Kjærlighet i koleraens tid

Gyldendal, 1986

Jeg har nå rukket å lese ei bok fra hver verdensdel likevel, i siste liten. Representanten fra Sør-Amerika ble den moderne klassikeren Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel Garcia Marquez. Kjærlighetsromanen har handling fra en koloniby i Colombia, men hvis en ser bort fra beskrivelsen av det ekstreme klimaet og landskapet rundt byen kunne det nok vært en hvilken som helst internasjonal by rundt skiftet attenhundretall - nittenhundretall. Det "siviliserte" mennesket har vært der og herjet!

Jeg brukte litt tid på å komme meg igjennom boka; den er skrevet med en høytidelig og poetisk tone, samtidig som den er lunt humoristisk. Kjærlighetsparet Fermina og Florentino er tragiske og komiske på en gang - spesielt Florentino, som er ulykkelig forelsket i mer enn femti år og så ser sitt snitt til å erobre Fermina når mannen hennes dør i jakten på ei tam, men uskikkelig papegøye (som ellers er det mest humoristiske innslaget i romanen).
Mot slutten er de begge to gamle, og jeg føler at tid som går er et viktig tema i romanen. Det gjør den for oss vanlige dødelige, og det blir framstilt som en realitet, ikke som noe håpløst.

Boka ble film i 2007.