 |
| Foto: Internett |
Jeg er skikkelig språkforvirra.
Jeg er skikkelig språkforvirret.
Æ e sjikkeli språkforvirra.
Hva skal jeg skrive? Nynorsk, samnorsk eller mer konservativt bokmaal? Eller til og med dialekt?
I min pure ungdom skrev jeg rett og slett bokmål. Hjemme, på skolen, i brev. Jeg satte min ære i at det skulle være konsekvente endelser og bøyninger, systematisk og rett.
Kusina mi sendte brev på ekte nordlandsdialekt. Mamma skrev samnorsk, mer tilpassa vår dialekt. Men jeg stod på mitt.
Så ble det aktuelt å skrive tekstmeldinger. Med forkortelser, enkelt språk og ikke minst: muligheten for dialektversjoner av ord og å "skrive sånn som det sies".
Hva i all verden skulle jeg gjøre? Det ble vel stort sett bokmål, utenom til min nærmeste familie.
For noen år siden flytta jeg til en nynorskkommune. Da ble nynorsk det offisielle språket i arbeidssammenheng. Jeg brukte det stort sett i alle sammenhenger, iallfall i kommunen. Jeg skrev til og med dagbok på nynorsk!
Men det er slett ikke alltid jeg får svar på nynorsk. Helst bokmål, selv fra ansatte i denne kommunen som VISSTNOK vil ta vare på den nynorsklignende dialekten. - Hva skal jeg svare med da?
Privat skriver jeg fremdeles bokmål, stort sett, fordi det er mest naturlig for meg. Men mer og mer samnorsk, mindre og mindre konservativt. A-endelser i stedet for en-endelser i ing-ord. Når du tenker deg om: hvor mange nordmenn sier egentlig "fortellingen" på dialekt?
For å gjøre det hele komplett umulig: Facebook. Her er jeg venner med både nynorsk- og bokmålsfolk. Folk flest vil kanskje stusse hvis jeg bruker nynorsk. Men når jeg reklamerer for arrangementer i denne nynorskkommunen (er "skrivar" både i kor og bygdekvinnelag), da blir det vel nynorsk?
Hva gjør du?
9 kommentarer:
Har alltid hatt nynorsk som hovudmål, men jobbar no på ein skule der nesten alle elevane har bokmål, så i jobbsammenheng blir det litt av begge delar. Må innrømme at bokmålet nok blir lite samnorsk sidan det er bergensdialekten som kling som referanse i mitt hovud når eg skriv bokmål. Privat går det i nynorsk (med tendensar til strilamål) og engelsk. Alle mine norsktalande venner på Facebook og slikt forstår begge målføre, men mine engelsktalande venner er stort sett dårlege i norsk uansett.
Syns du skal skrive det som passar der og då, bortsett frå når det er i offisiell samanheng.
Jeg sier "fortellingen". Men så er vel Bergen den eneste kommunen i Norge som ikke bruker hunkjønn, og som dermed har få a-endelser? Hvis jeg har rett blir vel svaret på spørsmålet ditt ca 250 000. Av nesten 5 millioner er jo ikke det så mange nei.
Som du ser av bloggen min, er jeg like forvirra som deg. Jeg hadde nynorsk til og med ungdomskolen, og bytta så til bokmål. Som lærer underviser jeg i begge, og synes egentlig nynorsk er finest. Men merker at jeg tyr raskest til bokmål. Jeg løser det med å variere litt - så får jeg trent begge.
Eg har alltid skreve nynorsk, og t.o.m. på sms og facebook skrive eg oftare reint nynorsk enn eg bruker forkortingar og dialekt. Eg syns at det er kvar sin smak:)
Jeg sier også "fortellingen" *Oslo Vest-barn*
Og så er det mange som hermer etter Oslo Vest! For det er jo den peneste måten å snakke på!
Hi hi. Jeg sier fortellingen :-) Jeg skriver bokmål men snakker nynorsk. Det kan også være noe forvirrende, men det ble da en gang slik :-)
Velskrevet!
Det er et vanskelig spørsmål...
Umulig å vite hva slags endelser man skal bruke etter å ha chatta mye!
xxx
ps; du leser jo HON jo!!!! <3
Legg inn en kommentar