Baksjå og framsjå: juni

Pilegrimer på tur, her på vei fra Sløvika til Granavollen.

Hva skjedde i juni?

Jeg var lenge i feriemodus med avslutninger både i kor og på jobben, starten på årets leseaksjon for barn - og så kom selve ferien. Den startet med pilegrimsturen som jeg snart vil fortelle mer om, så ble det familieferie i Lyngdalsområdet og i Danmark (H.C. Andersens fødeby, og Ebeltoft) i starten av juli.

Jeg blogget om...

Boka om skogen, pilegrimsturen og et fugle-dikt.

Jeg leste...

7 bøker. En ganske avslappa lesemåned! Ei bok på nynorsk og resten på bokmål. Er det rett og slett sånn at når jeg blogger en del, så leser jeg mindre?

Tegneserie

Egmont Publishing, 2017

Nemi: Jentestreker av Lise Myhre inneholder striper fra 2012 og 2013. Her får en som vanlig både morsomme, melankolske og smarte innsmett om nerding, vennskap, dyrekjærlighet, kjæresteforhold og livet sånn generelt. Tips: På Dagbladets sider får du en smakebit med de nyeste Nemi-stripene.

Romaner, essays og noveller

Aschehoug, 1942.
Denne utg. 2005

De dødes tjern ble gitt ut av Bernard Borge (pseudonym for André Bjerke) i 1942, altså under krigen. Den er Bjerkes andre og mest kjente krimroman. Flere av krimromanene hans grenser mot grøss, siden han presenterer gåter som virker uforklarlige naturvitenskapelig. De dødes tjern er helt klart grøsseraktig og lager en uhyggelig stemning. En vennegjeng samles i en hytte ved et tjern der en kamerat har forsvunnet sporløst. Snart drømmer de skumle drømmer og gå i søvne. En av hytteboerne er psykoanalytiker og kan altså tyde drømmer, men kan dette gi løsningen på gåten? Bernhard Borge er fortelleren i boka; han er en forfatter som ble med på turen for å løsne på en skrivesperre. Lenge skeptisk til alt overnaturlig, men noe skjer også med ham der oppe.

Boka ble filmatisert i 1958 med blant andre Henki Kolstad ("Skomaker Andersen"), Bjerke selv og hun som skulle bli den første kona hans: Henny Moan. Bjerke spiller litteraturkritikeren Mørk, som interessant nok er opptatt av uforklarlige fenomener (i likhet med Bjerke selv).   

Ferdaminne frå sumaren 1860 av Aasmund

1861.
Denne utg. Samlaget2010

Olavsson Vinje var et must å lese i forkant av pilegrimsturen til Granavollen (hvor Vinje døde) - og som forberedelse til konserten jeg og søster hadde i Lyngdals-skjærgården senere.  
Ferdaminne er en klassiker, og faktisk mindre av en reiseskildring (på beina fra Christiania til Trondheim) enn av en samfunnsskildring og kommentar til Norge - og særlig forholdene på gardene - på den tida. Han har også mye moro å fortelle om personer han traff på turen, kanskje særlig et syttiårig og rørig kvinnfolk som han ble godvenner med. Flere av kapitlene er små fortellinger som gjerne kan leses for seg selv.
Boka ble utgitt som en spesialutgave av Vinjes egen avis Dølen (artikkel på Allkunne). Og har du den ikke i nærheten i fysisk utgave, går det selvfølgelig an å få lest den på Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. God fornøyelse!

Fakta og dokumentar

Juritzen, 2018

Jeg har i år hatt ansvar for å rydde opp i biografihylla på jobb. Dermed ble det litt nyinnkjøp, blant andre Harry: en biografi om prinsen av Angela Levin. Brennaktuell i vår, siden den tidligere rampeprinsen nå er smidd i hymens lenker. Her er det mye interessant, både om prinsens bravader, menneskelige engasjement og skandaler - men dessverre bærer boka preg av å ha blitt skrevet - og oversatt - ganske raskt. Særlig delen om Meghan Markle. Og her blir det også mye fokus på alt den nye prinsessen gjør som ikke passer inn i det ekstra konservative britiske kongehuset. Hilsing i øst og vest, klesvalg (Levin er kjendisjournalist, må vite!) og så videre. Forfatteren er nok ikke helt enig med seg selv i om Meghans brudd på etiketten er et positivt trekk.
Leseren som husker Harrys mor vil også få litt snadder om henne. Diana framstår som ei kjærlig, men også ganske umoden mor som støttet seg for mye på sønnene sine i vanskelige tider. Det kan være verdt å vite om denne vinklinga når en tar fatt på biografien! 

Barnebøker

Gyldendal, 2015

Serien En pingles dagbok av Jeff Kinney har nok de fleste hørt om. Jeg fant fram boka som handler om nettopp ferie: Ut på tur, aldri sur. Som i alle bøkene om pingla Greg er det proppfullt av forviklinger, flauser og andre morsomheter. To ting la jeg særlig merke til da jeg ble bedre kjent med serien:

1. Gregs mamma er en herlig parodi på en veldig pedagogisk, sunn mamma som vil at familien skal gjøre ting sammen, og helst så "ekte" og lite lettvint som mulig. Dette ønsket eller kravet må hun nok fire litt på når ting mildt sagt går annerledes enn intensjonen.

2. Greg forteller om en bokserie som jeg lett gjenkjenner som Kaptein Supertruse-serien, og skriver at dette var de eneste bøkene han hadde lyst til å lese - men de ble regnet som upassende, og dermed stod Greg uten lesestoff. En kommentar til et strengt syn på hva god barnelitteratur skal være - og pinglebøkene selv er iallfall gode fortellinger, såvidt jeg kan bedømme. Ekstremt populære, men det er helt fortjent. I fjor leste jeg forresten Gutta i trehuset-bøkene; også de var det mer ved enn jeg hadde tenkt.

Ungdomsbøker

Sjelenes bibliotek av Ransom Riggs er avslutningen på trilogien om Jacob Portman og vennene hans, Miss Peregrines merkverdige barn. Den første boka skrev jeg om her, og andreboka her. Handlingen starter rett på (in medias res) og ganske så grøssete:

Vigmostad og Bjørke, 2018

Monsteret sto ikke mer enn en tungelengde unna, med blikket rettet mot strupene våre og den innskrumpede hjernen fylt av fantasier om drap. Hulånder blir født med begjær etter merkverdiges sjeler, og her sto vi foran den som en godtedisk...

Mot slutten av andreboka ble de merkverdige barna skilt fra hverandre, og de voksne (embrynene) er også tatt til fange. Jacob, kjæresten Emma (som tenner på ting med hendene) og den snakkende hunden Addison er nå de eneste som kan stoppe mørkemaktene og befri vennene. De må rett og slett inn dit faren er størst: inn i hulåndenes og vettenes mørke rike. Her får de svar på alle spørsmål, og den siste kampen venter. Så venter det vanskelige valget for Jacob: vil han tilbake til vår verden?
Dette er ei bok du sannsynligvis vil ha problemer med å legge fra deg, selv så tykk den er. Kunst og intens spenning på samme tid. 

Vigmostad og Bjørke, 2018

Profetien av Maggie Stiefvater leste jeg som ebok en kveld jeg desperat trengte lesestoff. I dag registrerte jeg papirboka på biblioteket mitt og lurte på om jeg skulle sette den på fantasyhylla sammen med Potter og Eragon. Men nei, den fikk være spenningsbok på linje med Ever-serien, Sirkelen og andre bøker med et moderne miljø, men overnaturlige innslag og littegrann romantikk (ikke så mye i denne første boka, men ett romantisk premiss: jenta Blue vet at den første gutten hun elsker, vil dø hvis hun kysser ham). Blue blir med en guttegjeng (Ravneguttene) i letinga etter en sovende, eldgammel konge og magien hans. De veksler på synsvinkelen i løpet av boka.
Stiefvater er 36 år gammel og har rukket å gi ut mange romaner allerede. Dette er den første serien som blir oversatt til norsk. Den skal visstnok bli en TV-serie.
Ja, og forresten: hun lager musikk til bøkene selv! Kult!

Alt i alt

Juni bød på noe veldig gammelt, det meste ganske så nytt, og både morsomt, trist og spennende. Ingen av bøkene ville nok nådd opp på Best i-lista (kanskje Sjelenes bibliotek?), men jeg er likevel fornøyd med måneden.

Hva skjer i juli?

Juli (som nå er over, jada!) har bydd på masse bøker. Særlig barnebøker, for nå skal et nytt år på biblioteket forberedes. Håper jeg får skrevet litt om dem; og særlig et par voksenromaner skriker etter omtale.
Jeg har jobbet et par uker etter ferien. På fritida har jeg badet litt i elva, hatt noen fine samtaler, sett Mamma Mia: Here we go again (2 ganger!), kjøpt meg en ukulele (som jeg muuuuuligens får bruk for i september) og malt litt hus.

God lesemåned i august!
(og så kommer vel oppsummeringa fra juli om et par uker:))