, faller på golvet i sin egen stue uten noen mulighet for å komme seg opp ved egen hjelp. Sterkt å lese.

Gyldendal, 2012

Agnes i senga av Heidi Linde handler om en av de tafatte damene som Marta Norheim nevner i oppsummeringa av tiårets norske debutanter (se nedenfor). Den sykemeldte flyvertinna Agnes (rundt 30) har flytta inn i en leilighet faren eier etter at kjæresten William slo opp. I starten av boka framstår hun som en tåpelig, selvmedlidende og selvhøytidelig person som i tankene iscenesetter sin egen begravelse. Hos faren er det lite hjelp å få; han er verdens verste trøster. Og Agnes må bare prøve å overleve som best hun kan, på minnene. Eller klarer hun faktisk å kvinne seg opp og ta tak i livet sitt? Linde er en av mine yndlingsforfattere, morsom men med dybde; Agnes her minner en del om min favorittjente Pym Petterson.

Cappelen Damm, 2017

Bjørnstad av Fredrik Backman er en vellykka hybrid av thriller og sosialrealistisk drama. Det starter med slutten: en ungdom trekker av et skytevåpen mot en annen persons panne, og vi vet ikke hvem. Handlingen foregår i ei bygd som er på randen av undergang; det eneste som gjør innbyggerne stolte er Bjørnstads ishockeylag. De kan bli enda bedre og tjene enda mer hvis bare lederne i klubben våger å ta noen harde valg. Fjerne gamle trenere som fokuserer på å få med alle. Dyrke de tøffe heltene. Kulturen som skildres får en til å tenke på amerikansk collegeidrett og hvordan profitt der så ofte trumfer medmenneskelighet - for eksempel i voldtektssaker med idrettsungdom involvert.
Vi følger flere av innbyggerne gjennom mars måned, både voksne og tenåringer, og ser hvordan de dramatiske hendelsene utvikler seg. Jeg gleder meg til å lese fortsettelsen som kom i år: Vi mot dere.

Gyldendal, 2012

Pumasommer av Merete Junker er en krim som skåret høyt hos meg på flere punkter. En spennende thrillerhandling hvor en seriemorder planlegger neste trekk, sympatiske hovedpersoner som jeg får lyst til å bli kjent med. Mørke familiehemmeligheter som gradvis nøstes opp i. Jeg likte store deler av boka godt. Men - og det skjer litt for ofte i krimromaner - helten må opptre ekstra naivt og uforsiktig for at spenningen skal holde seg oppe helt til siste slutt. Jeg klarer ikke godta det plottrekket.
Jeg prøvde å begynne på Venuspassasjen etterpå, men her startet fortellingen med et tilbakeblikk hos en politimann som var litt perifer i Pumasommer, og dermed datt jeg ut før jeg hadde kommet helt i gang. 

Oktober, 2018

Stor av Nils-Øivind Haagensen er ei diktsamling som jeg har lyst til å skrive et eget innlegg om. Foreløpig kan jeg si at tekstene er mørkere enn de i God morgen og god natt, som kom for seks år siden, og som jeg kjøpte i gave til noen fordi jeg likte den så godt.

Fakta og dokumentar

Nova, 2012

Den såkalte Alvdal-saken har blitt aktuell igjen, blant annet med en podcast på NRK. Jeg leste Mammas svik, den første av tre bøker Anne-Britt Harsem har skrevet om denne familien - her er eldstedatterens historie. Boka kom ut i 2012, og siden har datteren skrevet en bok til sin egen datter. Tross alt det grusomme hun opplevde virker det som om hun klarer seg ganske bra i dag.
I Mammas svik får vi se hvor viktig det er med offentlige instanser som klarer å ta barnas situasjon inn over seg og ikke la seg manipulere av voksne overgripere som denne moren. Dilemmaet er at ansatte i slike instanser (som barnevernet) også er en del av et bygdemiljø.
 

Samlaget, 2017

Oppdateringar frå Lykkelandet av Marta Nordheim er oppfølgeren til Røff guide til samtidslitteraturen, som kom i 2007. En fabelaktig godt skrevet og kortfattet gjennomgang av nye norske forfattere - stort sett de som debuterte etter 2005. Nye temaer har kommet inn de siste årene, som digitale identiteter, framtidsdystopier og miljøspørsmål; og kvinnene har visstnok tatt igjen mennene i tafatthet og depresjon? Jeg var fornøyd over å merke meg at jeg hadde lest stort sett minst ei av bøkene fra hvert kapittel. Og om du har det eller ikke, vil jeg uansett anbefale at du leser Norheims oppdateringer.
(Men: hvorfor blir ikke Ragnhild Koldens tankevekkende trilogi omtalt i  kapitlet om Krigen? Hun romandebuterte i det minste etter 2005. )

Cappelen Damm, 2018

Alt dette er Tokyo av journalist Ina Strøm er en fin, variert og informativ introduksjon til landet Japan. Forfatteren er entusiast og har besøkt Japan utallige ganger, men har også åpne øyne for negative trekk ved det japanske samfunnet. I hvert kapittel får et strøk i hovedstaden eksemplifisere et tema Strøm har undersøkt: matkultur, arbeidsmoral, sci-fi-teknologi, religion, sexindustri, design. Japan er en fascinerende miks av det hypermoderne og tradisjonelle, og det viser denne boka på en flott måte. Anbefales! 

Cappelen Damm, 2018

Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen av Line Hjellup (m.fl.) bør være obligatorisk lesing for alle som jobber med både folke- og grunnskolebibliotek. Og ikke minst rektorer og lærere. Men er du bare generelt opptatt av skolebibliotek, les den gjerne!
Vi får her en praktisk innføring i hvordan skolebibliotek kan og bør planlegges, utformes og brukes. Flere eksempler kommer fra Lindesnes kommune og særlig Spangereid skole, hvor Hjellup jobber som skolebibliotekar. Her har de satset på lesing og oppnådd gode resultater. (Fun fact: fetteren min har faktisk barn på den skolen!) Samarbeid med folke- og barnehagebibliotek er tatt opp. Og Arne Svingen har fått slippe til med et kapittel om gutta som slutta. (Kan vi gjøre noe med det?)

Alt i alt

Mai var en aktiv lesemåned! De fleste leseopplevelsene var gode, og flere av dem gjorde inntrykk langt inn i sinnet - enten de var dypt tragiske, dramatiske eller bare litt melankolske. Jeg vil særlig huske romanen Bjørnstad, diktsamlinga Stor og bildeboka Du og jeg.

Hva skjer i juni? 

Jeg har så langt vært på kurs i barnebokbad med fylkesbiblioteket i Drammen (og kjørt rett til vårkonsert med damekoret på Gol!), samt lagd videoer til et nytt "ekte" Virtual Choir-prosjekt (med Eric Whitacre). Maling av huset i sameiet er i gang, og det er første gang for meg!
Ellers begynner det å kjennes i magen at det bare er åtte dager til pilegrimsturen som skal starte ferien min. Fortsettelse følger.

God (lese)juni!

Og jeg prøver å fikse det

Midt inni all lesing av gode og mindre gode bøker fikk jeg lyst til å skrive om et musikalsk prosjekt jeg deltar i for tida. Jeg har brukt noen dager til å synge inn en kjent popsang, tatt opp video der jeg mimer/ synger til, og mikset lydfilen så den skal passe til videoen og høres ok ut. Dette har jeg så lastet opp i en mappe på nett som en amerikansk arrangør skal sette sammen et virtuelt kor med.

Det er seks år siden jeg først fant ut at det gikk an å synge i kor på nett uten å møtes. Siden har jeg vært med på fire prosjekter - to med Eric Whitacre (mer om hans prosjekter her) - og er altså ferdig med det femte, som har opplastingsfrist til helga.

Jeg lager lydfilen. En av dem! Hjemme i stua,
der jeg også har lagd Lesehest-videoene.

.

Mens jeg synger har jeg "fasiten" på øret.

Et sånt prosjekt, og særlig redigering av lyd, er arbeidskrevende når en er litt perfeksjonistisk. Søndag kveld satt jeg oppe til sent på kveld for å få akkurat riktig antall millisekunder på opptaket.
Jeg blir ganske fort hås når jeg synger inn filer. Det er også et ganske fiffig arrangement på akkurat denne sangen, med ganske raske "do do do" som en blir fullstendig tørr i munnen av (andre korstemmer har det verre!). Da er det looper i et lydredigeringsprogram (her: WavePad) som gjelder!

Jeg syns det er gøy å pirke litt og få det tekniske til. Men enda viktigere er musikken, det at jeg vet at jeg lager melodier og toner som vil klinge sammen med andres. I tillegg har jeg litt kontakt med de andre sangerne på sosiale medier, så det blir en følelse av fellesskap i det hele. I dette miniprosjektet blir vi kanskje 50-60 sangere fra ulike land i verden, mens vi var hele 5906 i Virtual Choir 4 (2013).
Her sitter jeg altså i lille Ål, Norge og kan være med i et verdenskor. Jeg gleder meg sånn til å se og høre det ferdige resultatet!

Klipp fra den "visuelle" videoen.

Så hvis du liker å synge og har lyst til å være med på noe helt spesielt, prøv virtuelt kor, da vel! Det kommer garantert nye prosjekter en kan slenge seg på. (Det fins også muligheter for de som ikke liker datateknisk pirk.)

Er du ikke så lysten på å delta, men vil heller høre på fine korarrangementer på nett? Tips: søk på "multitrack singing". Her fins det mye fint, både enkeltpersoner som synger flere stemmer "samtidig" og fellesvideoer med flere sangere.

Påskrift i mai:

Nå er videoen her! Nyt det!

Baksjå og framsjå: februar, del 2

Her er første del av februar-innlegget.

Ungdomsbøker

Aschehoug, 2017

Støvets bok er en ny spenningsserie av Philip Pullman. I den første boka La Belle Sauvage møter vi blant andre ei jente som heter Lyra. De som kjenner Pullmans serie fra "alternative Oxford" (Den mørke materien, som jeg skrev om for elleve år siden) vet hvem det handler om. Men her er ikke Lyra noen rappkjeftet, modig jentunge; hun er en baby som blir etterlatt i et nonnekloster, jaktet på av en skummel organisasjon og reddet av to unge helter gjennom en katastrofeaktig flom. "La Belle Sauvage" er navnet på båten de rømmer i. Vi blir best kjent med Malcolm, båtbyggeren og en vertshusgutt som har nyfikenhet, mot og rettferdighetssans i mengder.

Som i den første trilogien får leseren sin andel av skumle skurker, gamle mysterier og akkurat passe overnaturlig krydder. Og blod. Vi møter Lord Asriel og Fru Coulter for første gang.
Et must for alle som elsket de første Lyra-bøkene, men også for de som vil ha en handlingsmettet og god historie.

---

Geek Girl: fra geek til chic av Holly Smale er ei moderne

Spektrum, 2014

askepott-historie hvor Askepott ikke er fattig på penger og frihet, bare på motesans og selvopptatthet. Visstnok inspirert av forfatterens eget liv som "geek" (nerd) og forvirra, plutselig modell.
Jeg ville gjerne like boka, og den vil kunne glede mange, men den deilige gutten som faller pladask (men samtidig sofistikert, naturligvis) for den klumsete jenta blir for søkt for meg. Og ja, de har med den ekstremt homsete modellmanageren (stylisten?) også.
Pluss for et fint budskap om hvordan usunn og uærlig modellbransjen (som forfatteren kan ha førstehåndskjennskap til) blir.
Og så må kanskje vi nerder få lov til å drømme litt også? Joda!

---

Aschehoug, 2017

Denne boka elsker deg av PewDiePie er en gjennomillustrert parodi på visdomsord en finner på nettet i "glass og ramme". Alt du kan tenke deg av snille, inspirerende setninger snur denne populære vloggeren (visstnok verdens mest populære YouTuber) om på. Resultatet blir dels grovt. Dels søtt. Dels bare veldig morsomt. Og ekstra artig hvis du er lei av visdomsord som deles i fleng på nettet.

---

Killerinstinkt av Thomas Enger (ebok) er en ekte psykologisk thriller for
Boka har fått mange gode anmeldelser på ungdommenes egen anmelderside Uprisen.no (et prosjekt hos foreningen !les).

Kagge, 2017

ungdom. Hovedpersonen Even må finne ut hvem som drepte ekskjæresten hans og en klassekamerat. Er det noen Even kjenner? Er han selv helt uskyldig? Det er spenning til absolutt siste slutt og en løsning på gåten som en ikke har forestilt seg.

---

En av mine favoritter fra 2015, Den hjemsøkte trappa i serien Lockwood & Co av Jonathan Stroud, har dessverre ikke blitt fulgt opp med videre oversettelser til norsk. Jeg fikk lyst til å vite hvordan det gikk videre med Lucy Carlisle og de andre spøkelsesjegerne, og bestilte de neste bøkene i serien på originalspråket - dels som elydbøker (Storytel) og dels i papir (biblioteklån). I februar rakk jeg å høre ferdig bok 2, The Whispering Skull. Jeg er nå nesten gjennom siste lydboka og håper på å skrive mer om serien snart.

Oppsummert

Februar 2018 var et bevis på at det går an å lese litt færre bøker enn vanlig, men likevel ha fått det meste: noe å humre av, grøsse av, gråte over og irritere seg over. Og de gode historiene: Klassen. La Belle Sauvage. Å være dødelig. Snillionen.
Og jeg har sett at jeg fremdeles kan ha fruktbare bloggeperioder.

Hva skjer nå i mars? 

Jeg har vært mye og reist så langt i mars, og måneden vil også avsluttes med reising (sørover til påske). En av turene gikk til Sandefjord og Bibliotekmøte (reportasje på NRK Østafjells her), hvor jeg blant annet hadde mine siste dager som leder i NBF Barn og unge (spesialgruppe for barne- og ungdomsbibliotekarbeid). Nå kan jeg følge spent med utenfra!

Jeg spilte nettopp inn en sopranstemme til nettkor-prosjektet Virtual Contemporary Chorale, som jeg har meldt meg på i år (mens jeg fremdeles venter på nytt Whitacre-prosjekt!) Det måtte en del oppvarming til, men jeg sendte inn et klipp jeg var ganske fornøyd med. Gleder meg til å se hvordan vi blir til slutt.

I forbindelse med innspillingen av videoen oppdaget jeg hvor tungpustet jeg faktisk har blitt. Kroppen min har skjønt at den ikke er 20 år lengre, ryggen klager igjen, og jeg prøver hardt å motivere meg selv til mer bevegelse.

Så: ut og gå med spøkelsesbok (se over) på øret!

Nettet og virkeligheten

Jeg kommer rett fra et foredrag med Donald-tegneren Arild Midthun. I salen var det stort sett unger som feiret årets sommerleseaksjon, men vi var også noen voksne, og Midthun klarte på en mystisk måte å gjøre det han sa både morsomt og opplysende for hele salen. Det ble mer enn tegning. Det ble råd om fantasi og læring. Om kosthold! Og ikke minst, om internett.

Hovedpoenget var: internett og virkeligheten er to ulike ting! Når vi har muligheten til å være sammen fysisk, se på hverandre, leke sammen, prate, hvorfor blir vi så lett sittende med hver vår skjerm? Hvorfor spiller vi heller på nett enn med en ordentlig, fysisk ball? Og så videre.
(Symptomatisk nok var det første som møtte meg utenfor kulturhusdøra etterpå, en voksen mann og tre gutter som satt med nesa i mobiltelefonen på en benk!)

Jeg har ofte tenkt på det samme. Og blitt sur på meg selv for den stadig voksende tendensen jeg har til å plukke opp smarttelefonen - eller pc-en jeg skriver på nå - bare jeg kjeder meg littegrann i stua hjemme, på en kafe eller lignende. Litt for ofte blir internett den enkle løsninga. Og jeg må jo bare sjekke om jeg har fått en kommentar eller ei oppdatering på noe.
Javel? Virkelig?

Jeg har flere ganger tenkt på å bruke ei notatbok i stedet, ha den tilgjengelig i veska med en penn så jeg kan sitte og drodle eller skrive ting jeg kommer på. Bruke kreativiteten min og tankene mine aktivt og få utløp for dem i stedet for å bare sluke bilder og ord fra andre.

Boka kjøpte jeg faktisk for lenge siden. Så hvorfor bruker jeg den ikke? Er det bare en vane jeg må få inn?

Når det er sagt:

Internett har vært uvurderlig for meg de siste årene.
Så mange mennesker jeg ikke ville møtt ellers.
Puslespillbiter som faller på plass.
Opplevelser jeg ikke ville hatt.
Og da tenker jeg ikke ting som har skjedd på nett, men i virkeligheten - men initiert eller informert om på nettet.
Det virtuelle koret er en artig mellomting! Jeg møtte jo også en av de andre sangerne derfra i virkeligheten etterpå, sommeren 2013:

Elisabeth, VC-venn som jeg møtte i virkelighetens Chicago!
Foto: Gunn Lina Fredriksen

En annen person som jeg nå tenker på som min beste venninne, møtte jeg via blogging. Hun har vært en virkelig og verdifull samtale- og reisepartner siden.

Akkurat som andre verktøy vi mennesker bruker, kan internett både brukes og misbrukes.

Har du noen internett-erfaringer du vil fortelle om?

Fly til Paradiset! Virtual Choir 4

Videoen til Virtual Choir 4 er her!

WOO HOO! 
(VC-internt jubeluttrykk)



8409 videoer fra 5905 sangere fra 101 land i verden, og jeg er en av disse sangerne! Jeg har ikke sett mitt eget bilde enda, mistenker at det er en av de som flyr så fort forbi eller bare skinner i bakgrunnen, men navnet mitt står på lista etter selve sangen (i samme kolonne som navnet til Samantha Fox, viser det seg). Uansett, det viktigste er musikken, og den er bra - ikke sant? 
(Oppdatering: du kan se mini-bildet mitt et par ganger, best på 0.46 under bildet av dirigenten - øverste rad, nummer 3 fra høyre!)
Her kan du lese innlegget om innspillinga av videoen min. Komponisten Eric Whitacres Virtual Choir-side ser ut til å være overbelastet av en eller annen merksnodig grunn, men du kan jo ta deg en tur innom ericwhitacre.com en gang.

Ellers er dette min siste dag på jobb før ferien. Så i kveld blir det pakking - og ei eller to bøker med i håndbagasjen. Lurer på om det kan bli Dagbok fra en dag i Norge. Den står utstilt på biblioteket, dessverre har den ikke blitt lånt, selv om jeg tror mange vil syns den er interessant. Kikke inn i andres levde liv! Eller blir det en pocket-fantasy? Vi får se. God sommer- og lesehelg!
 

Så synger man litt igjen... (Bliss)

I disse dager går fristen ut for å levere inn stemmevideoer til årets Virtual Choir-prosjekt. Noen lesere husker kanskje at jeg fikk være med på fjorårets Water night - en stor opplevelse både musikalsk og sosialt (via pc-skjermen).

Virtual Choir er "babyen" til den amerikanske komponisten Eric Whitacre (som ser ut som og dirigerer som en gud, bare se her). I år synger flere tusen sangere over hele verden sangen Bliss, og den ferdige installasjonen (komplett med sopransolister og elektronika-komp) skal vises fram på dronning Elizabeths bursdag. Det er jo stas!

Jeg brukte fredag kveld på å ta opp videoer (1. alt og 2. sopran) og laste dem opp på siden til Virtual Choir. Det var spennende. Her er en liten snutt om det.




Og her er et profft multi-opptak av hele sangen (uten soliststemmer)! Én mann synger 8 stemmer, det er tøft!
I år har vi fått konkrete tips til hvordan videoene blir best visuelt og musikalsk, og det var ei artig utfordring. Ei bokhylle fikk tjene som bakgrunn med et puseteppe over seg, stumtjeneren ble kamerastativ og strykebrettet pc-bord. Vannflaska var aldri langt borte. Jeg var kledt i den internasjonale korfargen svart (uten logo) og med ørepropper for at jeg skulle høre musikken, men kameraet ikke. Jeg prøvde å glemme kortpustethet (kor-pust er en nødvendighet) og bare leve meg inn i musikken.

Setup!

Etterpå ble det litt redigeringsarbeid for å få beskåret og komprimert filene og lastet dem opp. Men gøy var det!

Så er jeg kjempespent på hvordan det ferdige resultatet blir med alle sangerne. Og jeg er spent på hvem som har vært med. Foreløpig teller jeg ti norske sangere som har levert bidrag, fra hele landet. Jeg tipper at det blir et neste prosjekt , og da hadde det vært flott å ha kjenninger med på lista. Hint, hint til mine sangglade venner.

Virtual Hangout!

Ja, jeg vet at klokka er over elleve om kvelden, og jeg burde være i seng for å være frisk og rask til i morra. Men jeg bare må vise fram dette bildet fra kveldens Google Hangout! Det er rett og slett videoprat med opptil 10 personer om gangen, denne gangen Virtual Choir-venner fra hele verden. Jeg var i tre forskjellige hangouts i løpet av kvelden med mange koselige folk. Og jammen kom ikke selveste Eric Whitacre også innom. (Blir fnisete) Han spurte meg hvordan jeg uttaler navnet mitt og hva det betyr!

