Det var det med Twilight... spenning igjen

Først litt om Ever - for alltid av Alyson Noël.
Maken til Twilight-kopi skal du lete lenge etter!!! Noen stikkord:

- hovedpersonen (Ever) har flyttet til et nytt sted og en ny skole
- hun føler seg utenfor
- hun møter en usannsynlig kjekk/sexy ung mann (Damen) som det er noe mystisk med og som faktisk også blir interessert i henne, men det er en farlig forelskelse. Han er forresten ikke vampyr, men udødelig.
- hun føler seg truet av ei vakker kvinne som har noe med Damen å gjøre
- han redder henne
Til og med Stormfulle høyder er nevnt i denne boka - Bellas og Edwards "yndlingsroman".

Noen pluss:

• enda mer intens enn Twilight.
• mer magisk; i Twilight er det stort sett vampyrene som står for det overnaturlige innslaget (rett og slett fordi de ikke fins i vår verden). Her er det spøkelser (Evers søster, som er på stedet mellom vår verden og himmelen), hypnoser og så videre.
• Ever er ikke grå og alminnelig som Bella (noen liker nettopp det ved Bella), hun er synsk og ser andres aura. Dette etter ei ulykke som vi får vite mer og mer om i løpet av boka; det er en spennende og fin vinkling. 

Men jeg kan altså ikke si at jeg likte den. Ble skuffa, hadde lest forlagsomtalen og venta meg noe ekstra originalt.

Neste bok, som jeg virkelig likte: Gone: Løgner, tredje bok i Michael Grants serie. Mot bedre vitende satte jeg meg ned med denne i ti-tida om kvelden og fikk lagt meg i to-tida. 446 sider. Det høres mye ut, og boka er tjukk, men det er fin linjeavstand og god skrift, og i tillegg er den ekstremt spennende. Du MÅ ha lest de to første bøkene først, det er kjempeviktig. For det er mange tråder som skal nøstes opp, mange personer. Helt oppnøstet blir de ikke, for det kommer flere bøker!

Jeg blogget om de første to her.

Barna bor fremdeles inni den store "glasskula" som de kaller for REBUS. Det har skjedd farlige ting før, og når boka begynner er situasjonen bittelitt rolig. Men når strømmen går og sulten ligger på lur blir det frykt, desperasjon og opprør, og hvem skal ordne opp i det? Praktikeren Sam, som har fungert som en handlekraftig leder, blir utfordret av kjæresten/byrådslederen Astrid som vil lage regler og orden. Litt politikk her:)
For å skape enda mer dramatikk:

• en fæling som vi trodde var død blir levende på en skikkelig ekkel måte. Skurkene dør jo aldri! Først mot slutten får vi vite hvorfor og hvordan han egentlig lever. Og han får til og med Sam til å skjelve i buksene.
• den synske jenta Orsay får en idé (et syn) om at det går an å slippe ut av REBUS ved å ta selvmord. Stemmer dette? Astrid mener nei, men ryktet er allerede ute, og hvem vil vel ikke møte foreldrene sine igjen? Til nå har barn som fyller 15 kjempet imot dragningen til det utenfor, fordi ingen vet hva som skjer når en tar "det store spranget".
• for første gang får vi lesere vite hva som har skjedd med de som forsvant da REBUS kom, alle fra 15 år og oppover. Kjempeinteressant!

Det som jeg skjelver mest av er ikke zombier, sultne barn som spiser hva som helst, bybrann eller sangmagikere. Det er faktisk Astrids autistiske lillebror Pete, som har laget REBUS og blir påvirket av Mørket gjennom et dataspill. Det er noe med det tilsynelatende uskyldige barnet ...

Her finner du den offisielle traileren til Gone! Jeg syns ikke den er spesielt bra, men den gir et visst innblikk.