å lese bøker som aldri tar pause, som bare fortsetter og fortsetter, linje etter linje og setning etter setning, nesten uten dialoger, uten avsnitt, jeg blir gal av det, ja, jeg klarer faktisk ikke lese det (men det virker på meg som om dette er ett eller annet slags kunstnerisk ideal, noe de strekker seg etter, de nye norske forfatterne, lærer de det på forfatterstudier? det er høyverdig, kunst, som en strålende linje over den glatte takhimlingen, som Sannheten med stor S, og de får det utgitt, uansett hvor lite lesbart det er for den alminnelige mann og kvinne)
Eller de stopper. Og stopper. Ordene står der ganske alene. Og skal si så mye. En skal ta seg tid. Stå med ansiktet mot en vegg.
- Jeg har altså kikket litt i noen nye norske kulturfondbøker, for de som lurte! Heldigvis fins det unntak fra eksemplene over, og jeg får lyst til å lese noen av dem. Hvis jeg bare hadde tid...
5 kommentarer:
Jeg har ikke fått kikket på de nye bøkene ennå, men de hørtes slitsomme ut. Håper du får tid til å lese de mer lovende bøkene. :)
Jeg er i samme båt. Men for trøst, les "Klassikeren" av Ola Jostein Jørgensen (også KF-bok). Den sier noen sannhetens ord om forfattere (i tillegg til en festlig historie)
Bjørn
Så veldig enig og harlærtatdersomjegskalfullføreenbok... så skal det være en bok med
...avsnitt, og fart og driv - som gir meg lyst til å lese videre. Som får meg panisk til å trykke på neste-side-knappen (jada, ebok :-) og som får meg til å lese langt inn i svarteste natta!
Livet. Er for kort. Til å lese. Såkalt kultur. Det er ikke KULT(ur) i det hele tatt.
Ha en flott lesehelg! Snart :-)
Den typen bøker er så avgjort ikke for meg! Jeg sier meg enig med KindleJoy :)
Ha en strålende helg, Synne!
Har også inntrykk av at mange norske forfattere har lært å skrive på en spesiell måte. Mottar også kulturfondbøker og synes egentlig kun noen få virker interessante sånn umiddelbart.
Legg inn en kommentar