Blanda drops

Har lest tre av kulturfondbøkene jeg tok med hjem, og her faller dommen:

Samlaget, 2011

1. Politihunden Falk til teneste av Tone Nørvåg

- Gjer deg klar, Falk, no startar moroa! Hanne stiller seg opp ved sida av døra.
Ho slår ut teleskopbatongen og bankar på. Det vert heilt stille, musikken der inne stilnar.
- DET ER POLITIET! roper Hanne med mørk stemme. Falk bjeffar, og skikkelsane der inne vert ståande som fastfrosne nokre sekund.

Denne likte jeg. Søt bok, lettlest, litt spenning med ei krimgåte, og: hund - hund - hund! Tenker at fansen til menneskets beste venn (spesielt jentene?) vil falle for denne. I tillegg får en et mini-innblikk i politiarbeid.  Forfatteren jobber som politi, akkurat som den viktigste bipersonen Hanne.

Samlaget, 2011

2. Mysteriet med treningsnarkomanen av Signe Olaug Pedersen

- Sjå!
Simen peikar. Ein skikkelse reiser seg og kjem mot vindauget. Dei skimtar ansiktet til den gamle dama i det ho bøyer seg og strekkjer handa mot vindaugskarmen. Plukkar opp noko, før ho snur seg og går.
- Det såg ut som ho hadde ein strikkepinne i håret, ler Simen.

Denne boka handler om to åttendeklassinger, en gutt og ei jente, som først havner i klinsj og så blir medarbeidere i oppklaringa av et mysterium.
Hovedpersonen Herman er tøff i trynet, han spionerer på jentene i dusjen, kommer på kant med både foreldre og lærere, og han er det nok mange - spesielt eldre folk - vil se på som en typisk giddalaus og opprørsk tenåring. (Innerst inne har han myke sider.)
Jeg vet ikke om det er tøffe åttendeklassegutter som er målgruppa for denne boka. I så fall vil jeg si at jeg virkelig tviler på salgspotensialet. Hvorfor?

• illustrasjonene i svart-hvitt er lagd av en kunstner, men jeg syns dessverre at de ser uproffe ut. De er endimensjonale. Det tøffeste er den neongrønne bakgrunnen på omslaget. 
• jeg syns hele tiden jeg merker pedagogen bakom. Herman utvikler seg til å bli en snillere og mer hensynsfull gutt, i begynnelsen banner og slamrer han dører så det står etter, og snart sitter han pent og spiser pærer med ei eldre dame.
  Misforstå meg rett 1) selvfølgelig er det positivt at en usympatisk person viser sympatiske trekk, men det kunne vært gjort mer subtilt, og 2) jeg vil gjerne at unge og eldre skal oppdage hverandre og få god kontakt (og vi blir jo flere og flere eldre!), men det blir for søtt.     
• det er for mye risting på krøller, glitrende øyne og myke blikk.
• boka er i tillegg på nynorsk, det vil være en barriere for mange dessverre.
  MEN: Gi oss flere spennende, godt illustrerte, morsomme nynorske bøker, så ikke de som hater nynorsk får enda mer å argumentere med!

Gyldendal, 2011

3. Den store tullingtesten av Yngve Frøyen

"Hvem kalte meg tjukk?" brølte den fremste dinosauren. "Hvem sa det?"
"Det var han!" peip en liten sladrehank og pekte på læreren. "Æresord! Det var ikke meg!"
Læreren pilte mot døra, men kom ikke langt.
Dinosauren heiste ham opp etter jakka.
"Jeg har lav forbrenning," snerret dinosauren. "Det er arvelig. Har du trøbbel med det, eller?"
"Nei, nei," gispet læreren og sprellet med beina. "Ha meg unnskyldt, herr dinosaur! Jeg ante ikke at mora di også var feit. Nei, hva er det jeg sier! Jeg mener ..."

Frøyen får en god femmer av meg. Jeg har falt for bøkene om Landet bak døra, vil gjerne lese de tre første (Landet bak døra, All makt til mumien, Gal manns kakao) igjen etter nå å ha lest bok fire. Denne starter med at hovedpersonen forteller om alt det utrolige som har skjedd til nå - et flott trekk. Finner ut at jeg har glemt en del.
Landet bak døra er fantasilandet over alle fantasiland. Her vekkes rett og slett alle drømmer til live, både vonde og gode. Denne gangen må Marcus følge etter farfar (som er forbausende rask til å være på dødens rand) først gjennom sitt eget skolemareritt og så inn i farfars indianer og hvit-fantasi. Farfar er så usympatisk at jeg kommer til å tenke på Elias' bestemor (Bjørn Ingvaldsens bøker); han har i starten ingen formildende trekk, og gnienheten hans fører Marcus og resten av gjengen inn i fare på fare. Dette endrer seg litt mot slutten, men uten at jeg føler det blir påtatt.
Jeg kunne lovprist denne boka i det vide og det brede. Den er full av unik fantasi, morsom, spennende med noen små grøsserelementer (men kan ikke sammenlignes med de skikkelige grøsserne av samme forfatter), og er faktisk filosofisk og rørende også. Og godt skrevet. Den passer for barn i alle aldre.
Og for å sparke litt til boka i punkt 2: denne er lekkert illustrert.
De tre første bøkene har kommet i samleutgave.