For å starte en Google Hangout må en være med i Google+, en slags nettsamfunn som ligner på Facebook. Men en bestemmer selv hva en vil bruke det til, og jeg har ikke tenkt å bruke det til noe annet enn nettopp hangouts.
Det er en fare for at dette blir avhengighetsskapende, folkens.

Oppdatering: nå er Hangouten lagt ut på YouTube. Koselige folk, ikke sant? Jeg surra litt med øretelefoner, det gjorde at Hangouten fikk ekko. Men så gøy det var!
Jeg prater med Eric rundt 3:00, ellers prater han litt med alle om prosjektene framover.

Virtual Choir: Den lille programsnutten er her!

Her kan du se den lille programsnutten som ABC lagde om Virtual Choir. Vi trodde kanskje det ble et lengre program, men sånn er det med amerikansk TV:)
Her skrev jeg om hvordan det var å gjøre intervjuet med ABC.
Og her er en lengre videoreportasje med lokalavisa Hallingdølen.  

Vet ikke hvor lenge ABC-klippet vil ligge ute online, så grip sjansen. Ellers kommer snart det endelige resultatet med de 3000 stemmer store koret. Følg med!

Oppdatering: her er Water night. Jeg satt oppe til halv to i natt for å få med meg streaming fra lanseringa. Det var det verdt! - Enjoy!

Eric Whitacre. Foto: musicroom.com

Virtual Choir Time

Jeg må bare si det. Jeg må bare si det.
Jeg skal på amerikansk TV!

Jeg har tidligere nevnt at jeg har blitt med på korprosjektet Virtual Choir, som du kan lese mer om her. I forbindelse med det skrev jeg (etter generell forespørsel) min personlige historie til VC-administrasjonen. Og i går fikk jeg verdens merkeligste mail: spørsmål om jeg ville intervjues på ABC.
De som kjenner meg vet at jeg aldri ville sagt nei til sånt, så i dag hadde jeg Skype-intervju med hyggelige Nick Watt (som forresten var i Norge i fjor for å dekke 22. juli) i London om mine erfaringer med og tanker om Virtual Choir. Med en journalist fra lokalavisa snikende i kulissene her hjemme (moralsk støtte, tenker jeg vi sier). På Hallingdølens nettside kan du finne videoreportasjen.

Klipp fra dette, innbakt i intervju med den eminente dirigenten og min musikalske helt Eric Whitacre, kommer på World News på mandag, 21.30 Greenwich-tid, altså halv ni om kvelden her hvis ikke jeg har regna feil. (Rettelse: utsatt til senere i uka, leser jeg på Facebook.)
Den ferdige videoen med tusenvis av sangere fra hele verden blir lansert 2. april. Faktisk ikke så lenge til. Og hvis jeg er usikker på hvordan klippet på mandag blir, er jeg likevel sikker på at "Water Night" blir en suksess.

Jeg feirer med påskeliljer, donert av sjefen

Skjer det noe på lesefronten, da? Jeg har nettopp lest ferdig Salomos ring av Jonathan Stroud, og den er virkelig lesverdig og sånn som jeg hadde tenkt den (mer humor enn forventa); mer om den kommer. Nå er det litt andre ting jeg tenker på.

Water night

Stone Horse Studios (Flickr.com)

Night
in the eyes of a horse
that trembles in the night

Night with eyes of water
in the field asleep is in your eyes
A horse that trembles
is in your eyes of secret water
Eyes of shadow water,
eyes of well water,
eyes of dream water

Silence and solitude,
to little animals moonled
Drink in your eyes,
drink in those waters

If you open your eyes
night opens doors of musk
The secret kingdom of the water opens,
flowing from the centre of the night

And if you close your eyes,
a river
a silent and beautiful current
fills you from within,
flows forward
darkens you

Night brings its wetness
to beaches in your soul

                  - Octavia Paz

- Dette er altså diktet vi synger i Virtual Choir i år. Nysgjerrig? Søk det opp:) Jeg har lastet opp to videoer og er kjempespent. Den ferdige videoen med tusenvis av sangere fra hele verden kommer vel i løpet av april/mai tenker jeg!
Merkelig tekst, vakker, men uforståelig.