Baksjå og framsjå: juli (ferielesing 2)

Syns dette bildet av ei lita badestrand passet.
Seljordvatnet, hvis jeg ikke husker feil.

Når jeg skriver dette har jeg en sånn ganske god utetemperatur i Hallingdal. Men sommeren er nok likevel på hell. Juli er definitivt over, så her kommer de siste litterære mimringene fra den måneden. De første skrev jeg om i forrige innlegg om ferielesing.


Lest

Jeg leste i alt 21 bøker i juli, det vil si at det alt har blitt 126 bøker siden nyttår.

Roman

Krø av Didrik Morits Hallstrøm var ei (for meg) krevende bok med et mørkt tilsnitt. Kan kanskje kalles magisk realisme eller grøss, og det magiske skjer gjennom et dataspill. Hovedpersonen bygger en animert (dataspill-)verden ut fra ting han ser i virkeligheten, og verdenen utvikler seg etter hvert på egen hånd. Personer personer som ikke fins (?) i vår verden dukker opp. Jeg syns en handling integrert med dataspill er fascinerende, og det var det som fikk meg til å plukke boka opp - men jeg trenger å forstå sånn cirka i hvilken verden handlinga skjer og hvor personene kommer fra. Forklaringene er på et minimum, det ble mer og mer forvirrende og jeg klarte ikke henge med. Skulle gjerne hørt om noen andre har prøvd, og likt den.

Fakta og dokumentar

Kroppens transformasjoner blant unge Agder-kvinner i New York 1945-1965 av Siv Ringdal er en helt ny avhandling. Det som fikk meg til å bestille oppgaven - for det gjorde jeg - var idéen om den helt nye kulturen disse kvinnene møtte og hvordan de ganske fort tilpasset seg den. Nye tanker om renslighet. Om kvinnelighet. Om jobb og fritid. Om penger. Så mye av det vi forbinder med USA og kanskje særlig Hollywood i dag, forklart og satt inn i en historisk sammenheng. Mye handlet om kapitalisme. Billig masseproduksjon av lettstelte klær som førte til forventninger om nykjøp hver helg, for eksempel...
Det som er litt artig er at jeg i sommer fikk høre ei eldre dame fortelle fra sine egne opplevelser som ung arbeider i Amerika, omtrent på den tida oppgaven handler om. En ny dimensjon!

Oktober, 2016

A propos kapitalisme (og også faktisk Nord-Amerika): jeg ble denne måneden ferdig med Dette forandrer alt: kapitalismen mot klimaet av Naomi Klein. Denne vurderer jeg å kjøpe! Jeg har lest alle sidene, men blir liksom ikke ferdig med den. Klein er grundig og virker faglig dyktig, men hun tar også utgangspunkt i det personlige, forteller om enkeltmenneskene hun har møtt som blir preget av klimaendringene og som kjemper i motvind mot pengekreftene. Det absurde blir vist fram: "grønne organisasjoner" som ikke egentlig er det (én amerikansk organisasjon lovet å beskytte en type fugler i Texas, men boret etter olje i deres habitat). Forskere som prøver å finne måter å stenge ute sollyset på med forurensende gifter (for å hindre global oppvarming). Et fly - en av miljøverstingene - som ved ett tilfelle ikke kan lette fra flyplassen fordi ekstrem varme får flyhjulene til å smelte ned i asfalten. Solcellepanel-produsenter som satser på lokal arbeidskraft og blir saksøkt fordi de ikke følger internasjonale handelsavtaler. Og tragiske tilfeller av økt dødelighet eller nedsatt fruktbarhet i områder med stråling og miljøgifter.
David mot Goliat er et bilde jeg kommer på. Men mange Davider kan kanskje felle Goliat? 
Jeg følte meg både sliten og oppglødd etter å ha lest boka, og jeg ble blant annet inspirert til å se en dokumentar om Greenpeace sin historie. Utrolig interessant. 

Kampene: et portrett av Kim Friele av Ola Henmo. Jeg var på Gol bibliotek før sommeren og hørte Kim Friele i samtale med Kronprinsesse Mette Marit og forfatteren Ola Henmo (bror av Sverre Henmo?). Både samtalen og høytlesning under arrangementet vakte interesse. Det jeg fra før av visste, var at Friele var den mest profilerte aktivisten for homofile/lesbiske i Norge og en av de første som inngikk partnerskap. Her fikk jeg vite mer om livet hennes og også mennesker hun har møtt, og også utviklingen av homobevegelsen i Norge helt fra de hemmelige møtene i "Det norske forbundet". 
Og for et liv! For noen kamper! Skamløs og uredd i kampene var hun - for friskmelding og avkriminalisering, deretter for andre rettigheter. Nettopp derfor klarte hun det. Jeg tar hatten av for hovedpersonen, men det som rører meg mest er historien om partneren Wenche, ei kristen høyrekvinne som opplevde at kjærligheten snudde både liv, selvforståelse og enkelte verdier på hodet. Og de fortvilte ungdommene som oppsøkte Kim Friele midt på natten på et hotellrom, de som visste at de ikke ville bli godtatt hjemme som den de var.     

Etter verdens ende av Bianca Tønnessen Vestvik og Espen Simonsen. Kjærlighetshistorien mellom han som mistet kona si i kreft (Sammen til verdens ende, heter boka hans) og hun som mistet mannen sin i selvmord. Sterk lesning om tida før og etter at disse to møttes, og også gode tips til hva en kan gjøre med tidlige kriser i et forhold.

Ungdoms- og barnebøker

Skolen for det gode og det onde av Soman Chainani. En fantasy inspirert av eventyrene, eller skal vi si Disney-eventyrene? For her er det gode pent og dyrevennlig og ryddig og fornemt. Det onde er stygt og grovt og fysisk avstøtende. Forfatteren prøver nok å få fram det motsatte budskapet, at godheten kommer innenfra og skjønnheten bor i hjertet, i denne fortellingen om to venninner som havner på hver sin eventyrskole: den for "det gode" og den for "det onde". Men jeg er ikke overbevist. Det skal sies: til tider veldig spennende og en interessant idé som bare ikke lar seg gjennomføre.

Gyldendal, 2016

Tor med hammeren av Anneli Klepp er ei søt lettlestbok om vennskap og det å føle at en er med. Gjennomførte ei høytlesning av denne for familien hjemme med stor iver.

Nidstangen og Grimen av Åsa Larsson, starten på en grøsserserie. Litt som i Engelsfors-trilogien av Strandberg/ Elfgren er vi i en liten svensk småby som er sentrum for mørke makter som rører på seg og ikke må slippe ut. Men Pax er tydelig en serie for de litt yngre, kanskje mellomtrinn, og hovedpersonene er et brødrepar som nettopp har fått en ny fosterfamilie. Så langt veldig spennende! Delvis illustrert med svart-hvitt-tegninger. Hver bok har en særlig utfordring som løses mellom permene, men i tillegg er det en gradvis oppbygning fra bok til bok som gjør at en nok bør lese dem i rekkefølge.

Best i 2016?
Her kan Kampene komme høyt opp hvis jeg bruker en egen biografi-kategori. Ellers er Dette forandrer alt en typisk favoritt blant faktabøkene. Grønn var min barndoms dal, som klassiker. Noen å løpe med, som roman.

Hva skjer i august?
Jeg har altså vært littegrann i Harry Potter-modus igjen! Ellers har jeg brukt tid sammen med to litterære (briljante) venninner og lest ei spenningsbok som fikk meg til å tenke over menneskehetens store dilemma (overbefolkning versus kampen for å utrydde fattigdom/sykdom) - kan du gjette hvilken?

Jeg har også lest om barnebibliotekene i Norge, et særlig interessant tema for meg som barnebibliotekar. Ett punkt har jeg merket meg selv, en generell tendens som jeg har fått historien til: som en kontrast til pedagogene tenker sjeldent bibliotekarer at ungene skal lære noe av bøkene, det er leselysten og gleden over gode fortellinger som står i fokus. Eventuell læring - og mulig litterær-estetisk sans - får være en fin bonus.
Et nytt skoleår har begynt med nye muligheter til å fortelle ungene om de gode bøkene. Og lese nye selv.