Foto: bokkilden.no |
Fykses bok er et eksempel på parallell verden-fantasy. Vi begynner i vår verden, der fjortenåringen Nelia blir passet opp av den mystiske, brutale Linus. Han truer henne og dytter henne utfor et stup. (Hun overlever, men hvorfor vil jeg ikke si!)
I tillegg overtaler han tanten hennes (som er barnevakt siden moren er borte) til å reise og isolerer henne fra alle venner og naboer som kunne ha hjulpet henne. Han stenger henne inne, overvåker henne og er igrunnen alt en ekte kidnapper skal være. Men han sier at han prøver å hjelpe henne til å stå imot nettopp fysisk mishandling og utmattelse, fordi hun trenger å bygge opp styrken sin før noe vanskelig som skal skje i nærmeste framtid.
I en anmeldelse på barnebokkritikk.no står det at Linus har psykopatiske trekk. Det er jeg enig i. Det er lenge usikkert om han er skurk eller hjelper, og Nelia vet aldri hva hun kan forvente av ham.
Nelias liv går fra å være ganske ukomplisert og greitt - venninner, cellotimer og forelskelse - til en slags levende drøm der hun flyr og der bøker skriver personlige meldinger til leseren (som ei viss dagbok i Harry Potter og mysteriekammeret!). Legg til en tunnel bak et skap som leder til til en mystisk skog, en varm stein og giftige piler, og du er forberedt på å gå inn i en magisk verden.
Jeg likte boka godt. Noe av det første jeg fikk assosiasjoner til var Phantastes, ei kjempefin fortelling som jeg skrev om her. Den har også noen elementer fra Skammarens dotter av Lene Kaaberbøl.
Denne første boka (for det kommer vel flere?) har for mye handling fra vår verden etter min smak, det tar lang tid før de kommer seg inn i eventyret. Men ellers en av de bedre norske!
Jeg har også nettopp lest Ormeøyet av Tore Aurstad; denne er kanskje enda mer original. Mer følger.
2 kommentarer:
Finn anmeldelse :) Så kort om boka på Ladybug sin blogg.. Men godt og få det utdybet litt :)
Kanskje man skulle lese denne :)
Anbefales - kjekt å høre hva andre syns!
Legg inn en kommentar