Nå har jeg lest 3 bøker om James. Tre forskjellige James. Men de har dette til felles:
1. De er britiske
2. De er 11-14 år gamle
3. De må takle hån og hakking fra eldre gutter (og løser det på mer eller mindre gode måter)
Her er det TESTOSTERON, dere!
James nummer 1: James Bond
Naturlig nok nummer 1! Selvfølgelig den agenten vi kjenner fra før, eller kanskje ikke? Jeg har bare sett et par Bond-filmer, men har fått med meg at han er en kvinnebedårer, en kjapp skytter og glad i fart.
Unge James på 14 viser takter til disse tingene, men han er først og fremst en tvers igjennom sympatisk helt. Han er fysisk sterk, men lar sjelden sinnet løpe av med seg. Han er smart, men skryter ikke av det. Han er på vakt, som en framtidig spion bør være. Og han er utholdende. (Veldig viktig når du for eksempel blir innelåst i ei stor, grå borg og den eneste sjansen du har til å komme deg ut er å skyte låsen med en pistol som henger på et råtnende lik noen meter til siden for cellevinduet ditt (utenfor)). OG han er en trofast venn. Han liker ikke å lyve for noen og stiller opp for de svake.
Som sagt, det jeg vil si er en perfekt helt. Men kjenner vi igjen 007?
Og ja, i tillegg går han på snobbeskolen Eton og er foreldreløs etter det som skal ha vært ei ulykke i Alpene. Men hvem vet?
Bok: På kongelig befaling av Charlie Higson (serien Unge Bond). Den femte og siste boka i serien, her er blogginnlegget om den første og her et hjertesukk om den andre. Det dukker opp et par skurker som jeg burde kjent igjen fra de andre bøkene. Men men. Spennende bok - her med ekstra godbiter for de som er glade i ski, fjelliv og livredning. Handlinga foregår i tida før andre verdenskrig, med den første "iskalde krigen" mellom kommunister og nazister - og britene, hvilken side står de på?
Det begynner med en del storpolitikk og spionasje, og så blir det mer skummelt for James personlig (jamfør gamle skurker).
En annen type spenning: Jeg har skjønt at Eton og andre kostskoler gjerne har en rangordning der hakkeordningen er institusjonalisert. De eldre guttene har rett og slett "lov" til å bølle med de yngre, som en skikkelig brutal sjefsprefekt på Eton gjør livet surt for James og vennene hans. Det er i møte med ham James får store problemer med å være den kontrollerte, moralske helten. For å si det rett ut: han banker ham nesten til døde.
James nummer 2: James Choke
Han er nesten 12 år gammel og stor og sterk for alderen. James har et mildt sagt utilfredsstillende liv. Han havner stadig i trøbbel på skolen, særlig når noen gjør narr av mora. Hun gjør det ikke lett for seg selv eller barna på den måten; hun skaffer seg penger ved å organisere tyverier i stor stil og gjør ellers ingenting (det kan en se på henne). Kjæresten hennes er en kjeltring som forsyner henne med øl. En dag tar hun overdose, og James og lillesøstera Lauren blir morløse.
James 2 er ikke den mest sympatiske gutten jeg har lest om; han er lat, litt feig, med dårlig selvkontroll og glad i å ramponere ting. Den typen som like godt kan bli skurk som helt, like godt havne i fengsel som på en eliteskole for barnespioner! Men han stiller opp for vennene sine, og spesielt lillesøster.
Bok: Rekrutten av Robert Muchamore
Dette er altså bok 1 i serien Cherub. Her får vi vite mer om den forferdelige grunnopplæringen i Cherub-systemet. Grøss! Forhåpentligvis er de grusomme forholdene helt ute på viddene i forhold til virkeligheten. - Men James er forsåvidt heldig og har den tøffe og smarte jenta Kerry som partner i de forferdelige 100 dagene. Vennskap blir i det hele tatt livsviktig.
James første oppdrag etter opptaket går ut på å infiltrere et samfunn med miljøaktivister som kan ha planer om å bombe en oljekonferanse. Og igjen blir det vanskelig - både for hovedpersonen og oss - å vite hvor sympatien skal ligge.
Veldig bra serie! Det norske Samlaget har gjort et varp her!
James nummer 3: Jamie Johnson
Vår siste helt har ett eneste mål i livet: å bli proff fotballspiller, med alt som hører med (penger, biler, berømmelse, damer). Sånt som vi voksne og mer livserfarne mennesker himler på øynene av. For hvor mange fotballspillere er det plass til på profflagene rundt om? Spesielt i England? (Og hvor mange sexy sangere er det plass til i popverdenen?)
Men Jamie ER flink, det skal han ha. Han er kvikk, og han ser mulighetene og benytter seg av dem. Han har det nok etter bestefaren Mike.
Jamies største problem er at han lett mister motet. Følelsene er sterke; enten har han en kjempegod dag eller en kjempedårlig dag. En kjempegod kamp eller en kjempedårlig kamp. Godt at han har venner som kan sette ting litt i perspektiv og hjelpe ham til å løfte blikket.
Han har en veldig god venn, jenta Jack, som han nå får gå på skole med etter å ha mast på mora i lengre tid.
Bok: Avspark av Dan Freedman
Fotballserie! Ja! Den skal vi gi til de som ikke liker å lese men liker å spille fotball!
Jeg likte boka, men det hendte at jeg tenkte: er det ikke bedre å se en kamp? Det er veldig mye teknikk, masse beskrivelser av hva som skjer på banen og inne i Jamies hode når ballen ruller. Sånt som de som selv spiller vet mest om.
Men fotballgale gutter vil iallfall finne en hovedperson å identifisere seg med. Og det er bra. Og så likte jeg det fine vennskapet mellom Jamie og bestefaren.
Fotball handler mye om å komme seg oppover, har jeg skjønt. Bli sett av talentspeidere og tatt inn/kjøpt opp av de beste klubbene. Og det er det som skaper spenningen i fotballbøkene. Det blir kanskje litt for lett for heltene?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar