mandag 13. august 2018

Barnebøker i juli (del 3 - med ei ungdomsbok)

Juli var en veldig produktiv barnebokmåned for sørlandslesehesten, og her kan du lese innlegg nummer 1 og innlegg 2 om det jeg leste.

Gyldendal, 2018
Apollo av Bjørn Ingvaldsen er ei røverhistorie med utgangspunkt i virkelige hendelser; nemlig romkappløpet og amerikanernes romferd med Apollo 13. En gutt fra nåtida overlater ganske snart mikrofonen til sin egen bestefar, som forteller om hvordan han som elleveårig rogalending ble sendt til månen etter mange andre spennende eventyr. Alt på grunn av sine egne døve onkler, som var spesialister på å lage modelltog.

Det tok litt tid før jeg ble interessert i denne historien. Kan det være litt fremmed med en gutt som er så alene i en voksenverden, og med en litt for lang personliste? Noen virker unødvendige for plottet. Og en litt for lang forhistorie om familiens togfabrikk?

Etter hvert løsnet det, og de sprø hendelsene som "bestefar-Georg" opplever kommer som perler på en snor. Ei original historie som kan fenge når en kommer godt i gang.
Boka er også anmeldt på NRKs sider.


Aschehoug, 2018
Jeg så nettopp Disney-filmen Coco, hvor gutten Miguel leter etter sin døde tippoldefar i de Dødes land. Foreldrebyrået av David Baddiel kan faktisk minne litt om dette! Parallelle verdener - og en gåte som en erfaren historiesluker vil skjønne løsningen på ganske snart, men likevel nyte reisen.

Harry (snart 10 år) sliter med foreldrene sine. De er ikke slemme eller eksentriske, men sliter med å få ting til å gå rundt. Vår helt står der stum når kameratene dukker opp med nye klær og fortellinger om alt det gøye de har gjort på ferie.
Så han ønsker seg nye foreldre. Og vips, så er han plutselig i en parallell verden hvor barna regjerer og foreldrene kjemper om å bli valgt av barna. Han kan selv velge hvem han vil være sønn av. Faktisk han velge før tiårsdagen sin. Hvis ikke skjer det noe grusomt.

Harry har en liste over egenskaper foreldrene skal ha, og han får prøve adelsforeldre, kjendisforeldre, hippieforeldre og ekstremt sporty foreldre. Alle er ekstremutgaver av Harrys ønsker; det går litt vilt for seg. Etter hvert begynner han å tenke mer og mer på to personer som han ser i mengden gang på gang, og som ser merkelig kjente ut...
Morsom bok som også gir en litt å tenke på.   

Gyldendal, 2018
Først til mål av Stacia Deutsch er andre bok i serien Jenter som koder. Det går an å lese denne uten å ha lest Vennskapskoden.
Forfatteren er amerikansk og en produktiv forfatter.

Hovedpersonen Sophia opplever et dilemma. Hun må stadig være barnevakt for småsøsknene sine, for foreldrene har det travelt på jobb. Samtidig vil hun prioritere venninnene i kodeklubben, og særlig når de er påmeldt en stor kodekonkurranse. Det forferdelige skjer: kampdagen kolliderer med foreldrenes aktiviteter, og Sophia må velge vekk konkurransen. Eller?

Egmont/ Disney, 2015
Fin serie om vennskap, om å stille opp for hverandre og å knekke datatekniske oppgaver. Men: jeg syns godt jentene kunne vunnet konkurransen i denne boka; de virker litt for fornøyde med å ikke få roboten gjennom labyrinten. All den tid dette handler om jenter som faktisk er gode på data. 


Mals dagbok av Tina McLeef er ei bok i Disneys Descendants-serie (best kjent som filmserie), hvor barna til de verste eventyrskurkene er hovedpersoner. Mal er datter av den verste heksa av dem alle, Maleficent, som ødela for Tornerose. Og her skriver hun i dagboken sin om hvordan hun og tre kamerater blir sendt fra De fortaptes øy til "de snilles" land, Auradon, for å gå på en kostskole med heltebarna. Eller, egentlig, for å spionere og stjele tilbake Maleficents tryllestav.

Jeg skriver "de snille" i hermetegn fordi dette skillet mellom gode og onde er litt typisk Disney og ganske så oppkonstruert (jeg kommer til å tenke på Skolen for de gode og de onde, som jeg skrev om her). Flere av heltebarna oppfører seg da også som noen skikkelig overlegne duster. Men heldigvis fins det en ung Drømmemann som klarer å se Mals indre godhet.
Virker jeg skeptisk?
Ja, ja. Denne har sikkert sine lesere.


Aschehoug, 2017
Bestefar og jeg sparer til hund av Hilde Hagerup gikk meg hus forbi da den kom til biblioteket på kulturfondordningen. Jeg syntes ikke forsiden og særlig fargeleggingen fristet. Men en dag tok jeg boka opp og leste den - og ble positivt overrasket. Artig historie, og de mange tegningene inne i boka - i svart-hvitt - gir et annet og bedre inntrykk enn utsiden. Dette er perfekt for de som liker en enkel og morsom fortelling. Og maken til uskikkelig bestefar skal en lete lenge etter!

Den gule dragen er første boka i Tor Åge Bringsværds nye serie om en liten katt som reiser rundt i verden. (Det er ikke første gang Bringsværd skriver om kattedyr, som han har et lidenskapelig nært forhold til. I 2016 ga han ut en praktbok ved navnet 1001 katt. Og her kan du høre et foredrag han holdt samme år på Litteraturhuset!)

Ena, 2016
Vår helt, en kattunge, våkner opp støl og med hukommelsestap på en lastebil som skal til Shanghai. Der fins det en restaurant som har katt på menyen. Heldigvis blir han reddet av den gule dragen Dingbang, som gir kattungen navnet Piao Shan og forteller ham hvordan verden henger sammen. De finner en eldgammel magikatt som hjelper dem med å ødelegge for katterestauranten.
Denne første delen ender med at vennene våre er på vei til Norge sammen med en hunndrage som kattungen har spleiset Dingbang med.
Lettlest og spennende historie.

Aschehoug, 2018
Jeg leste også ei ungdomsbok i juli, nemlig Sanne løgner av E. Lockhart. Jeg ble advart om at den var ganske annerledes enn Lockharts Vi var løgnere, som jeg hadde lest og likt. Vanskeligere å få tak på. Og det stemmer nok.

Handlinga i Sanne løgner går bakover i tid utover i boka, slik at viktige plotpunkt avsløres i motsatt rekkefølge. Dette kan det ta litt tid å vende seg til.
Hovedpersonen "Jule" er på flukt fra myndigheter etter å ha gjort noe ulovlig - etter hvert viser det seg at det handler om fatal vold. Hun har også stjålet identiteten til en annen dame og framstår som en mesterlig bedrager. Og følelsesmessig kald. Bortsett fra når hun forelsker seg, og dette fører til ekstrem sjalusi.

En får ikke noen særlig sympati med en hovedperson som mangler ser ut til å mangle empati. Heller ikke med venninnen hun blir forelsket i, som virker både naiv og overfladisk. Og nettopp dette gjorde at jeg slet mens jeg leste, mer enn den intrikate oppbygningen.

Tips: ifølge Barnebokkritikk er boka inspirert av boka (og filmen) Den talentfulle Mr. Ripley


Ingen kommentarer: