Å være ung er...

Foto: Internett

1. Frustrerende. Like sint av Marie Desplechin. Andre bok om franske Aurora! Her blogga jeg om første bok, Aldri tilfreds. Aurora har nå inngått en avtale med foreldrene om at hun skal bo hos besteforeldrene ei stund. Det er det beste for alle parter, mener de. Aurora er sur og negativt innstilt til den oversnille, buddhistiske (?) bestemoren og den selektivt tunghørte bestefaren (som stort sett ser på tv). Det verste er at hun ikke har sjansen til å ringe til bestevenninnen eller kjæresten uten at forfedrene hører på.

Denne boka fikk meg til å le mange ganger. For eksempel scenen der Aurora skal på apoteket og kjøpe tåteflaske - som trøst til seg selv - men for flauhets skyld sier at den er til lillebroren. (Hun ROPER det, og det gjør henne ikke akkurat mer troverdig!) Boka er skrevet i dagboksform, det liker jeg. Og så er den på nynorsk. Godt skrevet nynorsk.

2. Fnisemorsomt. Ella og de andre av Timo Parvela. Hvilken lærer (og leser) kommer vel uskadd fra møtet med Ellas andreklasse? De er noen skikkelige urokråker fulle av fantasi. Og denne boka inneholder tre historier om dem. De innbiller seg at læreren er offer for utpressing og prøver å hjelpe ham, og så viser det seg at "utpresseren" er den nye kona hans som har skrevet kjærlighetsbrev. Klassen skal framføre et julespill, og alt som kan gå galt gjør nettopp det. Og de skal på klassetur til dyreparken (med en bussjåfør som kommer i uvanlig godt humør), der en av guttene lanserer seg selv som en severdig dyreart. Ikke så rart at læreren etterpå foreslår å kjøpe håndjern til barna og sier til sjåføren som syns lærerne har en trivelig jobb: "Har du noen gang vurdert å bli fakir? Det ville du sikkert også like - spikermatte, glødende kull og denslags."

Både barn og voksne kan lese denne. Voksne med skrekkblandet fryd!

3. Forvirrende. Hedvig og Hardemo-prinsessen av Frida Nilsson. Bok 3 om Hedvig, rampejenta som bor i huttaheiti (i en svensk skog). Denne gangen opplever Hedvig det som Vigdis Hjorth skrev om i Jørgen + Anne = sant. Hvem har sagt at ikke niåringer kan bli skikkelig forelska? Men Hedvig vet ikke hva denne følelsen er. Hun vet bare at hun var stolt av å ha den nye, nydelige klassevenninna på fanget i første time, forvirra og flau da han faktisk var en gutt, og helt på tuppa når ei eldre jente ville lære ham å knytte skolisser. For det er det  Hedvig som skal gjøre. Selv om hun må lyve og trikse for å få det til. Så følger det ene på det andre, som hos Tilda i Hvis jeg bare ikke...-bøkene.
Kjempesøt, morsom fortelling.

4. Fryktelig. Albin Prek av Ingeborg Kringeland Hald. Denne Brageprisnominerte barneboka handler om en bosnisk elleveåring som er på flukt fordi familien hans ikke fikk oppholdstillatelse i Norge. Han har flyktet en gang før, og vi får flere glimt fra den fryktelige krigen i Bosnia.
Jeg kan si så mye som at flukten ender godt for Albin. Men på veien har vi fått litt spenning og sterke scener. Og noe å tenke på. Lettlest, poetisk.

5. Fartsfylt. Crocodile tears av Anthony Horowitz. Foreløpig siste bok om ungdomsspionen Alex Rider, som (som så ofte før) ønsker seg et vanlig liv, men blir tvunget til å arbeide for MI6. Denne gangen for å få beskyttelse fra en innpåsliten journalist som vil skrive historien om Alex' liv. Artig vinkling:) Ellers følger boka den samme gamle formelen:

•  skurken er en ulv i fåreham (her en "reformert" prest med svart fortid) som gjerne har et fysisk særtrekk (her en ødelagt kjeve) og djevelske planer med globale konsekvenser
• Alex prøver å infiltrere organisasjonen til denne skurken, men det går ikke så bra; han blir kidnappet og dømt til en langsom, grusom død...
• ... som han slipper unna akkurat i siste liten
• og selvfølgelig redder Alex verden (her fra sultedød).

Men jeg prøver å glemme at det er en formel, og da er boka rett og slett spennende.

6. F*. Engleslakt av Ingelin Røssland. Siste bok om journalisten Engel Winge, som stikker nesa si i alt mulig... dritt. En ekstrem Frøken Detektiv. Jeg blir ikke venner med Engel, hun er altfor ulik meg, altfor tøff på flere måter. (Jeg hadde gått på veggene hvis vi skulle vært sammen bare en dag. OK, en time.) Men det betyr ikke at ikke boka er bra! Spesielt fordi det er en bibliotekar med der:) Lukas spiller i black metal-band, spiller laiv rollespill og satser på dataspill i biblioteket (veldig aktuelt tema).
Kanskje hele boka rett og slett er black metal?