 |
| Foto: bokkilden.no |
Jeg lurer sånn på hva Aamodt tenker selv når hun skriver om blonde Marlena som reiser med sine to lekre venninner til Syden og sjekker opp tre kjekke gutter. Mener hun at det er helt greit at 14-15 år gamle jenter pakker toalettveska med diverse sminke som fyller ei hel bokside? Eller at de bruker ferien bare på shopping, rusbrus, flørt og soling? Hun kommenterer det ikke, det er helt uklart. Og barn som leser det vil sannsynligvis "tro på" hovedpersonen.
Boka er lett å lese. Den er rosa, den har komiske situasjoner og de vanlige ingrediensene i jentebøker: vennskap, forelskelse og familie(problemer). Men hovedpersonen(e) lærer ikke noe annet enn at de 1) ikke skal smøre seg med sololje og 2) ikke bør drikke 6 flasker rusbrus på en kveld. De tror fremdeles til slutt at det viktigste er å ta seg godt ut, være populær, bli sett.
Siri, Marlenas halvsøster, er et friskt pust: hun går i posete klær, har kortklippet hår og er likevel fornøyd med seg selv. Hun klarer å fange interessen til en av guttene gjennom å være naturlig. Men dette ser ikke ut til å påvirke Marlena i særlig grad.
Hva skal til?
5 kommentarer:
Jammen, må en lære noe av ei barnebok, da?
Det du kan lære av ei barnebok er at du er verdifull sånn som du er. Selv om selvbruningskremen blir ujevn eller venninna di har finere kropp.
Det kan du lære av noen bøker. Av andre bøker lærer du ikke noe som helst, men har det moro mens du leser. Og det også fint. Dessuten kan det være at leseren er så oppegående at hun (for gutter leser vel ikke disse?)tenker som deg og blir litt provosert og finner ut at det er fint å være som en er uten at hovedpersonen belærer henne om det. Og kanskje de overfladiske rusbrus- og brunkremjentene synes det er fint å lese om seg selv. Alle lesemåter gir leseren noe, og alle er like mye verdt. Synes nå jeg.
Uff, jeg føler meg som en skikkelig moralist. Det var vanskelig å skrive dette blogginnlegget... Er bare så frustrert over alt som skjer i dag av kjøpepress og statusjag og så videre. Ikke bra for vår verden. Syns bøker bør jobbe mot det, jeg.
Det er vel politikere og interesseorganisasjoners oppgave, ikke forfatternes? Og når det gjelder akkurat disse bøkene, har jeg hørt om tenåringer som sagt at de blir så glade for at noen bøker har tull og fjas, for det skal jo ikke være alvor hele tida. Er enig med dem, jeg. :-)
Legg inn en kommentar