Den dramatiske hverdagen

Såkalt hverdagsdrama er sjeldent i min boklesebunke. Enten pleier jeg å sette meg ned meg ungdoms-/barnebøker eller voksen spenning/adventure. Jeg føler vel at jeg kommer fort inn i handlinga da.

Men nå har jeg lest et par bøker uten disse vanlige merkelappene og likt dem veldig godt.

1. Hjem til jul av Laila Stien. Følegodt-bok, selv om den blant annet handler om:

• en venninnegjeng (hovedpersonene, rundt 40?) som prøver å lage temakvelder for å være kulturelle. Ikke engang lesesirkel hjelper, bøkene de leser gjør dem deprimerte.
• to utro ektemenn (forført av en fyrig NAV-ansatt).
• de samme to ektemennene i langvarige og seriøse forberedelser til Birkebeineren, kollapser begge to kort tid før rennet. 
• en hyttetur i mange minusgrader med en peis som ikke virker.

Det som gjør at boka likevel blir god å lese er galgenhumoren som gjennomsyrer alt det depressive, og det nære forholdet venninnene tross alt har. Og så er det korte kapitler, nesten som noveller men med de samme personene i.

2. Når ein først skal skyte nokon av Arnfinn Kolerud. Vår norske Paasilinna? Utrolig morsom!  (Arto Paasilinna skriver om veldig originale typer på den finske landsbygda.)

Handlinga foregår i ei vestlandsbygd, Vassbygda/Vassbygdi. Det er det eneste stedet i Norge (Norike) som har nynorsk som hovedmål (framtidsroman?), men de klarer ikke å samle seg om én bestemt flertallsform på substantivene. Derfor to navneformer på bygda. Og de har ikke a- og b- klasse på skolen, men a- og i-klasse.
Noen personer vi møter der:
- Bendik Uføre. Den mest ihuga nynorskaktivisten; kjører Toyoti (ikke Toyota) og starter ei fangruppe for Lillestrøm (som de kaller for Veslestraumen). Synger Vinje-sanger på offentlige toaletter. Blir fotfulgt av Sylvia, som prøver å sabotere alt han gjør.
- Orm Steinåker. Tøff kar med ekstreme virkemidler. Kjører postbilen i sjøen fordi den distribuerer reklame på bokmål. Får et oppdrag senere som innebærer å ta med seg et skytevåpen inn i Dyreparken i Kristiansand.
- Dirigenten av bygdas barne- og ungdomskor; kommer utenfra og blir bundet naken til et tre ute i skogen som straff for at han velger for mange bokmålssanger. MEN han tar en søt hevn.
- Ungjenta Lena, som lager fotoutstilling med temaet "snorer". Hun er vel det eneste lyset i det ekstremistiske mørket, ganske så normal:)

Jeg blir ikke helt sikker på om boka er et forsvar for eller et angrep på nynorsken. Siden forfatteren skriver på nynorsk regner jeg med at det kan være begge deler! Morsomt er det iallfall!