I går tok jeg toget sørover for å hilse på mamma og pappa og resten av familien igjen. Koselig! Fikk to timers ventetid i Drammen, og de tilbrakte jeg ute i sola ved Papirbredden med årets første softis - og Ken Folletts Stormenes tid som dessert (og forrett, forsåvidt). (Her skulle det vært et mobilbilde, men overføringsledninga ble på mystisk vis gjenglemt. Det får vente.)
Jeg leste I all evighet sist påske, faktisk, og har siden tenkt at jeg må få lest romanen som kommer før denne. Og nå er jeg inne i magien! Jeg har glemt navn fra sist og har stadig en følelse av at jeg burde visst hvordan det går med personene, men regner med at jeg får noen aha-opplevelser etter hvert.
Anbefales. Virkelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar