torsdag 4. november 2010

Fred på jord?

Foto: bokkilden.no
Hvis alle ser alt fra to sider
blir det aldri uro og aldri strider.
Månetoppen for alle nisser,
alle nisser for Månetoppen!







Det skriver Gudny Ingebjørg Hagen i Storm og Jentungen, boka som hører til årets julekalender på NRK. På vegne av blånissene og rødnissene, som endelig har blitt venner og vel forlikte etter striden om blåbærene på Månetoppen.

Rødnissene og blånissene vet veldig lite om hverandre. Men de mener mye om hverandre. Det eneste de tilsynelatende har til felles er at de pleier å plukke blåbær på Månetoppen om høsten. De pleier å dele dem seg i mellom, halvt om halvt. Men denne spesielle høsten har rødnissene plukket alle bærene. De trenger dem til å lage en mikstur som er god mot sykdommer, men trenger de så mange?
De vet ikke at blånissene trenger bærene til å lage Den blå timen, timen mellom dag og natt, den eneste tiden blånissene kan være ute og en magisk tid for alle nisser. Dermed blir det ingen blå time.

Jentungen bor sammen med rødnissemamma og rødnissepappa på Tuftegården. Hun tror at hun er enebarn, men vi har fått vite at hun har en tvillingbror som ble borte i stormen rett etter at de ble født. Blant blånissene vokser det opp en gutt som heter Storm, og hvem kan han være?:)  Storm føler seg annerledes, mer reiselysten, sultnere, enn de andre blånissene.
En dag møtes de to rett utenfor Blåfjell. Det er ikke et spesielt vellykket møte.

Men så ser han blåbærbollen og freser sint: "Å, dumme rødnisser, det er vi blånisser som eier blåbærene på Månetoppen, men dere har tatt alt sammen, så nå kan vi ikke lage blåtimer og komme ut! Det er deres skyld at jeg må være inne i hulene i hele desember!"

Men heldigvis slutter det ikke der. De to får en ny forståelse av hverandre og stiller spørsmål ved det de før har lært. Og de finner ut at de kan være venner. Slik hjelper de rødnissene og blånissene til å møte hverandre. Nesten som Ronja og Birk!

Dette er ei nydelig fortelling som alle, både voksne og barn, bør lese. Forholdet mellom de to unge nissene, hvordan de trosser fordommene og uvennskapet rundt, reisen de må ta for å finne ut hvem som har rett...
Verset ovenfor er urealistisk, dessverre, akkurat som John Lennons Imagine. Grenser og forskjeller vil det alltid være mellom oss mennesker, og det kan føre til strider. Men vi kan prøve å lage grenseoverganger av og til!

Og før du sender boka videre til Frp-politikere, som ALLE vet er EKSTREMT fremmedfiendtlige og moralistiske og HELT KLART trenger et nytt perspektiv: hvorfor tenker du sånn om Frp-ere?
Eller tenker noe om SV-ere, for den del? Eller traktorbønder eller drosjesjåfører eller bedehuskristne husmødre?
Vi er mennesker, alle sammen. Alle fortjener å bli hørt. Og det er interessant å kunne se saker fra (minst) to sider.

Ingen kommentarer: