Jippi!

Stillbilde fra filmen. Warner Bros/Heyday Films, 2010

Harry Potter og Dødstalismanene del 1 var en virkelig stor opplevelse! Akkurat sånn som jeg ville ha den. Spennende, grøssete, trist, fantasifull, litt morsom... og først og fremst: nesten akkurat etter boka! Wow. Ingen skuffelser. Går det an?

Jeg har lest et par klager over at det er for mange stillestående scener i filmen. De tre vennene flytter (flykter) fra sted til sted uten å vite hvor de skal. Men det hører med i boka, og det har betydning for både vennskapet deres (som settes på prøve) og selve kampen mot Voldemort. Det er ikke bare trylleformler og kamper på død og liv. Det er undersøkelser, planlegging og frustrasjoner. Måten disse scenene er lagd på i filmen er genial, syns jeg. Spesielt der Harry prøver å muntre Hermine opp ved å danse med henne i teltet.
Og så blir det nok maks action i siste film, som kommer til sommeren.
Noen mener også at Daniel Radcliffe ikke spiller bra. Det skjønner jeg ikke. Men jeg syns ikke han kler antydningen til bart. Kanskje det eneste jeg irriterte meg over!
Vel, kanskje de kunne funnet bedre skuespillere til Bill (som skal være kjekk) og Xenophilius (som ikke skal være så kjekk).

Utenom dansescenen husker jeg best
- scenen der Ron ødelegger medaljongen
- julaften i Godric's Hollow, på kirkegården (trist) og i det gamle huset til Bathilda... (grøss, uææææh!)
- de tre vennene i heisen i Magidepartementet. Gode voksne skuespillere, spiller akkurat så nervøse og bortkomne som de skal:)
- den utrolig bra animasjonen av eventyret om de tre brødrene.
Og så Nagini på Malfoys herregård, da. Du er herved spist.

Jeg har ikke noe mer å si, jeg. Jo, forresten: se filmen!