Samle løse tråder - del 2

Daniel Glattauers andre bok om Emmi og Leo er nå altså lest. Den heter Den syvende bølgen. Jeg var veldig fascinert av Mot nordavinden og måtte vite hvordan det gikk med de to nettflørterne. Så tok det litt tid før bok 2 kom. Dermed sloknet gløden litt i mellomtida. Men det er en spennende fortsettelse som stort sett innfrir! - Emmi går og venter på epost fra Leo uten å vite hvorfor han har sluttet å skrive. MEN han begynner igjen (ellers ville det ikke blitt noen bok!) Han har fått seg en kjæreste i USA. Men er det egentlig henne han er glad i?

Det er jo en grense for hvor lenge et forhold kan utvikle seg på nett uten at en treffes "irl". Jeg vil ikke røpe hva som skjer når Leo og Emmi møtes ansikt til ansikt, men de stiller seg sårbare. Hva syns de om hverandres utseende? Er den samme gløden der som fra epostmeldingene?
Det er også en grense for hvor langt ei gift kvinne kan gå med en nettflørt. Emmi må bestemme seg for om hun satser på ekteskapet eller ikke, hun vakler. Vakling er det mye av, frustrasjon, usikkerhet. Av og til litt mye. Men det speiler nok virkeligheten i ethvert hemmelig forhold!
De to skriver like følsomt, ironisk og godt som i første bok. Alt skjer på epost, også henvisninger til det som har skjedd i møtene. Dermed kan ikke leseren danne seg noe objektivt bilde av handlinga, vi får deres tolkninger. De er også så "elskverdige" å tolke hverandres følelser og intensjoner, gjerne på urett måte. Morsomt og trist!

Tenkte jeg skulle nevne også to bøker som ble lest for ganske lenge siden:

Schibsted, 2011

Uglies av Scott Westerfeld. En dystopisk framtidsroman for ungdom, kan ligne på Matched, men er mørkere og mer grundig. Her er det ikke snakk om inntak av fargede piller, men ekte kirurgi som går dypere enn folk flest i framtidsverdenen vet om. Rekkevidden av disse operasjonene, som gjør 16-årige "stygginger" overnaturlig "pene", blir avslørt etter hvert, og jeg vil ikke si noe om det her.
Tallys bestevenn har blitt en pening, og når hun klarer å finne ham i Penby - ulovlig - skjønner hun hvor stygg hun selv er, skammer seg og gleder seg til sin egen operasjon som bare er uker unna. Så møter hun Shay, en med-stygging som har andre tanker om framtiden og som planter små frø av tvil i hodet hennes. Hvorfor skal alle være pene? Er det det som er meningen med livet?

Tally er en frisk hovedperson, tøffere og mindre romantisk enn Cassia i Matched selv om hun er innpodet med de før nevnte vrangforestillingene om stygt og pent. Akkurat som Cassia får hun vite grusomme hemmeligheter og blir stilt på valg. Men hun har ingen venner og familie rundt seg. Hun er rett og slett alene. Litt som - og her kommer en yndlingsfigur igjen! - Jonah, i denne boka. Eller Katniss i Dødslekene. Bare dette gjør boka hakket mørkere enn Ally Condies roman, og jeg ville nok ikke anbefalt den til en tiåring.

Likte jeg boka? Ja. Mellompartiet, der Tally - spoiler! - oppsøker opprørerne, har et annet tempo enn de mer intense hendelsene rundt Penby. Det rolige passet ikke meg akkurat da jeg leste, og jeg skulle ønske jeg tok meg bedre tid. Men vil en ha action, så vil en ha action! Og slutten av Uglies - den er så spennende at jeg mest sannsynlig kommer til å lese også fortsettelsen.

Cappelen, 2001

Den enkle sannhet av Jodi Picoult. Noe så sjeldent som en krimroman fra Amish-miljøet i USA! En krimroman i den forstand at den handler om mysteriene rundt et spedbarns død, men Picoult setter fokus på hvordan etterforskningen påvirker både Amish-jenta Katie (18), som er tiltalt for mord av barnet, og forsvareren hennes Ellie, som blir boende i samfunnet der en stund for å gi jenta et best mulig forsvar. Det er ikke så lett - hun må forhandle seg fram til bruk av datamaskin, Katie forandrer stadig forklaring (etter å først ha nektet for at barnet var hennes!), og barnets far er ukjent.

Det er faktisk nesten 200 000 amiske i USA, ifølge Wikipedia. Du har sikkert hørt om dem: de går i gammeldagse klær, bruker ikke strøm gjennom strømnettet, snakker sitt eget språk og holder seg for seg selv. Det er også slik i Den enkle sannhet, og de amiske blir framstilt som en smule naive og trangsynte. Men en får også se samholdet dem imellom - og det "enkle livet", som til et visst punkt kan ha noe for seg.
Og så er det litt moden romantikk her også som gir et klart inntrykk av at dette er en følegodt-roman. Midt i det tragiske.