torsdag 29. september 2016

Baksjå og framsjå: august (del 2)

Første del av oppsummeringa for august 2016 finner du her.



Ungdomsbøker

Aschehoug, 2016
Jeg leste Isla og den store kjærligheten, Lola og gutten i nabohuset og Anna og det franske kysset av Stephanie Perkins. Disse er søte, romantiske bøker fra europeisk (dels amerikansk) videregående skole-miljø; de er også godt skrevet, og jeg syns de fortjener den populariteten de har oppnådd. Det går an å lese dem enkeltvis, men bipersonene en møter mot slutten av Isla-boka er hovedpersoner i de to andre, og jeg fikk lyst til å vite hvordan de hadde endt opp med sine respektive kjærester.


Kagge, 2016
Simon og Homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli må vel være dette årets velskrevne og solide amerikanske skoledrama? Vi kommer rett inn i dramaet fra første side: en epost som Simon (16) har skrevet til homofile "Blue" blir snappet opp av en klassekamerat. Martin truer med å avsløre "homse-eposten" for resten av skolen hvis ikke Simon hjelper ham i jakten på Simons venninne.
Simon føler seg ikke helt klar til å komme ut av skapet. Men det verste er at "Blue", som også går på skolen deres, kan komme til å bli avslørt. Simon vet ikke hvem han er, alt han vet er at han ikke vil at epostene skal slutte.

I gjennomgangen av ungdomsbøker som ikke har vært utlånt på ei stund på jobb fant jeg Slipp meg: en bok om Henrik Ibsen av Ivo Figuieiredo. Den skulle flere fått lest! Dette er et forsøk på å sette fire av Ibsens skuespill - Vildanden, Brand, Peer Gynt og Gjengangerne inn i en moderne kontekst, det vil si, gjøre dem allmennmenneskelige og aktuelle. Og jeg syns det virker. Stort sett åpner Figuieiredo helt opp og lar leseren tenke selv, men han har også sine (også moralske) tolkninger som kommer mer eller mindre tydelig fram. Et lite sitat helt fra starten:
Aschehoug, 2007

Mennesket kommer til verden med andres hjelp, og vi senkes ned i jorden med andres hjelp. Mellom livets inngang og utgang er det meningen at vi skal lære å klare oss selv. Men for å klare oss selv må vi kjenne oss selv, og for å kjenne oss selv må vi være fri.
Er du fri?



Utvelgelsen av Kiara Cass var... ikke egentlig skuffende, for jeg hadde ikke de høyeste forventningene om at boka skulle være noe mer eller annet enn coveret tilsier: en romantisk prinsessehistorie. Det som plager meg er at boka prøver å være en framtidsdystopi - og dermed få mer kred i ungdomslitteratur-verdenen? Jeg er ikke overbevist. Utvelgelsen minner mer om en nostalgisk Disney-fortelling eller fantasy, og jeg klarer ikke tro på verdenen som en framtidsverden i USA. Det er et merkverdig tradisjonelt samfunn, hvor mennesker er sortert i "kaster".
Vi har prinser som skal gifte seg med "døtre av folket", vi har fattige mennesker som blir holdt nede og straffet med pisking (eller verre) for å ha stjålet frukt fra en kjerre på markedet. Unge menn blir kalt ut i krig og må forlate sine nybakte koner. Jenter må i "utvelgelsen" gifte seg oppover ved hjelp av skjønnhet og stil for å hjelpe familien sin. (Dødslekene hadde noe av det samme premisset, men der var jenter og gutter likestilte.)

Jeg skulle gjerne spurt forfatteren: 1) hvor ligger realismen i det at fattige ikke får lov til å bruke prevensjon? Er ikke det selve oppskriften på mer fattigdom og etterfølgende opprør mot overmakten? Og 2) hva betyr "ikke for mørk, ikke for lys" og "ikke for lav, ikke for høy"? (Hovedpersonens ord om enkeltpersoner.)

Best i 2016? 

Av ungdomsbøkene jeg leste i august vil jeg nok huske best Simon og homo sapiens-agendaen, Slipp meg og Perkins sine bøker. Altså nesten alle! Fra faktakategorien vil jeg huske Blant republikanere

lørdag 10. september 2016

Nettet og virkeligheten

Jeg kommer rett fra et foredrag med Donald-tegneren Arild Midthun. I salen var det stort sett unger som feiret årets sommerleseaksjon, men vi var også noen voksne, og Midthun klarte på en mystisk måte å gjøre det han sa både morsomt og opplysende for hele salen. Det ble mer enn tegning. Det ble råd om fantasi og læring. Om kosthold! Og ikke minst, om internett.

Hovedpoenget var: internett og virkeligheten er to ulike ting! Når vi har muligheten til å være sammen fysisk, se på hverandre, leke sammen, prate, hvorfor blir vi så lett sittende med hver vår skjerm? Hvorfor spiller vi heller på nett enn med en ordentlig, fysisk ball? Og så videre.
(Symptomatisk nok var det første som møtte meg utenfor kulturhusdøra etterpå, en voksen mann og tre gutter som satt med nesa i mobiltelefonen på en benk!)

Jeg har ofte tenkt på det samme. Og blitt sur på meg selv for den stadig voksende tendensen jeg har til å plukke opp smarttelefonen - eller pc-en jeg skriver på nå - bare jeg kjeder meg littegrann i stua hjemme, på en kafe eller lignende. Litt for ofte blir internett den enkle løsninga. Og jeg jo bare sjekke om jeg har fått en kommentar eller ei oppdatering på noe.
Javel? Virkelig?

Jeg har flere ganger tenkt på å bruke ei notatbok i stedet, ha den tilgjengelig i veska med en penn så jeg kan sitte og drodle eller skrive ting jeg kommer på. Bruke kreativiteten min og tankene mine aktivt og få utløp for dem i stedet for å bare sluke bilder og ord fra andre.

Boka kjøpte jeg faktisk for lenge siden. Så hvorfor bruker jeg den ikke? Er det bare en vane jeg må få inn?



Når det er sagt:

Internett har vært uvurderlig for meg de siste årene.
Så mange mennesker jeg ikke ville møtt ellers.
Puslespillbiter som faller på plass.
Opplevelser jeg ikke ville hatt.
Og da tenker jeg ikke ting som har skjedd på nett, men i virkeligheten - men initiert eller informert om på nettet.
Det virtuelle koret er en artig mellomting! Jeg møtte jo også en av de andre sangerne derfra i virkeligheten etterpå, sommeren 2013:

Elisabeth, VC-venn som jeg møtte i virkelighetens Chicago!
Foto: Gunn Lina Fredriksen

En annen person som jeg nå tenker på som min beste venninne, møtte jeg via blogging. Hun har vært en virkelig og verdifull samtale- og reisepartner siden.

Akkurat som andre verktøy vi mennesker bruker, kan internett både brukes og misbrukes.

Har du noen internett-erfaringer du vil fortelle om?








fredag 9. september 2016

Baksjå og framsjå: august (del 1)

August var den måneden da:
  • jeg beiset terassen og dermed ble frivillig innestengt et døgn (mer tid til lesing - og diktskriving)
  • jeg reiste til Hemsedal i demonstrasjon mot voldtektssaken der
  • jeg lastet ned Pokémon Go for å se hvordan det populære pokestoppet ved jobb så ut (har ikke brukt den siden)
  • konturene til en vanlig travel barnebibliotekar-høst begynte å tegnes
  • Hallingdalselva gikk stri, og jeg måtte nok sette utebadingen på vent til - neste år? 

Men jeg leste! Flere bøker som gjorde et visst inntrykk. Og blogget også litt. Om den nyeste og (ifølge forfatteren) siste Harry Potter-boka, og om den italienske romansuksessen som jeg endelig fikk lest starten på.
I alt ble det 23 bøker, det vil si 149 siden nyttår.

Lest

Romaner


I tillegg til de to første bøkene i Ferrante-serien leste jeg to spennende thrillere: Huset mellom natt og dag av Ørjan Nordhus Karlsson og Inferno av Dan Brown.
Vendetta forlag, 2015
Den førstnevnte er en spennende norsk sci-fi med handling fra ulike steder i Europa. Premisset er at vår hovedperson Marko Eldfell, tidligere genmodifisert for å bli supersoldat, har blitt disillusjonert og er på flukt fra myndighetene. Vi får tilbakeblikk til viktige hendelser i Markos fortid, og vi følger ham på et nytt oppdrag i Nye Berlin, gitt av en mystisk mann som kan reise i rom - og tid? Høyteknologisk og rått, her er både mennesker og alt vi tar for gitt i vår verden modifisert og ikke som det ser ut til. 

