søndag 20. mars 2011

Er Skranglebein Likanes?

Damm, 2007
"Hva er det som foregår?" spurte Stephanie. "Hvem var han? Hva ville han? Og hvem er egentlig du?"
"Jeg er meg," sa Skranglebein, plukket opp hatten og parykken sin og plasserte begge deler på et bord like ved.
"Når det gjelder ham, så vet jeg ikke hvem han er. Jeg har aldri sett ham før i mitt liv."
"Du skjøt ham."
"Det stemmer."
"Og du kastet flammer på ham."
"Ja, det gjorde jeg."
Stephanies ben kjentes svake, og hodet kjentes lett.
"Herr Likanes, du er et skjelett."



Skranglebein er en sjarmerende skjelettdetektiv/agent med rettferdighetssans blandet med et brennende hevnønske. Stephanie er en ganske normal, men sosialt uerfaren jentunge som lengter etter et annerledes, spennende liv. Når detektiven redder jenta fra den visse død en skummel natt i huset hun har arvet fra grøsserforfatter-onkel Gordon, blir de en slags venner. Og kompanjonger. De er rett og slett dynamitt.

Skranglebein Likanes av Derek Landy er spennende lesning. Grøssete. Papirmenn med betonghender, selvhelende storskurker og vampyrer (som i denne versjonen er vanlige mennesker om dagen og hudløse udyr om natten! skriv det opp på listen over vampyrvarianter) er blant de koselige vesnene de to vennene må overvinne. For å hindre at de ansiktsløse - en slags guder - kommer tilbake til vår verden. Redskapene deres er litt elementmagi (ildkuler, luftputer med mer), kampsportmoves og en skarp tunge. Ja, og så en speilbildedobbeltgjenger.

Jeg likte både bok 1 og bok 2 (Lek med ilden) ganske godt. Figurene er til å stole på, de er superhelter med menneskelige styrker og svakheter. Det er stadig noe som skjer, og det er gjort plass til litt humor.
Men.

Landy er altfor flink til å beskrive kamper ned til minste detalj. Du ser filmen for ditt indre øye. Helten gjør et sprang, får inn et slag, blir så revet over ende, stort sår, heltinnen dytter uhyret i magen, uhyret banker henne gul og blå, helten våkner til live og skyter uhyret, det blir til en edderkopp som stikker heltinnen i magen, osv. osv.
Kampene ender så å si alltid med at heltene våre kommer seg unna, og jeg merket spesielt mot slutten av andre bok at jeg blafret meg gjennom de lange scenene.
Dessverre er dette noe jeg kommer til å huske når jeg ser boka senere. Stor sympati overfor Likanes og Stephanie (Valkyrie Torn), magiske septre og mørke kjellere, men såååååååå mye slag og spark.

Forresten, enda et pluss: handlingen foregår i Dublin, som jeg har vært i!

2 kommentarer:

Anonym sa...

kommer det til og bli en film eller?

Synne sa...

Ser ut til at det kommer en i 2013! http://www.imdb.com/title/tt1039637/