Hjernen min takler bedre engler og vampyrer enn parallelle identiteter og tidsreiser. Det har jeg innsett etter å ha lest tre bøker i serien Den 4. parallell av Kjetil Johnsen (etter tips fra Mari).
Jeg skulle så gjerne klart å få alt med meg! Bøkene er spennende. Men forvirringen ligger og gnager i meg. "Hva skjedde nå? Og hvorfor? Og når? På en gang, og flere steder samtidig? Eller den gangen da? Og hva førte det til?"
I korte trekk handler bøkene om 1) tenåringen Emma, som blir sendt fra vår verden og inn i en annen parallell virkelighet, der hun nettopp har overlevd en bilulykke som drepte familien hennes, og 2) ungdomssoldaten Caine, som har reist fra en annen parallell der Jorda ble angrepet av en solstorm, elektrisiteten forsvant og det ble uverdige og farlige forhold. Caine skal få tak i Emma fordi hun kan reise mellom parallellene, og menneskene i Caines verden trenger en plass å rømme til. Fortrinnsvis en plass der idyllen råder (!). Andre vil også ha tak i Emma av samme grunn, og det blir veldig dramatisk. Hollywood-dramatisk!
I tillegg er det personlig dramatikk: Caines søster blir fienden hans, Emmas hjerne forandrer seg, og er det ikke litt romantikk i luften også? Joda. Forfatteren skriver forresten selv at alle bøkene hans er actionfylte, men det viktigste er personenes følelsesliv ("den indre reisen").
Parallellreisene blir forklart ved hjelp av kvantemekanikk, nærmere bestemt en underteori som åpner for at "alt kan skje". Tanken er at alle valg som mennesker tar skaper nye verdener, nye paralleller. Og disse kan en reise mellom gjennom ormhull (rettelse - ikke sorte hull). Når du parallellreiser blir det "født" en ny versjon av deg.
Utrolig interessant tanke, men sprø og altså forvirrende!
Etter hvert kommer så tidsreisen inn. Uæææ! Tredje bok, Aeon-paradokset: En ungdom møter seg selv som voksen og må gå tilbake i tid for å gjenta en handling som ble utført av den nå voksne versjonen. Eller var det henne i en annen parallell? Og hva skjer når ting ikke blir utført på akkurat samme måte? I en annen tid?
Jeg likte bøkene. De er underholdende - fullstappet av action og drama - og intelligente; de stiller spørsmål ved måten vi mennesker lever på og utviklingen av teknologi. Men jeg får ikke helt tak i dem.
Jeg var aldri flink i naturfaglig matte heller.
4 kommentarer:
Takk for den anmeldelsen. Da trenger ikke jeg å lese disse bøkene. :)
Eg likar dei ganske godt, men så er det nok også slik at min hjerne taklar tidsreiser og parallelle univers mykje betre enn den taklar vampyrar og englar :-)
Godt at folk er forskjellige.
Disse hørtes spennende ut selv om du sier du ikke får helt tak i dem.
Min hjerne er nok likevel også en engler og vampyr hjerne :-)
Jeg liker tidsreiser, engler og vampyrer så denne serien skal jeg nok ta en titt på en vakker dag. Flott anmeldelse, Synne!
Legg inn en kommentar