Men hvem er det som setter seg ned med Sony Reader og fyker i vei? Jeg. Jeg blir ganske oppslukt. Ikke bare av bøkene - The Worm Ourobouros er litt langdryg, men julefortellingene fine (fulltreffer for å skape julestemning:)) -, men av selve lesebrettet. Det virker bra, og det er utrolig å tenke på at en får plass til et lite bibliotek inne på ei sånn flis.
Jeg tror ikke at den fysiske boka vil forsvinne. Dette at boka rett og slett ER der, uansett hvordan datateknikken forandrer seg, er en trygg tanke. Men det var praktisk å ha en sånn plassbesparende dings på togturen hjem. Og så får jeg tak i bøker jeg ikke ville fått tak i i virkeligheten.
Jeg finner ut at det rett og slett er fortellingene jeg blir forelska i, ikke lukta av papir og følelsen av det mellom hendene. Fortellinger kan jo også fortelles muntlig.
Foto: bokkilden.no |
Lurer på hva hun selv syns om boka, men den er iallfall interessant å lese.
Ellers fikk jeg Lyngdalsboka, et hefte som kommer ut hvert år. Mest med fortellinger fra gamle dager, jubileumsartikler og så videre. Men også med et satirisk - kjempemorsomt - referat fra minibyen i året som gikk. Sånn skal det være!
God jul til deg, uansett om den blir litterær eller ikke!
1 kommentar:
Eg er så einig i at det er forteljingane som forfører. Når forteljinga grip meg så gjer eg blaffen i den fysiske presentasjonen, det kan vere ei fin papirbok, ei fillete paperback eller ebok, det spelar ingen rolle. Heldigvis :-)
Legg inn en kommentar