Inferno er altså den nyeste Robert Langdon-thrilleren (den første var Da Vinci-koden), og snart klar for lerretet. Intens og briljant på sitt beste, men som de andre bøkene krever den en enten tålmodig eller veldig kunstinteressert leser i visse passasjer. Når vi møter hovedpersonen vår, mangler han helt minner fra de siste to døgnene, og dette skaper en ekstra komplikasjon: han er på etterskudd i jakten på ett eller annet som er veldig dramatisk - for menneskeheten, faktisk. Jeg kan røpe så mye som at overbefolkning i verden er sentralt for skurkens valg. Jeg satt igjen med en følelse av å ha lest noe helt nytt om et tema verden faktisk bør ta stilling til. ("Fun" fact: 8. august ble dette årets "Earth Overshoot Day", der vi hadde brukt opp alle ressursene jorda klarer å fornye i løpet av ett år. Kilde: Greenpeace.)
Fakta
Rom for barn av Åse Kristine Tveit er en ny avhandling fra HiOA som tar for seg utviklingen av barnebibliotekene i Norge og undersøker hvordan den samme institusjonen virker i dag. Hvorfor har vi barne- og ungdomsavdelinger i folkebibliotek? Hvordan kan de fremdeles være aktuelle i dagens samfunn, når barn og unge har så lite ekte fritid? (Der har vi kanskje svaret? Fristedet, der ingen krever noe av deg...) Avhandlingen ligger ute i fulltekst på Oda.

Cappelen Damm, 2016
Blant republikanere av Frank Rossavik var virkelig både høyaktuell og interessant lesning. Rossavik tok altså turen til USA for å snakke med republikanske politikere og velgere, og forteller historien om "GOP" (the Grand Old Party) - mer tematisk enn kronologisk, og lettlest. Han får fram nyansene i den amerikanske politikken, og akkurat som han selv fikk jeg som leser noen overraskelser. (Visste du at det var demokratene som ønsket å beholde slaveriet i sørstatene, og Ku Klux Klan oppstod blant demokrater?)

Republikanere ønsker enkelt sagt en svak stat og en sterk individuell valgfrihet med tilhørende ansvar (the American Dream), men fokuserer også på moral og tradisjonelle (dvs patriarkalske) familieverdier. I tillegg kommer troen på et fritt økonomisk marked. Men ulike republikanere vektlegger ulike temaer, og det gjør altså at det skapes flere fraksjoner - og ulike kandidater. Hoveddelen av partiet har også endret fokus. - Nå har vi altså en republikansk kandidat som få republikanere egentlig ønsker; det blir spennende å se hvordan dette går.

Etter at boka var lest ferdig kom jeg i snakk med ei amerikansk venninne på Facebook om medienes slagside mot demokratene (litt likt venstresiden i Norge?). Verdifullt å kunne diskutere aktuelle saker med de som står midt oppi det.

Fremtiden: hva vil skje etter år 2000? av Eirik Newth. Denne er, i motsetning til Rossaviks bok, noen år gammel nå. 17 år etter kan en lese boka og spørre seg: ja, hva har egentlig skjedd så langt? Hvilke spådommer fikk Newth rett i, hva har ennå ikke skjedd - og kommer sannsynligvis ikke til å skje? (Forfatteren har en blogg hvor han også har gitt noen svar på dette.) De fleste spådommene - "fremtiden slik forskere, tenkere og forfattere forestiller seg at den kan bli" - ligger lengre fram i tid.
Vi har allerede utfordringer når det gjelder befolkningsøkning, med tilhørende energi- og matkrise, men den kan bli mye verre, og scenariene han tegner opp for den fjerne framtiden er både fascinerende og en smule skumle. Vår nåtid påvirker fremtidens barn...

Den tekniske utviklingen med bruk av maskiner i hverdagen er selvfølgelig omtalt (her kaller Newth dagens mobiltelefon for "satfon"), pluss medisinske nyvinninger som nanoteknologi. En Newth-bok uten noe om utforskningen av universet og reisen til andre planeter ville heller ikke vært komplett.

Dette ligner på min første mobil
fra slutten av 90-tallet.