Jeg har lest I dette treet av Katarina Kieri og Per Nilsson. Svensk drama med to forskjellige fortellere.
Vi møter
1) Siri, som har en stadig følelse av ikke å høre hjemme i denne verdenen. Blir mobba på skolen, faren er uforbederlig alkoholiker (stor skuffelse) og mora ofte ute på byen. Siri er sint på de fleste og bedriver knappenåls-voodoo i skolekatalogen. Hun har ei god venninne, Fatima, som hun er forelska i men som hun presterer å såre.
Hvorfor skulle jeg synes synd på meg selv? Jeg er Siri Jegeren, Siri Allmaktskvinne, Siri Våk som svever høyt over de andre. (s. 42).
2) Jakob, som lever i ei slags hvilestilling, nyflytta etter dramatiske hendelser i familien i nær fortid. En stefar som terroriserte dem psykologisk, en storebror som var involvert i en brutal overfallsepisode. Nå håper han at han ikke møter noen som VET. For eksempel mannen som ble overfalt...
Jakob er anonym og passiv, han er den som tenker og gruer og gir små glimt av det vonde.
Siri er aktiv, men redd for å være åpen. De to møter hverandre så vidt, men blir aldri kjent med hverandre. De gir hverandre navn: Fuglejenta og Den bortkomne, og lurer på om den andre også kjenner seg alene.
Jeg leste boka ganske raskt. Den er kort, og kapittelinndelinga (skifter forteller i hvert kapittel) gir den ekstra driv, syns jeg. På barnebokkritikk.no står det at Per Nilsson har skrevet om Siri, Katarina Kieri om Jakob. Per Nilsson kan det med å skildre sterke følelser! Personene er troverdige.
I dette treet er ikke noen nyskapende roman, jeg syns jeg har lest den før - typisk svensk ungdomsbok. Men den er både intens og poetisk. Spesielt Siris kapitler er gode; Jakobs litt bleike.
- Og så har vi noen passasjer om biblioteket! Siri var visstnok bibliotekarenes yndlingsjente; de sloss om å anbefale bøker til henne. Sånn skal det være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar