Tenkt samtale mellom en tenkt niåring og en tenkt mor om en oppdiktet Kurt

- Mamma, er det sant at Kongen har lys stemme?
- Vel...ikke det jeg vet. Det har jeg aldri tenkt på? Hvorfor lurer du på det?
- Fordi det står i denne boka. Kurt Kurér av Erlend Loe.
- Å ja. Det er nok bare dikt, det som står i den boka. Noe som forfatteren har funnet på.
- Så da er det ikke sånn at alle bergensere som flytter til Nord-Norge blir sprø og begynner å le slemt i kor?
- ??? Nei!!! (ler)
- De blir ikke hellføkkere?
- Hellføkk... kan jeg få se på den boka, lille venn?
- Bare vent litt. Er ikke alle samer vanskelige å se forskjell på, og samejentene synger om gull og ravn og herlige nakker? Og Statsministeren syns at alle nordlendingene skal seile på sjøen.
- Få se. Nei, det står at han syns de skal seile sin egen sjø. Det betyr at han ikke vil bry seg om dem og hjelpe dem. Og det gjør han jo i virkeligheten. Stoltenberg altså. Men det er jo ikke han som er i boka.
- Åååååh. Da kan jeg jo ikke tro på noe som står her.
- Nei. Det er nok best å ikke gjøre det.
- Da er det ikke sant at Dovre er kjent for å ha et rikt plante- og dyreliv og har deler av tre nasjonalparker? Eller at .... Europavei 6 en gang gikk helt til Roma?
- Eeeeh. (googler litt). Hm. Jo, det stemmer visst. Iallfall ifølge Wikipedia. Så rart.
- Hvorfor skriver han Erlend noe som er sant og masse som er bare tøys?
- Vet du, av og til er det ting selv ikke mamma kan svare på. Kanskje du skal sende et brev til ham?
- Og så er det litt trist når Kurt lar bonden kjøre over sønnen hans. Jeg trodde ikke det fantes fedre som var så slemme. Men i boka er det som om Kurt er helten liksom.
- Hva? Gi meg den boka!