Et seminar, et seminar...

Jeg har nettopp vært på Kari Skjønsberg-seminar i Oslo i to dager. Temaet for seminaret var barnelitteratur. Det var uvanlig inspirerende og innholdsrikt til seminar å være:)

Glemsk som jeg er husker jeg best det som ble tatt opp i dag. Når jeg tenker meg om var det kanskje også det som traff meg mest personlig.

Jeg fikk en påminnelse om at det er lov å leke for lekens og opplevelsens skyld, ikke fordi en skal lære noe eller bli noe av det. Barn skal visst alltid "bli" noe (voksne, ansvarlige osv.), men de "er" faktisk allerede mennesker med skapertrang, kunnskap og energi; de ikke bare får eller lærer, men har noe å lære bort og gi til andre. (En ting som alltid får meg til å stoppe opp og smile når jeg ser det i aksjon. Barn som anbefaler bøker til hverandre, for eksempel.)

Så var det et diskusjonspanel med en forfatter (Kari Sverdrup, som skrev Tilfeldig engel), en forlagsredaktør, en bibliotekar og en litteraturkritiker som skulle prate om hva som er KVALITET i barnelitteratur - med utgangspunkt i to barnebøker: Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje og Merket. (Jeg var jo selv ganske så begeistret for Doktor Proktor og flau over å like House of night.)
Vi kan prate om temaet "kvalitet" i det vide og det brede. Men det er viktig å prate om det fordi kvalitetskriteriene vi voksne setter betyr så mye for om bøkene blir tilgjengelige for barna.

Det var ei gruppe som mangla i panelet, og det var målgruppa selv. De fikk litt scenetid etter paneldebatten; et par unge jenter som ikke bare var store Twilight-fans, men også flinke til å forklare hvorfor Meyers bøker fenger så mange.
Etterpå fikk vi en typisk voksen analyse av de samme bøkene og fikk vite at de er underholdningsbøker med et kvinnesyn og romantikkideal fra 1800-tallet. Ja, ja.

Et seminar er jo ikke bare et seminar. Iallfall for en lengre veis reisende. Det er natt på hotell med nystrøkne laken og sjokolade i minibaren (måtte jo bare spise den...), det er gode lunsjer, prat med venner en ikke har sett på lang tid og kjenninger en knapt har møtt (hei, Eli!), og så - når en er heldig - tid til å traske gjennom Oslos gater med trillekofferten på slep og bare kose seg.

Så var det godt å komme hjem også, med hodet fullt og litt tyngre bagasje. Nedenfor er dagens fangst. Aldri undervurdér betydningen av et varmt fotbad (i genial oppblåsbar balje) og ei god bok.