lørdag 2. oktober 2010

Nærmere og enda lenger

Er nettopp ferdig med denne boka av Roderick Gordon og Brian Williams.
Eller er boka skrevet av dem? Etterskrift mellom alle takkehilsnene, jeg siterer:
"Inspirert av en mystisk og utrolig dagbok skrevet av en mann som bare er kjent under initialene "R.B."...
Hva? Hvem?

5 ting jeg likte med boka (NB - kan være noen spoilere):
1. Vi møter igjen de viktige personene (selvfølgelig også skurkene!)
2. Referanser til moderne ting som Harry Potter (Chester blir også fanget under en trapp...grøss) og iPod (brukt til rekognosering under jorda) - i samme bok som fortidsdyr og kjempelopper og tyskere som ikke har utviklet seg motemessig siden 2. verdenskrig (NB NB - de er snille.) Kjempebra og helt spesielt for serien.
3. Det ligger et viktig budskap bak fortellinga: vi mennesker må stoppe å forurense og ødelegge jorda! (Ellers kommer grensevokterne og tar oss!)
4. Vi lærer noe nytt om personene. Spesielt var det spennende å lese mer om Drake, som faktisk var en helt "vanlig" forsker/nerd før han forsvant under jorda. Det er en grunn til at han nå er så aktiv i motstandskampen!
5. Alle vennene møtes igjen. - Det var blant annet det som gjorde at jeg trodde at dette var siste bok. Dumme meg. Da 100 sider (av nesten 500) var igjen begynte jeg å ane uråd. Men med så mange tråder og en så "stor" historie kan det ikke være ferdig ennå.

5 ting jeg ikke likte med boka:
1. Det er mye spenning, MEN altfor mye som skjer på forskjellige plasser. Har alltid følt med denne serien at jeg mister oversikten over hvor folk er og hvordan de kom seg dit og hvor de skal. - Da er det en fordel å ha et handlings- og personkart, som jeg lagde etterpå. Det hjalp på følelsen av boka og fikk meg til å se etter ting jeg bare hadde rast igjennom fra før.
2. Selv om jeg liker lange bøker er nok denne litt for lang. Det har ikke først og fremst med sidetall å gjøre, men konsentrasjonen av handling per side. Se punkt 1.
3. Det som Chester opplever er kanskje VEL grusomt? Takke meg til en omgang med Svartmørket. Neida.
4. To personer har forandret seg vel mye (iallfall i mine øyne) i løpet av serien.
Fru Burrows, Wills adoptivmor, pleide å sitte pal og tjukk foran TVen og havnet på psykiatrisk etter at mann og sønn forsvant, nå har hun overlevd en runde med tortur og er helt og fullt på den gode - og spreke - siden.
Og Martha, som hjalp Will, Chester og Elliot etter at de datt ned i Kjernen i bok 3 - var hun alltid så uspiselig ekkel og gal? Jeg har en mistanke om at det har skjedd noe mystisk.
5. Doktor Burrows dør, og den vitenskapelig sett sensasjonelle dagboken hans blir til en fantasifull barnebok. Vel, litt morsomt er det jo...

Oj - vent nå litt - er det HAN som er R.B.? Barneboken som blir til dagbok heter The Highfield Mole, og det samme hette originalutgaven av Tunneler!
Et eksempel på forfattere som skaper en illusjon om at noe av fortellingen er virkelig virkelig. Artig.

Forresten, ei melding til forlaget: vær så snill, ikke skriv om "styxene" på baksiden når de i den norske oversettelsen heter "grensevakter". Jeg ble nesten irritert da jeg ikke fant noe som helst om dem inne i boka.

Ingen kommentarer: