lørdag 18. desember 2010

Slangeringen

Foto: bokkilden.no
Jeg blogga om den første boka i serien Slangeringen her. For å huske bedre leste jeg igjennom den på nytt rett før bok 2.

Vi følger tre ungdommer i folkevandringstida (nærmere bestemt år 239 e.Kr.) som lever tre forskjellige liv, men som på grunn av dramatiske hendelser møter hverandre.
Are er en norsk gutt som rømte hjemmefra fordi skurken Hallgeir ville ta høvdingsembedet fra faren hans. Bothwar slet seg fram langs landeveien sammen med faren og slavedriveren deres, Ambrosius. Sirona rømte fra en romersk kommandantfamilie hun har trellet hos. De tre møttes i det som nå er Nord-Tyskland, på en gård der de i Ravnebitt starter nye liv og blir kjent med hverandre.

Sirona og Bothwar finner hverandre og bidrar stort sett "bare til det romantiske aspektet i bok 2.
Are er den kjennelige fantasyhelten (serien blir kalt for "historisk fantasy"). Han har venner og familie, men lever egentlig alene (jamfør Frodo med Ringen). Han kan se og snakke med åndene, han har syner og får vite at han har en spesiell oppgave som ingen andre kan dele med ham. Ravnebitt er sverdet han får, et magisk sverd. Det trenger han når han skal få hevn over nidingen Hallgeir!

Forfatteren er flink til å skape en spesiell stemning, så jeg føler at jeg er på stedet hun leser om - med litt magi inni. Jeg tenker: ei blanding av Sigurd Drakedreper, Arthur-legendene og Ulvebror, kanskje?

Ingen kommentarer: