 |
| Foto: Internett |
When she opened her eyes, she saw nothing but a strange lovely blue over and beneath and all about her. The lady, and the beautiful room, had vanished from her sight, and she seemed utterly alone.
But instead of being afraid, she felt more than happy - perfectly blissful. And from somewhere came the voice of the lady, singing a strange sweet song, of which she could distinguish every word (...) it vanished, like the poetry in a dream, as fast as it came.
But instead of being afraid, she felt more than happy - perfectly blissful. And from somewhere came the voice of the lady, singing a strange sweet song, of which she could distinguish every word (...) it vanished, like the poetry in a dream, as fast as it came.
George MacDonald, den første fantasyforfatteren i moderne tid (også skrevet om her), gav i 1872 ut fortellinga The Princess and the Goblin. Den står i The George Macdonald Treasury, som jeg kjøpte på Amazon. Den er også så gammel at den kan leses i Project Gutenberg. Gjør gjerne det - det er ei virkelig vakker fortelling!
Vi møter ei lita prinsesse som bor i et stort hus sammen med ei barnepike og andre tjenere. Et snilt og naturelskende barn (det er tross alt ei barnebok fra 1800-tallet:)) Prinsesse Irene blir kjent med gruvearbeidergutten Curdie, som er en oppfinnsom og modig skrue. Gruvearbeidet foregår i fjell og huler som også huser de groteske, poesihatende og brutale goblinene (godt ord på norsk?), og Curdie pønsker ut en plan for å hindre skapningene i å invadere "overjorden".
Prinsessa møter en dag olde-olde-mora si, en nydelig skikkelse som gir henne et magisk trådnøste. Det skal hun bruke til å finne veien når hun er i fare.
Jeg får en helt varm følelse når jeg leser dette eventyret. Det er vakkert, det er skummelt, det er filosoferende. Jeg får virkelig assosiasjoner til både Bilbo, Gollum og Galadriel fra Ringenes herre. Ikke så rart, siden McDonald var en inspirasjonskilde for Tolkien og andre fantasyforfattere, spesielt C. S. Lewis: "... I regarded him as my master; indeed I fancy I have never written a book in which I did not quote from him." Og akkurat som klesskapet i Narnia-bøkene er Irenes trådnøste en magisk ting som først og fremst er der når hovedpersonene trenger det.
De må lære å tro på det de ikke ser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar